En stjerne i tusen biter

Det er over. 
Ønskemamma har mistet barnet sitt.
Lille stjerne er forsatt der hun eller han skal være. Eller skulle ha vært.
Men den lille stjernen min, den fineste av alle, er helt død.

Det har jeg trodd siden forrige søndag, altså i snart en uke. Sist søndag sendte jeg en sms til gynekolog Huseby og sa at jeg var engstelig. Noe føltes ikke riktig. Han sa at det sikkert hadde gått bra. Jeg trodde ikke det. Jeg sender ikke meldinger på søndager hvis jeg ikke må.

På mandag bestilte jeg derfor ultralyd hos en annen lege, for jeg bare visste at noe var galt. Men jeg fikk ikke time før fredag. Nesten fem dager senere. Det ble for lenge å vente.

Natt til tirsdag våknet jeg og visste det. Helt sikkert. At det var slutt. For hver natt og morgen når jeg har stått opp av senga har puppene føltes som om de virkelig holder på å eksplodere og falle av kroppen. Det har ikke vært snev av tvil om at de har vært gravide. Denne natten kjente jeg ingen ting, og ble stående å ta på mine egne bryster midt på natta. I full panikk. Da visste jeg det.

Så forsvant en del av kvalmen, men ikke trettheten. En annen kvalme kom i stedet, en slags ekkel anstrengelseskvalme. De knivlignende smertene fra livmoren, som var irriterende men fine, forsvant også og ble erstattet av menslignenede murriger.
Men ingen bødning. Jeg meldte Huseby igjen på tirsdag, og fikk time torsdag kveld.
Det var lange dager å vente, på et svar jeg visste ikke skulle være godt.
For kroppen vet. Man skal stole på den.

Det er vanskelig å gå på jobb når man tror man har et dødt barn i magen.
Det ville det være for alle, men akkurat nå synes jeg det har vært særlig utfordrende å jobbe som psykolog.

På timen hos Huseby så vi det begge to. Et lite barn, men ikke noe liv.
Huseby beklaget så mye, men det var ikke noe å beklage. Ingen ting som kan hjelpe. Jeg tenker at siste mulighet til å få det som kan ligne på et tilnærmet normalt liv kanskje er over. Selv om jeg i teorien har to forsøk til, tenker jeg selvsagt det. For av de tre eggene jeg hadde var alle tre syke.

Og nå er barnet mitt dødt. Det ligger fortsatt i livmoren, og vil ikke ut, men lever ikke.

En liten stjerne har gått i tusen biter.

En jævlig følelse.
I kø og pøsregnet tok det 90 minutter å kjøre hjem. En bedriten kjøretur.
Værgudene gråt med meg hele kvelden, og Tor med hammeren var sinna.
Regnet blandet seg med salte, ensomme tårer.
Lynene stakk akkurat som smerten i hjertet. Et helt forferdelig, uvanlig og riktig høstvær.

På fredag var jeg på Ullevål sykehus. De var hyggelige der, men hadde – utrolig nok – dårligere utstyr enn Huseby hadde. I tillegg hadde visstnok noen rotet med innstillingene på ultralydapparatet, og de klarte ikke å fikse det. Er det mulig? Er det virkelig mulig?

Gynekologen der sa at hun jo så at dette ikke så ut som det skulle, men at hun ikke fikk sett og målt det døde fosteret godt nok. Derfor tok de ny måling av graviditetshormonet hCG på fredag. Så skal det egentlig tas ny prøve etter 48 timer, men da har de stengt, så det må dessverre vente helt til mandag morgen. Så ble jeg sendt hjem fra Ullevål, med lett feber, kvalme, helt alene og med et dødt barn i magen.  Med beskjed om å komme tilbake tre dager senere. Hvis man ikke har opplevd det selv, og det har vel de aller færreste, tror jeg ikke man kan forstå hvordan det kjennes.

Mandag morgen skal jeg tilbake for ny blodprøve. Så skal de visstnok ringe meg mandag mellom 14 og 15, og så blir det kanskje inn igjen for provosert abort på tirsdag. Jeg vet ikke. Det kjennes veldig ugreit. Jeg tror egentlig ikke formen holder til tirsdag heller.
Det er ikke bra å gå rundt med et dødt barn i kroppen.

Jeg tenker – skal familien min slutte her nå?  Var dette enden?

Jeg er alene i livet, på en måte ingen jeg kjenner er det. Jeg har ingen livspartner. Ingen barn. Ingen far. Eller det har jeg, men han liker meg ikke, og later som om han bare har to barn, og ikke tre. Jeg er eldst. Jeg ble født før han giftet seg med en annen og fikk to barn til. De han ville ha. Jeg har en mor, men ikke en jeg kan ringe til for å få trøst på den måten som ville vært vitkig nå. Jeg har ikke søsken – eller, jeg har jo to halvøsken, men akkurat som faren min later de som om jeg ikke finnes. Jeg har ingen søskenbarn. Jeg kjenner helt ærlig ingen mennesker som er mer alene i livet. Og hvis dette ikke kan gå, vet jeg ganske enkelt ikke hva jeg skal gjøre. Med dette ene, fine livet jeg har fått.

Jeg har venner. Heldigvis har jeg venner. Ingen av dem kan forstå dette, eller konsekvensene av å være så alene i livet, fordi de lever så annerledes liv. De har foreldre, søsken, parntere, barn. De sier; «Du er sterk. Du reiser deg alltid!» Det er ikke sant. Jeg er ikke sterk nå. Jeg ligger nede, og er sønderknust. Med dette døde barnet inni kroppen. Men det er godt å ha venner, og i dag kommer en av dem på besøk. I morgen kommer kanskje en annen, hvis formen min holder.

Så hva skjer nå?

Jeg har snakket med Maigaard, litt frem og tilbake på mail. De skriver blant annet:

Kære Tina.
Det var en meget trist besked.
Jeg ved godt at det nu er en svær tid, og at de hele kan virke kaotisk.

Håber at den medicinske abort går vel på tirsdag.
Med hensyn til fremtidig plan så vil det være godt hvis du har mod til at melde dig til behandling ved den næstkommende menstruation efter aborten. Det er godt at komme hurtigt i gang efter en mislykket graviditet, idet vi ser en ophobning af graviditeter lige efter en abort.
Vi hører gerne når du er kommet på den anden side af aborten så vi kan beslutte den videre færd.

Starte med en gang sier Maigaard. Opp på hesten, så fort man kan. Et godt prinsipp. I tillegg skal det visstnok øke sjansen for neste forsøk altså. Ønskemamma burde derfor klatre rett opp på hesten, så fort de tillater. De tror det vil ta 4-6 uker før en menstruasjon kommer etter en abort. Da kan jeg i teorien starte igjen.

Det er bare det at jeg ikke har råd til det. Jeg vet at noen tror psykologer sitter godt i det økonomisk, men vi tjener faktisk ikke særlig godt før vi har spesialistittel. Den er nok minst et par år unna for mitt vedkommende. For meg som har dobbbelt studielån, fordi jeg har to utdanninger, og alltid har bodd alene (noe som er svinedyrt over mange år) må jeg bare være ærlig på at jeg slettes ikke sitter godt i det på noen måte. Tvert imot.

Jeg har heldigvis kjøpt en pakke med tre prøverørsforsøk, så jeg har betalt for to forsøk til, men den pakkeprisen er uten medisiner, reise og opphold. Medisiner for et nytt forsøk vil komme på cirka 14 000 kroner. Så kommer kosttilskudd og reise og opphold i Danmark ved siden av. Da nærmer jeg meg nok fort 20 000 kroner, og det har jeg ganske enkelt ikke. Så hva Ønskemamma skal gjøre nå, det vet hun faktisk ikke.

Det heter seg at «good things happen to good people». Sannheten er at noen ganger, eller rettere sagt alt for ofte, så er det sånn at «really bad things happen to good people.»

68 kommentarer

  1. Anonymous

    Dette var trist og jeg føler med deg 💛
    Ann-Christin

    1. Uf ja. Det var jo ikke sånn det skulle gå.
      Takk for medfølelsen.

  2. Anonymous

    Dette var trist å høre😔. Har fulgt med bloggen din og vært så glad på dine vegne. Håper du får til å fortsette. Klem fra en jevnaldrende som skal i gang på 2. forsøk nå.

    1. Ja, det er kjempetrist.
      Nå handler det om å komme gjennom – og ut på andre siden.
      Takk for klemmen. I dag hadde jeg bruk for den.

  3. Anonymous

    Hei, abort er dessverre veldig vanlig. Du vil bli overrasket etterhvert hvor vanlig det er. Det gjør ikke noe med smerten din, men det kan være ok å vite at å miste et foster dør uke 12 og etter også, skjer veldig ofte, og for mange flere ganger hvis man prøver å bli gravid flere ganger. Man hører om de som blir gravide fort og får barn etter barn. Når man ser nærmere på det, ser man at det er mange i motsatt ende også. Det er heller ikke uvanlig å gå en god stund med fosteret i magen etterpå. Det er ofte det ikke kommer ut selv. Noen går i flere uker uten at det er farlig for kroppen. Men kan være greit mentalt sett å få hjelp til å få det ut fortest mulig:)
    Lykke til videre! Anbefaler deg på generelt grunnlag å gå kjapt videre hvis du kan.
    Hilsen en som har hatt to aborter og fikk baby til slutt.

    1. Å, så fint at du fikk barn etter aborten. Lykke!

      Selvsagt vet jeg at det er veldig vanlig med abort. Det gjør det ikke noe bedre.
      Mange av pasientene mine skammer seg over at problemene deres er «for små», sammenlignet med alt vondt i verden. Jeg pleier å si at det jo ikke hjelper på deres problemer at det er krig eller sult andre steder i verden. De har det like vondt uansett.

      Sånn er det jo for meg også. Selv om det er veldig valing med abort (30 % risiko) er det jo like trist å miste. I sær når jeg var kommet dit at risikoen var sunket til 2%, og gynekologen sa at både hCG og ultralyd var så bra at han trodde dette skulle gå veien.
      Klart det er trist.

      Å gå med et dødt foster kan være ufarlig for noen, eller kjempefarlig for andre. Ullevål sa til meg i går at det kunne være fare for sepsis, og at jeg måtte ta kontakt hvis feberen jeg har økte. Sepsis er farlig, så det får jeg håpe jeg unngår.

      Så får jeg håpe jeg blir like heldig som deg etter hvert.

    2. Anonymous

      Har aldri betvilt at det er trist, som det står over. Har kjent det på kroppen selv.

  4. Rikke Barstad

    Så ufattelig trist! Mitt hjerte gråter med deg i denne vanskelige tiden ❤️
    Har så lyst til å hjelpe, du fortjener en sjanse til😘
    Mange gode og store klemmer i denne tunge tiden!

    1. Tusen takk Rikke!
      Både klemmer og gode or kommer godt med i dag.
      Jeg reiser meg nok snart igjen. Akkurat nå vet jeg bare ikke helt hvordan.

  5. Anonymous

    Dette var forferdelig trist å høre! Jeg gråter med deg og håper så inderlig at det ordner seg slik at du kan prøve på nytt! Klem

    1. Uff ja, det var jo ikke sånn som dette skulle gå. Selv om jeg selvsagt har vært klar over, og skrevet en del om, risikoen for nettopp dette hele veien så er det jo veldig leit.

  6. Anonymous

    Veldig vanskelig å si noe nå. Ingen ting kan sies som hjelper deg ………….Føler så veldig smerten og ensomheten din………kjære ønskemamma, nettopp det, prøv alt du kan å skrape sammen penger, så du kan prøve en gang til . Alle varme tanker til deg. Varm klem L

    1. Tusen takk for det!
      Ja, her må Ønskemammahjernen vris hundre ganger rundt så jeg finner en løsning. Men først må jeg komme meg ut på andre siden av en abort og tilbake i gjenge.

  7. Jeg er så utrolig lei meg på dine vegne. Det var jo ikke sånn det skulle gå! :( Ingen som ikke har vært gjennom det du går igjennom nå vet hvilken sorg du opplever nå, og ikke tenk på at du må være så «sterk» og «reise deg med en gang». Man har lov å føle seg slått i bakken av noe som dette.Ta deg den tiden du trenger!
    Mange blir fort gravide på nytt etter en abort pga at kroppen på en måte har tilpasset seg å være gravid, men jeg forstår at det er tøft hvis man ikke er i en økonomisk situasjon der det er mulig. Ja til kronerulling på bloggen! <3 Jeg håper du har noen som kan komme innom deg i helga, ta vare på deg selv etter beste evne! Stor, varm klem til deg fra Mammahjerte

    1. Fine mammahjerte!
      Nei, det var jo ikke sånn som dette det skulle gå. Selv om det selvsagt alltid er ganske stor riskio for abort, var jeg jo kommet dit at de trodde det ville gpå bra. Må si jeg skulle ønske kroppen hadde fikset dette selv, fremfor at det ble en MA – missed abortion. Men sånn er det nå. Så får jeg, når jeg er tilbake i litt bedre form, prøve å finne veien videre. Det må finnes en vei et sted. Jeg vet bare ikke helt hvor den går akkurat nå.

  8. det var utrolig leit å høre. Føler med deg…virkelig. Er selv i uke 7 nå og mistet i fjor i samme uke. Det er liksom aldri noen garantier..noe man vet. Men uansett håper man..planlegger litt..gleder seg og får et forhold til det . så er det plutselig borte. Så kommer tomheten. Håper du finner en ordning på det og får kommet i gang. Jeg har lånt penger for å gjøre dette men er verdt det. Masse lykke til. Tenker på deg.

    1. Uff ja, det er skumle uker de 12 første. Eller de 26 første. Eller de 40 første….you know. Jeg har også lånt til forsøkene, men nå tåler jeg ikke å låne mer tror jeg. Får se om det finnes noe ekstra jobb jeg kan gjøre i stedet.

      Så nervepirrende å være i samme uke som du mistet i fjor. Skulle ønske vi kunne spole frem for deg, til uke 14 minst! Krysser alle fingre for at du skal lykkes denne gangen justme79!

  9. Anonymous

    Har fulgt bloggen din en liten stund. Og det er forferdelig trist å lese at det gikk galt for deg denne gang.
    Jeg er som deg singel med mange danmarksturer, flere ivf’er og dessverre også flere sa’er bak meg. Så jeg kjenner veldig godt til absolutt alt du skriver.
    Ville egentlig bare sende deg varme tanker, selv om jeg vet det ikke er noe som hjelper akkurat nå ♥

    1. Ja, det er et tøft løp dette. Forhåpentligvis verdt det til slutt, men tøft.
      Akkurat nå er det verst at formen ikke føles så god synes jeg. Gleder meg til aborten er over, og jeg får igjen formen til å lete etter veien videre.
      Håper det går veien for deg snart!

    2. Anonymous

      Takk for det :-)
      Ser ut som det gjør det denne gang, 6 mnd på vei :-)
      Så nå er jeg glad for at jeg reiste meg og turde å prøve – igjen og igjen.
      Og håper du finner krefter til å gjøre det samme, hvis det føles riktig for deg.

  10. Huff! Har selv spontanabortert et par ganger og det er utrolig trist! Jeg har vært så «heldig» at kroppen har ordnet opp selv. Kan ikke tenke meg den situasjonen du er i. Hjerteskjærende. Nå har du lov til å være trist. Har lov til å gråte.

    Håper inderlig at dette løser seg og at du kommer deg opp på hesten igjen. Du er i mine tanker.

    1. Tusen takk Jenny!

      Ja, jeg hadde synes det var mye bedre om kroppen kunne fikset dette av seg selv. Det opleves som en tilleggsbelastning å gå minst 5-6 dager ekstra å bære på dette døde barnet, nåe jeg selv vet at det har vært dødt i over en uke. Målinger hos gynekolog Huseby viste også at det nok døde i uke 7-8 en gang, ut fra størrelsen. Kommende tirsdag er det uke 10. Eller skulle det vært uke 10 mener jeg.

      Så for jeg er på bena igjen skal jeg se meg om etter en hest jeg kan klatre opp på.
      Jeg lover!

  11. Veldig trist å høre at det gikk sånn. Ta vare på deg selv, og det er veldig lov å sørge og være nede i kjelleren så ta den tiden du føler du trenger. Håper du får til et nytt forsøk etterhvert, har så tro på deg og at du skal klare dette til slutt.

    1. Tusen takk april15!
      Ja, det er liv å sørge å være trist når noe blir skikkelig vanskelig.
      Så får man bare reise seg, børste av seg støvet og speide etter en hest etterpå.
      Etterpå er bare ikke akkurat i dag.

  12. My dearest, I can’t find the words to tell how sorry I am for you. But you must believe you are not alone. Even there is not ‘blood relatives’ that many, we all are here for you. We will love and support you, even from distance. ♡♡♡♡♡♡♡♡

    1. Thank yo so much dearest Nina! I miss you! What about a mini before-Christmasttrip to Gøteborg (or Copenhagen?), for only us two ladies? It was so nice the last time, just a little to little time for just the two of us.

    2. We really should do it!! You let me know what would be the best time for you. Miss you mucho!! Sending you the warmest hug!!

  13. Anonymous

    Så ufattelig trist. Jeg opplevde selv ikke hjerteslag på tidlig ul, men jeg fikk med tabletter fra gynekolog samme dag og fikk igang blødninger hjemme. Skjønner ikke hvorfor du må vente… Føler så veldig med deg!!! Tar litt tid for at kroppen normaliserer seg, men det gjør den! Jeg fikk en datter etter aborten, så krysser fingrer for at du lykkes neste gang!!! Gode tanker fra T. Jeg støtter deg gjerne om du setter opp en ønskemammakonto!

    1. Nei, dette er ikke helt godt å forstå T. Akkurat nå er denne ventingen, med litt sånn halvdårlig form, det verste må jeg si. Nå gleder jeg meg til å bli ferdig med denne runden, slik at kroppen forhåpentligvuis kan vende tilbake til normalen – før jeg håper på en ny unormal.

      Så utrolig koselig at du fikk en datter etter aborten. Lykke!

      En Ønskemammakonto finnes faktisk. Jeg lagde en i februar da noen ba meg om det, selv om jeg syntes det var veldig vanskelig. Den finnes i dette innlegget:

      http://onskemamma.blogspot.no/2014/02/om-blase-i-skammen-en-nskemammakonto.html

    2. Anonymous

      Hei – linken virket ikke fra mobil, kan du legge ut kontonummeret på nytt? Bidrag kommer om noen dager :-) Det kan være vanskelig å ta imot, men vi som vil bidra gjør jo dette med glede og med håp for deg! T.

  14. Anonymous

    Huff, kjære deg, jeg gråter med deg :-( Jeg vet hvor jævlig det er med en MA etter å ha gått gjennom prøverørsprosessen. Bruk tiden du trenger , bruk dine venner, og bruk oss til å snakke om hvordan du har det. Når det gjelder pengespørsmålet, så er det ingenting i veien for en liten kronerulling her inne. Vi fikk økonomisk hjelp , og det fortjener du også :-)
    Hilsen x-prøverører med 2åring i hus

    1. Å, så fine ord. Også blir jeg så glad av å høre fra dere som har fått barn etter aborter. Det gir håp nå. Og det trenger jeg akkurat i dag.

      Og så moro med en toåring. Trassige, blide, selvstendige toåringer er fine!

      En Ønskemammakonto finnes faktisk. Jeg lagde en i februar da noen ba meg om det, selv om jeg syntes det var veldig vanskelig. Den finnes i dette innlegget:

      http://onskemamma.blogspot.no/2014/02/om-blase-i-skammen-en-nskemammakonto.html

    2. Anonymous

      Da må vi blåse liv i Ønskemammakontoen din ;-)
      Ja, når målet er nådd glemmer en hvor slitsom prosessen var, da setter vi pris på at det faktisk var hjelp å få for oss som ikke kunne lage barn hjemme i egen seng.
      Stor klem til deg, det står stor respekt av å være så åpen som deg om dette.
      Vi heier på deg !

    3. Tusen takk! Heiarop kommer godt med nå :o)

  15. Anonymous

    kjære deg, det var virkelig ikke slik dette skulle ende, sitter her med tårer i øyene etter å ha lest dette… livet er så urettferdig iblandt! får så vondt av å tenke på at du sitter alene med denne sorgen :( ta godt vare på deg selv de neste dagene, gråt og bann og få det ut av systemet også kommer styrken til neste forsøk snart tilbake…. stoooor klem «anonym Maigaard-jenta fra tidligere kommentarer»

    1. Tusen takk du fine Maigaardjente.
      Nei, det skulle jo ikke gå sånn som dette. Ikke i det hele tatt.
      I alle fall ikek nå ike ni, som det liksom skulle være 98 % sjanse for at det skulle gå bra. Men 2 % risiko er også en risiko. Og denne gangen var det meg som ble rammet.

      Ja, inntil aborten en eller anne gang er overstått gir jeg meg lov til å gråte over tapet. Etterpå skal jeg børste støv av skuldrene og se fremover. Helt sikkert.

  16. Uff… Så forferdelig! :(
    Jeg vet ikke hvordan det du opplever nå oppleves, men jeg vet at det du opplever er grusomt, smertefullt, og jeg vet at det er ikke så ofte sant, det at «det som ikke dreper deg gjør deg sterkere». Noen ganger kan «det som ikke dreper deg» etterlate så sterke arr og sår langt inn i sjelen at man aldri kommer seg helt videre igjen. Jeg vet hva smerte er, jeg vet hvordan det er å være våken, natt etter natt, og ikke forstå hvorfor, -HVORFOR-…
    Tøft av deg, uansett, å dele med deg av både følelser og tanker. Enda tristere å høre at du er «alene» (som i at du ikke har noen som står deg virkelig nær) midt opp i dette. :'(
    Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en klem, trøste deg, lytte til deg, være der for deg så du ikke var alene. Jeg sender deg en internett-klem i alle fall.
    De verste smertene blir mindre etter hvert. Det tar tid, men de blir mindre.
    At du har vært gjennom litt og opplevd en del motgang i livet gjør at du har lettere for å forstå andre som har det smertefullt. Jeg har ingen tvil om at du må være en strålende flink psykolog! :)
    Krysser fingrene for at de sjelelige smertene ved dette går over fort, ikke fordi du er kald eller kynisk, men for at du skal komme videre og få oppleve at din drøm blir til virkelighet. Ønsker deg alt godt, Ønskemamma!
    *klem*

    1. Kloke tanker Andreas8.
      Jeg tror heller ikke det som dreper en nødvendigvis gjør en sterkere.
      Noen ganger kan vanskelige erfaringer gjøre klokere, eller mer kunnskapsrik.
      Som at jeg nå har egenerfaring på hvordan det kjennes å skulle bære rundt på et dødt barn en uke, mens sykehuset tar helg og tenker på saken.
      Så er det ikke alltid akkurat den klokspapen og kunnskapen man ønsker seg.

      Å ha med seg en del vanskelige opplevelser som psykolog tror jeg er fint, så lenge man ikke sitter midt i problemene. Akkurat nå sitter jeg midt i noe som er vanskelig, så neste uke skal jeg ikke være psykolog. Det har Ullevål bestemt. Og kanskje ikke uken etter det heller sa de. Da skal jeg bare være meg. Det tenker jeg at var en klok avgjørelse.

      Internettklemmer er også klemmer.
      Og vet du….plutselig ringte en venninne på døren min her i dag, med en bukett lekre rosa roser, og sa «Du kan ikke være alene å ha det sånn.»
      Da følte jeg meg veldig heldig. Og klemmen var viktigere enn rosene.

      Får krysse alle fingre for at drømmen ikke er helt død enda.
      Takk for ordene!

  17. Anonymous

    Vet ikke hva jeg skal si…. Klem. <3 Hilsen ei i 20åra som ikke kan få barn…

    1. Tusen takk, og en klem til deg også.
      Det må være vanskelig å vite at en ikke kan få barn.
      Håper du har anledning til å planlegge et liv med adopterte barn hvis du ønsker det.

  18. Anonymous

    Utrolig trist å lese. Håpet så veldig det skulle gå bra. Har fulgt bloggen din en stund nå, og gleder meg til hvert innlegg og dine fine hverdagsbetraktninger :-)
    Mange foreldre fortjener ikke de barna de så enkelt får. Men du tror jeg vil bli en veldig god mor, og gode foreldre gir gode barn og gode barn gir et håp om en bedre verden, så et lite økonomisk bidrag er på vei inn på kontoen din. Håper virkelig du får muligheten og har krefter til et nytt forsøk!! Positive tanker sendes deg!

  19. Anonymous

    … sorg…

    … HildeSu

  20. Anonymous

    Trist å høre. Det er vanskelig å si noe trøstende til deg nå., dette med aborter er så sårt. Du har valgt å være svært åpen om dette på bloggen din; føler du det hjelper deg? Eller gjør det deg mer sårbar? Det er jo greit å tenke igjennom dette. Graviditeter er tøffe greier.. Og ikke så sjeldent ender det i abort. Men det ender jo også bra mange ganger. Selvfølgelig hadde det vært bedre for deg å vært i et forhold nå. Å gå igjennom denne prosessen alene må være ekstra tøft! Men du har valgt å gjøre det. Forhåpentligvis blir du honorert til slutt.

    Men hva om du ikke gjør det? Hva betyr dette for deg? Er dette barnet en lykkekupong av en garanti fri for ensomhet? Og først nå – på randen av dine fruktbare år fant du ut at du MÅ ha dette barnet.

    Jeg skjønner at du er bitter og sint og veldig lei deg men husk også at du ikke er alene. Rundt deg ser du ekteskap, barn og foreldre og søsken. Men vet du om alle disse forholdene er så perfekte. Ikke sammenligne deg med andre, hvertfall prøv. Lev ditt liv. Slik det har blitt, og gjør det beste ut av det. Se på hva du har; to flotte utdannelser, der det ligger mange muligheter. Du bor i et land der du har stor frihet og selvbestemmelse. Jaa, jeg vet man ikke skal påpeke dette for all smerte er relativ, men likevel.. I situasjoner som dette er det viktig å se hva man har. Kanskje samtidig som man ser litt på hvorfor man er der man er i dag.

    Jeg håper du lykkes. Hvis ikke er jeg sikkert på at du finner en vei som til syvende og sist blir meningsfull for deg.

  21. Vet hvor fryktelig vondt du har det nå, så vil bare sende deg en klem. <3

  22. Anonymous

    Tenker på deg og sender deg en stor, varm klem og mange varme, sterke tanker. L

  23. Anonymous

    Dette var uendelig trist å høre:-( Små føtter, dype spor.

  24. Anonymous

    Dette var virkelig trist. Har fulgt bloggen din lenge, sender deg en varm klem og et bittelite bidrag på kontoen din. Håper inderlig livet har mye bra på lur til deg, det fortjener du! Kristin

  25. Helene Thing

    Åhh Tina, hvor sørgeligt og trist at måtte sige farvel til din lille stjerne. Nu er det tid til at græde, men der kommer nye tider hvor du vil glædes og le igen!
    Jeg sender dig en engel til at trøste dig og et kæmpekram lige fra hjertet.
    Helene Thing

    Kan du ikke skrive dit kontonummer så dem der har lyst kan donere penge til dig og hjælpe med at finansiere det næste forsøg??

  26. Anonymous

    Fant det:-) Tror vi er fler som vil bidra litt her….. 1206.81.79201

  27. Anonymous

    Kommer det noe penger inn på dn kontoen?:-) lenken funker ikke for meg, kan du gjenta kontonummeret i et nytt innlegg så alle finner det?

  28. Etter at min søster ble gravid, leste jeg ulike blogger om graviditet og kom tilfeldig over din. Jeg fulgte igert med på din reise, og når du ble gravid ble jeg så utrolig glad på dine vegne! Jeg tenkte at endelig, endelig var det din tur! Jeg kjenner ikke deg engang, og er en 21 år gammel gutt som bare synes det var morsomt og lese om andre gravide når jeg selv skulle bli onkel. Jeg tenkte på deg hver eneste dag, og sitter her nå helt stum.

    Jeg håper så inderlig at du klarer det en gang. For i hodet mitt, er det meningen at du skal bli mor. Jeg forstår deg gjennom det du skriver, og kjenner på meg at du har mye kjærlighet og gi. Jeg skulle ønske for din del at du hadde tusen trøsteklemmer å få, men jeg vil bare at du skal vite at det er mange som leser denne bloggen. Lesere som du egentlig ikke tenker over, som gir deg mange tanker fremover nå. Slik som meg. Vi tenker på deg ønskemamma!

  29. Anonymous

    Huff dette var trist lesning, hadde virkelig troen på at du skulle være så heldig å lykkes på første forsøk når spiren satt♡ Håper du kommer deg raskt gjennom og får forsøkt på nytt. Du har ihvertfall fått bevisst at du får ut egg som lar seg befrukte og at du kan bli gravid, bare dèt er viktige steg i riktig retning så ikke mist håpet♥ Klem fra Marianne

  30. Jeg gråter på dine vegne og går sammen med deg på veien mens jeg holder hardt i handa di… vet av erfaring at det er tungt, vondt og vanskelig å gå med et dødt foster i magen over lengre tid, uten helt å vite hva som skjer. Det er en tid for sorg nå, for å gi slipp på barnet som ikke ble. La tordenbygene rense og oppløse, la regnet vaske dette vekk. Men det kommer også lysere dager, med sol og nytt håp. Og det blir bedre, utrolig nok – jeg lover <3

  31. Anonymous

    så leit å høre. Krysser fingrene for fulltreffer ved neste forsøk!

  32. Anonymous

    Huff, så trist! :( :( stor bamse klem til deg!

  33. Anonymous

    God morgen, ønskemamma, Tenker mye på deg og ønsker så veldig du skal få det bedre, Mitt bidrag til det er satt inn på kontoen din nå i dag morges. Varm klem L

  34. Tusen takk alle sammen!
    Tenk at det finnes så mange fine folk i verden.
    Som jeg kjenner, og til og med som jeg ikke kjenner.

    Skal lese og svare bedre på kommentarene senere. Nå er jeg ikke i form.
    Våknet av kvalme, og bare brekker meg. Temperaturen er litt for høy.
    Har magesmerter, men ingen blødning. Den blødningen jeg har vært redd for hver dag av svangerskapet så langt ønsker jeg meg nå. Oh, the irony! Det føles ikke bra, og skal vel ikke være sånn som dette tenker jeg.

    Ringte Ullevål kl 07. Snakket med jordmor. Legene skulle visst komme på jobb i 08-tiden. Hun skulle be noen ringe. Nå er klokken straks 08:30, og jeg venter på telefon. Håper jeg slipper å gå sånn som dette frem til tirsdag eller onsdag eller hva de har tenkt seg. For da tror jeg at jeg blir skikkelig syk. Akkurat nå føles det litt utrygt.

    Oppdaterer bloggen når formen forhåpentligvis er bedre.
    Takk for alle gode tanker.

    Ønskemamma

  35. Anonymous

    Nå høres det ut som du trenger hjelp, håper du får god hjelp og støtte nå . Klem L

  36. Ser ike helt lovende ut med dette sykehuset. To og en halv time etter at jeg ringte dem, og godt over en time etter at de skulle ringte tilbake har jeg ikke hørt noe. Ringte dem en gang til, og da vet ikke Oslo Universitetssykehus at jeg ringte kl 07. Er det virkelig mulig?

  37. Anonymous

    Blir så forbanna når jeg leser det du skriver om norsk helsesystem! Stemmer detvirkelig, Norge er da et av verdens rikeste land?!? Er selv norsk, men har nesten hele mitt liv bodd i ulike utland det jeg har gått gjennom både graviditeter og spontanabort, og der har det vært en selvfølge at man får komme inn til kontroll direkte ved uro, og selvsagt behandling med en gang ved spontanabort! Er det mulig? Hva faen kan vi gjøre mot det?

  38. Anonymous

    Ring og KREV å snakke med vakthavende gynekolog!

  39. Anonymous

    Er dessverre ikke helt overraska. Har sett mange ganger at henvendelsen ender opp hos den man treffer første gang og ikke går videre i systemet. Har du noen kontakter der – bruk dem! Kanskje du kunne møte opp på akuttmottaket? Man føler seg liten når man ringer slik – men ikke legg skjul på hvor vanskelig du synes det er i alle fall. Jeg har forøvrig sendt deg en DM på FB.

    1. Uff ja, ugreit dette her. Du, jeg kan se at jeg skal ha fått tre PM som Ønskemamma på Facebook. Men jeg kan for mitt bare liv ikke finne meldingene. Kan du sende den igjen, men på onskemamma@gmail.com?

  40. Anonymous

    Veldig trist å høre. Tenker på deg, Ønskemamma.
    Varn klem fra Elisabeth

    1. Tusen takk Elisabeth!

  41. Anonymous

    Kjære kjære deg. KOm over bloggen din ved en tilfeldighet og jeg sitter her med klump i halsen… Jeg føler så med deg,virkelig. Jeg blir så lei meg av å lese det du skriver. Ingen skulle oppleve slik urettferdighet. AT familien din ikke er der for deg syesn jeg er så trist. Jeg merker jeg blir så sint. Om man lager seg ny familie ,må man ta vare på barnet man hadde fra før. 100%. Kjære tid. Jeg sender deg iallefall mange mange varme klemmer og jeg skal tenke på deg og be for deg. Du er ikke alene og du er verdifull. Det vil jeg bare si til deg. Ville gitt deg en stor klem om jeg kjente deg. Men det får bli med tankene. Masse lykke til på neste forsøk. Klemmer fra meg<3

  42. Anonymous

    VIlle gitt deg en stor klem skulle det stå uansett om jeg kjennerd eg eller ikke. Forstår at du har det fryktlig vondt nå. Håper at vennene dine er der for deg og støtter deg. Tenker på deg og sender deg håp,støtte og oppmuntringer. Varm klem Camilla

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *