Ønskemamma
Ønskemammatanker

Ønskemammatårer

Published on: December 30, 2014 at: 12:32 pm
5 comments

Uff altså. Skikkelig uff, åååå, nei og nei. Og noen Ønskemammatårer.

Dagens gynekologiske skanning er over, og det gikk som jeg hadde fryktet. Dessverre. Jeg har hele veien hatt en dårlig følelse for dette forsøket, og sagt til flere at jeg tror det vil bli avbrutt enten før egguttak eller før innsett av embryo. Det er som om jeg bare har visst det. Dessverre ser intuisjonen ut til å ha vært riktig. Det er fint med god intuisjon – bare ikke for dårlige hendelser.

Ønskemamma troppet opp hos gynekolog Huseby litt før klokken 08 i dag tidlig. Heldigvis ikke alene. Fineste Vibeke, som skriver den flotte bloggen vibekesliv.no hadde tibudt seg å være med, og å ta en tur på café etterpå. Og slike tilbud må man takke ja til. Det der deilig å ha noen å dele opplevelsen med – litt uavhengig av om det går bra eller dårlig.

Gynekolog Huseby hilste blidt, og svingte sin magiske stav, eller ultralydapparatet som det også kalles.

ultralyd folikkeltelling prøverør ønskebarn ønskemamma gynekolog embryo egg

Dette apparatet viste seg i dag å ha mistet all sin magi. Huseby så og så, lette og lette. Vi så alle tre det samme på skjermen – bare en eneste follikel. Stor og fin som den skulle være, men bare en. Det er i alle fall en for lite. Med to modne folikler ville Huseby dratt til Danamrk, med en ville han ikke anbefale det. Men den endelige anbefalingen var til sist opp til overlege Kirk ved Maigaard.

Av åtte folikler hadde bare en vokst. Uten at jeg vet hvorfor. Det var en svært så slukøret Ønskemamma som forlot gynekologkontoret i dag. Så dro fine Vibeke og triste Ønskemamma på café og ventet på at Maigaard skulle ringe. Drakk cafe latte (for nå var det plutselig ikke så nøye med å unngå den koffeinen lengre), snakket om alle andre ting enn dette, og det var fint. Fint i det triste. Jeg var glad jeg ikke var alene da. Etter halvannen time var telefonen fortsatt like stille, og vi forlot cafeen og dro hvert til vårt. Da ringte det.

Det var overlege Kirk ved Maigaard. Han sa, som jeg jo visste, at resultatene dessverre var svært nedslående. At det nok ville være best å avbryte forsøket denne syklusen og starte på nytt. At det ene egget kunne være et godt egg, men at det var veldig risikabelt. Han ville startet på nytt, og byttet ut noen av medisinene. Men han visste ikke hva han ville byttet til. Det ville han tenke over senere i dag, når han er ferdig med dagens pasienter. Så skal han ringe meg igjen.

Sukk! Et skikkelig, skikkelig tungt hjertesukk. Alle kosttilskudd er tatt, akupunktur er gjennomført, medisner for rundt 15 000 kroner er sprøytet inn i kroppen. Til ingen nytte. Det er utrolig vanskelig. For når Maigaard ringer igjen i ettermiddag er det med et nytt medisnregime. Som virker fornuftig for dem. Og jeg vet at jeg har ikke råd til det.

Det må være lov med noen Ønskemammatårer på en dag som denne.

tårer tristhet fortvilelse sorg håp prøverør ønskemamma ønskebarn donorbarn

 

 

 

 

 

 

Share

Comments (5)

  1. Uff! Blir fryktelig trist på dine vegne :/ hadde surrogati vært lovelig i Norge hadde jeg gladelig stilt opp for deg, uten å gi det en tanke en gang! Sender deg varme tanker .

    1. onskemamma

      For en vakker tanke Celina!

  2. Du og jeg er i samme situasjon nå, Ønskemamma! Men jeg er på 2. måned, -denne måneden så vi “heldigvis” en folikkel som spyttet ut hormoner FØR medisinregimet, -så nå er kjøleskapet fullt til neste forsøk… Første gangen var rett og slett foliklene for kjappe i utviklingen, kroppen min tar helt av når jeg forsøker Letrozol, men jeg er veldig fan av disse tablettene likevel. Sukk… Har holdt på nøyaktig ett år nå. Og er vel på samme alder så deg? Menmen, -vi klarer på magisk vis få frem et lite glimt av håp når det nærmer seg neste forsøk likevel, og om halvannen uke får jeg denne måneds første dom! Lykke til min felles-skjebne-venn!

    1. Kremt, -jeg ser jo at denne posten var fra desember 2014 ! Oh, well :-) Håper du ikke har hatt mange av disse “nedturene” i tillegg etterpå!

      1. onskemamma

        Det har jeg dessverre. Jeg har mistet alle tre fostrene jeg har vært gravid med, hatt eg par kjemiske graviditet ii tillegg….og jeg har holdt på akkurat to år lengre enn deg. I tre år altså. Nå er det dessverre ikke flere egne egg å prøve med.

        Ikke enkelt dette. Håper du ender opp med å være langt heldigere enn meg.

Write a Reply or Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *