Ønskemamma

Monthly Archive: "February 2015"

12 results

Ønskemammatanker

Nattlige sysler

Published on: February 26, 2015 at: 2:26 am
2 comments

Det er midt på natten. Klokka har passert 02:30, men for Ønskemamma er ikke dagen riktig over. Jobber, jobber og jobber med spesialistoppgaven. Det nærmer seg noe jeg kan sende inn for sensurering. Trur eg.

SpesialistoppgavenDen oppgaven har jeg holdt på med fra tidlig morgen i dag og til nå, bare med et hyggelig middagsavbrekk med Lise Borchgrevink fra NrK. Vi møttes på Oslos eneste gjenværende greske restaurant – Alexandros.

AlexandrosDer spiste vi gresk meze og pratet. Eieren kunne forresten fortelle at han pensjonerer seg i starten av mars. Da stenges dørene for Oslos siste greske restaurant, og det kommer en indisk restaurant der i stedet. Jeg liker indisk mat, men som halvgreker synes jo det er trist. Men i dag hygget vi oss.

MezeSom en helt vanlig middag, med unntak av at NrK sin mikrofon sto på under samtalen. Temaet var ensomhet. Saken skal gå på Ekko på NRK P2, sannsynligvis på onsdag neste uke. O hildrande du altså….men gjort er gjort, og spist er spist som det heter. Og maten var god. Som et minne om vakreste Rhodos.

Nå må jeg snart finne senga, så jeg rekker å sove litt før jeg må stå opp igjen.

God natt og god morgen.

Share
2 comments
Ønskemammatanker

Wohoo! Graviditet i gruppa!

Published on: February 24, 2015 at: 7:22 am
1 comment

Yes! Endelig gode nyheter i en av nettgruppene Ønskemamma er med i. Vi har jo noen hemmelige Facebookgrupper med damer som besøker Danskestorken, og det er helt uvurderlig. Den ene prøvegruppa har dødd litt ut, nettopp fordi så mange der har fått barn. Det er jo bra, men kjedelig for oss som er igjen.

Den andre gruppa har det gått trått med. Der prøves og prøves det, men så blir liksom ingen gravide. Eller de blir gravide og mister barnet, som meg og flere med meg. Men nå er det endelig gode nyheter. En graviditet! Finally! Weeehoo!

Graviditet Vi håper dette er starten på en ny, god trend i gruppa. Og så er vi superspente på om det vil være et eller to små hjerter som blinker på ultralydakjermen om få uker, for det ble satt inn to levende embryoer. Første ultralyd etter prøverørsbehandling er allerede i graviditesuke syv. bare noen uker unna for den nylige gravide. Aaaah, så koselig når det lykkes for noen.

Ønskemamma putrer på med spesialistoppgaven. Sitter litt fast føler jeg, men sånn er det vel ofte midt i en oppgave. Kom på at jeg skulle lage barndommens vinterferieutgave av en appelsin. Flere som husker dette fra barndommen?

appelsin barndomsminner sukkerbit vinterferieEn stykk appelsin. Tre brune sukkerbiter. Når jeg var barn var sukkerbitene hvite, men ellers er det i grunn helt likt. Gode minner. Så får det heller være at jeg nettopp gjorde en passe sunn frukt litt usunn.

AppelsinDa blir det Vinterferieappelsin og litt mer skriving. God tirsdag til deg!

Share
1 comment
 
Ønskemammatanker

Har ensomheten ekko?

Published on: February 22, 2015 at: 12:05 pm
11 comments

Heisann. Det har blitt søndag. En søndag som er utgangen av vinterferien for halve Norge, og inngangen til vinterferien for resten av landet. For dem som har vinterferie altså. Regner med at de fleste nok jobber, som meg. Men nettet flommer over av lekre vinterferiebilder. Folk som er sammen i vintersnø eller i sydensnø. Som koser seg sammen i solveggen og rundt pølsebålet.

ski glede samvær sol vinterferie ensomhetØnskemamma har ikke vinterferie. Og det er på mange måter like greit, for jeg ville jo ikke hatt noen å dra på ferie sammen med. Det har vært en uke med mange tanker om så mangt i livet. Tanker om livets start og slutt. Om døden. Om hvordan livet er – og ikke er. Blant tankene er tanken “Må det alltid være sånn?” fremtredende. Altså, må jeg alltid være alene?

Skulle ønske jeg visste det om livet som jeg vet nå da jeg var 25 år. Skulle ønske jeg hadde visste da at hvis man ikke “kommer innpå” i familielivet i rett tid så vil man kanskje for alltid forbli på utsiden. Skikkelig på utsiden. I sær hvis man ikke har mye famile for øvrig. Det er vanskelig. Det er ensomt. Det er veldig annerledes enn sånn Ønskemamma vil ha det.

ensomhet ønskemamma ønskebarnNoen ganger består livet av underlige sammentreff. Så denne helgen tikket det inn en sms fra reporter Lise Borchgrevink i NrK. Vi snakket sammen en stund etter aborten, et radioklipp som ble sendt i Norgesglasset på NRK P1 i november. Det kan du høre her hvis du vil. 

I det radioklippet snakket vi både om sushi, graviditet, abort – og om ensomhet. For når noen spør får de ærlige svar. Lise spurte. Og Ønskemamma svarte. Nå kom det en sms fra henne. Hun skriver: “Hei og takk for sist. Hvordan går det? Nå er jeg tilbake i Ekko i NrK P2, og tenker på å lage en litt større sak om ensomhet. Som du sikkert husker at vi også snakket om sist. Kan vi treffes en dag til uka? Vennlig hilsen Lise Borchgrevink i NrK.”

Ja, treffes kan vi. Ensomhet er et stort, vanskelig og viktig tema. Som mange får kjenne på – både innenfor og utenfor relasjoner. For ensom og alene er jo ikke det samme. Så onsdag etter jobb skal jeg treffe Lise. Det blir spennende og litt skummelt, fordi hun er en som tør å stille de vanskelige spørsmålene.

NrK P2. Ekko. Ensomhet. Og jeg tenker: “Har ensomheten ekko?”

Og hvis den har det – hvem hører det ekkoet da?

I dag ble Ønskemamma forresten rørt. Vi er jo mange som er del av denne bloggkonkurransen til Mammanett. Her er alle de 20 finalistene :

bloggkonkurransen mammanett ving rhodosI dag våknet jeg til en melding på Facebook der en venninne hadde skrevet “Komikerfrue håper at Ønskemamma vinner konkurransen”. What? Måtte ta en tur innom bloggen til fine Marna Komikerfrue, mamma til verdens deiligste Dexter, og der står dette i dag:

Vil du vite hvem jeg holder en knapp på  -Det er Ønskemamma. Hun skiller seg ut ved at hun faktisk ikke er mamma, men virkelig håper på å bli det og tar leserene med på sin reise mot kanskje kanskje en gang å bli mor. I mellomtiden er hun ekstramamma for alle som måtte trenge det og låner gjerne ut et lyttende øre, en støttende hånd eller et varmt smil.”

Å, så koselig! Rørende faktisk. Jeg vinner ikke. Komikerfrue vinner, og det har hun fortjent. Ellers vinner en av de andre store, som Mamma til Michelle. De største er størst, og det er helt ok. Så den konkurransen kan ikke Ønskemamma tenke mer på. Minst av alt må jeg tenke på den fordi premien til den som vinner er fantastisk. Det er nemlig et gavekort fra Vingreiser. Det hadde jeg umiddelbart brukt til å dra dit hjertet mitt (og faren min) bor – til Rhodos. Det stedet på jorda der jeg føler meg mest hjemme, og minst ensom. Min lille perle. Der det er koselige, åpne og pratsomme folk over alt.

RhodosElsker å sitte på tuppen her, og bare se utover havet. Mens jeg drømmer om å dra dit med et lite menneske som graver iherdig i sanden med en lekespade – og helst en aldri så liten prins også. Eller en helt vanlig, koselig mann altså.

Et minne fra akkurat det favorittsteder fra siste Rhodostur, som snart er et helt år unna, følger her. Ha en fin søndag alle sammen!

ønskemamma Rhodos drøm ønskebarn prins prøverør

 

 

Share
11 comments
Ønskemammatanker

Når et kapittel er over

Published on: February 20, 2015 at: 3:03 pm
0 comments

Fredag. En fredag som startet med lett irritasjon over naboen som begynte å bruke et eller annet gedigent pressluftbor kl 07, på den eneste dagen Ønskemamma hadde bestemt seg for å ikke ha på vekkerklokken. Så ringte telefonen, og på et sekund var hverdagsirritasjonen glemt.

Det var en venninne. Den samme som hjelp meg med monstersprøytene Elonva for ikke veldig lenge siden. Noen ganger vet man at noe er galt allerede før man tar telefonen. Som når noen som ikke ringer så ofte plutselig ringer en formiddag. Da er det bare et spørsmål som gjelder: “Hva har skjedd?” Svaret var: “Pappan min er død.”

gammel ung foreldre barn død livEt kapittel var plutselig over. En venninne jeg har vært heldig å ha i livet i mer enn 30 år. En far jeg har kjent like lenge. Vi så hverandre ikke så ofte de siste årene – foreldrene hennes og jeg. Før jul bestemte jeg meg for å dra på besøk til dem – uten at venninnnen min visste det. Fordi det var lenge siden sist, og fordi jeg tenkte at tiden renner. Renner nesten umerkelig, men likevel fort, gjennom livets timeglass. Og jeg var i det stille redd det ikke skulle bli så mange anledninger for å treffe faren hennes igjen. I dag er jeg takknemlig for at jeg fikk dratt på det besøket. For den fine praten. Mimringen om barndommen. Bilder, klemmer og gode ord. Nesten som å være barn igjen.

liv død foreldre barn timeglass uendelighet selvmordNå er han død. Så rart, så vondt, så endelig. Over. Han som har vært tre flotte barn sin sterke pappa er ikke mere. Hun ble den første av mine venner som mistet en av foreldrene sine. Ettersom livet går vil det samme skje med andre. Og med meg, hvis jeg er heldig å leve lengst. Lengre enn foreldrene mine.

Jeg har moren min et par timers kjøring unna. Heldigvis. Det er ikke så vanskelig å få besøkt henne. Jeg har faren min i et annet land, vevd sammen med en annen familie. Det er mye mer komplisert å besøke ham. Jeg gjør det likevel hvert år – helst to ganger hvis jeg kan. Selv om han ikke er er snill med meg besøker jeg han, og lar han klage over sitt. Den samme klagingen igjen og igjen. I visshet om at det kan være siste gang vi treffes, fordi han også blir gammel, gjør jeg det. Tåler den samme skuffelsen over at han bare er opptatt av seg, og ikke av meg – igjen og igjen. Fordi han er en av foreldrene mine.

Liv død foreldre barn omsorgDet ble en fredag med mange tanker. De fleste tankene er hos venninnen min i dag. Hos familien hennes. Og hennes fine pappa som jeg håper at har funnet fred.

Kondolerer

Helgen står for døren. Ta godt vare på hverandre.

Share
0 comments
 
Ukategorisert

Ønskemamma i tenkeboksen

Published on: February 18, 2015 at: 11:25 am
2 comments

Heisann!

Det har blitt onsdag formiddag. Ønskemamma er godt nedgravd i spesialistoppgaven, og har brukt noen morgentimer på den hjemme. Nå trenger jeg noen artikler jeg har lagt igjen på jobben, så da var det å komme seg i dusjen så jeg kan kjøre den halvtimen det tar til jobb.

Nå er jeg i tenkeboksen. Skikkelig.

thinking cap tenkeboksen ønskemamma ønskebarnTenker mye på spesialistoppgaven selvsagt, men minst like mye på den danske storken. Skulle ha meldt meg til behandling forrige uke, men tenker at jeg nok kanskje bør utsette en syklus. Selv om det hadde passet veldig fint nå, fordi det da ville blitt Danmark i påskeferien. Det ville vært glitrende i forhold til jobb. Men så var det helse da. Helse teller jo mest av alt. Nå leker sykdom av ymse slag sisten på jobb hos oss virker det som, og går fra kontor til kontor. Og dermed innom Ønskemamma også selvsagt. Jeg slapp ikke unna.

sykdom antibiotika gullegg ønskemamma pnskebarn

Det betyr at det har blitt en runde med antibiotika og febernedsettende, og det er ikke det beste for gulleggene. Det, og mere til, gjør at jeg tenker på å skyve forsøket en syklus. Om jeg skyver det en syklus eller to spiller ingen rolle i forhold til å kunne lykkes sier gynekolog Huseby. Det er betryggende. Når jeg først skal bruke mye penger, krefter og energi på et nytt forsøk vil jeg jo gjerne at kroppen – og eggene – skal ha det så bra som mulig først.

Så nå er jeg i tenkeboksen. Hmmmmm…..

ønskemamma onskemamma tenkeboksen tankefull ønskebarn donorbarn prøverørOg sånn ser altså en tenkende, bloggskrivende Ønskemamma ut etter en formiddagsdusj. Ha en fin dag der ute!

 

 

Share
2 comments
Ønskemammatanker

Finaleklar, forundret og hverdagsfornøyd

Published on: February 16, 2015 at: 7:34 pm
5 comments

Mandag. Mandag og hverdag. Og det er helt ålreit med både hverdag og mandag. Februar derimot, kan jeg styre meg for. Denne uken og neste skal Ønskemamma skrive spesialistoppgaven sin. Eller forsøke å skrive spesialistoppgaven heter det vel…..

Spesialistoppgaven for psykologer skal være et 15-20 sider langt faglig arbeid, som når det er ferdig må godkjennes av en komité….og godkjenning er på ingen måte selvsagt. Så nå kommer noen veldig arbeidsomme uker, som jeg ikke ser frem til. Men for psykologer er det relativt stor forskjell på lønn for ikke-spesialister og for spesialister, så det er om å gjøre få unna et etter et av alle de obligatoriske momentene på veien mot spesialisttittelen der ute i det fjerne. You got to do what you got to do, så nå har jeg gravd med ned i papirer og artikler, med en god kopp te til.

Spesialistoppgaven På vei hjem fra dagens veiledning fikk jeg unna noen sånne hverdagsting som det var godt å få gjort. Først synstest, for nå synes jeg at jeg ikke ser helt godt nok – verken på jobb, i bilen, på tv….eller ja….i det hele tatt. Så jeg gikk for reklamen, og dro på synstest med Optomap hos Interoptik. Resultat: Ønskemamma trenger nye briller. Dilemma: Ønskemamma har slettes ikke råd til nye briller. Ønskemamma må bruke pengene på Danmark. Men….på den annen siden skal jo Ønskemamma kjøre bil til midten av Danmark for å jakte på den danske storken – alene. Da er det i grunn greit å se litt også. Konklusjon: lete etter billigbriller på nett. Alderen merkes gitt.

BrillerSå fikk jeg reparert en steinsprutsprekk i frontruta på vei hjem. Og montert nye vindusviskere. Sånne hveragssysler kan jeg nesten bli litt lykkelig av å få unna. Og jammen var det fint å få gjort det før frontruta sprakk. Så heldig var ikke den mannen jeg ventet sammen med hos Riis bilglass i dag. Han hadde ventet en uke for mye gitt, og så sprakk hele ruta  på en bil han kjøpte splitter ny i januar. Januar 2015 ja. Hehe! Og uff. Ønskemamma kjørte fornøyd hjemover med sin sammenlappede, 14 år gamle bilrute, og kom hjem til denne mailen:

Hei Ønskemamma!

Gratulerer, du er en av femten finalister i konkurransen «Årets mammablogg». Dine lesere har stemt deg frem blant topp 15 av 65 nominerte mammabloggere. ☺

BloggkonkurransenJøss! Skulle du sett! Det hadde jeg ikke trodd. En liten, sær, hjørneblogg blant de etablerte kjempene. Det hadde jeg virkelig ikke trodd, men moro var det. Tusen takk til dere som har stemt! Her kan du lese litt om alle finalistene.

Nå er det en jury som skal se på resten. Da teller lesertall mye skriver Mammanett, så der har jeg allerede tapt i konkurransen mot gigantene, men det gjør ingen verdens ting. Det er jo koselig og fint (og der følte jeg litt at det var Mette-Marit som skrev) at juryen faktisk skal se på bloggen min. Og forhåpentligvis lese litt også. Leser de grundig skal du ikke se bort fra at de lærer noe nytt heller – eller får noen nye tanker om temaet single kvinner som besøker den danske storken. Og blir det sånn, da har jeg i grunn vunnet litt føler jeg. Ønsker deg en finfin uke!

Danskestorken

 

 

 

Share
5 comments
 
Ønskemammatanker

Valentin og jeg….eller i grunn bare meg.

Published on: February 14, 2015 at: 6:07 pm
0 comments

Så er den her – dagen da Facebook, butikker og internett flommer over av hjerter, roser, smykker og lyserosa sukkerspinn. Valentinsdagen. Koselig, flott, romantisk og alt det der. I guess. Hvis man ikke er singel altså.

 

ValentinsammenbruddIkke Ønskemamma sin favorittdag. Valentinsdagen – også kalt Singe’s Awareness Day – er liksom ikke den aller staseligste dagen å være voksen, singel og barnløs på. Ingen blomster, ingen kort, ingen koselig og romantisk middag.

Men det er som det er. Det er fred i landet, vi har mat på bordet, klær på kroppen…og på mandag selges lassevis av billig hjertesjokolade. Det gjelder å se det positive i situasjonen sies det…

Valentinssjokolade

Målet får være å ikke være like singel neste Valentin – eller den etter det. For det er jo ikke noe mål å leve alene. Virkelig ikke. Jeg savner felleskapet. Familie. Kjæreste. Barn. Det savner jeg alle dager – men det blir jo veldig tydelig på dager som dette. Og er jeg ikke single neste gang Valentin flyr forbi poster jeg nok like deilig, kvalmende sukkersøte statusen på nett som alle andre. Kanskje.

Denne helgen er aller siste innspurt i bloggkonkurransen. Så hvis du ikke er ute på kjærlighetsmiddag, eller hvis du er det men likevel er på nett, må du gjerne sende en innspurtssstemme. Da sender du i tilfelle mblogg25 til 2012.

Ha en fin lørdagskveld, med eller uten din Valentin.

Stem

 

Share
0 comments
Ønskemammatanker

Poff, poff – våropplading trengs.

Published on: February 10, 2015 at: 8:57 pm
0 comments

Tirsdag kveld. Akkurat nå er det litt i overkant mange ting som skjer, og i kveld følels det akkurat slik:

sliten ønskemamma oppladning utlandningPoff! Ønskemamma trenger litt oppladning. Våropplading. Nå er det mye jobb, men heldigvis morsom og meningsfylt jobb. Mange tanker. Veldig mange tanker. Og alt for korte netter. Vi har vel nesten alle den perioden i løpet av vintern der formen på dagtid egentlig er ok, men der hosten tar oss så snart vi har sovnet. Akkurat nå er det sånn. Ønskemamma gleder seg til sommeren!

vår Hestehov sol glede ønskemammaDe siste dagene har været her i og ved hovedstaden vært fantastisk. Spring is in the air – I can feel it! Så deilig å tenke på. Akkurat nå gleder jeg meg aller mest til det blir bart ute, sånn at det går an å gå hvor man vil uten livet som innsats.

I dag skulle jeg jobbe i ulike bygg på sykehuset. Skulle ha pasientkonsultasjoner i et bygg, og så et kurs for 25 pasienter i et bygg et godt stykke unna. Og ute er det is, is, isglatt is. Ønskemamma fikk dermed innviet sine nyinnkjøpte brodder:

vinter glatt is brodder ønskemamma

Best i test fra Enklere liv. Hehe! Følte meg litt som jeg. Var 87 år mens jeg stolpret meg forsiktig med brodder fra et bygg til et annet. Prøvde meg på mantraet “Brodder er kulere enn armbrudd”, men følte meg ikke spesielt raff av den grunn. Men jeg kom meg både trygt frem – og tilbake. Det er det viktigste.

StemDe neste dagene skal jeg på et kurs på Ullevål sykehus som jeg tror kan bli nyttig. Og som jeg håper skal kunne spare meg litt tid i en hektisk arbeidshverdag. Det gleder jeg meg til. At kurstiden skal deles med en hyggelig kollega gjør det enda bedre. Så jeg satser på en tidlig kveld, bedre søvn (har kjøpt to flasker med ulik hostesaft i dag – det gjør kanskje susen) og så et par nyttige kursdager. Håper du får en fin uke! For øvrig den siste uken av denne bloggkonkurransen fikk jeg  mail om fra Mammanett i dag. Finalistene avsløres neste mandag.

Share
0 comments
 
Ønskemammatanker

En annerledes morsdag

Published on: February 8, 2015 at: 7:19 pm
6 comments

Så har det blitt søndag kveld, og Ønskemamma har nettopp vært på folikkeltelling hos gynekolog Huseby. Hvor mange folikler det var? Det skal jeg fortelle deg straks. Først noen tanker…. Denne søndagen er det jo morsdag. En dag for å feire alle mammaer – og mammaer fortjener virkelig feiring.

MorsdagFor Ønskemamma har det vært en annerledes morsdag. For jeg er jo ikke mamma. Bare Ønskemamma. Og Englemamma. Når jeg ble gravid i august regnet jeg meg frem til når jeg ville nå 26-ukersgrensen. Grensen der ingen ting er sikkert, for det blir det liksom aldri i en graviditet, men grensen der man kan føle seg litt mer trygg. Da regnet jeg meg frem til at det ville være uken som ender med morsdag 2015 som ville være en markør for det.

Dagen i dag skulle vært en stille, fin markering. Nå skulle jeg vært nesten 27 uker på vei, med det Huseby ut fra hCG-nivå og puls gjettet at mest sannsynlig var en liten jente. Så ble det ikke sånn. Det har vært en dag med mange tanker.

prøverør donorbarn ønskebarn gravditet abort imageDet lille mennesket som straks skulle vært 27 uker gammelt nå lever ikke mere. Spørsmålet nå er om det er mange nok folikler til å starte på nytt forsøk. Huseby, som jobber alle dager og alle tider virker det som, har telt Ønskemammas folikler på en søndag kveld. Og antallet var…..

håp glede egg prøverør foliklerJa, antallet er bitte litt usikkert. De er ikke lette å se disse små foliklene, men Huseby mente det er 9-10 stykker. Ingen cyster og fin livmorslimhinne så langt. Han sa at hvis det er praktisk mulig for meg, så synes han jeg skal gå på i den syklusen som skal starte til uka. Aaaah! En stille, boblende glede i magen. Tidsmessig passer det fint. Økonomisk aner jeg ikke hvordan jeg skal få det til. Virkelig ikke. Så det må jeg finne ut av, men kroppen – den er i følge Huseby klar.

Dette ble en morsdag med sorg, ettertanke og stille forventningsglede. Mange følelser på samme dag. Enda er det en uke igjen å stemme på i denne mammabloggkonkurransen. Der nok de fleste andre er mammaer til levende barn. Hvis du vil stemme på Ønskemamma og Englemamma på morsdagen sender du mblogg25 til 2012. Ønsker deg en finfin kveld!

image

 

Share
6 comments
Ønskemammatanker

Spent på morgendagen!

Published on: February 7, 2015 at: 7:09 pm
3 comments

Så er Ønskemammas eksotiske reise til Gjøvik over. Gjøvik altså. På sommerstid. Yepp! For i sist innlegg hadde jeg et bilde av Lillehammer – i stedet for Gjøvik. Trenger et omfattende lynkurs i Norgesgeografi i bilder viser det seg.

Gjøvik

Naboen ville altså ikke bytte bort Dubai. Men med så fine og morsomme folk jeg reiste sammen med savnet jeg i grunn ikke Dubai et sekund. Vi hadde en flott konferanse, og en utrolig morsom middag. Tror ikke jeg har ledd så mye på et år. Minst. Du vet det er gøy når en av damene ved bordet ler så mye at hun faktisk kaster opp litt i hendene. Og med et stort smil bare tørker seg litt på kjolen og ler videre. Uten mer enn to glass vin i blodet. Hehe! Takknemlig over å jobbe sammen med mange fine folk – som viser frem ukjente sider når muligheten er der.

Når konferansen var over tok de fleste toget hjem til Oslo, mens Ønskemamma tok en tur i hotellets flotte spaavdeling – Otium Spa.

Otium spaOg der var det ikke et eneste menneske. Bare Ønskemamma, helt alene. Et varmebasseng, et lavt relaxbasseng, en kuldekulp, to boblebad og to badstuer. Deilig! Prøvde alt jeg – sånn litt rundt og rundt.

ønskemamma Otium spa gjøvik prøverør

Det er vel nesten en once-in-a-lifetime-hendelse å ha et slikt anlegg for seg selv. Varmt vann er noe av det beste jeg vet, så jeg storkoste meg.

OtiumspaSå gikk turen videre til en god venninne og hennes familie på Hamar. Veldig koselig. Lite kan måle seg med barndommens vennskap. Historier som er delt gjennom 35 år. Latter (les: omfattende fnising) som plutselig sitter like løst hos to 41-åringer som det en gang gjorde hos to 12-åringer.

Nå er Ønskemamma hjemme, og veldig spent på morgendagen. Eller kvelden faktisk. I morgen kveld skal jeg nemlug til Gynekolog Huseby for å telle antrale follikler. Er det mange nok til å starte neste forsøk, eller er det så få at han vil råde meg til å vente en syklus? Kjenner jeg får litt vondt i magen ved tanken.

ønskemamma ønskebarn antrale donorbarn prøverør

I første forsøk var det 12. Det var bedre enn vi forventet. Og endte jo i en graviditet. I neste forsøk var det åtte. Da endte det dessverre med brutt forsøk, fordi bare en av åtte utviklet seg som ønsket. Så nå er det store, store spørsmålet om utgangspunktet er godt nok i morgen. Biter negler…!

Share
3 comments