Om ensomhet i Ekko, NrK P2

Hei! I dag vil jeg bare dele lenken med radioinnslaget om singelliv og ensomhet som gikk i Ekko på NrK P2 i går med deg.

ensomhet singelliv alene håptosomhet ønskemamma

Du kan høre programmet her om du vil.

Fikk også denne mailen fra reporter Lise Borchgrevink i dag. Den var så koselig at jeg fikk lyst til å dele den, oppi dette som er litt skummelt:

«Da kommer saken også i søndagens Ekko-møte – dvs kl 8.30 på P2 søndag morgen – der de sender det beste fra Ekko i uka som gikk.. (Og det er altså sjefene som har plukket ut denne saken). Folk her er veldig begeistret for saken og for deg. Håper du har fått gode tilbakemeldinger også. 

Du er modig – og klok.

Lykke til. Beste hilsen Lise»

Var ikke det en veldig koselig melding?

Ønskemamma

Ønskemamma sitter akkurat her på et hotellrom i Bergen og hører på programmet selv. Og tenker mange tanker om det.

Hva tenker du?

10 kommentarer

  1. Vasileios

    Jeg er en ensom gresk mann som bor i Norge. Jeg hører ofte podkaster som EKKO hver dag. Du er så frimodig. Jeg ville ikke turde det. Jeg har forsøkt å bli kjent med folk fer gjennom ulike grupper men klarte ikke særlig noe.

  2. Vasileios

    Jeg tror at jeg er sån og. Fint om du vil at vi blr kjent. Bor du i Bærum? Jeg skriver også en blogg men på gresk. Kan falitt gresk? Jeg er språk entusiast men sliter med norsk særlig muntlig. Det er tøft å føle seg ensom å fremmed samtidig. Epost Adressen min er basilisgalanis@gmail.com
    Hilsen Vasileios

  3. Så fantastisk behagelig fremtoning! Og stemmen din, du må være en god psykolog å komme til. Heldig er den familien som får deg!

  4. Dette var en forfriskende post! Forfriskende fordi hvert ord kunne vært sagt av meg selv. Det er virkelig stor trøst i felles skjebne, og også når det skjer med en kvinne som faktisk har kommet littegranne lenger i livet enn hva jeg har. (Meg: 35, minstepensjonist langt på bedringens vei, fattige 90 stp utdanning).
    Jeg lyttet til radioinnlegget og det var usigelig godt å kjenne på følelsen og slippe å høre hva jeg vanligvis hører når det kommer opp. Selv har jeg hund, og det jeg oftest hører er «men du har jo…»! Jeg skulle tro det var lett å se forskjell på en hunds egenskaper og en manns, men enten har mine venner særdeles lav tiltro til menn eller så får de panikk og tror de skal fylle mitt liv.
    Men det er ikke det det handler om. Det jeg ønsker er å lufte meg, omtale et reelt problem jeg har, en byrde jeg bærer på i livet mitt. Jeg ønsker hverken at noen andre skal ta over byrden eller hjelp til å bli kvitt den. Jeg ønsker bare å lette på byrden ved å snakke om den. Jeg tar det ikke nødvendigvis opp heller: det er ikke så ofte det er naturlig å snakke om sine livs tunge bører, men når jeg får konkrete spørsmål føler jeg det blir feil å lyve. Og er det én ting jeg ikke gjør, så er det å lyve for å tekkes andre. Det føles feil mot meg selv.
    Jeg har samme tanker som deg angående ensomhet i forhold. Det er lenge siden jeg forsto at den verste ensomheten er det å være ensom sammen med andre. Det tok litt lenger tid å forstå at denne ensomheten også kunne finne sted i et forhold, så jeg brant meg godt i i fjor. Jaja, man lærer så lenge man lever.
    Ellers har jeg nå brukt noen timer på å fundere over hva jeg trenger i en mann. Jeg har foreløpig kommet til et punkt nummer én, og det er at han må være feminist. Hvorfor? Fordi min erfaring er at en mann som kaller seg feminist er opptatt av de samme saker og har de samme verdier som jeg selv selv om andre politiske synspunkter skulle være annerledes. Lenger har jeg ikke kommet. Jeg tror i grunnen ikke jeg finner ham, så jeg begynner å leke med tanken på å finne andre å dele hverdagen med. Foreløpig har jeg lekt med tanken på å leie ut leiligheten min og flytte inn i et kollektiv i Oslo, eller kjøpe hus med en venn her i hjembyen. Et eller annet bør jeg uansett finne på før ensomheten tar enda mer av helsa og livskvaliteten min.
    Takk for at du et øyeblikk ble min følgesvenn og satte dette på gjøremålslista mi!

  5. Det var et fantastisk program og du har virkelig en fin radiostemme :-

    1. Tusen takk Monica!

  6. Margaret

    Tina – fantastisk å høre deg på radioen – og til og med på favorittprogrammet mitt Ekko :-) Du rører et sårt tema, som få er villig til å snakke om. Og som får oss alle til å tenkte.
    Jeg ser i kommentarfeltet at noen snakket om kollektiv. Jeg synes det er en super ide. Og jeg så på barne TV her en dag, en flott NRK serie for barn (Nrk ruler altså!) som heter «Hvis jeg var deg». Den ligger på nett på NRK super – episode 8. I denne eopisoden er vi på besøk hos en familie som bor i kollektiv midt i Oslo. Spennende – vedt å se :-)
    Følger med og leser hvert innlegg :-)

  7. spennende radioprogram med deg! Du framstår som svært reflektert og ordentlig. Mye av det som ble sagt, kan jeg skrive under på, som mann.

    1. Tusen takk for den Andor. Ja, om man er mann eller kvinne tror jeg egentlig ikke spiller så stor rolle. Folk er folk. Og ensomhet er ensomhet. Sånn tenker jeg.

      1. ikke minst krever det mye personlig integritet og mot å stå fram på den måten. Er ikke sikker på om jeg hadde våget det…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *