Ønskemamma

Monthly Archive: "July 2015"

13 results

Prøverørsbehandling

En dag med de beste

Published on: July 31, 2015 at: 8:13 pm
0 comments

Midt oppi alt som er vanskelig. Det som Ønskemamma planlegger å skrive litt om på søndag (oh my!). Trur eg. Det som gjør at livet i stor grad føles som dette for tiden:

Ønskemamma ønskebarn abort tap sorg barn Vanskelige tider. Men i dag har det vært en fin dag. En dag med et møte med de beste. De jeg har hatt som venner helt fra vi fortsatt hadde noen av melketennene i munnen.

I dag har vi hatt årets lille bursdagstreff, fordi vi alle tre fyller år i juni og juli. Ønskemamma stilte med en hjemmelaget gave til den ene, som heter Bente:

image

Ønskemammaøredobber …og en liten hilsen til den andre – Hege – som både er fargerik, morsom og har vært i Afrika. Da synes jeg dette pynteskjerfet passet godt.

imageHege hadde nemlig egentlig avlyst årets buradagsgavetradisjon. Nå ønsker hun seg nye ørdeobber til jul. Knegg! 😄 Vi får se om deg kan bli en råd med det. Ønskemamma er jo Queen of julegaveshopping, og begynner gjerne å planlegge julegavene allerde i januar. Jadda! I januar faktisk. Så det er jo mulig jeg klarer å snekre sammen et par øredobber til før julen ringes inn igjen.

Ellers ble det reker, hvitvin, hjemmelaget tzatziki (halvgrekerinnen ville ha med seg det) skravling og latter. Som det skal være når venninner møtes. Og en dag med både små og store til bords. Akkurat her er vi alle mest opptatte av den yngste, som snart fyller to år. Liten vakring! 💖

image

image

imageOg Ønskemamma, hun fikk sin aller første selfiestang. For det synes min venninnene Bente at alle som blogger må ha. Haha! Lilla til og med! Den måtte selvsagt prøves:

imageAlt i alt, en fin dag. Kveldens følelse er takknemlighet.

Share
0 comments
Ønskemammatanker

When life turns ugly…..

Published on: July 28, 2015 at: 7:32 pm
8 comments

Akkurat nå føles Ønskemammalivet som dette:

ensomhet sorg abort krise prøverør inseminasjon ønskemamma ønskebarn donorbarnMørkt. Skikkelig mørkt. Så mørkt og vanskelig at jeg ikke skal skrive om det i dag. Jeg skal skrive om det snart, jeg må bare puste litt først. Puste og gråte mange stille tårer. Forsøke å overleve det ulevelige.

En klok kvinne ved navn Marna, som vet om litt av dette mørke, skrev til meg i går:

Situasjonen du er i nå er interessant for mange. Vi vil alle lure på én ting; hvordan klarer man å komme seg videre i livet? Jeg tror at alt i livet har en mening, også de verste dagene. De gjør oss sterkere, men bare dersom vi er åpne for det. Din kombinasjon av faglig kompetanse og personlig erfaring er unik (…) Tillat deg å ha det vondt, da heler du. ❤️”

Jeg sa at sånn er det. Og jeg skal skrive om hvordan man kan komme seg videre i livet. Men først må jeg finne veien ut selv. Akkurat det holder jeg i grunn på med i dag.

Den beste veien ut er alltid gjennom” står det et sted på psykologkontoret mitt. Jeg tror på det. Ikke fordi at det å gå gjennom det vonde føles bra, men fordi når noe skjer i livet har vi oftest ikke noe valg. Vi kan ikke gå rundt – vi må gå gjennom.

I dag, som alle andre dager denne siste uka, har jeg tenkt: Hvordan skal jeg komme gjennom dette? I dag tenkte jeg plutselig: “When life turns ugly – make something beautiful.” Så dukket jeg inn i perleskapet mitt. Der hadde jeg ikke vært på veldig lenge, men jeg visste hva jeg så etter. Sølvtråd, gulltråd, dyre swarovskiperler, pynteperler i metall, perlematte, tenger…..ro og kreativitet.

Ønskemammaøredobber

Ønskemammaøredobber

Ønskemammaøredobber

Ønskemammaøredobber

Resultatet ble disse øredobbene. Lilla, fordi jeg liker det.

ØnskemammaøredobberDet er mange måter å leve gjennom kriser på. I dag falt valget på stillhet, konsentrasjon og vakre perler. Og på søndag….på søndag tror jeg kanskje at jeg skal fortelle dere om denne utrolig vanskelige dramatikken. Hvis jeg er sterk nok.

Ønskemammaøredobber I det minste har jeg et par nye ørdeobber.

Share
8 comments
 
Ønskemammatanker

Sorg, sommerfugler og lyse drømmer

Published on: July 24, 2015 at: 1:36 pm
1 comment

Fredag 24.juli 2015. Ikke Ønskemamma sin favorittdag. En sånn dag da jeg tenker at dette bildet passer – kanskje best av alle.

Sorg sommerfugl Ønskemamma ønskebarn abort hjertesmerteEt fint og trist bilde, synes Ønsekmamma. Historien om hvorfor jeg synes det passer så godt kommer – om en ukes tid kanskje. På en dag som er annerledes enn man skulle ønske seg, er det deilig å drømme seg bort. Og Ønskemamma – hun drømmer seg jo nesten alltid bort til samme sted. Og du vet hvor det er. Yepp, det stemmer! Rhodos!

rhodos beste ferie barneferie favorittreisemål ønskebarn donorbarnHar brukt timesvis på å se på restplasser til Rhodos de siste dagene, for jeg vil dit NÅ, med en gang! Jeg har ikke ferie altså, så det skal jeg jo ikke. Men det er deilig å drømme. Og noen ganger trengs drømmer mer enn noen gang. Sånn er det nå. Så da fortsetter jeg jammen å drømme om Rhodos, selv om turen per i dag ikke går lengre enn litt mindre eksotiske Bekkestua sentrum. På det lengste. Hehe!

imageMen dette – dette er altså drømmen:

rhodos barn barnefedme donorbarn ønskebarn IVF prøverørDet er deilig å ha lyse drømmer på mørke dager. Og nødvendig. Har du lyst til å lese saken om hva man kan gjøre sammen med barn på Rhodos, så finner du den her.

Share
1 comment
Prøverørsbehandling

Den deprimerende sannheten

Published on: July 21, 2015 at: 8:04 pm
1 comment

Ok. Noen ganger vet man ting, men så leser man akkurat det man vet, og så blir det liksom bare verre. Som om det blir enda mere sant. Som dette:

imageHele saken kan du lese her.

Jeg vet jo at eggkvaliteten går ned med alderen, og jeg vet selvsagt at jeg er gammel. Føler meg ung, men har eldgamle eggstokker. Med få gode egg. Om noen.

Det er en vanskelig tanke.

imageDet får jeg ikke gjort noe med. Hvor mye jeg enn vil. Alt jeg kan gjøre er å håpe at det finnes minst ett eneste egg i kurven som ser bedre ut enn disse…..

image

Share
1 comment
 
Ønskemammatanker

God helg fra øya

Published on: July 19, 2015 at: 3:08 pm
0 comments

Deilig med helg! Ønskemamma har satt seg på en båt i Oslofjorden, for å nyte øylivet.

ønskemamma ønskebarn prøverør donorbarn IVF icsi

 

Turen gikk til Langøyene. Ganske enkelt min favorittøy.LangøyeneOg i dag er jeg bare innom bloggen for å ønske deg god helg. Håper du koser deg, inne eller ute – i Norge eller utenfor landets grenser. Sommeren er kort. Det gjelder å ta vare på dagene. En liten øyhilsen:

Share
0 comments
Ønskemammatanker

Barnetekketesting!

Published on: July 16, 2015 at: 5:31 pm
3 comments

I går var egentlig en helt forferdelig dag. Det orker ikke Ønskemamma å skrive om nå. Det får jeg fortelle dere om når det forferdelige etter hvert kommer litt på avstand. Men så ble det samtidig en dag med et veldig koselig innslag, for min erterisvenninne gjennom hele barndommen – Hege, som hadde bursdag for ikke så lenge siden, og som flere av dere derfor har sett her inne på bloggen – var på Oslotur med familien. Så da ble Ønskemamma bedt på middag. Så koselig!

image

(Og for ordens skyld: når det finnes bilder av andre enn Ønskemamma selv her på bloggen har jeg alltid spurt om lov først.)

Så da putret Hege, hennes mann og de to barna (en flott gutt på 8 år som jeg er så heldig å få være fadder for og ei nydelig lita jente på snart 2 år) og Ønskemamma ned til Aker brygge. Der spiste vi, skravla, tegnet og koste oss. De er så utrolig fine folk! Jeg synes ofte det kan være sårt å være sammen med kjernefamilier. De som lever sånn som jeg egentlig ønsker meg. Som har hverandre – er en hel familie. I går var en dag da det egentlig var ekstra, ekstra vanskelig å være sammen med en kjernefamilie – men akkurat disse er så fine folk at det ble fint likevel. Og det tror jeg synes på bildene. imageEtterpå ruslet vi en tur. For Aker Brygge er jo så flott, og når man har bosatt seg på Hamar som denne fine familen har, så er det jammen mye å sperre øynene opp over for barna når de er på besøk i storbyen. Det var jo mennesker over alt! Og skulpturer, trikker, masse store båter og til og med en liten strand midt i byen.

imageEtterpå tok vi turen hjem til leiligheten til foreldrene til Hege, som hadde reist på ferie. Der var det kveldsmat og kveldsstell for minstejenta. Og Ønskemamma fikk testet barnetekket. Minstejenta og jeg hadde nemlig synkronspising. Et glass sviskekompott for lille frøken tullebukk, og en Synnøve gresk yoghurt med sitron for Ønskemamma (den yoghurten anbefales forresten – smaker som fyllet i en ostekake!). Her er vi:

Ønskemamma ønskebarn barnetekket fadderbarn hjertebarn tante ivfHva flekkene i panna mi er? Jo, når lille frøken tullebukk hadde panna full av sviskekompott måtte Ønskemamma få panna full av yoghurt. For synkronspising er synkronspising. Her er en ørliten (og litt grumsete) videosnutt av seansen:

Hva tror dere: noen mulighet for utvikling av det påkrevde barnetekket ved et eventuelt kommende Ønskebarn?

Share
3 comments
 
Ukategorisert

Jomfru Maria fly, fly, fly!

Published on: July 12, 2015 at: 12:07 pm
2 comments

Da Ønskemamma skulle låse seg inn i sin eldgamle, røde skranglekasse av en bil i går satt det en liten frøken der. En nydelig liten marihøne.

Ønskemamma tenkte på barndommens sang, og løftet henne forsiktig opp på hånden.

imageSå fant vi oss en benk, blant Majorstuas romantiske murstein og sigrattstumper.

image

Der satt Ønskmamma mens lille Maria ruslet frem og tilbake lenge – fra hånd til hånd. Mens jeg tenkte:

“Jomfru Maria fly fly fly fra hånden min høyt opp mot sky. Og jeg har en beskjed til deg ta med deg lykken ned til meg.”

Til slutt fløy hun faktisk – fra hånden min og opp mot sky. Her må du se fort, for filmen varer bare i cirka to sekunder. Jeg hadde jo bare en hånd ledig :o)

 

Da ønsket jeg meg noe. For det kan man jo, når en marihøne flyr fra hånden.

Så får vi se om det er noen, enten oppe i sky eller her nede, som kunne tenke seg å oppfylle det ønsket. Det var i alle fall en fin, symbolsk stund. Den trengte jeg akkurat nå.

Share
2 comments
Ønskemammatanker

Misforstått omsorg

Published on: July 10, 2015 at: 9:01 pm
6 comments

Noen ganger går det som nok er ment godt helt galt. Sånn var det i går, og Ønskemamma ble hoderistende oppgitt. Og litt sint. Av denne saken:

imageSå du den også? Den lå på forsiden av mange ulike nettaviser i går. Saken om en ni år gammel jente som driver med både håndball og turn. En helt perfekt 9-åring. Med en flott og sterk kropp, som kan gjøre mange ting.

Så var ikke kroppen bra nok, mente skolen. Helsesøster sendte brev hjem til foreldrene om at de måtte møte til en prat om kosthold og aktivitet. Og eventuell videre utredning. Fordi den 136 cm lange jenta veide 34,5 kilo. Really? Her tenker jeg at helsesøster sikkert mente godt, men at hun kanskje har misforstått både BMI-begrepet, fedmebegrepet, vekttabeller, omsorg og formidling.

barnefedme skam overvekt obesity omsorg svikFor i forhold til BMI-begrepet (som egner seg langt bedre for å si noe om store folkegrupper enn om enkeltpersoner) er denne lille jenta normalveltig. For en jente som er ni år og 136 cm regnes normalvekt opp til 36 kilo, altså halvannen kilo mer enn denne flotte og aktive jenta veier. Så sier heller aldri BMI-begrepet noe mer enn hva som er forholdet mellom vekt og høyde. Der sier altså hvor mye kroppsmasse noen har i forhold til egen høyde, men ingen ting om hva denne kroppsmassen består av. Man kan dermed også ligge utenfor rammer og tabeller, men fortsatt være sunn og sprek. Men denne jenta, hun ligger altså også innen det skjematiske normalvektsspekteret.

imageJeg vet ikke hva akkurat denne helsesøsteren har tenkt. Om hun ikke har fått opplæring. Om hun har for dårlige tabeller å forholde seg til. Om ingen har sagt at i vurdering av fedme – hos både barn og voksne – kan man ikke bare bruke tall. Man må også bruke øynene, sunn fornuft og klokskap. I sær det siste. For denne jenta sin vekt utgjør ingen helsetrussel per i dag. Å få denne typen brev i postkassen, dét kan midlertid bety en helsetrussel. For som foreldrene sier: “Det er klart at dette går inn på datteren vår. Vi satte oss ned for å ta en prat med henne i stad og da spurte hun oss om hun var tykk.”

imageTabellene jeg har brukt her er hentet fra denne nettsiden.

Det er ikke denne ene helsesøsteren som er poenget. Det er prinsippet. Saken. Det var nemlig akkurat dette jeg fryktet at kom til å skje, den gangen det ble bestemt at landets helsesøstre igjen skulle begynne å veie skolebarn. At de skulle få en vekt, men ingen opplæring. At de skulle få skjemaer, men ikke lære hvordan de skulle bruke dem. At de skulle lære seg BMI-begrepet, men ikke dets begrensinger. At de skulle lære seg å håndtere tall, men ikke barnesinn. Derfor skrev jeg dette debattinnlegget allerede i 2011, som sto på trykk i både Dagbladet og på nettsidene til BraMat.

overvekt barn barnefedme skam obesity ønskemammaSaken kan du lese her om du vil.

Barnefedme er alvorlig. Det må tas på alvor. Forebygging er utrolig viktig. Det samme er behandling. Å ta barnefedme på alvor er også å gi dem som skal jobbe med barna god opplæring. Det mener Ønskmamma, som selv jobber med sykelig overvekt på fulltid. Dog hos voksne. Men alle voksne har vært barn en gang. Mange av mine pasienter lærte seg å tvile på, eller å mislike, sin egen kropp da de var barn. Det følger dem hele livet.

Alle kan gjøre dårlige vurderinger. Jeg gjør mange selv. Dette var en en dårlig vurdering. Derfor har Helse- og sosialsjefen i den aktuelle kommunen allerede beklaget. Det er fint. Men jenta har fortsatt fått brevet – og tankene. Jeg håper både den aktuelle skolen og alle andre skoler leser, diskuterer, lærer og forbedrer sin egen praksis.

Share
6 comments
 
Ønskemammatanker

Gratulerer med dagen!

Published on: July 8, 2015 at: 8:54 pm
0 comments

Hurra! Hipp hurra og gratulerer med dagen!

imageI dag har Ønskemamma en finfin venninnne som har bursdag. Hun fyller år nøyaktig en måned etter meg. Det betyr at en stund hadde hun en måned der hun måtte vente på å bli like gammel som meg, som da vi ble 13 år…eller kanskje enda mere når vi ble 18. Nå har hun en hel måned på å føle seg yngre enn meg – fra 8.juni til 8.juli.

I dag tenker jeg på hvor heldig jeg var den gangen jeg traff denne venninnen. Vi var vel 7 år gamle da. Eller kanskje til og med 6 år. Det er ikke godt å si hva som skaper vennskap. Vi er fra veldig ulike familier. Og på mange måter ulike som mennesker også. Men vi passet godt sammen – fra første stund. En slags usynlig kjemi som er vanskelig å forklare.

Vi gikk i samme klasse, og var masse sammen på fritida. Som erteris. Gikk i speideren sammen, og mange år i skolemusikken. Så spilte hun fotball, mens jeg danset. Men vi var et slags begrep. Der den ene var, var den andre sjelden langt unna. Hennes familie ble min ekstrafamilie, og det er jeg utrolig takknemlig for fordi det er så flotte folk.

imageNå bor vi i hver vår by, og møtes ikke så ofte lengre. Hun på Hamar, jeg i Bærum. Men når vi møtes er alt som før. Vi kan fortsatt fnise som litt irriterende, høylytte barn. Og fortsatt krangler vi aldri. Der har jeg i grunn vært heldig med så mange vennskap. Jeg har ikke vennskap med drama. Det er deilig. Og nødvendig.

I dag har jeg bare ringt for å si gratulerer med dagen. Neste uke ses vi kanskje en bitte liten stund. Det gleder jeg meg til, så jeg kan gi bort en skikkelig bursdagsklem. Og få en tilbake. Hun heter forresten Hege, og her er vi – da jeg var forlover og arrangerte utdriknsingslaget hennes for et par år siden. Bildet har den flinke fotografen Hilde Brevig, som også var del av barndommen, tatt.

imageOg ja, Hege var gravid med barn nummer to da. Det er derfor jeg holder henne på magen. Det er ikke en vane vi har altså. Hehe!

Føler meg heldig, som har flere barnevennskap som fortsatt lever.

Share
0 comments
Ønskemammatanker

Blir det Grexit?

Published on: July 6, 2015 at: 8:54 pm
0 comments

Dramatikk i livet. Dramatikk i Hellas. Dramatikk i Europa.

I går var Ønskemamma på den greske valgvaken på Tøyen.

Grexit gresk aften

Det var informativ, god og saklig debatt.

Grexit debattI tillegg hadde de en direktekorrespondent i Athen med tv-overføring. Det var pizza med oliven, godt selskap fra ulike generasjoner (yngstemann i vårt selskap var bare 2,5 år, men selvsagt med i ekte gresk stil), det var løpende stemmeresulater, masse folk (100-150 flere enn de hadde regnet med) og vakker, gresk musikk. Bare hør her:

 

Det greske folket var splittet under avstemningen går, men svaret ble likevel et rungende OXI! Nei altså. Med over 60 % av stemmene.

OXISå er spørsmålet hvor ferden går nå. Blir det Grexit? Eller en ny avtale? Blir det fortsatt Euro i Hellas eller en ny valuta? Når åpner bankene igjen? Hva vil det bety for faren min, stebroren og stesøsteren min som driver en stor restaurant i Afandou Rhodos, som vanligvis er besøkt av grekere, og ikke av turister? Grekere spiser ikke ute lengre. Restauranten har suveren beliggenhet! Se her:

Avantis restaurant

Avantis restaurantHva vil et OXI bety for søskenbarnet mitt i Athen, som har et barn på to år og et helt nytt familiemedlem på bare to uker? Hun er redd for å ikke finne barnemat og andre ting de trenger i butikkene lengre. Hva vil det bety for pensjonistene? For vår generasjons grekeres muligheter til å få jobber i sitt eget land, og dermed til å kunne forsørge sine egne familier. Hva vil det bety for Europa?

Jeg vet ikke. Forstår ikke. Bare følger med på nyhetene med store øyne, og forsøker å lære litt mer om det som skjer for hver dag. For akkurat nå vet ingen, og jeg tror at flere kjenner på den samme engstelsen som meg.

image

Og forsøker du også å forstå mer om hva som skjer i Hellas nå, er det ganske god informasjon her synes jeg.

 

Share
0 comments