Del 3: Når skrekk blir til nytt håp

“Jeg vil at Ullevål skal se på det i morgen tidlig” sa gynekolog Huseby altså – og alle gravide vet at en hastemelding til Ullevål ikke er gode nyheter. En tung stein i magen og en skarp kniv i hjertet. Jeg visste jo at noe var galt. Mammahjertet visste, men i den setningen ble det så endelig. Og det var så annerledes enn da Ønskemamma reiste fra helsefarmen. For da spilte jeg inn dette klippet, som du ikke har sett.

Da jeg reiste fra helsefarmen var jeg gravid, og trodde (selv om det egentlig var alt for tidlig å tro) at det var en gutt. Fordi så mye var annerledes enn under sist graviditet, både med tanke på hCG, kvalme etc. Men hva slags kjønn denne bitte lille spiren faktisk hadde, det får vi aldri vite. For selv om jeg håpet hardt at det skulle holde denne gangen så gjorde det jo ikke det.

image

Men nå altså, telefon fra Huseby til Ullevål – der jeg også måtte gjøre en medikamentell abort sist oktober. En av de verste dagene i livet, som jeg den gangen skrev om her. 

Ullevål visste at det ikke var så lenge siden jeg hadde vært der. Ullevål er del av Oslo Universiteyssykehus – det storsykehuset Ønskemamma selv jobber på. Jeg var ut og inn der i flere runder i oktober. De hadde derfor  journalen min nå. Og hva sa de? «Nei»“, sa de. «Nei, vi kan ikke ta i mot denne pasienten».

Til tross for at de hadde journalen, kjente historien, og til tross for at det denne gangen var mistanke om graviditet utenfor livmor (og dermed langt mer dramatikk enn i oktober da vi visste at fosteret var dødt) sa de nei. Mitt eget sykehus. Det gjorde det bare verre. Nå bodde jeg visst på feil sted, men jeg har jo ikke akkurat flyttet siden oktober. Sukk!

image

Da måtte det bli Bærum sykehus. Møtte opp tidlig en mandag morgen. Kom til en kvinnelig gynekolog som mente graviditeten var over, nesten før vi hadde snakket sammen. Jeg sa jeg følte meg sikker på at det ikke var slik, for jeg hadde fortsatt mange graviditetssymptomer. Kvalme, tretthet og sprengvonde bryster. Kroppen lyver ikke. Men nei, graviditeten var over mente hun. Graviditetshormonet hCG skulle dermed har sunket. Siste måling før jeg kom til Bærum var på 2000. Hun forventet nå en lavere verdi. Jeg trodde det ville være annerledes.

Til tross for at timen på sykehuset var på morgenen måtte jeg vente på svaret på hCG helt til sent på ettermiddagen. Det var utrolig lange timer. Snille, fine Kristine ruslet Sandvika storsenter rundt sammen med meg. 💛 Rundt kl 17 tror jeg det var, ringte legen endelig. Tonen hadde endret seg. «Hei, det er legen fra Bærum sykehus. Nå har hCG-resultatet ditt kommet. Det var på 4000. Det var jo mye. Da er du nok fortsatt gravid.»

4000! En dobling. Dobling, og et snev av nytt håp.

image

Håp blandet med økende ny skrekk, for om denne graviditeten faktisk satt utenfor livmoren ville en dobling av hCG ikke være bra, men farlig. Da ville egglederen kunne sprekke. Det visste legen også. «Du må komme tilbake, sa hun. Vi gir det noen dager, og så kommer du tilbake».

De dagene gikk ikke som hun tenkte, og Ønskemamma ble dermed sendt tilbake til sykehuset før tiden. Det skal jeg skrive om i neste innlegg.

5 kommentarer

  1. Alexandra

    ❤️❤️

  2. Sender deg mange gode tanker! Synes du er ufattelig sterk som klarer å være så åpen om noe som er så sårt, vondt og vanskelig. Jeg skal forhåpentligvis starte in vitro i høst i Spania- kjenner at jeg blir irritert på venner som sier at jeg må forberede meg på at det ikke er sikkert at det vil funke, spontanaborter etc. Det vil vel uansett ikke bli mindre vondt om man er forberedt eller ei hvis graviditeten går galt, har du noen tanker rundt dette? Jeg mener at det beste er at jeg er «naiv-særdeles-opptimist» at dette skal gå bra og snart har både du og jeg et ønskebarn:-)

  3. *snufs* :( *klemme på*

  4. Vi er her vi :)

  5. Takk for svar, litt de samme tankene jeg har også. Må bare si at jeg synes du er sterk, også sterk ved at du tør å vise seg så sårbar. Ufattelig leit å lese de siste innleggene dine, at det ikke skal fungere, jeg heier på deg!!
    Planen var vanlig prøverør ( homofil venn), men fikk dessverre dårlig nyheter igår om FSH på 17,og AMH <1, litt i villrede nå på hva jeg skal gjøre. Jeg har googlet et tidligere innlegg av deg hvor jeg ser du har målt <1, men at det forandret seg.
    Ha en fortsatt fin onsdag.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *