Ønskemamma

Monthly Archive: "December 2015"

23 results

Ønskemammatanker

Året som gikk

Published on: December 30, 2015 at: 2:54 pm
13 comments

2015 ringes snart ut. 2016 venter, og Ønskemamma lurer på hva som venter med det. Men først et tilbakeblikk på året som snart er over.

JANUAR

2014-2015For akkurat et år siden, da 2014 gikk mot slutten, skulle Ønskemamma gjøre sitt andre prøverørsforsøk. Det var under tre måneder siden den uønskede aborten i oktober 2014. Men forsøket i overgangen til januar 2015 ble dessverre avbrutt fra klinikken når alle medisner var tatt, fordi bare en folikkel vokste frem fra et utgangspunkt på åtte. Sukk! Over. Cancelled.

Det var en lei start på 2015. I det stille ble det en inseminasjon i stedet, og nyttårsaften 2014 feiret Ønskemamma derfor i Århus, der jeg overnattet hos en gjestfri donormamma og hennes lille gullgutt. Det ble en fin og annerledes nyttårsaften selv om forsøket ikke gikk slik det skulle. Et par dager med fine turer i skogen, og lange tanker om hvor fremtiden ville lede.

image

ønskemamma ønskebarn prøverør inseminasjon fremtid håp tro ønsker natur sti

stamme håp lysegrønn mose ønskebarn donorbarn prøverør ønskemamma

FEBRUAR

I februar var Ønskemamma i tenkeboksen. Skulle det nye forsøket skje med en gang, eller var det noe jeg burde gjøre først?

Ønskemamma i tenkeboksenMARS

Så kom mars. Mars er alltid måneden da Ønskemamma øyner håp. Jeg liker ganske enkelt ikke vintern. Jeg er et skikkelig sommermenneske. Når kalenderen viser 1.mars øyner jeg alltid håp, om sol, sommer og lyse lange kvelder. Den beste årstida venter. Men mest var jeg syk i mars, som innledet det som skulle bli et år med cirka 12 antibiotikakurer. Veldig ugreit. Men samtidig som jeg var nede for telling fulte jeg med på Bioteknologirådet, som da uttalte seg rundt temaet eggdonasjon.

Mars var ellers måneden da Ønskemamma, til sin store overraskelse kom til finalen i Årets mammablogg, som eneste ikke-mamma.

blogg konkurranse ønskemamma Supermamman komikerfrue Marna Dexter prøverør ønskebarn

APRIL

I april gikk turen til Helsefarm, der formen ble jobbet opp. Dessverre ankom jeg helsefarmen med lungebetennelse, og fikk flere skader rett etterpå, så utbyttet ble ikke som jeg ønsket meg. Men noen fine opplevelser ble det likevel.

Hvitveis

Romaskinønskemamma trening helse healthycurves ønskebarn prøverør

MAI

image

Så kom mai, du skjønne milde. I mai var Ønskemamma en del sammen med Budsikka, både på helsefarmen og på besøk hos flotte Linda og tvillingene – de som ga Ønskemamma det fine englevingearmbåndet til jul.

Ønskemamma ønskebarn prøverør donorbarn IVF babydrøm babystøvI mai gjorde også Ønskemamma i det stille en ny inseminasjon. Klinikken ga meg omtrent null prosent odds for å lykkes ved inseminasjon, så jeg så ingen grunn til å skrive om det. Men lykkes, dét gjorde jeg jammen – så i mai ble Ønskemamma gravid for andre gang. Men det visste jeg ikke før i:

JUNI

Juni er den aller beste sommermåneden. Mild og lys, og bare starten på sommeren. Den 8.juni fylte Ønskemamma år, og samme morgen – etter frokost – forsto jeg det. Jeg er faktisk gravid! Så det visste jeg under bursdagsmiddagen, men ikke de andre. Så da var jeg blid fra innsida og ut.

Ønskemamma ønskebarn donorbarn englebarn abort sorg fortvilelse

ØnskemammaOg herlighet, så god Lakrispavlovaen fra Trines matblogg var!

ønskemamma gravid inseminasjon prøverør ønskebarn bursdag Pavlova trinesmatbloggInnen helsefarmlivet var over var realiteten en stille graviditetslykke, men den skulle dessverre ikke vare lenge.

På en av de siste dagene i juni sto artikkelen vi hadde laget med Budsikka på trykk også.

Ønskemamma i BudstikkaJULI

Juli skal være en deilig sommermåned, med sol, sjø og late dager. Og noe  sånne fine juliglimt var det absolutt.

image

image

image

Langøyene

Ønskemamma ønskebarn barnetekket fadderbarn hjertebarn tante ivfDet var jo sommer i år også, men denne sommeren ble mest vanskelig. For denne andre graviditeten kom med tidlige blødninger og mye høyresidige smerter. Mistanke om gravditet utenfor livmoren ga mange turer ut og inn av sykehuset. Flere uker på rad så vi et lite hjerte blinke:

 

AUGUST

Men så stoppet det, og endte nok en gang med en uønsket, medisink abort. Dagen da alt hadde sluknet, alt var stille. Alt for stille. Dagen da fremtida på nytt endret seg. Dagen som opplevdes som en helvetesdag på sykehuset.

abort hjertesmerte sorg tap børumsykehus Ønskemama ønskebarn

Her

Den dagen som gjorde at jeg senere, da dette skjedde for noen andre, skrev innlegget “Når fremtida slutter å slå.”

JulebjellerSEPTEMBER

Når ens eget liv ikke på noen måter er som man skulle ønske, så ha skjer det noen ganger om å løfte blikket og se andre. Ønskemamma valgte å gjøre det ved å hjelpe til litt i flyktningeleiren på Rhodos. Jeg reiste ned med 10 soveposer og 60 kg bagasje som mange av dere hadde bidratt til.

FlyktningebagasjeOg jeg kom hjem igjen med et hjerte fylt med nye mennesker, blant annet Heba og Jay som jeg er sikker på at mange av dere husker. Når det blir 2016 kan jeg fortelle deg hvor i verden de er nå.

imageTidig i september startet også medisineringen til det tredje prøverørsforsøket. Nesepray, piller og sprøyter.

OKTOBER

Oktober i år gikk stort sett med til sykdom, feber, antibiotika og jobb. En veldig slitsom måned, på så mange måter. Men også måneden da det sto klinkende klart for meg – jeg må bli noens mamma i dette lille livet jeg har fått. Jeg kjente det helt fra innerst i kroppen, og skrev om det her.

Hånd i hånd

En tur på kurs til Bergen, der min fine venninne Marit og mitt livs første Mariusgenser ventet, ble det også.

Marius

NOVEMBER

I november var endelig det lange medisinregimet over, og prøverørsforsøket mest spennede del var her. Det ble uttak av fem egg, to flotte, befruktede egg ble satt tilbake, og et ble fosset ned.

Prøverør ønskebarn IVF Ovitrelle Pregnyl Menopur ønskebarn donorbarnNovember var ellers måneden da jeg var syk, syk og syk. Da november vr over hadde Ønskemamma gått på hele åtte sammenhengende antibiotikakurer. Jeg tenker at klinikken burde avbrutt dette forsøket på bakgrunn av det…

DESEMBER

Så ble det altså desember, måneden som snart er over. Måneden da det ble klart at graviditetstestene etter dette forsøket dessverre var negative.

JulaftenEn annerledes desember. For hvis den første gravditeten ikke hadde endt i abort hadde Ønskemamma feiret denne julen med et syv måneder gammelt barn på armen. Så ble det ikke sånn, men det er vanskelig å ikke tenke på det. Hvis den andre gravditeten ikke hadde endt i abort hadde jeg hatt termin i starten av mars 2016….

Så julen 2015 ble ikke som Ønskemamma hadde ønsket. For å si det litt sånn forsiktig. Det ble heldigvis mange fine stunder likevel, men nå tenker jeg mest på hvordan livet vil være neste gang julen ringes inn. Går det største nyttårsønsket av i oppfyllelse? Er det enda håp?

Ønskemamma ønskebarn nyttårsbarn Årets nyttårsaften blir en for mange tanker – det vet jeg.

Ønsker deg en koselig og trygg feiring av overgangen til det nye året i morgen.

 

 

 

 

 

 

 

Share
13 comments
Ønskemammatanker

En vakker, stor liten gave

Published on: December 29, 2015 at: 12:05 pm
8 comments

Tenk at det bare er tre små dager igjen av dette året. Snart tid for refleksjon for Ønskemamma. Det skal jeg absolutt finne tid til før det nye året ringes inn. Men i dag skal jeg rydde i heime – det trengs. Veldig!

I sist innlegg skrev jeg at jeg skulle fortelle deg om en vakker og stor, liten gave jeg fikk til jul. Så det skal jeg gjøre nå. Den gaven kom fra Linda tvillingmamma, som noen av dere helt sikkert husker fra tidligere innlegg. Hun er mamma til to vakre ettåringer, som begge kom med Danskestoken.

imageEr de ikke herlige? Helt skjønne – og helt ulike. De kom til verden bare noen måneder før mitt første barn skulle blitt født. Så ble det ikke sånn. Det ble en liten ti uker gammel engel i stedet. Et (eller faktisk trolig to) englebarn ble det dessverre også neste gang for meg. Da skjedde den uønskede aborten på Bærum sykehus i uke 11+6. Det var tungt.

Så enn så lenge er Ønskemamma også Englemamma, som det gjerne kalles, men ikke mamma til noe levende barn. Det håper jeg inderlig at endrer seg i 2016.

Som et minne om barna som aldri kom, og et ønske om barnet som skal komme, fikk jeg dette smykket av Linda og barna til jul:

EnglemammasmykkeEt englevingearmbånd! Er det ikke vakkert? For en fin tanke. Da ble Ønskemamma skikkelig rørt. Og jeg tenker at jeg er innmari heldig, som kjenner så mange flotte, kloke og modige folk. Linda er en av dem. Et godt menneske ganske enkelt. Takk! ❤️

Ønskemamma Englemamma abort sorg håpEllers vil jeg bare si at jeg har fått veldig mange både kommentarer og private meldinger etter artikkelen på TV2 nett. Takk til alle dere som hadde hyggelige, fine ord å komme med. Siden jeg ikke er en blogger – altså ikke en av dem som har blogg som jobb, men bare som en liten hobby – får jeg ikke svart alle så fort som jeg skulle ønske. Det kommer svar etter hvert – det gjør det.

Håper de siste dagene dine i dette året blir fine.

Fikk du også noe du ble rørt av denne julen?

Share
8 comments
 
Ønskemammatanker

For en fin jul!

Published on: December 27, 2015 at: 8:14 pm
18 comments

For en fin jul det har vært så langt, tenker Ønskemama. Selv uten barn. Det har vært familie, venner, besøk, smil, latter og prat, brettspill, julemat og til og med et nylagt teppe av julesnø. På julaften var vi seks voksne til bords, og vi koste oss sammen frem til midnatt. Så fint å ha familie tenkte jeg.

Julaften Selv om jeg enda ikke har den kjernefamilien jeg selv ønsker meg har julen ganske enkelt vært veldig fin. Du som følger Ønskemamma på Facebook har sett et av spillene vi spilte. Det ga mang en latter, og anbefales. Gaver var det også under juletreet. Så du den lekre adventstaken av Sten Bengtsson som jeg hadde bilde av på Instagram før jul? Den som var kjempelekker, men alt for dyr? Den dukket helt uventet opp under juletreet. Fra nissen (som nok egentlig heter mamma). Heldige meg!

Lucia adventsstakeDet samme gjorde veldig mye annet fint, bant annet en Mariusgenser en venninne av meg hadde strikket. Oh my!

Mariusgenser Og et lekkert espressoservice med gresk mytologi malt på som onkel og tante, som elsker Hellas like høyt som halvgrekerinnen Ønskemamma, hadde båret med seg hele veien hjem fra Hellas. Tenk det!

Gresk serviseSånne ting blir jeg så rørt av. Det at du vet at noen har tenkt på deg, og hvem du faktisk er, det er så koselig. Og i neste innlegg skal jeg skrive om en bitte, liten men stor og omtenksom julegave som også lå under treet. En som var direkte knyttet til Ønskemammaprosjektet, og som kom fra en tidligere ønskeamma, som nå er oppgradert til supermamma.

Jeg er takknemlig. Over gavene selvsagt (og jeg er veldig glad i å gi bort gaver også), men mest er jeg takknemlig over omtanken. Over de fine ordene på kortene. Over de varme klemmene. Så da får det heller være at det spratt frem noen nettroll etter at saken vi gjorde intervju til for et par uker siden ble publisert hos TV2 nett i går.

TV2 artikkelDet er så lett å dømme noen man ikke kjenner. Og det er så lett å blande sak og person. Derfor vil kommentarfelt under denne typen saker alltid ende i personangrep. Sånn ble det også denne gangen, og nå var det meg som var personen. Akkurat det gjorde selvsagt romjulen litt mindre koselig, men sånn blir det når denne typen saker publiseres med kommentarfeltet. Det skal man egentlig ikke gjøre når det er enkeltpersoner som omtales i saker, men dessverre gjøres det ofte likevel. Det gir vel flere klikk for dem som har saken.

Så er det en nå gang sånn at vi alle bare har et eneste, bitte lite liv. Et liv de fleste lever som best de kan – men på ulike måter. Det vil alltid være noen som mener vi lever på feil måte. De som mener mest om meg er dem som kjenner meg minst. Jeg tenker at det får være greit. Livet er for kort til at jeg orker å bruke det på mye negativitet. Jeg forsøker å bruke det lille livet jeg har fått på omtanke for andre og gode øyeblikk.

Det tenker jeg å fortsette med, og gode øyeblikk har det heldigvis vært mange av denne julen. Så artikkelen på TV2 var litt dystrere enn julen var synes jeg, men det forandrer ikke ønsket om at neste jul skal bli en jul feiret med et barn på armen.

JulebabyTil alle dere som har vært en deilig motvekt til negativitet og personangrep, både med koselige mailer/meldinger – takk! Dere er flest, og det varmer.

La oss ikke bruke tiden vår på negativiteten. Jeg håper du også har hatt det fint denne julen, og lurer på hva som har vært dine fineste øyeblikk?

Share
18 comments
Ønskemammatanker

Hvis vi visste….

Published on: December 26, 2015 at: 7:21 am
16 comments

Så har det blitt andre juledag. De stille dagene er her – eller kos-og-kaosdagene for dem med stor familie, og de stille dagene for dem uten kanskje. For noen er disse dagene alt for stille. Og Ønskemamma sitter her og tenker at hvis vi visste, hvis vi virkelig visste hvordan andre hadde det – hva ville vil gjøre da?

Kanskje så du som meg dokumentaren Glade jul på NRK nå rett før jul. Den gikk flere ganger.

Dokumentar NRK En fin, varm og nær, men også trist, dokumentar fra et borettslag i Norge i førjulstiden og julen. Vi så familier som var mange sammen rundt bordet, familier med mine og dine barn og partnere, men også flere som feiret julen helt alene.

Blant annet en dame på 87 år, som hadde blitt enke bare litt mer enn et halvår før jul. Etter 70 år med samme partner. Nå var hun alene – helt alene. Bare hjemmesykepleien var innom, og siden det var jul og ferieavvikling sendte de noen hun aldri hadde møtt. Fine folk, men for henne helt fremmede. Det var nistrist. Det var sannheten.

Og et underlig blikk fra utsiden. For der satt alle på hver sin lille tue, med bare noen cm av murvegg eller noen etasjer i mellom seg. Så nærme – og så vannvittig langt unna hverandre. Og jeg tenkte: om de visste, om både de som satt alene og de som hadde noen å være sammen med visste hva som foregikk der, bak murveggen eller ned en trapp, ville de gjort noe annerledes da? Hvis de som var sammen visste om 87-åringen som gråt så sårt, helt alene på julekvelden, ville de invitert henne da?

Hvis vi visste mer om hverandre, ville vi da handle annerledes?

Ønskemamma vet ikke svaret, men liker å tro at det er sånn – at det måtte vært sånn. Og kanskje kan vi gjøre noe annerledes? Det er fortsatt jul. Kanskje er det noen vi kan tenke mere på? Selv forsøker jeg, i det lille og stille. Litt, men ikke nok.

JulehjerteØnskemamma stoppet ved en som solgte bladet “Folk er folk” utenfor matbutikken på julaften. Han hadde kledd seg i nissedrakt. Den var tynn, og det så kaldt ut. Jeg har aldri kjøpt det bladet før. Men nå var det jul – tiden for å tenke ekstra mye på andre. Så jeg lovte den utenlandske nissen at jeg skulle kjøpe bladet når jeg kom ut fra butikken.

Tenkte at jeg vet ikke hvem han er, om han har penger til å kjøpe seg mat på julekvelden og hvem han skal være sammen med – om noen. Men jeg kunne ikke unngå å se det nedlatende blikket to unge, vannkjemmede gutter i svinedyre dunjakker med pelskant og deres far sendte denne nissen da de gikk inn i butikken. Det var nummeret før de spyttet på mannen, før de kastet på nakken og gikk med overlegen mine inn i butikken. Og jeg gremtes. På deres vegne, men også på våre vegne – vi som har alt.

Ønskemamma tenkte at ingen voksen mann kler seg seg frivillig i nissedrakt for å stå utendørs å fryse i kulda i et fremmed land på selveste julaften – med blader stort sett ingen kjøper. Men jeg tenkte samtidig at kanskje er han noens far, og som noens forelder gjør man hva som helst for at barna skal kunne spise seg mette og ha klær på kroppen. Gjør man ikke?

Så jeg kjøpte et blad, ga nissen samtidig en stor pose twist, et varmt håndtrykk, et stort smil og ønsket ham en fin julekveld. Tilbake fikk jeg et forundret, og minst like stort smil. Det var ikke mye jeg gjorde. Nesten ingen ting. Flaut lite egentlig. Men for den ene mannen tror jeg en varm tanke, et håndtrykk og øyekontakt med en som smilte til ham var viktig. Og sånn forandrer vi verden rundt oss tenker jeg, med små, stille og gode gjerninger – en etter en.

Er det noen du har tenkt, eller vil tenke, litt ekstra på denne julen?

Share
16 comments
 
Ønskemammatanker

GOD JUL til verdens beste lesere

Published on: December 24, 2015 at: 8:45 pm
16 comments

I kveld, på selveste julekvelden, er Ønskemamma bare innom for å si GOD JUL til alle dere som leser denne rare, lille Ønskemammabloggen. Så mange fine, varme folk. Noen som ofte legger koselige spor etter seg – andre som følger i det stille. Noen i samme situasjon som meg, noen som prøver å få barn med egen partner, noen som allerde har de barna de ønsker seg(med eller uten prøverørsbehandling), og noen i helt andre livsfaser.

JulehjerteTakk for at dere er så fine, kloke og varme. Jeg setter stor pris på det!

ØnskemammaØnsker deg fine og rolige dager i romjulen.

 

Share
16 comments
Ønskemammatanker

Gaven som fikk en tåre til å trille

Published on: December 23, 2015 at: 7:30 pm
7 comments

Så er det dagen før dagen. Lille julaften. Ønskemamma har satt kursen mot sin oppvekstby Skien. Tradisjonen tro er det meg som står for pynting av juletreet i heimen, og nå står det her og skinner.

JuletreResten av kvelden skal vi gjøre fint lite tenker jeg. Kvelden før kvelden surrer snart i bakgrunnen, nøttefatet står på bordet og kanskje finner vi frem yatsien? Så skal det humres til Grevinnen og hovmesteren – same procedure as last year.

I går sa jeg at jeg skulle fortelle deg om en vakker, liten førjulsgave. Den fikk jeg av en av de varmeste, klokeste damene jeg kjenner. Vi var ute på vår egen lille førsjulsmiddag – et slags forsinket julebord for to på Egon i Asker. Der var maten god, og servicen utrolig hyggelig på en 21.desember.

Egon AskerFør middagen fikk jeg denne lille gaven, som fikk en tåre til å trille:

Julegave fra HeleneDen kom med en vakker liten historie. Denne venninnen min hadde, for mange år siden nå, fått en sønn. Hun ønsket seg flere barn, men det kom ingen flere. Så møtte hun en venninne av seg fra Nord-Norge, som var i akkurat samme situasjon. Hun hadde også fått en sønn, ønsket seg et barn til, men ikke noe barn kom.

Da begynte hun å gå med et par øredobber med en samisk fertilitetsgudinne. En i hvert øre. Men da hun møtte min venninne ga hun bort den ene. Så hadde de hver sin, i påvente av ønskebarn nummer to. Slik så den ut:

Fertilitetsgudinne Og ønskebarn fikk de. Begge fikk etter dette hver sin sønn nummer to. Nå har venninnnen min hatt dette smykket i godt over 20 år. Inntil denne kvelden, for nå – ja nå ville hun gi det til Ønskemamma. Med ønske om at det skal skje det samme for meg som for henne, at et Ønskebarn skal dukke opp.

IVF prøverør Ønskemamma ønskebarn babywish icsi julegaveSå nå eier jeg dette lille smykket. Aaaaaw! Så urolig koselig. Ønskemamma ble ganske enkelt veldig rørt av tanken, og vi var skjønt enige om at det er deilig å velge å være litt overtroisk i blant. Jeg kjenner at jeg har lyst til å bære denne rundt halsen, så nå skal jeg fri til en gullsmed jeg kjenner og spørre om jeg kan betale for å få et øsken jeg kan tre et kjede gjennom øverst.

Var ikke dette bare urolig koselig? En gave fra hjerte til hjerte. Jeg elsker gaver med en tanke bak, og lar meg (heldigvis) røre og berøre.

Håper du, som meg, er ferdig med de fleste av julens forberedelser og at du har tid til å synke ned i sofaen kvelden før kvelden – i alle fall en bitte liten stund.

Share
7 comments
 
Ønskemammatanker

Juleferie!

Published on: December 22, 2015 at: 6:57 pm
4 comments

En stille ro senker seg. Endelig juleferie! Dagen startet med en tur til fastlegen på morgenkvisten før en soya latte, en grov scone med kremost og syltetøy – og det beste av alt, godt selskap – på caféen over gata.

En lang skravlestund senere var det tid for ny negllakk hos den fine praktikanten til Marna Komikerfrue. Nå var de stakkars neglene mine tynne som papir, helt tørre og hvitflekkede, og alle negler unntatt de på tomlene hadde brukket den siste uka. Typisk vinter. Så nå har jeg investert 200 kr for vakre, glitrende, julerøde negler helt til neste år. Fortsatt korte, men i det minste velstelte. Det var det verdt. Deilig livsnyteri!

Manikyr utstyr

Manikyr

Nye neglerSå hadde Ønskemamma planlagt noen timer med rydding, kasting og sortering  til Fretex men det utgikk med høye kneløft – det får bli i romjulen. For nå har jeg benket meg på sofaen for å gjøre cirka ingenting resten av kvelden (ok, jeg må egentlig pakke litt, men det kan jeg tenke på etterpå), og i morgen begynner juleferien sånn på ordentlig. Ønskemamma gleder seg til jul – selv uten barn.

Kjenner at jeg gleder meg skikkelig til dager med blanke kalenderark, morgener uten vekkerklokke, mors fine julehus (ingen kan pynte finere enn henne i min verden), julemiddag med seks voksne til bords og tantes supergode tykklefser med rårand etter julegavene. Gleder meg til å ikke skulle noe annet enn å treffe venner og å spise (litt for mange) julekaker. Til ro og julefred ganske enkelt.

Og jeg tenker: så heldige vi er som bor her – med eller uten barn. Så heldige vi er som kan våkne opp til et land i fred, bo i oppvarmede hus, kle på oss lue og varme jakker når vi skal ut, kjøpe noen julegaver om vi vil og spise oss mette hele julen.

Så utrolig heldige vi er. Det er ingen selvfølge, og jeg vet det. Derfor planlegger jeg å nyte denne julen, selv om jeg ikke har det barnet jeg skulle ønske på armen.

🎄

Håper du også gleder deg til jul.

…og i morgen skal jeg fortelle deg om en vakker, liten gave jeg fikk nå før jul, en som fikk en liten Ønskemammatåre til å trille….

Share
4 comments
Prøverørsbehandling

Prøverørsforsøk og eggløsning

Published on: December 21, 2015 at: 7:25 pm
12 comments

Hmmmm…..Ønskemamma klør seg litt i hodet. Etter flere måneder med hormonbehandling til dette tredje prøverørsforsøket, innsett av to flotte embryoer og det som må ha vært en kjemisk gravditet lurer jeg på om kroppen finner tilbake til sin egen rytme. Den rytmen den har når ikke et lass av hormoner pumpes inn i kroppen.

Siden det etter kalenderen skal være sånn cirka eggløsningstid tester jeg. Tester, og lurer på om kropp og eggløsning har kommet i rute igjen.

Men jeg kan ikke si at denne testingen gjør meg spesielt nye klokere, for alle de siste tre dagene har de to ulike testene jeg har brukt sett sånn ut:

EggløsningstestTo sterke streker er så vidt jeg har forstått = positiv eggløsningstest. En sirkel uten smilefjes inni = negativ eggløsningstest. Så….tja….Ønskemamma tester i vei, men enn så lenge er jeg neimen ikke noe klokere.

Hva skal man tro om dette mon tro?

Og for dere som har vært i lignende type behandling – hvor lang tid tok det før kroppen fant tilbake til sin egen indre syklusklokke?

Share
12 comments
 
Abort

Når fremtida slutter å slå

Published on: December 20, 2015 at: 7:50 am
20 comments

Så har det skjedd igjen, og enda en gang. En fremtid har sluttet å slå.

Ønskemamma administrer jo en gruppe med prøvere. Flotte, kloke damer – alle med det samme målet. Ønskebarnet. En hemmelig, rar og fin liten underverden.

Dette året har det fantastiske skjedd mange ganger. Flere enn vi kunne håpe. Nye graviditeter, nye små hjerter som blinker på sorte ultralydsskjermer. Nye, flotte damer som skal bli mødre. Glede, håp og forventing. Nesten som nå i førjulstiden, bare ganget opp mange ganger i følelsesmessig størrelse.

Vi gratulerer, heier og er glade på hverandres vegne.

Men så har det skjedd. Igjen. Dessverre flere ganger i det siste, at damer har kommet på i nervøs forventning til 7-ukerskontrollen, eller til og med 12-ukerskontrollen, bare for å finne en tom plommesekk/fostersekk. Uten et hjerte som blinker. Enten har det bitte lille hjertet sluttet å slå, eller det startet aldri.

IVF abort fremtidsdrøm Ønskemamma ønskebarn sorg prøverør Cytotec Da er det ikke “bare” et lite hjerte som slutter å slå. Det er som om hele fremtids slutter å slå. I løpet av et sort sekund blir det isende kaldt. Stille. Drømmen om små barneføtter som tasser over kalde førjulsgulv slukner. Det samme gjør tanken om våkenetter, manmapermisjon, hylende, gurglende spedbarn og grenseløs kjærlighet.

Nå har det skjedd igjen. Ikke for meg denne gangen, men dessverre for flere andre. Og Ønskemamma tenker at det er forbannelsen ved å administrere en gruppe med så godt vokste damer. At det er risikoen vi tar i dette gamet. Det er jo en risiko i alle svangerskap, men økende med økende alder.

Og jeg tenker at det er utrolig vanskelig. For når et bitte lite hjerte slutter å slå, da knuser samtiidg det store hjertet det lille lå under.

Enda gjør vi det, igjen og igjen. I håp om at en dag – en dag er det vår tur. Men det vet vi ikke. Ingen av oss som har mistet det aller mest dyrebare dette siste året vet om det blir vår tur. Vi kan bare lete etter bitene av knuste hjerter, stille og langsomt lappe dem sammen, og se om det blir plass til håp der igjen.

Heldigvis lykkes det for mange, og senest i går var det et nytt gruppemedlem som fikk se små hjerteslag blinke på skjermen. Så koselig! Det gir håp.

Men i dag tenker jeg mest på alle de som må lete etter hjertebitene sine – rett før julen ringer inn. Og håper at det nye året da alt blir annerledes.

 

 

 

 

 

 

 

 

Share
20 comments
Ønskemammatanker

Det hverdagslig fine

Published on: December 19, 2015 at: 7:53 am
7 comments

Etter en lang arbeidsuke pakket Ønskemamma med seg en bukett røde juletulipaner og banket på døra hos Victoria, en veldig koselig kulling fra psykologutdanninga. Ei jeg ser alt for sjelden, selv om vi ikke bor langt fra hverandre. I 2016 skal jeg bli flinkere til å treffe henne. Det får bli et av flere nyttårsforsetter.

Det ble en finfin hverdagsettermiddag. Noen lånte timer av familieliv. Gutta boys, som snart fyller 4 og 9 år var hjemme, mens far var på julebord. En veldig sliten snartfireåring. En kunnskapsrik og skravlete snartniåring.

Hos VictoriaKoselige timer med beundring av juletre (utrolig lekkert), fiskegrateng, kakao og pepperkaker i magen, artige barnerefleksjoner og spillene Junior-Alias og dyreyatsi – på forespørsel fra snartniåringen. Ønskemamma hadde ikke spilt noen av dem før, og lot seg virkelig imponere av begge gutta. En skikkelig kunnskapsrik snartniåring forklarte alle bildekort uten å nøle, og jammen klarte snartfireåringen ordforklaringer uten avsløringer også. Det hadde verken mor eller Ønskemamma forventet.

Brettspill – bedre enn nettspill. Det tenkte Ønskemamma der hun satt.

AliasOg så tenkte jeg at det er sånn, det er jo sånn livet skal være.

Blir det noen gang sånn mon tro?

Share
7 comments