Ønskemamma

Monthly Archive: "February 2016"

25 results

Fertilitetskosthold

Restemandag med bomullshode

Published on: February 29, 2016 at: 5:20 pm
4 comments

På en mandag kveld har Andrea, som har vært på besøk nesten en liten uke, dratt tilbake til London. Koselig har det vært. I kveld er det ikke fullt så koselig. Ønskemamma begynner å bli syk, med vondt i hals og hode. Det har jeg (selvsagt) ikke tid til, så i kveld skal jeg forøke å gjøre så lite som mulig, og håpe at formen er tilbake på plass i morgen.

Tror kvelden skal bestå av sofa, et pledd og restesuppe til middag, for det er fortsatt en porsjon igjen fra helgens suppelaging. Her er vi i full sving med suppelagingen – Andrea foran, og Ønskemamma bak kamera.

imageDette ble ganske enkelt en “alt-du-har-i-kjøleskapet-suppe”. Vi hadde hvitkål, løk, hvitløk, vårløk, paprika, aromasopp og tomater – og så spedde vi på med å kjøpe et par lekre, greske lammepølser og en potte med frisk rosmarin. Og jammen var Ønskemamma glad vi ikke hadde hestekjøtt i kjøleskapet. Alt en underlig sammenskrudd hjerne skal tenke på  :o)

 

Godt ble det! Så nå blir det suppe, sofa og tidlig seng. Mailen til Maigaard ble for øvrig sendt i går, så da håper jeg vi straks lander en endelig tid for innsett av lille eskimo….

 

Share
4 comments
Ukategorisert

Helg, o du strålande crazy helg!

Published on: February 27, 2016 at: 5:38 pm
8 comments

Helg. Deilig. Og for et fantastisk helgevær vi har her nede i Oslotraktene. Her i huset startet lørdagen tidlig, sånn at gjesten min kom seg vel av gårde til sitt korseminar til rett tid og med niste i sekken. Så nærme Ønskemamma kommer mammarollen at the moment – å huse en noenogførtigåring, hehe!  :o)

Da gjesten var ute av huset la Ønskemamma turen til nyoppussede Samson på Bekkestua for en kopp te med fine Sigrid, som dessverre (for meg altså, ikke for henne) flytter til Vestlandet og Klepp allerede på tirsdag. Klepp står herved på min steder-å-besøke-plan. Samson var blitt veldig fin forresten. Stor, men samtidg lun med både peis og mange hyggelige sitteplasser. En skikkelig god oppgradering fra en sliten McDonalds. Også så mange skjønne unger som var der på cafébesøk med foreldre eller besteforeldre i dag. Jeg spiste nesten opp et par stykker, men klarte å la det være fordi teen var så god.

Te Samson bakeri vennskap


SamsonSola kastet lange, flotte skygger på Bekkestua i dag, og Ønskemamma måtte stoppe for å ta noen bilder i solgløden som ga meg en veldig lang og litt smalere kropp med et bitte lite hode på toppen. Sånn cirka det motsatte av virkeligheten altså.

Nå er det straks kveld. Her i Prosjekt matglede tror jeg at det blir suppe til middag. Det ligger i alle fall an til det.

Grønnsakssuppe Eller rettere sagt suppe, med blåbær og litt sjokolade til dessert, for Andrea kom med denne fra London. Yummi!

Sjokolade Så ryktes det at det er den norske Grand Prixfinalen i kveld. Det oppdaget jeg ikke før akkurat nå. Får se om vi får med oss den eller i alle fall har den som bakgrunnsstøy til vår egen skravling.

Vet dere hva Ønskemamma har gjort i dag forresten? I dag har jeg vært vill og gal og allerede bestilt flybilletter til Praha med tanke på IVF Cube. Nå har jeg lest nok til at jeg tenker at dette er min neste klinikk. Hvis jeg skulle trenge en ny klinikk altså. Jeg håper selvsagt å slippe det, men inntrykket av IVF Cube så langt, sammen med praten med Dr.Hana og disse pasienthistoriene som jeg fant i dag tror jeg ganske enkelt gjør at jeg tenker at det er IVF Cube som blir min klinikk.

Oh my! Ikke vet jeg dato (for en kropp er en kropp og ikke en maskin), og ikke vet jeg hva det blir til, men nå var det supersalg på Norwegian og man kunne få billetter ned i 299 kr. Så da tok jeg sjansen og bestilte på de datoene jeg tror at kanskje kan passe dersom og hvis…..Med avbestillingsbesyttelse da.

Herlighet – crazyness. Jeg fant i alle fall billetter tur-retur Oslo-Praha for rundt en tusenlapp. Og blir det ikke fertilitetsbehandling ved IVF Cube kan det kanskje være fint med en tur likevel. Hvem vet? Den som kunne spole frem i tid…

Share
8 comments
 
Ukategorisert

Smelt hjerte, smelt!

Published on: February 26, 2016 at: 5:45 pm
0 comments

Aaaaw! ❤️ Noen av dere har sikkert sett denne, men for de av dere som ikke har det anbefales denne lille videosnutten tatt av seks åtteåringer som fikk spise på Maemo. Den suverene restauranten Ønskemamma bare drømmer om, med hele tre Michelinstjerner fra onsdag denne uka.

Maemo

MaemoVideoklippet finner du i denne lenken.

Åtteåringer er fine folk, med lange, kule og litt mer usensurerte tanker enn oss voksne. Ønskemamma er glad i å prate med barn, og tenker “Den som hadde en åtteåring i hus….”

Ønskemamma har ingen åtteåring i hus, ei heller en toåring, men en noenogførtigåring derimot. Hehe! Jeg er nemlig så heldig å ha besøk av Andrea store deler av denne uken – ei fantastisk dame som jeg reiste i Up With People med i nittenhundreogsteinøks. Nærmere bestemt 1993/94. Da rakk vi innom 100 byer med en liten musical i løpet av et år. En opplevelse for livet!

Andrea er fra Tyskland, bor i London, er nå på sangkurs i Oslo og bor her i “Camp Tina.” Andrea har heller ikke barn, og det er et tema som nok, blant mange andre, vil bli del av lange timer med skravling. Sammen med litt sashimi og hvitvin kanskje?

Det gleder jeg meg til! God fredagskveld til deg.

Share
0 comments
Ukategorisert

En oppdatering fra Cube

Published on: February 25, 2016 at: 5:27 am
25 comments

Torsdag, og heldigvis snart helg. Nå trenger jeg virkelig helg. Gårdagen ble litt i overkant slitsom for Ønskemamma, med jobb som medførte kjøring tur-retur Gjøvik etter en natt med litt for lite søvn. Og så skulle jeg forberede meg litt til besøk i heimen. Så da svippet jeg ikke innom bloggen, men her er jeg,

Du som har fulgt med jevnlig vet at Ønskemamma på søndag skrev et innlegg om IVF Cube i Praha.

IVF CubeI det innlegget skrev jeg også noe om priser for eggdonasjon, men at jeg ikke var helt sikker på om jeg hadde forstått det riktig. Det hadde jeg nesten, men ikke helt.

Nå har jeg fått et lass av papirer fra Cube, som skal fylles ut dersom og hvis… Og en oppdatering fra Dr.Hana rundt prisene. Her er det som er riktig:

We charge 5900 EUR for one egg donor treatment regardless of number of retrieved eggs and number of developing blastocysts. But you probably misunderstood little bit our policy of the frozen cycles. Usually we have 2-3 surplus blastocysts for cryopreservation (vitrification), sometimes even more. We charge 900 EUR for frozen cycle. Cumulative pregnancy rate of all available blastocysts from one donor cycle is 85 %.”

Så vidt jeg kan se er det definitivt prismessig bedre enn de andre klinikkene jeg har sjekket vedørende eventuell eggdonasjon så langt. Det er det. Og veldig hyggelige er de som jobber på IVF Cube også, og i tillegg raske med svar på henvendelser.

Dr.Hana skriver altså (hvis jeg forstår dette rett) at det vanligvis blir 2-3, eller til og med noen ganger flere, blastocyster for nedfrysing etter innsett av en første blastocyst i en donorsyklus som de kaller det. Så en syklus gir dermed gjennomsnittlig 3-4 forsøk ser det ut til, der utgangspunktet er en pris på 5900 euro for første innsett, og så 900 euro for hvert innsett man måtte trenge etter det – til alle embryoer er brukt opp.

Det som fanger Ønskemammas oppmerksomhet aller mest er selvsagt suksessraten. Etter at alle befruktede embryoer fra en donorsyklus er brukt opp er sjansen for å lykkes i følge Dr.Hana  85%.

85%Oioioi! 85% er ingen garanti, men jammenimeg ganske (altså veldig) gode odds i forhold til oddsen for å lykkes med egne egg. Det gir litt å tenke på. Som om jeg ikke hadde noe å tenke på fra før av…

Så nå er jeg sikkert enda mer spent enn deg på hva det faktisk vil ende med… Det er jeg. Tror det er flere søvnløse netter i vente.

Forsto du prisinformasjonen på samme måte som meg forresten?

Share
25 comments
 
Ukategorisert

Hvorfor velger du ikke å adoptere eller å bli fostermor?

Published on: February 23, 2016 at: 7:39 pm
25 comments

I går kveld kom Ønskemamma sent hjem til flere mailer fra IVF Cube. Kjempespennende! Jeg hadde nesten forstått prisene riktig, men ikke helt. Hva som faktisk var riktig skal jeg oppdatere deg på i morgen, men i dag lovte jeg å svare på en kommentar, eller noen spørsmål. For i går fikk jeg en kommentar med spørsmål fra en av dere, Heidi.

Jeg kjenner ikke deg Heidi, men i dag blir du representant for alle som stiller meg akkurat de samme spørsmålene – og for dem som ikke stiller meg disse spørsmålene, men som likevel lurer på det samme. For det er jammen flere enn deg. Spørsmålene var som følger:

AdoptereFørst: nei, jeg synes ikke det er frekt eller krenkende. Hvis jeg ikke hadde sittet med all kunnskapen denne prosessen har gitt meg, så hadde jeg nok kanskje lurt på det samme selv. De av dere som leser jevnt og trutt vet at jeg svarte på akkurat det samme for to dager siden, men jeg tar svarene på akkurat dette her “i plenum” også.

Det finnes allerde nok av barn i verden som virkelig trenger fine, trygge voksne med nok av ressurser. Så hvorfor skal jeg forsøke å få egne barn da? (…og hvorfor skal egentlig noen av oss, single eller par, få egne barn da, hvis vi forfølger den tanken?) Dette var spørsmål Ønskemamma stilte seg selv i starten av prosessen. Kunne jeg etisk forsvare å forsøke å bli gravid og få barn når det allerde fantes så mange som trengte den omsorgen jeg mener at jeg har?

Mange mennesker har et iboende driv etter å få barn av “eget kjøtt og blod”. Biologiske barn altså. De fleste mennesker har det i utgangspunktet slik tror jeg, for sånn er vi nok biologisk skapt. For å føre slekter videre – la eget DNA overleve. For meg personlig var det nok ikke like viktig som det er for mange andre å bære frem et barn selv. Så før jeg begynte prøvingen sjekket jeg muligheten for adopsjon med alle organisasjonene som finnes i Norge. Og skrev om det i flere blogginnlegg. Det viste seg da dessverre at alt jeg hadde hørt var sant – det var umulig. Ikke vanskelig, eller nesten umulig, men helt umulig.

Det er tillatt for norske single kvinner å adoptere, men Norge har ikke avtale med noen land som vil adoptere bort barn til single. Da hjelper det så lite at det er tillatt i Norge. Kanskje handler det om at man i andre land ikke helt kan forstå at det faktisk ville gå fint å være alene med barn i Norge? Jeg vet ikke, jeg vet bare at realiteten er at man ikke har kunnet skrive seg på adopsjonsliste som singel i Norge på snart ti år. Og for ti år siden tenkte jeg ikke på det.

Så åpnet det seg jo, som jeg også har skrevet om her på bloggen, i fjor en ny mulighet med adopsjon for single via 72-timersprogammet. Det er et samarbeid mellom Kina og Inoradopt, der barna har eller har hatt en/flere fysiske eller psykiske helseutfordring av en slik art at CCWA (kinesiske mydigheter) har vurdert at disse barna ikke kan tildeles direkte til en familie. Til dette programmet ønsket de særlig pedagogisk eller helsefaglig utdannede søkere. Jeg ringte Inoradopt bokstavelig talt et minutt etter at jeg hadde lest annonsen – men kvalifiserte dessverre ikke. Kina krevde nemlig at søkere hadde en formue på over 100 000 dollar. Det har jeg ikke, og da kunne jeg ikke søke. Dette kravet er nå nedjustert til 80 000 dollar, uten at det endrer noe for meg.

Når det gjelder forsterbarn har jeg tenkt at jeg kan være åpen for det, men (som jeg også har skrevet om) vært usikker på om jeg ville tåle det å eventuelt miste et eller flere fosterbarn igjen – kanskje til en omsorgssituasjon som ikke var god. Det har ikke forhindret meg i å snakke med Bufetat her jeg bor (for øvrig en veldig lang og hyggelig prat), og også å søke om deltakelse på PRIDE-kurs.

Fosterhjemstjenesten har ulike krav til hvem som kan gå på kurs og bli forsterforeldre på ulike steder i landet. Det vet jeg fordi flere i prøvegruppen min har gjort det samme som meg. En har fått delta på kurs, og har blitt godkjent som fostermor – men må kanskje vente flere år på tildeling fordi familier med to voksne prioriteres først. En annen (som bor i en annen by) fikk ikke delta på PRIDE-kurs nettopp fordi hun var enslig. For meg er situasjonen at jeg ikke vet. Jeg har meldt meg på kurs, men så langt ikke fått plass. Det fremkom i samtale at fosterhjemstjenesten her jeg bor stiller krav til boligutforming som jeg ikke oppfyller. De har krav om at barn må ha soverom med egen dør som ikke ligger slik at barnet må gå gjennom mors soverom, eller mor gå gjennom barnets soverom for å komme til sitt. Hun som allerede er godkjent fyller heller ikke det kravet, men det var ikke en forutsetning i den byen hun bor i. Så Bufetat har sånn sett ikke et felles regelverk.

Så nei Heidi, det hadde nok kanskje ikke vært veldig forskjellig å blir noens forstermor kontra det å få barn med dobbeltdonor. Samtidig veldig, veldig forskjellig – på mange ulike plan som jeg ikke skal skrive om i dag. Men jeg tror jeg forstår hva du mener, for verken fosterbarn eller barn unnfanget ved hjelp av dobbeltdonor ville vært knyttet til meg genetisk. Så det ville sånn sett være likt og ulikt det å være forstermor samtidig. Kanskje ville det føltes enda mer meningsfylt å bli fostermor. Jeg vet ikke? Men jeg vet at det altså ikke nødvendigvis en mulighet.

For mange vil et soleklart førstevalg være å forsøke å bære frem egne biologiske barn. Det vil for mange føles som det eneste riktige, det eneste tenkelige. Det tenker jeg er både naturlig og fint, og ikke et valg noen trenger å forsvare. Jeg synes forsåvidt verken single, heterofile eller likekjønnede par trenger å forsvare verken det om de ønsker å være barnløse, få biologiske barn, forsterbarn, adoptivbarn eller kanskje en god blanding.

For meg var det ikke sånn at jeg opplevde at jeg absolutt måtte forsøke å få et barn som var biologisk mitt – mitt førstevalg ville vært adopsjon. Det var dessverre umulig. Så samtidig som jeg er takknemlig over at jeg lever i 2016, og dermed har mulighet til å prøve å få barn ved hjelp av donor, er jeg ditto frustrert over at i et velstands-Norge i fred så kan single menn eller kvinner (med under 700 000 kroner i formue) dessverre ikke adoptere barn. Det er vondt å tenke på. Ikke fordi jeg mener at alle mennesker skulle få adoptere barn, men fordi jeg tror det finnes veldig mange mennesker som både ønsker og kan gi barn god omsorg, men som ikke får muligheten (det gjelder for så så vidt ikke bare for single, men også for en del par).  Og et annet sted i verden finnes samtidig barn som mister den muligheten det kunne vært for dem. Dét synes jeg er frustrerende.

Håper det var svar på det du, og mange med deg, lurte på Heidi. Det var fint at du spurte, for det er nettopp disse spørsmålene som går igjen oftest.

Noe psykologen i meg synes er interessant er hvorfor så få stiller akkurat disse spørsmålene til heterofile, gifte par – altså til dem som faktisk har de mulighetene jeg ikke har. På et vis virker det som det bare forventes at den type etablerte par skal få biologiske barn, mens single eller likekjønnede par på et underlig vis moralsk sett forventes å velge annerledes. Det synes jeg ganske enkelt er litt forunderlig og spennende samtidig.

Share
25 comments
Ukategorisert

Mail, på mail på Cubemail

Published on: February 22, 2016 at: 9:05 pm
0 comments

Pjuh! Sent hjemme, men det er ok så lenge det har vært en hyggelig kveld, og det har det jammen vært. Med både hyggelig selskap, interessante samtaleemner og deilig sashimi. Nå skal jeg slenge meg på sofaen en times tid før jeg legger meg, for å lese mail på mail fra:

IVF CubeYepp! Jeg er jo ikke verdens enkleste pasient, for jeg har så mange spørsmål. Noen av dem sendte jeg til IVF Cube i går. I dag har jeg fått svar, og der er jeg jammen spent på hva det står. Veldig spent!

Håper du har hatt en fin mandag.

(…og Heidi…jeg skal svare ordentlig på kommentaren din i morgen, så jeg venter med å publisere den til da.)

 

Share
0 comments
 
Prøverørsbehandling

IVF Cube

Published on: February 21, 2016 at: 5:30 am
24 comments

Søndag morgen. Gårsdagens egyptiske massasje var fin, og annerledes. En blanding av klassisk massasje, litt kopping, varme kluter og fjærlette strykninger. Så sånn gjør de det i Egypt altså, men i dag skal vi til Tsjekkia. Nærmere bestemt Praha, og IVF Cube.

For Ønskemamma forsøker å ligge et skritt foran. Derfor sjekker jeg dette med eggdonasjon ved flere ulike klinikker. Klinikk AVA-Peter i St.Petersburg virker f,eks seriøs, velordnet og erfaren, men der er eggdonasjon kjempedyrt. Nesten hundre tusen kroner kom det på sa de da jeg snakket med dem. Donasjon av ferske egg (fresh egg donation) som de kaller det. Og “ferske” egg gir litt bedre mulighet for å lykkes enn frosne egg. Her er prisene deres:

Prices eggdonation avapeterEn utfordring med AVA-Peter er at de er utrolig trege på å svare på mail. De bruker faktisk ukesvis (begynte å kontakte dem en god stund før jul, og de har vært veldig trege hele tiden), og for meg gir det en dårlig magefølelse. For under et forsøk går ting fort, og da har man ikke tid til å sitte å vente lenge på svar.

IVF Cube, som jeg også har snakket med, er en klinikk som så langt har gjort godt innrykk. Har snakket lenge med Dr.Hana, en nydelig dame. Hun har svart så fint på spørsmål, både per telefon og per mail. Det er vel første gang jeg ikke bare har følt meg som et nummer i rekken. Koordinator Daniela svarer alltid veldig hyggelig på mail innen samme dag virker det som, så kommunikasjonen med IVF Cube har så langt vært en av de beste jeg har opplevd. Fine og moderne lokaler ser de også ut til å ha.

IVF Cube

IVF Cube

Ivfcube fertilitytreatment IVF eggdonor eggdonationPraha og prøverørsbehandling eller eggdonasjon er ikke så kjent her i Norge enda tenker jeg, men det virker som andres erfaringer med klinikken er god. De skal visstnok være kjente for å hjelpe folk som sliter med å lykkes, og det er jo i tilfellet et stort pluss.

Her deler et irsk par sine erfaringer med klinikken:

Prisene ved IVF Cube ligger lavere enn hos flere av de andre jeg har snakket med.

De skriver selv dette i en mail i dag:

“Price for complete therapy IVF/ICSI (therapy with own eggs) is 2900 EUR without medicaments. Medicaments are around 800-1200EUR.

Price for complete therapy IVF/ED (fresh donors eggs) is 5900 EUR with medicaments for donor but without medicaments for recipient.

Then we have price for additional methods if you need them too. But maybe these prices for package are the most important ones.”

Når det gjelder medisinpriser ved eggdonasjon er ikke de så veldig høye. Da er det jo i tilfellet eggdonor som tar de dyreste medisinene, som inngår i prisen, men noe blir det jo. Litt usikker på akkurat hvor mye det blir som kommer i tillegg der, men prisene er i alle fall langt lavere enn ved vanlig IVF-behandling.

Det som dog virkelig gjør at IVF Cube skiller seg positivt ut prismessig er at de (hvis jeg har forstått dem rett) lar innsett av alle blastocyster som kommer ut av et eggdonasjonsforsøk inngå i prisen. Så skulle det eksempelvis bli fire blastocyster (blastocyst = befruktet egg/embryo som har utviklet seg i fem dager), inkluderer prisen innsett av en blastocyst fire ganger, eller to blastocyster to ganger. Prisen på 5900 euro er dermed ikke for bare et forsøk (med mindre det kommer bare en god blastocyst ut av prosessen, men det er uvanlig), med for flere forsøk. Dét gjør stor forskjell – virkelig stor forskjell! Man velger selv innsett av en eller to blastocyster om gangen. De oppgir sjansen for å lykkes ved innsett av en til ca 50%, mens sjansen ved innsett av to ligger på ca 75%, men da med risiko for tvillinger.

Så langt virker IVF Cube å kunne være et godt alternativ for Ønskemamma. Dersom og hvis…. Magefølelsen er god, og magefølelse skal man lytte til tenker jeg.

Jeg har aldri vært i Praha, men ser at reiseveien dit forsåvidt er raskere enn til Århus, med en flytur på under to timer fra Gardemoen og så 20 minutter med taxi til klinikken. Så kanskje, kanskje ender Ønskemamma opp i Praha i løpet av sommeren…..

Share
24 comments
Ønskemammatanker

And the winner is….

Published on: February 20, 2016 at: 8:40 am
22 comments

Lørdag morgen. Vaskemaskinen er i gang, frokosten er på tallerkenen og Ønskemamma er klar for dagen. Utenfor vinduet er bakken dekket av nysnø ser jeg. Det er jo vakkert, men ikke det jeg ønsker meg. For jeg vil ha vår! Bare veier, joggesko (eller småsko som vi kalte det da vi i barndommen endelig fikk bytte fra vintersko til noe lettere), grønne spirer og sykkelføre. Men det er tross alt bare midt i februar, så vi får smøre oss med tålmodighet.

Mens jeg venter har jeg endelig bestemt meg for sykkelfarger. Det sto mellom mer classy og crazy…og jeg endte med crazy. Hehe, det burde i grunn ikke være noen overraskelse. Tenkte at jeg kan like godt gå “all in”. Så allerede før klokken hadde slått 07 i dag hadde Ønskemamma mailet Coloryourbike i Danmark og sagt at dette – dette blir min sykkel:

Coloryourbike sykkel sykkelglede liveterbestute Wohooooo! Så nå kan våren bare komme sier nå jeg.

Denne morgenen skal starte med mailer til både Maigaard og IVF Cube. På Maigaard trodde jeg ting var avklart, så det tenkte jeg å fortelle deg om i går. Så viste det seg at vi ikke var enige i det jeg trodde vi hadde avtalt, så da får jeg vente med å si hvordan det blir til jeg faktisk vet hvordan det blir. Det håper jeg ikke er lenge til. Skal i alle fall sende dem en ny mail i dag for å se om vi kan oppklare hva som faktisk blir veien videre nå.

Så er det IVF Cube da. Hvis jeg ikke kommer i mål med egne egg, så er det en klinikk som for meg kan se ut som et godt alternativ for eggdonasjon. For kanskje er det som Sari skrev så fint i en kommentar på gårsdagens innlegg, at det er “get over it” (and then get started) som er det beste rådet med tanke på nettopp det. Så nå jobber jeg med å skaffe meg mer informasjon rundt det, og den klinikken skal jeg skrive om i morgen. Jeg lover! :o)

Så denne lørdags formiddagen går med til klesvask, oppvask, støvsuging og viktige mailer. Mens jeg gleder meg til i ettermiddag, for da skal jeg endelig bruke denne LetsDealkupongen som jeg kjøpte for 99 kroner før jul en gang.

Egystyle massasje Massasje. Rettere sagt egyptisk ryggmassasje. Innrømmer gladelig at jeg (selv om jeg er fysioterapeut) ikke aner hva egyptisk massasje egentlig er, men kjenner at jeg gleder meg – i håp om å kvitte meg med både en og to stressknuter i nakke og rygg.

Og siden Egystyle visstnok skal være å finne rett ved legevakten i Oslo sentrum  så betyr det at jeg samtidg vil befinne meg i et område med mange flotte, innvandrerdrevne grønnsaksbutikker. Der det bugner av både grønnsaker, kokosmelk og krydder som er billigere enn på alle mine nærbutikker. Og kokosmelk tenger jeg til en ny runde med Sjokoladelakrischiapudding. Som dere som følger Ønskemamma på Instagram så på video i går så tyvstartet jeg helgen med en sånn som fredagsfrokost, og da gikk jeg samtidig tom for kokosmelk. Men det løser seg i dag. På Sultan kanskje, eller den på Grønlands Torg. Jeg elsker de stedene i Oslo – fulle av liv og ulike språk og kulturer. Så da satser jeg på å få tatt unna litt grøntforhandling når jeg først er i byen.

Ønskemamma tror det blir en fin lørdag, til tross for snøen.

Ønsker deg en finfin dag også!

Share
22 comments
 
Ønskemammatanker

My head is spinning

Published on: February 19, 2016 at: 8:40 pm
26 comments

Pjuh! Fredagskveld. I kveld skal jeg bare synke ned i sofaen etter det som har vært en fin, men utrolig intens, arbeidsuke med lange kvelder og enda lengre bilturer.

Og samtidig en uke med hundre millioner tanker. Minst! Hva er best? Når er det best? Hvor er det best? Hva kan jeg gjøre? Hva bør jeg gjøre? Hva er klokt, eller klokest? Kan jeg lykkes? Hvis jeg ikke lykkes med egne egg, er jeg da klar for eggdonasjon? Hvordan? Når? Hvor? Hva om…? …eller hvis..?

Herlighet altså. Ønskemammas egen hjernekarusell. Runde etter runde, fortere og fortere.

Diskuterte noen av disse karuselltankene med et vennepar sist helg. Fine folk! De fikk de vanskelige spørsmåla servert sammen med vaflene de selv hadde laget. Og ga fine svar. Samtidig sa min venninne Bente, at “det er nok kanskje et problem med høy utdanning Ønskemamma” Det gir for mange tanker. Og det gjør det virkelig. I alle fall for meg. Hun har for øvrig også høy utdanning og mange tanker, bare at hun har sine egne. Og en kjernefamilie.

Hadde jeg ikke hatt så mange tanker om etikk, tilknytning, identitetsutvikling etc hadde sikkert denne prosessen vært litt enklere. Eller i alle fall med mindre tankespinn.

I morgen skal jeg maile med både Maigaard og IVF Cube. Planen var å gjøre det i kveld, men sånn blir det ikke. For nå blir det stekte koteletter, blomkålmos med hvitløk, agurk, rød Bris

MiddagEtter en sen fredagsmiddag tror jeg at jeg skal grave nesa ned i en bok. Så kan jeg fylle hodet med andres tanker i steder for mine egne. For mine egne tanker går uansett bare rundt i ring akkurat i kveld. Og i morgen, da skal jeg noe jeg tror blir avstressende og fint. Noe jeg trenger.

God fredagskveld til deg!

Share
26 comments
Etikk

Kjære barn.

Published on: February 18, 2016 at: 5:40 am
1 comment

Kjære donorbarn. 

Biologien min vil alltid være en del av deg. Jeg håper du har foreldre som lar deg vite hvordan du er blitt til.

Donorbarn donor etikk prøverør anonym biologi ønskebarn❤️

Sånn starter et innlegg skrevet av en donor i Aftenposten. Et veldig fint innlegg synes Ønskemamma, og du kan lese hele innlegget her.

Jeg er enig med denne donoren – alle foreldre som har brukt donor bør fortelle det til barna sine, fra helt tidlig alder. Å la være tenker jeg at er veldig ugreit. For det å ekesmeplvis oppdage når man er 14 eller 20 år at sosial far faktisk ikke er den som er ens genetiske opphav, det tenker jeg at kan skape problemer. Og unger er enkle å fortelle til, bare man starter tidlig.

Man må fortelle barn at de har kommet til verden ved hjelp av donor, og lære de, å forstå forskjellen på pappa/far og donor – eller mamma/mor og donor hvis det dreier seg om eggdonasjon. Store temaer, men barn tar heldigvis store temaer på strak arm. Utfordringene kommer oftere når de nærmer seg tenårene og identitet får økende viktighet.

Kjære donorbarn skrive donor. Og det er ikke rart. Kjære barn, skriver jeg. Fordi barn unnfanget ved hjelp av donor er helt vanlige unger. Men for enkelthets skyld sier vi ofte donorbarn. Jeg prøver å la det være, men det hender at jeg glemmer meg jeg også.

***

Klokka er for øvrig bare 05:30 på en torsdag. Ønskemamma er tidlig oppe. Det er fordi jeg skal jobbe på Kongsvinger i dag, og undervise en stor gruppe med pasienter som skal fedmeopereres og deres pårørende der oppe. Så da må jeg kjøre tidlig. Heldigvis har jeg min venninne Hanna, som skriver en doktorgrad om fedmekirurgi ved Sykehuset innlandet i disse dager, som medpassasjer i bilen i dag. Turen går fortere når man har det hyggelig.

Ha en fin torsdag der ute. I morgen kveld skal du få vite hva Maigaard svarte. Det ble ikke som Ønskemamma håpet…for å si det sånn.

Share
1 comment