Ønskemamma

Monthly Archive: "March 2016"

28 results

Prøverørsbehandling

IVF Cube og bruk av åpen sæddonor

Published on: March 31, 2016 at: 6:22 pm
2 comments

Flere av dere har sendt meg spørsmål, både her og på privat mail, om IVF Cube i Praha – som ser ut til å bli Ønskemamma sitt neste klinikkvalg – aksepterer bruk av åpne sæddonorer fra spermbank, som f.eks ESB, European Spermbank eller Cryos.

Svaret er ganske enkelt at ja, det gjør de.

Alle IVF Cube sine egne donorer (både sæddonorer og eggdonorer) er anonyme, men IVF Cube lar deg (og meg) bruke åpen  sæddonor – så lenge donor fortsatt er anonym for Cube. Åpne donorer er jo anonyme til barnet er 18 år, så akkurat det er ikke et problem.

Sæddonor spem donor spermbank Cryos donorbarnØnskemamma visste at dette var svaret, for jeg har selv bare brukt åpne sæddonorer så langt (etter hvert flere ulike etter abortene), og tenker å fortsette med det.

For å være 100 % sikker mailet jeg IVF Cube igjen for å spørre. Den mailen så slik ut (og er skrevet så raskt at den har noen feil ser jeg, men innholdet forstår du sikkert likevel.)

Sæddonor eggdonor ønskebarn donorvalg Europeanspermbank Cryos Både koordinator Daniela og Dr.Hana svarte etter kun kort tid, og svarene deres ser slik ut. Koordinator Daniela skriver:

Sæddonor eggdonor ivfcube Europeanspermbank Og Dr.Hana skriver:

IVF Cube sæddonor eggdonor Europeanspermbank Super service med så raske svar. Så da vet du det. Åpne sæddonorer sendes jo aldri ut med donors identitetsopplysninger. De sendes ut med et anonymisert donornummer, og kan dermed absolutt brukes ved IVF Cube for deg som måtte ønske det – enten du har egne egg eller tenker på eggdonasjon.

For Ønskemamma gjør det valget med eventuell eggdonasjon bitte, bitte litt enklere. Alle eggdonorer er dessverre anonyme, men med åpen sæddonor kan barnet etter hvert i alle fall få vite noe om sitt genetiske opphav.

Da blir det mulig, om barnet, eller altså da ungdommen, selv ønsker det.

Share
2 comments
Prøverørsbehandling

Please, la dette være sant!

Published on: March 30, 2016 at: 7:17 pm
22 comments

Noen ganger leser eller hører man man noe bare så inderlig skulle håpe var sant. Eller kan bli sant. Denne artikkelen som har stått på trykk hos Mammanett er en sånn artikkel for Ønskemamma. Noe jeg håper vil stemme. Også for meg.

Her er et par som endelig fikk barn, etter ni år og utallige forsøk i flere land.

Tvillinger prøverør

TvillingerKanskje er det sant, at om man prøver mange nok ganger går det til slutt?

Hausken sa faktisk det samme til meg: “Prøver du mange nok ganger er det sannsynlig at du lykkes. Du har jo allerede blitt gravid.” Det glemmer jeg ikke.

Lyktes til sluttEn fin, men vanskelig tanke. For det er kanskje, eller trolig, ikke mulig å prøve mange nok ganger. Men flere ganger skal Ønskemamma prøve. Det skal hun. Og teller stille dagene til neste forsøk. Teller dem igjen og igjen. Hadde du visst hvor mange ganger jeg har telt dager, og sannsynlige datoer for neste forsøk, ja da hadde du trodd jeg var bitte litt gal.

Og det blir man kanskje. Hvem vet?   :o)

For dette paret stemte teorien. De ga ikke opp, og lyktes til slutt.

Måtte det samme bli Ønskemamma sin realitet.

Please, la dette være sant. La dette bli sant.

Share
22 comments
 
Fertilitetskosthold

Oppskriften på matmuffins

Published on: March 29, 2016 at: 7:16 pm
4 comments

Heisann!

Noen av dere spurte om oppskriften på matmuffinsene Ønskemamma klarte å ødelegge ved å salte dem i hjel. Kremt og lett rødming….!

Den skal du få, for med mindre salt hadde disse blitt helt topp tror jeg. Konsistensen ble nemlig bra. Oppskriften har jeg fra disse to damene, Sofie Hexeberg og Tine Berg-Hansen.

LCHF lavkarbo Matmuffins Sammen har de skrevet denne boka, “Uten melk”, som Ønskemamma liker godt.

Magen min liker nemlig ikke melk.

Hexeberg uten melkHer er grunnoppskriften på matmuffinse:

Matmuffins oppskriftSå kan du tilsette så ymse, alt etter hva smak, kjøleskap og fantasi tilsier. Jeg hadde tilsatt stekte baconterninger, et par desiliter reven ost og en spiseskje oregano i mine.

MatmuffinsØnskemamma satser på en ny bakerunde ganske snart, med bare 1/2 ts rosa Himalayasalt. Det tror jeg blir mye bedre enn resultatet sist!

Kjøper du sånne bakeformer av silikon går det som en drøm å få matmuffinsene ut etter endt steking også.

MatmuffinsSånn! Bak i vei, og send meg gjerne et bilde av baksten etterpå.

Share
4 comments
Ønskemammatanker

Ja, det gikk – men hva skal hun hete?

Published on: March 28, 2016 at: 7:30 pm
15 comments

Ønskemamma og Ramona, bilen min altså, har vært på påsketur. Til landet der det er deilig å være norsk. Med overnatting på hotellet med kongelige tepper. Marienlyst het det.

Marienlyst

Marienlyst strand Helsingør Og balkong med denne utsikten, som det var fantastisk å våkne til.

Tenk om man kunne bodd sånn da! Ugla, som nok en gang hadde hoppet ubemerket ned i reiseveska, var også superfornøyd med utsikten.

Ugla i DanmarkNeste gang Ønskemamma er i Danmark er det etter planen for å forsøke å hente hjem lille eskimo. Denne gangen var det for å forsøke å hente hjem to sykler fra Coloryourbike. En til meg, og en til en annen som også hadde bestilt sykkel.

Med min lille Toyota Yaris var jeg skeptisk til om det skulle gå, men jeg fikk låne et sånt stativ til å feste i bakluka av min venninne Liss Mona og tok sjansen på at det skulle fungere. Og det gjorde det jammen! Mil etter mil.

Sykkelglede sykle coloryourbike kjøpesykkelFor noen utrolig hyggelige folk som jobbet på Coloryourbike forresten. Det er en liten butikk, full av lekre, egendesignede sykler. Anbefales på det varmeste. Virkelig! Sykkelen til Ønskemamma så slik ut da vi forlot vakre Helsingør:

Coloryourbike sykkelglede Yepp, jeg endte med sort som grunnfarge. Etter å ha ombestemt meg cirka hundre ganger før jeg bestilte. Synes den ble fin. Hva synes du?

Ved ankomst Bekkestua mange, mange timer senere var ikke sykkelen lengre sort med rosa og orange men grå med grått. Full av sølesprut. Så nå trenger den en skiklelig vask før den skal ut på sin første rulletur. Planen er et den skal være vårens og sommerens handle-og luftefartøy for Ønskemamma.

Når bilen heter Ramona (etterfølger etter min forrige bil Blådrik, som igjen var etterfølger etter bilene jeg vokste opp med – Ludvig den 1., Luvig den 2. og Ludvig den 3.) burde jo denne sykkelen også få et navn.

Hva synes du hun skal hete?

Nå skal jeg slenge meg ned i sofaen og se Else Kåss Furuseth sin forestilling om selvmord – Kondolerer. Jeg så den da den gikk på Nationalteateret. To ganger faktisk, men jeg synes den er så god at jeg vil se den igjen i kveld.

KondolererØnsker deg en fin kveld, den siste før hverdagen kommer.

Share
15 comments
 
Ønskemammatanker

Påsketur!

Published on: March 27, 2016 at: 7:32 pm
15 comments

Jammen ble det ikke en liten, putrende påsketur også. Ønskemamma pakket bilen, som for øvrig heter Ramona og er en 15 år gammel Toyota Yaris med litt mer enn en bulk fra hvert leveår, og putret i vei. Ikke til ski og til fjell (for jeg har faktisk ikke gått på ski på over 25 år – true story), men til denne parkeringen:

Parkering Que?

Hva i all verden betyr egentlig denne merkingen? Det forsto jeg ganske enkelt ikke, men konkluderte med at det i alle fall var veldig fint der vi hadde parkert.

HelsingørDeilig! Veldig deilig, selv om vi i grunn bare er på en liten svipptur.

Jeg elsker havet! Det er noe eget med å se bølgene slå mot land. Hvile blikket i horisonten. Det er bra for sjelen, selv i gråvær.

Tur er deilig synes jeg – selv korte turer gir en godfølelse. Feriefølelsen. Og mer om denne turen skal jeg skrive når jeg er ferdigputret.

Håper du har hatt en fin påske så langt, og at du har kommet deg vel frem dit du skal, enten det var på til fjellet, til sjøen eller hjem.

Gullegg påskeKjenner at jeg lurer på hva du har gjort denne påsken? Jeg føler jo at jeg kjenner noen av dere litt nå etter hvert, på en sånn stille og fin måte. ❤️

Fortell litt fra påsken din da, sånn hvis du vil.

Share
15 comments
Ønskemammatanker

Jakten på påskeharen.

Published on: March 26, 2016 at: 4:30 pm
5 comments

Så er Påskeaften her, og det er tid for jakten på Påskeharen. Ønskemamma har jo ingen barn, men det bor barn i etagen under. Det vil si to barn og en ungdom. Ungdomen er bortreist, men de to minste brødrene er hjemme.

Nå har påskeharen vært på besøk hos dem. I fjor la Påskeharen påskeegget på trappa, men i år hadde han gjort jakten litt vanskeligere og lagt igjen tre brev. Ønskeamma hadde sneket seg stille rundt huset, og så stille som mulig inn igjen.

Når jakten var i gang åpnet jeg vinduet, og hørte ivrige barnehyl på utsiden. “Påskehaaaren har vært her!”

PåskebrevFørst måtte gutta innom “borgen” i hagen. De har nemlig et fint lite trehus som pappen har snekret, men kom først ikke på at det kunne være stedet. Så først prøvde de seg på å klatre opp i et tre. Så kom de på det, og fant borgen men slettes ikke noe egg:

Påskebrev

Turen gikk videre til garasjen. Der lå ledetråd nummer tre:

Påskebrev 3Det ble litt leting, men så fant de det. Det lyseblå påskeegget hadde Påskeharen gjemt i familiens røde kajakk. Forstå det den som kan. Hehe! En stor og en litt mindre løp etter hverandre gjennom hagen med trofeet fra jakten i hendene.

Påskeegg Da jakten var over skulle Ønskeamma rydde og vaske litt i bilen sin til påske, og to oppglødde gutter kom løpende ut for å fortelle meg at påskeharen hadde vært der. Helt sikkert! Og de hadde sett etter om den kanskje fortsatt var i hagen. Den eldste er i brytningen mellom barns fine fantasiverden og voksnes realiteter. I den alderen hvor man både tror og ikke tror på både Julenissen, Påskeharen og andre ting.

“Påskeharen er et menneske som har kledd seg ut”, sa den eldste. I samme øyeblikk tok han med seg lillebror for å lete etter spor. Og spor fant de – “spor” etter store dyrelabber. Da var det sikkert. Påskeharen har faktisk vært her. Den ekte Påskeharen.

Jakten på Påskeharen

“Se her da, her er de! Kjempestore spor etter Påskeharen. Jeg tror han har hoppet til naboen.”

Og at Påskeharen var Ønskeamma, dét har de i alle fall ikke avslørt.

Det er deilig å være barn. Og morsomt å være voksen påskehare sammen med barn. Hvordan det er å være mammaen til to barn fulle av sukker, det er sikkert et annet spørsmål.

Share
5 comments
 
Ønskemammatanker

Ønskemamma på besøk i Dynamisk salong

Published on: March 25, 2016 at: 1:00 pm
0 comments

Så deilig det er med noen fridager! Ønskemamma bruker kvalitetstid med mor og med gode venner. Som seg hør og bør når jeg er på disse kanter av landet, altså i Telemark, har jeg vært innom fine Beate og Dynamisk salong.

Dynamisk salong er en nydelig blogg drevet at min venninne og kollega Beate. Det er ei dame med sjel i et hus som passer dama. Og flokken hennes, bestående av mann og to fine barn. Beate er lidenskapelig opptatt av retrointeriør, og når som helst klar for et nytt kupp på en avisdesliggende bruktbutikk. Eller flere.

Så lekkert er det hjemme hos flokken til Beate at hun faktisk var i en stor reportasje i siste “Rom 1-2-3.” Så flink altså! Så mange flotte folk jeg kjenner.

Dynamisk salong Interiøret er lekkert, men likevel underordnet for Ønskeamma. For det er det som bor inni hjertet og hjernen til Beate som er viktig for meg. Og der bor det mye. Det vet jeg, for vi har studert sammen på profesjonsstudiet i psykolog ved Universitetet i Oslo i seks år. Derfor vet jeg også at hun ikke er redd for de vanskelige spørsmålene, om barn, etikk, eventuelle utfordringer, om valg av donor og nå – eventuell eggdonasjon.

Så nå har det vært te i koppen og masse prat. Ærlighet og nærhet. Mange ord og gode klemmer.

Beate Dynamisk salongValget kan bare være mitt, og er vanskelig hvordan jeg enn snur og vender på det. Men jeg føler meg utrolig takknemlig som har venner med kloke hoder jeg kan diskutere med.

Takk Beate! ❤️

PS: For øvrig elsker Ønskemamma det faktum at det faktisk lever og bor mennesker som setter spor, selv i et vakkert hjem som Dynamisk salong. Så når ukebladene ikke tar flotte bilder finnes det både merker etter små barnehender med blåbærsyltetøy på bordet og prinsessekjoler i sofaen. Akkurat som det skal være i et ekte hjem.

Dynamisk salong

Måtte jeg tråkke på en legokloss og snuble i en henslengt bamse mens jeg vasker syltetøy av vinduene i mitt eget hjem neste sommer.

De små, rare, irriterende og fine tingene i mammalivet. Har du noen hverdagssting du elsker, eller elsker å irritere deg over?

Share
0 comments
Fertilitetskosthold

Oh no!

Published on: March 24, 2016 at: 5:05 pm
2 comments

Er det mulig da? Bakekatastrofe på Ønskemammas kjøkken.

Noen i-landsproblemer skal man ha.

Følte meg litt inspirert etter det fine kurset i vakre Villajoyosa, så jeg bestemte meg for å lage matmuffins. Sånne digge muffins med mandler, nøtter, egg, smør ost, skinke oregano….og havsalt. Rettere sagt ble det rosa Himalayasalt, for det var en av de mange matvarene Ønskemamma kjøpte i den fine Mathallen El Mercat.

Himalayasalt saltSvingte meg i vei over min gule Rosti bakebolle, trallet i vei og var riktig så fornøyd.

“Ha i 2 ts salt” sto det i oppskriften, og 2 ts tok jeg. Det skulle jeg ikke ha gjort. Ikke vet jeg hva de driver med i Himalaya, men rosa himalayasalt er i alle fall mye saltere enn vanlig salt. Veldig, veldig mye saltere!

MatmuffinsMuffinsene ble fine, men helt uspiselige. De var omtrent like salte som Dødehavet. Ja, de var ganske enkelt ikke til å redde. Prøvde en god stund å redde dem med å tilsette fire ekstra egg, ekstra olje, 1 dl ekstra mandelmel og til og med en god dæsj søt fibersirup, men nei – alle disse muffinsene gikk tapt. Søren heller!

Men da varer i alle fall dette saltet lenge. Always look on the bright side of life. Hehe!  Så, note to self: Neste gang smake til med salt. Ikke salte først og smake etterpå.

Håper du innleder påskehøytiden med noe litt (helst mye) mer vellykket og smakfullt enn det som i dag ble laget på Ønskemamma sitt kjøkken. Herlighet! Rykk tilbake til start – rykk tilbake til nytt matlagingskurs. Det tenker jeg. :o)

 

Share
2 comments
 
Ønskemammatanker

Å snakke med barn om terror

Published on: March 23, 2016 at: 7:54 pm
0 comments

Nyhetene er fulle av gårsdagens hendelser i Brussels. Det er over alt. På radio, TV, internett, på forsider av alle aviser. Mennesker som gråter, mennesker med blod rennende nedover ansiktet, istykkersprengte t-banevogner…

Vi er voksne. Vi kan sortere. Eller i alle fall kan vi forsøke. Å sortere, filtrere og beskytte oss som vi måtte behøve.

Men verden er også full av små mennesker. Barn.

Små kjeler har også ører sies det, og barn får med seg at noe har skjedd enten vi vil det eller ikke. Alvoret i nyhetene. Diskusjonene. Skyggene som glir over de voksnes ansikter.

Hva skal man si til barna, om verden og om terror? Hvor ærlig skal man være? Hva kan trygge barn, og hva kan skremme dem enda mere?

I dag ville jeg dele denne teksten, som er kalt “Hvordan snakke med barn om terror?” Den er skrevet av de erfarne og kloke psykologene Raundalen og Dyregrov for Forsvaret, men kan sikkert være nyttig for mange av oss.

Snakke med barnSnakke med barnDet er en lang tekst, og du leser hele her om du vil.

Trygge barn blir oftere psykisk friske voksne. Psykiske friske mennesker begår sjeldnere onde handlinger – blir sjeldnere terrorister. Å snakke med barn kan dermed gi både tryggere barn og en tryggere verden.

Vi må snakke med barn, som best vi kan.

Selv når det er så vanskelig at vi voksne egentlig mangler ordene.

Ønsker deg en fin onsdagskveld!

 

Share
0 comments
Ønskemammatanker

Ord i det ordløse

Published on: March 22, 2016 at: 7:14 pm
6 comments

Så har det skjedd igjen. Terroren har rammet Brussel og Eurpoa. Uskyldige mennesker på jobb eller på reise, på vei til påskeferie fikk livet snudd opp ned. For mer enn 30 av dem endte livet i dag. Uten forvarsel. Kanskje hadde de sagt noe fint til noen de var glade i før de dro hjemmefra, kanskje hadde de kranglet. Helt sikkert hadde de ikke sag det aller siste de ville si. For de hadde jo alle liv de skulle leve. Så var det plutselig ingenting mer.

Livet er et lite blaff. Vi vet aldri når noen blåser ut den skjøre flammen. I dag skjedde for mange som ikke hadde ventet det. Det er det som er terror. Det er sånn de vil skremme oss fra å slutte å leve vanlige liv – liv som vi selv velger.

Angst redsel terror frykt skremselspropaganda ønskebarnTerror. Fullstendig meningsløst.

Igjen tenker Ønskemamma: kan man ønske å bringe barn inn i en verden som dette? Etikken i det kan noen dager synes like vanskelig som etikken rundt donasjon av kjønnsceller.

Og igjen tenker Ønskemamma at ja, det kan man. At de fleste mennesker er snille. At terror aldri må vinne. At små mennesker aldri må gis stor makt. At vi må fortsette å reise, stole på hverandre, leke, få barn. Fortsette med helt vanlige liv, i vissheten om at det helt uvanlige alltid kan skje.

I 1993-1994 var jeg ute og reiste, med en gruppe kalt Up With People. Et helt år med en musical, mye veldedig arbeid og 160 utrolig fine folk. Noen av dem fra Belgia. I dag har jeg tenkt ekstra mye på dem, og sjekket at de er i trygghet. Det er de. Det hjelper dog ikke de andre. De som aldri kom hjem.

Stearinlys flamme livsgnist håp tro

Vi er mange som kommer hjem til påske. Som er heldige. La oss gjøre påsken varm, koselig og ganske vanlig. Uten noen form for angst for terror.  La oss stille og rolig leve som vanlig, nå mens vi er her. Mens den stille, fine flammen fortsatt brenner.

Share
6 comments