Ønskemamma

Monthly Archive: "April 2016"

26 results

Helse

How I really feel…og er det muuuulig da?

Published on: April 29, 2016 at: 5:00 pm
16 comments

Ønskemamma smiler på bildene. Smilene er ekte. Jeg er heldigvis oftest blid. Men virkeligheten er ikke akkurat glad på fulltid nå. Ikke i det hele tatt. Etter snart syv uker med sykdom er det egentlig mest cirka sånn jeg føler meg for tida:

Ønskemamma sykYepp, sånn er livet altså. Om ikke annet ser det ut til at mysteriet kan ha fått en løsning. Denne testen ble nemlig tatt på fjerde runde med feber over 40 grader:

Legionella testOg svaret ser slik ut:

LegionellaEller…dette er henvisning til kontrollprøver etter såkalt forhøyet titerprøve for Legionella. Herrejemini og svarte bananer altså. Så var det altså sannsynligvis dette som plutselig slo meg helt ut i Spania. Hvor uheldig skal man være liksom? Svaret for Ønskemamma er tydeligvis: ganske uheldig.

Det gode er at positive prøvesvar også gjør at det er lettere å velge rett behandling. Og at jeg ikke smitter noen. Smittekilden er mest sannsynlig å finne der jeg bodde i Spania, men det får vi trolig aldri vite. Behandlingen er en spesifikk type antibiotika. Eller flere typer hvis man ikke kommer i mål med førstevalget.

Så da blir det ikke jobb neste uke heller, og jeg kjenner på stresset over alt jeg skulle gjort men ikke kan gjøre. Men sånn er livet – akkurat nå.

Neste uke venter flere prøver, som skal tas på Ullevål og Rikshospitalet. Og CT av lungene venter visst en eller annen gang også. Sukk! Men tenk så heldige vi er som bor i Norge, og ikke betaler mer enn egenandelen.

BlodprøverØnskemamma krysser fingre og håper på det beste, men lurer veldig på hva Danmark vil si om dette i forhold til Lille Eskimo. Det har jeg ikke orket å spørre om enda.

Mest fordi jeg ikke er sikker  på om jeg vil ha svaret.

Share
16 comments
Helse

En (hoste)tur over Oslo

Published on: April 27, 2016 at: 7:25 pm
0 comments

Ønskemamma hoster seg i disse dager fra den ene til den andre legen. I går: fastlegen min ved Akerselva. I dag: lungelege ikke langt fra Ekebergparken.

Det var tester og prøver og prøvetolkninger fra kl 08:30-11:00. Så var prøvesvarene slik at lungelegen måtte konferere med Ullevål sykehus. Og de var ikke bare-bare å få tak i.  Så da måtte Ønskemamma vente lengre på svaret og en eventuell behandlingsplan, og dermed ble det en minitur innom Ekebergparken. Der hadde jeg aldri vært før.

 

Fint var det! Fint og vårlig, selv i gråværet.

Hvitveis blomsterOgså rett over Oslo på en måte.

Ekebergparken

Barcode

Men de skulpturene….ja, de kunne jeg personlig klart meg uten altså.

Skulptur Ekebergparken

Ekebergparken skulptur

Et så flott skogområde over Oslo var liksom fint nok i seg.

 

Det er en heldagsjobb med sykdomsutredning for tida føles det som. Nå er Ønskemamma sliten, og har landa på sofaen. Men godt noen endelig tar dette på alvor.

Og svarene, de skal jeg skrive om i morgen. Trur eg.

Share
0 comments
 
Ønskemammatanker

Videotanker ved Akerselva

Published on: April 26, 2016 at: 7:25 pm
8 comments

I dag har Ønskemamma vært tilbake hos fastlegen, og det ble visst dessverre ikke for siste gang disse ukene. Mer om det senere. Hun holder til i Akersgata, ikke langt fra Akerselva der det blomstrer så vakkert nå.

Blomster

Siden Ønskemamma har levd livet innenfor husets fire vegger alt, alt for mye i flere uker nå er hun sulteforet på sol, vind og frisk luft. Så da ruslet jeg nedom noen minutter før jeg dro hjem igjen. Og her er Ønskemammas tanker ved elven:

 

På vei hjem snublet jeg over en blomsterbutikk, og kjøpte med meg litt blomstrende vår hjem i stua også. Var ikke disse bare deilig glade? Til å bli frisk av! Det tenker jeg.

Blomster solsikke

Share
8 comments
Ønskemammatanker

The quote that made me smile with tears

Published on: April 25, 2016 at: 7:25 pm
2 comments

Aaaw! Noen ganger har noen andre skrevet noe som treffer en midt i hjertet og i magen. Sånn var det da Ønskemamma snublet over dette ordtaket, som ei jeg kjenner hadde lagt ut på nettet for noen dager siden.

Feeling like I belongFine, kloke ord synes jeg. Som traff. Kanskje fordi jeg ofte opplever at jeg ikke helt passer inn her. Jeg opplever at jeg passer bedre inn der. I Hellas. Eller nærmere bestemt på Rhodos.

Akkurat sånn tror jeg hun som postet dette også føler det. Det har hun gjort noe med, og bruker mye av livet sitt nettopp på øya i mitt hjerte. Selv om hun, i motsetning til meg, ikke hadde familie der. Ikke i utgangspunktet. Nå har hun det, på sitt valgte vis. Og jeg tenker at hun tok følelsene på alvor, og bestemte seg for å høre til der hun helst ville være. Jeg tenker at det var modig og klokt.

Ofte, veldig ofte, tenker Ønskemamma at dersom det økonomiske ikke sto i veien hadde jeg gjort det samme. Da hadde jeg kjøpt et lite krypinn på Rhodos, og vært der så mye som mulig. Kanskje på fulltid. Gått denne strekningen hver dag – i sol, vind og regn.

RhodosOfte ser jeg etter ledige, små Rhodosleiligheter, selv om jeg godt vet at jeg slettes ikke har råd til å kjøpe noe der. Men jeg klarer ikke å la være, for det finnes ingen steder der jeg føler meg hjemme som i Hellas.

Jeg tror flere med to kulturer i blodet har det litt som meg. Det være seg om de har foreldre med ulike kulturer, eller om de er adopterte fra en kultur til en annen. Hjertet bor to steder, og slår seg kanskje ikke helt til ro. Sånn er det for meg.

Rhodos hjerteAnd maybe – maybe it is just like this quote sais.

That I realize I belong where I want to be.

 

Share
2 comments
 
Prøverørsbehandling

Hvordan blir det med Lille Eskimo?

Published on: April 24, 2016 at: 7:27 pm
12 comments

Her på Bekkestua har det snødd i dag. Snøft tenker Ønskemamma! Jeg vil jo ha vår – eller rettere sagt sommer. Har det snødd hos deg også? Samtidig tenker jeg at dette er jo fint vær for et isbarn – en bitte, bitte liten eskimo.

For i Danmark ligger Lille Eskimo. Min aller mest dyrebare lille skatt. Et fem dager gammelt embryo som kanskje, kanskje kan bli til et menneske. En liten gutt eller en liten jente.

Så rart å tenke på!

Eggdonor eggdonasjon sæddonor likestilling donorbarn prøverør ønskebarnHvor lenge skal Lille Eskimo ligge der? Det lurer Ønskemamma på.

Planen var jo innsett i aprilsyklus. Det er bare noen dager til jeg må bestemme meg. Så var det den kroppen da, som plukket med seg det som trolig er et ukjent virus hjem fra Spania. Noe jeg dessverre ikke har blitt kvitt så langt. Sukk!

Og hva gjør man da? Gjør man innsett med halvdårlig helse, eller venter man en måned til? Det tenker jeg på. Tenker og tenker og tenker. Så mange tanker på en søndagskveld.

Håper du har hatt en fin helg.

Share
12 comments
Ønskemammatanker

Ensomhet for enestående foreldre

Published on: April 23, 2016 at: 4:25 pm
7 comments

I dag vil jeg dele dette blogginnlegget fra bloggen Tvillinglykken med dere, skrevet av ei som har fått barn alene ved bruk av donor. Samtidig med sin eneggede tvillingssøster. Mange av dere har lest om dem før, søstrene som begge dro til Spania – en for sæddonasjon, og en for dobbeltdonasjon (altså egg og sæd samtidig). Nå har de begge barn, og har feiret sin første jul. Her er et klipp fra den julen på TV2.

Nina og Bente tvillinger donorbarn For første gang i livet er jeg virkelig lykkelig sier den ene.

Lykkelig. Og ensom. For mammalykken utelukker jo ikke ensomheten. Det blir mange, lange alenekvelder, og her har hun ganske nylig skrevet om nettopp det:

Ensomhet mammalivetSånn kan det bli. Selv om man er enegget tvilling, og har en søster i akkurat samme situasjon. Det har jo nesten ingen her i verden.

TvillingerLikevel kan det altså bli ensomt. Sånn er jeg ganske sikker på ar det er for flere aleneforeldre, eller enestående foreldre.

Ønskemamma har ingen søster. Ingen bror. Ingen søskenbarn. I Norge. Det kan bli ensomt. Det tenker jeg mye på. For også for meg var jo (eller er jo) det store ønsket en større familie. En familie med to voksne og flere barn. Hund og stasjonsvogn.

Så blir det ikke alltid som vi skulle ønske, dette livet. Puslespillbitene lander ikke alltid i samme rekkefølge som vi hadde tenkt. Noen finner vi kanskje aldri. Mon tro hvordan livet ser ut noen år frem i tid? Det lurer Ønskemamma veldig på.

Også lurer jeg veldig på denne eskimoen, og må ta en beslutning om bare noen dager….

Share
7 comments
 
Ukategorisert

Blogging og spiseforstyrrelser

Published on: April 22, 2016 at: 6:43 pm
2 comments

Så har det blitt fredag, og helgen står for døren. Ikke at det gjør så stor forskjell akkurat nå, men i helgen slipper i alle fall Ønskemamma å tenke på alt hun skulle og burde ha gjort.

For jeg skulle vært på Helsefarm, på jobbseminar, holdt kurs og vært på møter. Så jobber jeg bare med å bli frisk i stedet. Kjedelig, men klokt antar jeg.

Denne uka skulle jeg vært på et møte jeg syntes var viktig også, hos United Influencers, eller UI – som er bloggselskapet vårt. Det var et møte om blogging og spiseforstyrrelser. Eller nærmere bestemt et møte der det skulle diskuteres om det kan gjøres noe for å redusere risikoen for at bloggere (kanskje i sær mote- og treningsblogger) skal bidra til at mennesker som har eller står i fare for å utvikle spiseforstyrrelser skal påvirkes negativt av nettopp bloggere.

Viktig tema! Så UI hadde innkalt til dette møtet:

Sunn fornuftØnskemamma er jo syk, og kunne derfor ikke dra ned til Aker brygge der møtet var, men det er 2016 og teknologiens tidsalder. Så jammen kunne jeg koble meg på i et nettmøte, og høre hva som ble sagt fra sofaen her hjemme på Bekkestua. Topp!

Så da fikk jeg på et vis være med på samtalen mellom psykiater Finn Skårderud (jeg har vel alle hans bøker om spiseforstyrrelser i bokhylla), redaktør og blogger Susanne Kaluza, CIO i UI Lauga Oskardottir, fine Jannorama, Trine fra Trines treningsglede og flere andre kloke bloggere. Vi endte med en liste over kjøreregler som kanskje kan være kloke. Disse skal nå diskuteres videre, før de forhåpentlig blir en realitet i “Sunn fornuft-plakaten” om ikke alt for lenge.

Skårderud bøkerDet er bra at spiseforstyrrelser settes på dagsorden, for det er ikke til å stikke under en stol at mange av de store bloggeren i Norge også er store forbilder for mange unge mennesker. Det er ikke likegyldig hva de skriver, eller hva slags bilder de legger ut. For skriving om vekt, klesstørrelse, plastisk kirurgi, bilder av fettfri mat, løsvipper og rippede magemuskler vil kunne ha stor effekt på noen av dem som leser. De vet storbloggerne selvsagt allerede, men med et sett av kjøreregler vil kanskje noen tenke seg om en ekstra gang før de legger ut bilde av en posering eller en porsjon mat.

Tommel opp thumbsup positivVi får se hva resultatet blir. Ønskemamma synes i alle fall at dette er viktig arbeid. På dagtid jobber jeg jo som psykolog, og møter ofte mennesker som sliter med spiseforstyrrelser. Og spiseforstyrrelser er alvorlig. Det stjeler livskvalitet og dessverre også mange liv. Eksempelvis har mennekser som har hatt anoreksi i en periode på 0-15 år mer enn tre ganger så høy risiko for tidlig død, sammenlignet med den generelle befolkningen. Det er triste tall. Derfor er jeg glad jeg skriver på en plattform som tar denne typen gode initiativer.

Ønsker deg en fin fredagskveld!

Share
2 comments
Ønskemammatanker

Kan man smile seg glad?

Published on: April 20, 2016 at: 8:24 pm
17 comments

Ååååh, nå er jeg så LEI av å være syk! Lei, og litt lei meg. For det er så mye annet jeg skulle ha gjort, burde ha gjort, ville ha gjort…. Men i dag har jeg vært hos fastlegen igjen, blitt sykemeldt ut neste uke, og må bare innse at det er mye jeg ikke får gjort.

Ikke akkurat nå. Sukk!

Kjenner at den fysiske helsa tærer litt på den psykiske nå. Sånn er vi jo skrudd sammen, de fleste av oss. Så da får jeg grave frem psykologen i meg, og smile. Jamfør ansiktsfeddbackhypotesen – eller the facial feedback hypothesis.

Ansiktsfeddbackhypotesen Forskning viser nemlig at det å smile gjør oss litt gladere.

Så smiling it is then. På vei hjem fra dagens fastlegebesøk.

Ønskmamma smiler. Et Duchenne smile. Med nesepiercingen – i vårsola.

Men botox, nei – dét blir det ikke altså.

Ønskemamma smiler

Share
17 comments
 
Ønskemammatanker

Konmari med venner søkes

Published on: April 19, 2016 at: 6:25 pm
6 comments

OMG! Når man ligger på sofaen dag etter dag får man mye tid til å se seg om. Ugreit mye tid faktisk. Her hos Ønskemamma flyter det av ting (eller i stor grad klær og bøker) – sykt mye ting. Forstyrrende mye ting!

Ønskemamma ben på sofaen Så her ligger jeg da, og ser inn i bokhylla. Som er overfylt. I tillegg har jeg flere stabler av bøker, på gulvet faktisk. Fagbøker i fleng. Leste og uleste. De bøkene som ble kjøpt da en eller annen foreleser anbefalte dem. Jeg kunne åpnet et helt bibliotek.

Og i går kjøpte jeg likevel enda en bok (men glemte timian-te). Denne:

Konmarie

Konmarie

Yepp, Marie Kondo – eller Konmarie som hun kaller seg – er den japanske ryddeeksperten som selger så det suser i år. Har du også lest boken? Jeg ble tipset av en venninne, som er godt i gang med Konmarioppryddingen hjemme hos dem. Flink er hun!

KonmarieRydd og få et nytt liv – høres bra ut!

Man skal egentlig begynne å lese fra starten, men som du kanskje skjønner måtte jeg bare bla frem til kapittelet om bøker. Bøker, bøker, bøker!

Konmarie bøkerSå nå skal jeg bla litt mer i boka, lese litt og håpe at jeg får ryddet i løpet av våren. Måtte Konmarie komme flygende fra Japan, med absolutt alle vennene sine. Asap! Highly needed.

Bøker bokhylle For her hjemme skal det jo helst ryddes plass for et menneske til – et menneske som trenger hylleplass til barnebøker.

Share
6 comments
Ønskemammatanker

My favorite things

Published on: April 18, 2016 at: 6:25 pm
2 comments

Ønskemamma dagdrømmer.  Dagdrømming er deilig, og noen ganger nødvendig. Nå er det nødvendig. Mens Ønskemamma bare drømmer om å dra til Rhodos neste uke, men ikke skal lengre enn til sofaen her på Bekkestua, skal noen av dere andre faktisk dra. Tenk det! Jeg er medunnelig. Virkelig medunnelig. For jeg elsker Rhodos!

Jeg er lite kravstor når jeg reiser, heldigvis. Hvis jeg får bo med havutsikt er jeg skikkelig lykkelig. Får jeg det ikke er jeg fortsatt glad og fornøyd, men det er noe eget med å kunne se havet fra balkongen, som man f.eks kan her på Hotel Cactus.

Rhodos CactusSitte på balkongen med et glass hvitvin, og se på havet som stille sluker en kule av ild uten å mukke  – som en profesjonell sverdsluker.

SolnedgangPå Rhodos bor jeg helst i byen, i Rhoods by altså, i alle fall så lenge jeg ikke har barn. Jeg elsker å kunne gå over alt, uten noe behov for buss og taxi. Gå til stranda..Rhodos

Rhodos strandGå langs Mandrakihavna, med sin majestetiske historie:

Rhodos Mandraki

Rhodos MandrakiGå i gater og smug i nybyen (og definitivt innom minst tre butikker som selger lekre sko – elsker Rhodos, elsker sko.)

Rhodos byGå til gamlebyen på kveldstid, og bare kjenne på stemningen. Gamlebyen er et must på Rhodostur, minst to kvelder.

Rhodos gamlebyenEller bare gå en rolig tur langs vannet. Kanskje sitte litt på en benk, og snuse inn lukten av hav og lydene av Hellas. Da er jeg lykkelig. Jeg trenger ikke, ønsker ikke, 5-stjernershoteller, all inclusive og superservice. Jeg trenger bare å være. Være der jeg hører til mest.

RhodosGå ut for å spise, til et av mange fantastiske, små spisesteder. Min favoritt på Rhodos er lille, sjarmenrende Koozina Rhodos.

Koozina Rhodos

Litt bortgjemt, men virkelig verdt å lete opp. Bare et steinkast unna de mer folksomme gatene, men med mye bedre mat.Koozina RhodosHer frives det med ekte kjærlighet til mat, ingen frossenvarer, super service og massevis av grekere på kveldstid. Fordi de vet hvor de skal gå. Salat med pinjekjerner eller eple og mynte, fersk fisk, rykende varme cheeseballs med sitron, tzatziki, deilig hvitvin…..

Koykos i gågata er også blant favorittene, og dette bildet har gode minner fordi jeg delte maten på bildet med så trivelige folk:Koykos RhodosKoozina

RhodosFaren min, eller mer halvbroren min nå, har jo også en restaurant på Rhodos. I en landsby som heter Afandou. Den heter det samme som oss, Avantis restaurant.

Avantis restaurant De første ti årene jeg kjente familien min spiste jeg veldig mye der, og ble utrolig bortskjemt. Jeg fikk servert cirka alt de hadde på menyen hver dag, og vet hvordan skikkelig god gresk mat skal smake. Her er far selv på peishylla:

Kostas AvantisRestauranten ligger rett overfor vakre og 3 km lange Afandou beach.Rhodos AvantisAvantis Rhodos

Afandou beachØnskemamma skal ikke til Rhodos neste helg, hvor lyst hun enn har. Jeg skal bare drømme om det. Men dere som skal, dere må kose dere masse, masse, masse på øya i mitt hjerte. For det finnes ikke mange bedre steder i verden. Kors på halsen!

ønskemamma Rhodos drøm ønskebarn prins prøverør

Rhodos hjerte

 

 

 

 

 

Share
2 comments