Ønskemamma

Monthly Archive: "June 2016"

26 results

Ønskemammatanker

En sommer på hell?

Published on: June 30, 2016 at: 5:54 am
4 comments

Den lyseste dagen i året har passert. Det går mot høst. Ønskemamma vil ikke tenke på det, men det gjør det. For jeg elsker sommeren.

Ute i hagen her jeg bor står denne vakre blomsten. Som du kan se er den litt på hell – som sommeren. Men fortsatt vakker.

Det er mye igjen enda. Av blomsten, og av sommeren. Håper både du og jeg får fine timer og gode opplevelser før høsten faktisk er her.

Nyt den siste dagen av juni!

Share
4 comments
Graviditet

Seee på den da!

Published on: June 28, 2016 at: 6:05 pm
16 comments

Som dere som var innom i går vet, har Ønskemamma vært på uformell utendørs 40årsfeiring for en annen ønskemamma. Der sølte jeg tzatziki, spiste reker og lå i gresset. Fine timer!

Jubilanten og jeg har vært ønskemammaer sammen lenge, og faktisk vært i Danmark samtidig flere ganger, men på femte forsøk ble denne ønskemammaen gravid. Ikke bare litt gravid, men kjempegravid.

Med tvillinger! Så utrolig koselig.

Så nå endres statusen henns fra ønskemamma til mamma. Verdens beste endring.

Nå er hun 30 uker på vei, vagger rundt med en fantastisk kulemage, og ganske snart øker den lille familien fra en til tre personer. Hun har fått og arvet mye til jentene i magen, men en splitter ny vogn har hun vært ute for å kjøpe.

Herlighet, for en lekker vogn! Synes du ikke? Ønskemamma sikler lett ved tanken.

Ønskemamma håper hardt på å måtte skaffe seg en vogn neste vår. Lyseblå, rosa, beige eller kanskje rød? Ok, det er mulig jeg ikke kommer til å trenge en vogn hele livet, og trenger jeg en blir det nok en fra Finn.no, men det er lov å drømme litt.

Hva slags vogn(er) har du brukt til barnet/barna, og hva var din favoritt?

Share
16 comments
 
Ønskemammatanker

Ikke like heldig hver dag….

Published on: June 27, 2016 at: 5:20 pm
5 comments

Jajaja….eller nei…eller skulle en sett da. Man kan ikke være like heldig hver dag.

Dere som følger Ønskemamma på Instagram har allerede sett dette bildet. Og her følger historien som hører til bildet. Historien heter:

Det var en gang tzatziki.

Det var en gang en Ønskemamma som ble bedt i 40årslag i Frognerparken. Hun som fylte 40 år var en annen ønskemamma – en som ganske snart er ekte mamma. Hun er nemlig gravid med tvillinger. 30 uker på vei gravid allerede faktisk, så den største 40årsgaven den kommer snart. Hun har kjøpt seg verdens lekreste tvillingvogn forresten. Du skal få se den i morgen.

Vel, det var altså en gang en Ønskemamma som skulle i 40årslag i favorittparken. Det skulle være 34 mennesker, hvorav Ønskemamma enn så lenge kjente bare én – jubilanten.

Det skulle være reker, hjemmebakt brød, sitroner og alt som hører med.

Jeg kan lage tzatziki, sa Ønskemamma.

Vi blir mange, sa jubilanten.

Det går bra, sa Ønskemamma, og lagde 2,5 kilo tzatziki. 2 kg gresk yoghurt, fire revne agurker, feddene fra en hel presset hvitløk, salt, pepper og bitte litt eddik. Bra ble det, på helvgresk vis. En stor bolle ble fylt, og tzatzikien satt på kjøling et døgn. For slikt bør ikke lages samme dag, men dagen før. Så rekker smakene å sette seg.

40årsdagen kom, og Ønskemamma tenkte: Skal jeg ta den med i denne metallbollen uten lokk, eller ha den over i bøtter med lokk tro? Så tenkte jeg at: Nei, bøtter er ikke noe koselig, og den står jo stødig i bilen. Så parkerer jeg bare rett i nærheten. 

Den bollen sto stødig og fint i bilen, men jeg parkerte ikke i nærheten. For hele Majorstua var fylt med folk. biler, boder, sykler, barn, klovner, regnbueflagg, gatemusikanter…ja, alt som hører Oslosommeren til. Da får man ikke nødvendigvis parkert. Men etter 20 minutters svett rundtur fikk jeg parkert. ca 1 km unna tenker jeg.

Så løftet Ønskemamma picknickpleddet, fleecejakka, den sommergule skinnveska fra Rhodos, 40-årsgaven – og en stor bolle med tzatziki ut av bilen. Ruslet mot parken i godværet, og alt så bra ut. Det gikk fint å bære alt pikkpakket pluss stor tzatzikibolle uten lokk også. Det vil si…det gikk bra i ganske nøyaktig 980 meter, til jeg var nesten helt fremme. Da skumpet noen borti Ønskemama, bollen glapp halvveis, og det som nok var ca 1 kg tzatziki fløy ut av bollen og klasket ned på Ønskemamma sin bukse, sandaler og litt på t-skjorta.

Klask!

Et lite øyeblikk tenkte Ønskemamma: Æsj, nå ble jeg bæsjet på av en fugl. Så så jeg ned, så at hele benet var hvitt, kom på at så store fugler har vi ikke her til lands, og ikke luktet det fuglebæsj heller.

Suverent! Bildet er tatt etter at vi har forsøkt å redde buksa med våtservietter og tørkepapir. Hvordan den så ut før det må du bruke fantasien for å forestille deg. Store klumper av tykk, gresk yoghurt med grønne agurkstrimler og en markant eim av hvitløk. Humler forresten – humler de liker visst dette. Enten yoghurt, agurk eller hvitløk. Ikke vet jeg hva de liker, men jeg fikk meg i alle fall en pågående, liten beundrer med rund, lodden kropp og små vinger. Koslelig nok, men jeg takket høflig nei til den daten.

Jadda! Så sånn kan det gå altså. Det passet jo kjempebra, sånn akkurat når jeg skulle presentere meg for mange jeg aldri hadde møtt. “Hei, jeg heter Tina og elsker tzatziki” liksom. Hahahaha! Jammen godt jeg ikke er særlig opptatt av å være pen. Og at jeg har opplevd mye verre ting i livet. Dette var jo egentlig bare noe å le av.

Og heldigvis var det enda en kilo tzatziki igjen til gjestene. De spiste ikke fra buksa mi altså, men fra bollen (selv om jeg prøvde å overbevise han som hadde med seg hund om at det kanskje kunne være en god forrett for bikkja…)

Buksa ruslet jeg gjennom parken med, til de betalte toalettene. Der spurte jeg pent om jeg kunne betale for å låne handikaptoalettet. Det var ledig, så det gikk fint. Så ble det striptease, full vask av det ene buksebenet, og tilbake til gjestene med et klissvått og et tørt bukseben. Godt det var sommer og sol!

Og snipp, snapp, snute – så var tzatzikien ute.

PS: Jeg vasket buksa i vaskemaskinen da jeg kom hjem….med noen Kleenex i lomma! Eeeer det mulig? De av dere som har forsøkt det vet hvordan resultatet blir. Så den buksa – den gikk fra hvitt til hvitt. Så var det påan igjen….

 

 

Share
5 comments
Ønskemammatanker

Rørt Ønskemamma

Published on: June 26, 2016 at: 12:00 pm
4 comments

Dere som var innom Ønskemammabloggen i går vet at jeg fikk noe i posten fra en av dere lesere som jeg ble veldig rørt av. Hva det var skal du straks få vite.

Denne siste uka har det falt noen tårer. Ikke triste tårer, men rørte. Ønskemamma er generelt lettrørt. Her triller tårene av alt fra fin musikk og vakre dikt til stolte barn, triste historier, koselige ord…ja, så mangt egentlig.

Er du lettrørt?

Jeg liker min egen evne til å bli rørt. Tenker at jeg synes litt synd på dem som ikke har evnen eller motet til å la seg røre og berøre. Denne uka har jeg vært spesielt lettrørt. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi kroppen er sliten etter mye sykdom, men på vei mot frisk – kanskje fordi neste forsøk nærmer seg – kanskje på grunn av hormonelle endringer. Jeg vet ikke. Jeg bare vet at det er sånn. Og at det er helt ok. Så når dette kom i posten fra en av dere, ja da ble Ønskemamma rørt.

Brev Ønskemamma

 

Brev Ønskemamma Tenk å få babystøv fra Nikolai på 3 mnd! Det må vel bare fungere? Ønskemamma har snust godt nedi konvolutten. Tusen, tusen takk for gode ord, mamman til Nokolai. Med et navn som gjør at jeg nok tror du kjenner dette stedet du sendte bilde av ekstra godt – Den Røde Plass i Moskva. Eller det vet jeg, for dette er hjembyen din:

Moskva den røde plassDette varmet virkelig et Ønskemammahjerte. Og for et fint bilde fra Russland. Har lenge hatt lyst til å se de fantastiske byggene der. Se, lytte, smake og snuse inn en ny kultur.

Måtte turen gå dit for Ønskemamma med et barn. Etter hvert.

Share
4 comments
 
Prøverørsbehandling

Mail fra Danmark!

Published on: June 25, 2016 at: 6:00 am
14 comments

Det har blitt lørdag. Det er sommer – uten det helt sommerlige været her på Østlandet. Litt sol, men akkurat nå mer regn og mygg. Men deilig er det likevel. Jeg elsker sommeren! Det er så deilig å kunne bevege seg utendørs uten å se ut som en giktisk 103-åring, uten at det er mørkt og uten å måtte skrape is av bilen.

Storbritannia stemte ja til Brexit. Ønskemamma stemmer ja til sommer hele året. Men siden jeg bare er én person kommer jeg neppe i flertall.

Ønskemamma tenker og tenker. Litt på Storbritannia, litt på Europa og hva som nå kommer til å skje, litt på en annen ønskemamma i gruppa vår som nettopp har fått de vakreste jentetvillinger, litt på en tredje ønskemamma i samme gruppe som venter sine jentetvillinger i september…og aller mest på det forsøket som kanskje skal komme:

 

Og vet jeg endelig noe om veien videre, etter de siste infeksjonsprøvene og svar fra Maigaard.

Innsett av lille blastocyst blir i julisyklus. Hvis mitt bitte lille håp overlever frem til innsett altså. Og siden det allerede er den 25.juni er det ganske enkelt ikke veldig lenge til.

Akkurat når syklusen starter vet jeg jo ikke, men jeg vet det med sånn passelig sannsynlighet. Du skal få vite det når kroppen bestemmer seg.

Og derfra – jeg derfra skal jeg telle ned sammen med deg.

Lysegrønne larver –  så spent jeg er!

I dag fikk jeg forresten helt uventet noe i posten fra en av dere som jeg ble veldig rørt over. Det lå en liten konvolutt og lyste blant regninger og fagblader.

Så utrolig koselig! Det skal jeg fortelle deg om i morgen.

Share
14 comments
Ønskemammatanker

Hadde du en yndlingsvenn?

Published on: June 23, 2016 at: 3:30 pm
7 comments

Det er torsdag. Og St.Hansaften. Håper du skal noe hyggelig i kveld.

I dag trodde jeg at jeg skulle vite mer om veien videre, men det svaret lar visst vente på seg til i morgen. Mens vi venter i spenning fant jeg frem dette bildet fra svunne tider. Sjekk hun der da – i hjemmesydd retrokul 70-tallsdress. Året var nok 1974.

Liten Ønskemamma – stor ape. Yndlingsapen! De fleste barn har en sutteklut eller en bamse de liker spesielt godt. Et overgangsobjekt. Noe som føles trygt. I psykologien har Donald W. Winnicott vært opptatt av akkurat det.

Hadde du et overgangsobjekt da du var barn?

Ønskemamma hadde denne – den høyt elskede apen. Han som var med på alt, fikk både frisk luft, bilturer og mat.

Ape favorittleke overgangsobjekt Og en negleklipp. Akkurat det var nok ikke så lurt, i og med at han var laget av stoff. Godt jeg har en mor som kan fikse det meste på en symaskin. Hun har forresten sydd det brune og gule antrekket på det øverste bildet her også. Flink! Oooo, du herrrlige 70-tall. I love it!

Apen er dessverre sporløst forsvunnet. Moren min trodde hun hadde tatt vare på den, men den ble aldri funnet igjen. Kanskje den flyttet til et grønt habitat i Afrika?

Hvor den enn ble av håper jeg den fikk et lykkelig liv. Kjærlighet fikk den i alle fall i fleng så lenge jeg hadde den.

Og ga trygghet tilbake.

Hva var din favoritt, eller ditt overgangsobjekt, da du var liten?

Share
7 comments
 
Helse

Jeg gikk en tur på stien

Published on: June 22, 2016 at: 4:20 pm
0 comments

Ønskemamma forsøker å trene tilbake litt lungekapasitet etter denne sykdomsrunden. Så da bilen i dag måtte på verksted etter forrige ukes EU-kontroll tok jeg meg en tur i skogen. Men først fikk jeg låne et toalett…eller faktisk to.

Toalett NIMIValgets kvaler altså. Jeg endte med å velge det som passet best til kroppsformen. Hehe!

Det var vakkert i skogen i dag, men herrejemini så mye mygg. Der var til å bli helt gal av. Og siden jeg var alene i skogen hadde de bare meg å velge mellom også. Myggspist.no.

Skogen trærMen sett bort fra mygginvasjonen – så fint og stille det var:

 

Etter turen var jeg 8000 skritt rikere, og nesten like mange myggstikk gjetter jeg. Så kunne jeg hente bilen, og ble 8000 kroner fattigere. Aaaargh! Det kunne ikke passet mye dårligere akkurat nå. Men sånn er det. Krysser fingre for at min lille, rustne skranglekasse av en Yaris fra 2001 nå putrer pent videre frem til neste EU-kontroll.

Men ved det tidspunktet håper jeg helt ærlig at jeg trenger en ny bruktbil – en med plass til barnevogn.

I morgen tror jeg at jeg endelig får svar på sånn cirka når denne blastocysten kan tas opp av fryseren. Spennende!

Share
0 comments
Prøverørsbehandling

Strive for happiness

Published on: June 21, 2016 at: 6:23 pm
16 comments

Dere som følger Ønskemamma på Facebook har sett denne, som jeg snublet over i dag.

Happiness risk lifeisshortFine, kloke ord synes Ønskemamma.

Livet er for kort til å bruke på det som gjør oss nedstemte eller ulykkelige. Hvis vi ikke må. Det gjelder å plukke med seg de gledene vi kan finne på veien.

Og i går snublet jeg over noen gamle barnebilder også, da jeg lette etter noe annet. Så i dag får du et Ønskemamma-som-barn-bilde. Glad unge!

Og jeg tenker….hvis det ender med eggdonor, finner de en som ligner litt på meg da?

En som er utadvendt, glad, sterk, svak, engstelig, modig og omsorgsfull?

En rar tanke…at jeg i tilfellet vil komme til å vite så lite om henne. Og at hun er en helt annen enn meg. En så rar tanke at jeg velger å ikke tenke mer på den i kveld.

Jeg fant flere barnebilder også. Kanskje jeg skal dele dem med deg utover uka.

Mens vi venter på svar fra Danmark.

Share
16 comments
 
Ønskemammatanker

Den mye mer brutale realiteten

Published on: June 20, 2016 at: 5:30 pm
6 comments

De siste to dagene har Ønskemamma skrevet om den brutale realiteten. Den brutale realiteten i forhold til prøverørsbehandling og alder var det. Men det er jo bare en liten flik av en individuell virkelighet.  Den virkelig brutale realiteten finnes utenfor meg. Rundt oss alle. Fordi verden i 2016 henger ikke godt sammen.

I dag våknet Ønskemamma i sin egen seng. Kunne stå opp, spise frokost og lese avisene. Dusje. Spise. Drikke. Alt i et land i fred.

For mange er verden så annerledes enn min verden var i dag. Så annerledes at det gir en klump i magen og flau smak i munnen å tenke på det. Millioner mennesker er på flukt.

Antall flyktningerDe har forlatt sengene sine, hjemmet sitt og ofte landet sitt. De fleste av dem fordi de ikke så noen annen mulighet.

Det er mandag den 20.juni. Det er verdens flyktningdag.

I dag tenker jeg på alle dem som lever i de faktisk brutale realitetene. Jeg tenker på Heba, på Jay og de andre flyktningene jeg møtte på Rhodos sist høst. Jeg tenker på Heba sin mann – han med det lune smilet –  og de tre fine barna. Alle de fire som aldri kom frem, men forsvant i det kalde dypet under flukten. På noen minutter var fire av fem borte, og hun var alene. En flukt de hadde betalt så mye penger for. Så endte det med at de betalte med livet i tillegg. Jeg tenker på alle de andre som ikke kom frem den dagen, alle som ikke kom frem alle andre dager, og på dem som må fortsette ferden uten sine. Jeg tenker på alle som er på flukt.

Mange av dem er barn.

55782127 - world refugee day on june 20th

Jeg tenker på verden, hvor så mye er skakkjørt. Menneskeskap skjevhet. Jeg tenker på hvor små vi er, når vi plager hverandre – gjerne for å føle oss bedre selv.  Jeg tenker på hvor redde vi er, når vi ikke klarer å akseptere hverandre. Som den norske unggutten som i dag har kommentert “Våre nye landsmenn?” under en avissak om mye bråk i Oslo og Bærum i helgen. Hadde han tatt seg bryet med å lese saken handlet den mest om en stor fest med Bærumsungdom som gikk litt over styr. Men han leste den ikke – valgte bare stigmatisering før han skaffet seg kunnskap. Jeg kjenner at jeg synes litt synd på ham. Så mye fint han kan gå glipp av i stor fremmedfrykt.

Sånn er vi noen ganger vi mennesker. Små, redde, ukloke. Det tenker Ønskemamma på i dag, på verdens flyktningdag.

Samtidig tenker jeg at de fleste mennesker er snille. De fleste hjelper hverandre, når behovet virkelig er der. Og at når situasjonen er så stor og vanskelig at det kan føles helt håpløst å hjelpe, så teller alle små, gode handlinger oss mennesker i mellom. Et smil, et nikk, en hyggelig setning. Det vil jeg tenke på i dag, så kan jeg kanskje bidra til at et annet menneske får en litt bedre dag.

I dag er jeg takknemlig over å ikke måtte være på flukt.

***  ***  ***

…også tenker jeg bitte litt på at i morgen skal jeg ra nye infeksjonsprøver, og da får jeg vite mer om veien videre.

Share
6 comments
Prøverørsbehandling

Den brutale realiteten, del 2

Published on: June 19, 2016 at: 6:00 pm
13 comments

I går, på en lørdagsmorgen, skrev Ønskemamma om den brutale realiteten. At når man har passert 40 år er det dessverre ofte få egg igjen på lager, og av dem vil mange være genskadd.

Min venninne Linda som flere av dere har sett på bloggen, hun som er mamman til tvillingene August og Eira, fant frem denne spennende (og nedslående) artikkelen som hennes klinikk har lagt ut. Den sier noe om hvor mange egg man må beregne å forsøke med dersom man skal få barn.

IVF alderKlinikken, som heter Danfert (Dansk fertilitetsklinikk) skriver dette på sin blogg:

Hvis man udelukkende medregner de friske æg, skal man bruge ca. 30 æg for at få et barn. Tallene henviser til hvor mange æg der blev taget ud, ikke hvor mange æg der blev lagt tilbage. Det betyder, at en kvinde som får taget 10 æg ud hver gang skal gennemgå ca. 3 behandlinger for at få et barn. Tabellen viser også hvor hurtigt det går ned ad bakke når kvinden har rundet de 40 år.”

Oioioi, tenker du kanskje – men det blir verre. For disse tallene gjelder for litt yngre kvinner. Avsnittet fortsetter nemlig slik: “En kvinde på 42 år skal bruge omkring 60 æg for at få et barn, dvs. 3 gange så mange æg som en kvinde på 37 år.”

60 egg!

Ønskemamma har fått ut så lite som et eneste egg ved sine prøverørsforsøk. Maksimalt fem. Statistisk skal jeg altså måtte prøve noe sånt som kanskje 20-40 ganger til med prøverørsbehandling for å kunne lykkes. Det går jo ikke.

Artikkelen inneholder også dette bildet, som sier noe om prosent av levende fødte barn etter kvinners alder ved prøverørsbehandling. Pilen stuper nedover etter fylte 38 år. Ikke overraskende, men i alle fall talende:

IVF statistikk Det er dette som er realiteten.

Virkeligheten.

Og det er virkeligheten jeg lever i. Reality sucks some times.

Men Ønskemamma, hun håper fortsatt på den lille, frosne blastocysten sin.

For noen egg er jo nettopp det éne av 60…. Det er også del av virkeligheten.

Share
13 comments