Ønskemamma

Monthly Archive: "September 2016"

17 results

Psykologi

Positive affirmasjoner

Published on: September 28, 2016 at: 6:13 pm
2 comments

Jeg er snill. Jeg er sterk.

Jeg er en sunn person. Jeg er en god venn.

Dette er setninger. Det er også det vi kaller positive affirmasjoner – korte, positive setninger vi sier til oss selv for eksempelvis å jobbe mot et bedre selvbilde. Positive affirmasjoner er altså korte setninger du gjentar om og om igjen til deg selv for å forsøke å påvirke måten du tenker om deg selv på i positiv retning. Teorien bak er enkelt sagt at når vi aktivt gjentar noe for oss selv mange nok ganger vil dette kanskje etter hvert bli det vi mer automatisk tenker om oss selv.

Affirmasjoner kan være er veldig fint verktøy, og er supert å lære barn.

Denne pappaen har forstått akkurat det. Mange av dere har allerde sett dette klippet, men jeg ganske enkelt elsker det. Derfor deler jeg det, så jeg er sikker på at du har fått det med deg.

Positive affirmasjoner før datterens første skoledag i Virginia, USA. Ønskemamma blir like rørt hver gang hun ser denne lille videoen, for et godt selvbilde er så utrolig viktig for barn – og voksne. Selvbildet vi får som barn påvirker i stor grad livet vårt, også når vi blir voksne. Mennesker med dårlig selvbilde følger sjeldnere drømmene sine, tar dårligere vare på seg selv, tar dårlige helsevalg og vil ha større risiko eksempelvis for å etablere seg i dårlige parforhold, utvikle rusmisbruk eller andre livsvansker.

Og selvbildet, ja det er faktisk veldig godt etablert ved fem års alder. Derfor er det så viktig hvordan vi snakker til barn. Denne pappen vet det, og her hjelper han datteren sin aktivt å bygge et selvbilde som er godt – uten at hun skal bli overlegen.

For en klok og varm pappa. Verden trenger mange som ham.

Share
2 comments
Ønskemammatanker

Babybesøk og våkenatt?

Published on: September 26, 2016 at: 7:00 pm
1 comment

I dag har Ønskemamma vært på besøk hos den lille sjarmøren jeg var på Rhodos sammen med, mamman hans og katten Lily. Pappa var bortreist for uka, så mor var gressenke.

Frokost lunch brødskiveDet var så koselig! Mat, prating, gurgling og deling av tanker rundt dette med barn.

Lily tok både besøk,skravling og en aktiv pjokk med knusende ro:

Lily katt

Lily kattPjokken hadde på seg et helt nydelig blått strikkesett i dag, helt likt dette rosa på bildet. Mor har nemlig strikket et i hver farge – et blått til pjokken og et rosa i gave til en veldig heldig mottaker.

Aaaaw, så utrolig fint! Ønskemamma får nesten litt lyst til å lære seg å strikke bedre når hun ser dette, men så tenker jeg på egen (manglende) tålmodighet og tror ikke det blir aktuelt. Men hællan dussan så nydelig det var. Tenk å hatt ei lita tulle med det sette på armen. Henført sukk!

I natt skal forhåpentligvis pjokken sove godt. Ønskemamma derimot vurderer våkenatt. Eller kort søvn heter det. For i natt går jo denne historiske debatten på direkten på NRK TV kl 03:00. Den debatten har jeg lyst til å se.

Trumph Clinton For Ønskemamma innrømmer gladelig at hun er engstelig for hvem som vil være USA sin president etter det kommende valget….

Skal du se på NRK i natt?

Share
1 comment
 
Prisen på et liv

I dag tenker jeg på han

Published on: September 24, 2016 at: 5:45 pm
7 comments

Det er lørdag 24.september 2016. Den siste tida har Ønskemamma vært heldig å møte mange nye, små menneskebarn. Trygge, ønskede, elskede, varme, mette og tørre små menneskebarn. Barn som er født i et Norge i fred. Med en eller to foreldre, med foreldre av samme eller ulike kjønn – alle trygge.

I dag dukket samtidig dette bildet opp som minne i Facebookfeeden min, og jeg bestemte meg for å reposte det innlegget jeg skrev for nøyaktig et år siden, den 24.september 2015. Innlegget het “Det ordløse” og her er det:

“I dag har Ønskemamma tusen ord. Samtidig ingen. Fordi ordene sitter fast i halsen. I dag har jeg brukt tiden blant flyktningene på Rhodos. Dette er yngste flyktning i leieren.

Han har levd i 40 dager. Mange av de han skulle kjent lever ikke mere. De forsvant – i havet. Det er så mange ord etter denne dagen, men de får komme senere.

For i dag finnes ingen ord som er dekkende.”

***

Det var et kort blogginnlegg, fordi opplevelsen ikke hadde ord som passer sammen med den. Et år har gått. I dag er denne lille gutten 13 måneder. Ønskemamma vet ikke noe om ham, men jeg har tenkt på han mange ganger dette siste året. Jeg lurer på hvor han er nå, og hvordan han har det. Om noen tok i mot ham og det som var igjen av familien – slik at de sakte kunne bygge et nytt liv i frihet. Det lurer jeg på.

For det har gått et år, men kontrastene i verden har ikke blitt noe mindre.

Share
7 comments
Ønskemammatanker

Så fint det var!

Published on: September 23, 2016 at: 7:25 pm
2 comments

I går kveld slo Ønskemamma følge med tusenvis av andre nedover Akerselva i Oslo – i arrangementet “Elvelangs i fakkellys.” Så fint det var! Noen stemningsbilder følger:

Elvelangs

Elvelangs

ElvelangsTusenvis av folk – tusenvis av fakler. Tenk så mange frivillige arbeidstimer som har gått med på å få dette til å skje. Et veldig fint og stemningsfullt gratisarrangement. Oslo har mye å by på.

Elvelangs

Elvelangs kirkeklokkerI går var jeg heldig å få slå følge med denne, herlige lille karen. Ønskemamma tok bildet mens vi spiste en liten matbit før vi ruslet mot vannet.

AlvinSmåen bor i Oslo, og er en innmari blid og god fyr, med utrolig god greie på biler og bilmerker. Er han ikke fin? Han var fascinert av Elvelangs han også, av både folk, lys, fakirer, musikk i ymse former og dansing med ledlys.

Elvelangs kor

ElvelangsOg mens vi stille gikk langs vannet i lysskimmeret lurte Ønskemamma på om hun noen gang skal gå denne veien med eget barn. Det håper jeg – fortsatt.

Share
2 comments
 
Ønskemammatanker

There is a first for everything

Published on: September 22, 2016 at: 4:16 pm
0 comments

På en ganske grå torsdagsettermiddag gjør Ønskemamma seg klar for livets aller første deltakelse i “Elvelangs” – en vandring ned langs Akerselva i Oslo i glitrende fakkellys. Det har jeg hatt lyst til å delta på i flere år, men så har det liksom aldri passet.

Elvelangs

I dag passer det, og hvis jeg er heldig skal jeg slå følge med et par barn på veien. Så er det bare å håpe at værgudene holder regnet unna sånn mellom kl 19 og 23 i kveld.

Jeg gleder meg, og tar med kamera, varm jakke og godt humør. Er det flere av dere som skal ut å gå langs Akerselva i høstkvelden for å se på alt av mennensker, lys og opptredener?

Share
0 comments
Eggdonasjon

På besøk hos et av disse barna

Published on: September 20, 2016 at: 7:10 pm
6 comments

Takk for mange fine, kloke og spennende tanker rundt dette med embryoadopsjon. Stort og vanskelig spørsmål synes Ønskemamma – der det ikke finnes noe svar med to streker under.

Vet dere hva? Nå har Ønskemamma faktisk vært på besøk hos et av disse barna – ikke et av barna på dette bildet altså (det har jeg kjøpt i en bildebank), men et av dobbeltdonorbarna. Et lite menneske født ved hjelp av dobbeltdonasjon, altså donasjon av både egg og sædcelle. Ikke embryoadopsjon (jamfør forrige innlegg, der barnet har to genetiske foreldre som har andre barn et annet sted), men et barn født via bruk av en eggdonor og en sæddonor som ikke er er et par – som ikke kjenner hverandre.

eggdonor sæddonor prøverør donorbarn etikklikestillingØnskemamma ba seg selv på besøk ganske enkelt, til en sprek dame jeg visste var mamma til et barn unnfanget ved hjelp av dobbeltdonasjon. Vi kjente hverandre bare fra en nettgruppe for kvinner som har brukt, eller vurderer å bruke, eggdonasjon. Ja, Ønskemamma er medlem i en slik gruppe…

Jeg var litt frekk og litt modig samtidig, og ba meg på besøk for å snakke med singelmammaen til det lille barnet. Hva tenkte hun, hvordan hadde prosessen vært, hvilke medisiner brukte hun i forsøket (for hun var kjempeheldig og lyktes på første forsøk), hva opplevde hun som det mest utfordrende og det fineste?

Besøket var ikke gjort av nyskjerrighet som sådan, men som del av min egen prosess. For å prøve å finne svaret på hvor veien skal gå videre – for Ønskemamma. Kan jeg ta dette skrittet, eller  kan jeg det ikke?

Det ble noen fine timer, med mange spørsmål og mange svar – og en veldig deilig unge!

Share
6 comments
 
Etikk

Leserspørsmål: embryoadopsjon

Published on: September 18, 2016 at: 4:50 pm
37 comments

Etter innlegget “Jeg vil stoppe tiden” kom dette spørsmålet fra en av Ønskemammas aller kloke lesere, LuminA.

Leserspørsmål På en søndag med bedre internett har jeg tid til å svare litt på det – uten at det blir noe superutfyllende svar, for det er så mye jeg kunne tenke og skrive rundt dette.

Ja du LuminA, og dere andre, dette er et stort og vanskelig spørsmål synes jeg. Med donorembryo forstår jeg det som du mener “overskuddsembryo” fra par som har vært i fertilitetsbehandling. Altså: Per og Kari gjorde prøverørsbehandling. Ut fra den behandlingen fikk de det eller de barna de ønsket seg, men enda ligger det befruktede embryoer fra Per og Kari i fryseren. Hva tenker jeg om å bruke dem?

Embryo ordOm dette er noen mulighet i Europa vet jeg ikke LuminA. Jeg har ikke hørt at det er det, men det kan jo være mulig likevel. Det er mye jeg ikke vet. Etisk tenker jeg at det er både plusser og minuser ved det eventuelle valget.

Det jeg tenker er et pluss med valget er at en ny kvinne ikke behøver gjennomgå hormonbehandlingen og egguttak for at jeg, eller andre, skal ha sjanse til å få barn. Det har Kari allerede gjort. Slik skaper man ikke risiko for en annen kvinne. Det er et stort pluss.

At embryoene allerede finnes, som potensielle menneskespirer, er også et pluss slik jeg ser det. Det er allerede bitte, bitte små liv – som enten da kan få en sjanse eller gå til grunne.

Det jeg tenker gjør etikken ved dette vanskelig (eller kanskje annerledes vanskelig må jeg vel si, for alt dette rundt donasjon av kjønnsceller har etiske utfordringer knyttet til seg synes jeg) er dette: hvis man får barn på denne måten har barnet genetiske helsøsken. Et eller flere. De bor hjemme hos Per og Kari.

I familier som velger å ikke fortelle sitt barn om dets faktiske opphav vil dette sikkert gå fint – så fremt barnet aldri fant ut av sin historie. Dersom barnet ble kjent med sin historie tenker jeg at det også ville kunne gå fint, eller potensielt bli ekstra vanskelig. For barnet, som er den viktigste personen oppi dette.

Ønskemamma er for åpenhet. Jeg mener vi skal være ærlige med barn, ok – ikke alltid om julenissen kanskje, men om store og eksistensielle spørsmål som dette. Ønskemamma mener veldig klart at barn bør vite hvordan de ble til.

La oss si at jeg fikk lille Ole ved å “adoptere” embryoet til Per og Kari. For det er embryoadopsjon akkurat dette kalles hvis jeg har forstått terminologien rett. Da ville min bekymring, som Ønskemamma, som psykolog og som et menneske som vokste opp med halve sitt opphav ukjent, være at dette skulle bli vanskeligere for Ole enn dersom jeg valgte eggdonasjon med kjøpt (åpen) sæddonor. Det som ville vært min bekymring ville være om Ole store deler av livet ville tenke at han egentlig hørte til hos Per og Kari – stadig lengte etter å bo sammen med dem som var hans genetiske foreldre og helsøsken.

På den annen side ville Ole aldri vært født dersom han ikke ble til ved embryoadopsjon. Da ville han blitt brukt til forskning eller bare destruert. Da ville han verken kunne glede seg over noe eller lengte etter noen. Det gjør spørsmålet komplisert.

For Ønskemamma er det et valg jeg ikke ville være komfortabel med. Andre vil være det. Og nettopp dette, i hvilken grad barnets sosiale foreldre er fortrolige med historien, tenker jeg også er av betydning. For et barn vil gjerne sense foreldrenes følelser. Er det usikkerhet og skam vil barn merke det – er det stolthet og glede vil barn merke det også.

Hvordan barn født ved embryoadopsjon faktisk får det vet vi vel enda ikke alt for mye om. Det kommer nok, som alt annet, an på samspillet mellom arv og miljø. Hvordan var barnet som type fra fødsel av og hva slags miljø vokser det opp i? Arv og miljødebatten altså, eller nature versus nurture.

Arv miljø nature nurturePå profesjonsstudiet i psykologi var vi innom en klok dame ved navn Anne Anastasi. Hun sa: atferd = 100% gener + 100% miljø, det ene kan aldri avvike fra det andre. Det tenker jeg er en klok måte å si det på. Med en eller to trygge foreldre vil det kanskje gå veldig bra med Ole. Uten kanskje ikke. Hvis Ole er født som en utadvendt og optimistisk type vil det kanskje gå bra med Ole. Er han født som mer av den grublende typen, kanskje ikke. Sånn er det for øvrig for alle barn, at samspillet mellom arv og miljø vil ha enorm betydning for hvordan de får det, for utfordringer av ymse slag finnes i så mange familier.

Selv ville Ønskemamma altså ikke valgt denne type embryoadopsjon, med bakgrunn i tanken om at det kanskje ville kunne være en tilleggsbelastning for Ole å skulle tenke at han hadde en hel, genetisk familie et annet sted i verden. Andre vil tenke annerledes enn meg rundt denne tematikken.

Ja, LuminA, dette var noen av Ønskemamma sine små tanker rundt dette. Jeg kunne skrevet så mange flere, men disse får holde for i dag. Stort, komplisert og interessant tema synes jeg.

Hva tenker du Selv LuminA, og alle dere andre?

 

Share
37 comments
Eggdonasjon

Cafébesøk og fertilitetssnakk

Published on: September 17, 2016 at: 6:15 pm
6 comments

Ny helg, og ny tid til å være litt sosial. Nå ble det tid for et lite cafébesøk. Med en av dere som ofte leser Ønskemammabloggen faktisk. Vi har møttes før, og siden det var veldig koselig møttes vi igjen nå. På Ringerike, der denne damen bor.

Fengselet het stedet, men det var lite som minnet om et fengsel der. Det var lun atmosfære og fin meny. Veldig fin. Ønskemamma hadde i grunn bare tenkt seg en kaffe, mens selskapet mitt valgte seg en dessert. Lekker, ikke sant?

Ønskemamma måtte smake bitte litt – akkurat så mye som gikk i en liten dessertskje. Det tror jeg var passe mange kalorier for meg. 😊

DessertSå spiste og drakk vi mens vi skravlet om løst og fast – lenge. Vi snakket om barn, oppvekst, etikk, bruk av sæddonor, eggdonasjon, adopsjon, det å lete etter en forelder, forhold eller manglende forhold til halvsøsken, det å lure på hvordan man hadde det som baby og mere til. Det var så fint! Jeg elsker lange tanker og kloke mennesker. I dag møtte jeg et.

CaféI kveld er jeg takknemlig for at det finnes så mange fine folk der ute. Takk Liv, du gjorde uka bedre.

Share
6 comments
 
Ønskemammatanker

Fine, forunderlige verden.

Published on: September 16, 2016 at: 7:23 pm
4 comments

Noen ganger får vi små, gyldne øyeblikk i livet. I dag må jeg fortelle deg om et jeg nettopp hadde.

Etter en ny kveldstur i skogen ruslet Ønskemamma ned til vannet. For skogen er vakker og trygg, men jeg blir alltid dratt mot vannet.  Det var ingen andre ved vannet i kveld – trodde jeg. Men ettersom jeg nærmet meg hørte jeg stille, stille gitarklunking.

På en liten voll ved vannet satt en enslig skikkelse med ryggen til. Kledd i hettegenser med gitar på fanget og bena dinglende mot vannet. Det var en ung gutt. Han satt der alene og spilte, på det lille utspringet av tre du ser på det øverste bildet.

Benk ved vannetØnskemamma satt seg stille med på en benk bare noen meter unna. Jeg visste at han så meg – han visste at jeg så han. Og hørte. Jeg var redd han ville stoppe, men han gjorde ikke det. Han spilte bare stille videre. Så sang han litt til.

Så satt vi der – hver for oss, men sammen, og så utover vannet. Etter en stund pakket han sammen gitaren og gikk, men før han fikk satt seg i bilen sa Ønskemamma:

 

Et stille, gyllent øyeblikk. Fine, forunderlige verden!

Ønsker deg en finfin helg.

Share
4 comments
Graviditet

Oioioi!

Published on: September 14, 2016 at: 4:15 pm
9 comments

Oioioi! Å herrejemini, sier Ønskemamma. NÅ skjer det virkelig en hel masse i prøvegruppa vår. Som dere vet har Marit nylig fått tvillinger.

Emma og MarieDisse vakre jentene var faktisk det tredje tvillingparet som ble født av deltakere i gruppa i år…og nå lurer jeg på om et fjerde tvillingpar er på gang. Herlighet, så spennende!

Noen av dere har kanskje fulgt hun som kaller seg Ønskemor i bloggen Mitt Storkebarn. Ønskemor brukte noen år og forsøk før perfekte lille Storkfrøken endelig kom – med Danskestorken. Jammen var denne lille damen verdt innsatsen:

StorkfrøkenI sommer var det tid for søskenforsøk. Målet er at Storkfrøken skal bli storesøster neste sommer. Turen har gått til Danmark to ganger for Ønskemor – en gang endte det uten positiv graviditetstest, men neste gang ble det virkelig innertier ser det ut til. Seeeee på de graviditetstestene da! De er det Ønskemamma vil kalle helt vilt sterke.

Katinkas testerNå har Ønskemor målt graviditetshormonet hCG i blodprøver, og de målingene var også utrolig høye bare 13 og 15 dager etter eggutak. Så høye var de at jeg tenker at dette MÅ være tvillinger. Fant derfor frem en hCG-kalkulator, og plottet inn verdiene….og her er resultatene:

Katinkas hCG De røde dottene er altså Ønskemor sine målinger på dag 13 og 15. Langt over snittet som dere ser – og kalkulatoren sier “high chance of multiple pregnancy.”

Oioioi! Dette blir superspennende på ultralyd i starten av oktober. Ønskemamma holder en knapp på at det er to små jenter til der inne, og at sommeren 2017 blir mer enn hektisk for både Ønskemor og lille Storkfrøken. Vi krysser fingre!

Share
9 comments