Luke29: Den stressende uken

Det har blitt 16+5. Snart 17 fullgåtte uker altså. Ønskemamma har fri denne dagen, skal pakke og strakk dra av gårde på juleferie. Dagen starter som den slettes ikke skal, med en ny blødning. Jeg kjenner det før jeg ser det. Det tar et sekund før jeg blir kvalm av angst. Ikke nå! Tusen tanker flyr gjennom hodet. Hva kan ha skjedd? Hvorfor blør det? Lever hun?

Har jeg spist noe jeg ikke burde? Nei, det er jeg helt sikker på at jeg ikke har gjort. Jeg tenker to ganger før alt jeg putter i munnen for tida. Kan det være alle medisinene jeg har gått (og enda går på) mens jeg har vært syk? De skal ikke være det, men hvem vet… Kan det være det at jeg plutselig sto midt i en veldig stressende og uventet livsbelasting for bare få dager siden? Kan det være at jeg gikk en tur i går som var litt lengre enn jeg har gjort de siste ukene?

Tankene raser rundt i hodet. Ute er det tidlig morgen, og enda mørkt. Hva skal jeg gjøre nå? Ønskemamma bestemmer seg for å ta en rask dusj, for så å kjøre direkte til Rikshospitalet uten å ringe først. De har fulgt meg gjennom de siste månedene, og i dag trenger jeg dem. Veldig! Jeg parkerer der allerede i det avdelingen åpner for dagen.

De fire etasjene med trapper opp kjennes lange. Ønskemamma går med tunge, langsomme skritt. Veldig sakte – stopper mellom hver etasje. Vil vite, men vil ikke vite.

Jeg forsøker å tenke på ei jeg kjenner, som også har vært i utlandet for eggdonasjon nå i høst. Hun har faktisk termin bare en dag før meg. Et fint sammentreff. Etter mer enn 15 fullgåtte uker fikk hun plutselig en stor blødning. Det ga selvsagt masse angst og mange tårer, men fosteret levde og hadde det bra. Måtte det samme gjelde i dag.

Vel fremme får jeg vite at de vil se på det, men at jeg har kommet en hel time før legene kommer på jobb. Det er greit, jeg kan vente – til i morgen om jeg må. For jeg kan ikke dra herfra uten visshet. Minuttene snegler seg av gårde. Ønskemamma melder noen venninner, som trøster og støtter. Tårene står i øynene. Svarte, harde sommerfugler flyr rundt i magen. Jeg forsøker å avlede meg ved å lese om noe helt annet.

Til slutt kommer hun – legen. Stille går vi inn i rommet.

Rikshospitalet ultralyd

Så ligger Ønskemamma her igjen, i angst og uvisshet. Legen finner lille Prinsesse A….og vi ser etter hvert et blinkende hjerte på skjermen! Pjuh! Jeg skulle ønske jeg kunne få høre det også, men med dette ultralydapparatet ser vi det bare. Det får holde. Hun lever, bittelille datteren min! Tårene som har stått i øyene siler ned over Ønskemammas kinn.

Legen måler Prinsesse A sitt hode og mage. Hun sier det ser normalt ut, men at en slik blødning samtidig er mistenkelig. At det kan være starten på noe som skal komme. Så forteller hun hvem Ønskemamma skal kontakte hvis jeg mistenker full abort de neste dagene eller ukene. Hjertet mitt! ❤ Fra glede, til angst, til ny glede – før ny angst.

Skal det skje noe nå? Skal det igjen ende med abort, bare mye senere enn sist? Jeg orker ikke miste henne. Det gjør jeg ikke. Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å håpe – og å ta det med ro som legen sier. Slappe av. Ikke løfte tungt. Ikke gå på kjøpesenter. Det siste er det enkleste.

Heldigvis stanset blødningen. Tankene derimot, de lar seg ikke stoppe. Hadde dette skjedd etter at jeg hadde lest LuminA sine kloke tanker hadde jeg spurt om legen kunne se ekstra nøye på morkaken og den «lommen» som er å se på videoen i innlegget fra i forgårs. Det gjorde jeg ikke, jeg var bare veldig, veldig lettet over at det så bra ut.

Det er ikke så mange dagene siden dette hendte. Gjennom julen har det handlet om å forsøke å velge de gode tankene. Å forsøke å tenke på at det så bra ut til tross for blødning, fremfor å tenke på at legen sa en slik blødning alltid er mistenkelig. Det er ikke mye å gjøre fra eller til, men Ønskemamma følger selvsagt legens råd. Hadde hun sagt jeg skulle spise nygrodd gress fra Himalaya hadde jeg gjort det også.

Måtte 18-ukersultralyden komme fortere enn den gjør. Nå er den heldigvis ikke veldig langt unna. Samtidig ikke før neste år. Kanskje har jeg forliggende morkake? Kanskje vil hele graviditeten bli en risikogravditet? Det vet jeg enda ikke, men sånn er det jo for noen. Akkurat nå forsøker Ønskemamma bare å velge de gode tankene, og håper på det beste. Men engstelig, det er jeg.

23 kommentarer

  1. Jeg hadde forliggende morkake, med blødninger hver eneste dag fra uke 12 til babyen kom i uke 29. Det gikk bra det :) blodet ser veldig skummelt ut, men så lenge blødningene ikke har noe med barnet å gjøre så går det nok bra :) som legen min sa til meg: det er jo du som blør, ikke babyen. Det roet meg faktisk ned. Lykke til videre :)

  2. Martine

    Å nei, at du aldri skal få lov til å puste helt ut og tenke at dette går bra. Håper av hele mitt hjerte at dette er siste gang du må tåle en sånn påkjenning og at alt går fint herfra og i mål!

  3. Så nervepirrende Skjønner at du blir engstelig❤️ Jeg fikk en kraftig blødning i uke 13 for akkurat 1 år siden, jeg trodde det var en spontanabort og var helt knust. Dro på legevakta, og måtte vente i FIRE timer på legen. Da jeg endelig fikk komme inn, fikk vi se det bankende hjerte❤️Morkaken min lå over åpningen, og dette var årsaken til blødningen. Nå sitter pjokken ved min side, og lever i beste velgående. Det kan godt være morkaken din,og da skal det så lite til før det kommer blod. Jeg håper så inderlig det bare er det❤️ Jeg måtte kjøpe meg doppler, og den ble ofte brukt under blødningen ☺️ Krysser alt jeg har for at dette går veien for deg

  4. Ragnhild

    Åh. Håper med deg, og krysser alt jeg har for at dette skal gå bra!<3 Hør på legen og ta det rolig, ingenting er viktigere enn deg og lille A!:)

  5. Kjære deg! Nå måtte jeg bare kommentere. Har fulgt deg i hele desember, og jeg ønsker virkelig at dette skal gå bra for deg! Jeg brukte hormoner for å bli gravid med min yngste. I uke 8 mistet vi det som i ettertid viste seg å være hans tvilling. (Jeg hadde dobbel morkake da han ble født.) Da hadde jeg et sår i livmoren og ble sykemeldt resten av svangerskapet. Småblødde litt stadig vekk. Fikk beskjed om å leve som en hundreåring, alt med rolige bevegelser, mye hvile etc. I 7. mnd ble jeg innlagt på nyttårsaften med ny blødning, men denne gangen var det ufarlig, og roet seg igjen. Jeg fødte en velskapt gutt litt over termin. Han er nå snart 14 år. Jeg har også jobbet på føde/barsel. Der hadde vi pasienter som lå i flere måneder pga blødning eller fare for tidlig fødsel. Med mange gikk det bra! Ønsker deg masse lykke til! Ta livet med ro og vern om bitteliten! Sender mange gode tanker!

  6. Annesme

    Jeg hadde en blødning i uke 20,men legene fant ikke noe feil og gutten min kom frisk og rask 3 1/2 uke før termin for snart 9 år siden krysser alt jeg har for at alt skal gå bra for deg,og at prinsesse A får gå gjennom livet med verdens beste mamma,for er det noe jeg er rimelig sikker på så er det akkurat det. Verdens beste mamma for lillemor

  7. Camilla

    Som Line, over her, hadde jeg også forliggende morkake, og blødninger hele svangerskapet. Fikk også min i uke 29 Tenker det er veldig bra at du får tett oppfølging, og det er alle sjanser for at legene vil fange opp om det er noen problemer. Som førstegangsfødende måtte jeg kjempe med nebb og klør for å bli tatt på alvor i svangerskapet på mitt lokalsykehus, og det var først når jeg ble overført til Rikshospitalet, jeg følte meg trygg. Veldig veldig flinke folk der Sender styrkeklemmer

  8. Jeg fikk en blødning som varte nesten 1 uke i uke 16. Vi hastet avgårde til Ahus en lørdag formiddag og aldri har den veien vært så lang noen gang. Kom inntil gynekologen som bekreftet at jeg fremdeles var gravid, og at hjerte banketnog slo som det skulle Mulig årsak iflg gynekolog var morkake som strakk seg. Lå langt ned, men var på vei oppover Alt gikk veldig bra til slutt og gutten ble født 1 dag før termin

  9. Åh! Jeg har fulgt med i spenning gjennom hele desember, ja, før det også. Derfor kom det noen tårer hos meg da jeg leste dette innlegget. Jeg ønsker så inderlig for deg at dette går bra og at du får en fin prinsesse i armene dine om noen måneder ❤️❤️ ❤️

  10. Anniken

    Jeg fikk store blødninger i uke 13. Og blødde hver dag fra uke 13 til uke 21. Hadde et hematom i livmoren. Det er helt forferdelig med blødninger. En blir så ubeskrivelig redd. Men som du leser over her, så er det mange som har blødd og hvor det går fint. Fikk også vite med alle mine turer til sykehuset med blødninger, at blødninger, hvor det går bra, er mer vanlig enn de fleste tror. Her gikk heldigvis alt fint også:) Fødte en nydelig gutt 3 dager før termin :)
    Sender deg en god klem, ber for dere og har troen på at dette går veien for deg og nydelig prinsesse A <3

  11. Henriette

    Absolutt ikkje kjekt, men treng ikkje bety at dette går gale. Ta det heilt med ro, og finn deg ein kjekk serie å sjå på, eller ei god bok å lese, finn fram pleddet og tekoppen og ta det heilt med ro, og berre rug :) Eg småblødde, med større blødningar innimellom, heilt fram til keisersnitt i veke 34. Ikkje kjekt, men no er bøtteknotten heile 5 år. Han har til og med ei veslesøster på 4, med eit litt sjeldent memlomnavn på A…..Tenker masse på deg :)

  12. Jeg er også en av mange som har fulgt spent med i hele desember.
    Nå håper jeg av hele mitt hjerte at du skal få oppleve å bli mamma til din lille prinsesse A. til sommeren. ❤️

  13. Jeg føler på meg at dette kommer til å gå bra Jeg hadde selv blødninger i uke 19 og alt gikk fint med min lille prinsesse. Sørg for mye ro og stress minst mulig. Kryp opp i sofakroken og finn frem en bunke med gode bøker..

  14. Jeg hadde også foranliggende morkake, og hadde flere kraftige blødninger. Men babyen hadde det fint han.
    Lykke til

  15. Dette går bra. Dette går bra. Gjenta det- da går det bra ❤❤

  16. Dette MÅ gå bra ønskemamma <3 Mange gode tanker fra nordvestlandet :-)

  17. Monicafos

    Sykemelding? Fikk tilbud om det selv når jeg hadde en blødning, men for min del var jeg fortsatt i permisjon med nr 1.

    Krysser fingrene for lille A ❤️

  18. Jeg har hatt blødninger med begge mine. Den ene i hele svangerskapet, den andre til og fra til uke 30. Begge er født fine og friske til termin :-)

    Har også hatt spontanabort, i uke 10. Den gangen hadde jeg ingen blødninger før det skjedde, og var roligere enn med de andre to. Likevel var det den gangen det ikke gikk bra.

    Vet mange som hatt blødninger og det har gått bra før 9 av 10. Det kommer gå bra for deg også ♡♡♡

    Gott nytt År til deg <3

  19. Bellabella

    Å, fine ønskemamma, dette MÅ bare gå bra! Tenk, denne fantastiske lille som bor i deg, jeg ber om at hun må ha styrke til å klore seg fast med alt hun har, slik at hun får oppleve det jeg tror er en fantastisk mamma. Tenker masse på deg hver dag ❤️

  20. Hadde også blødning og var helt sikker på at det var slutten. En venninne ga med håp da hun fortalte at hun hadde hatt blødninger gjennom hele graviditeten. Det gikk bra for oss, og jeg håper virkelig at det gjør det for deg også, og at du får litt fred til å nyte tiden lille prinsesse er i magen! Klem

  21. Uff, dette hørtes skremmende ut, bra du holder motet oppe:) Hva med sykemelding og total hvile/ro? Det er noe med at man skal vite at man gjorde absolutt ALT man kunne for å beholde babyen. Hvis det innebærer sykemelding ut svangerskapet er du vel villig til det? Syns du er sterk jeg:)

  22. Fineste Ønskemamma, jeg krysser fingrene for deg. ❤ Dette SKAL gå godt! Jeg er i litt samme situasjon som deg, går her og venter i angst og spenning på å ta blodprøver på mandag og onsdag. Fungerte det denne gang, mon tro…? Vi må våge å håpe og våge og ha tro på at vi får dette til.❤

  23. Tobarnsmamma

    Kjære ønskemamma. Jeg krysser alt jeg har for at svangerskapet går bra og at prinsesse A kommer trygt ut til termin. Jeg har fulgt bloggen din siden begynnelsen og er helt bergtatt. Må innom hver dag. Du er så reflektert, så klok og så varm. Jeg beundrer deg aller mest for evnen du har til å genuint glede deg på andres vegne, også i situasjoner der du selv ikke har det så bra.

    Fortsatt lykke til i svangerskapet, ønskemamma.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *