Ønskemamma

Monthly Archive: "January 2017"

18 results

Eggdonasjon

En engel bak ryggen

Published on: January 29, 2017 at: 4:55 pm
9 comments

Søndag kveld. Håper helgen har vært fin. Ønskemamma har vunnet et nytt virus, og har brukt mye av helgen på sofaen under dyne med pledd oppå, med vondt i kropp og hode, sår hals og hovne lymfeknuter. Alt som etter planen ryddes og fikses i helgen utgikk. Søren heller! Lurer på hvordan Prinsesse A har det der inne i magehuset når jeg ikke har det helt bra her ute…? Blir hun også syk når jeg er syk? Det tenker en bekymret Ønskemamma på.

Som jeg skrev i går skjer det forunderlige saker bak ryggen min for tida – eller rettere sagt bak ryggen vår. Hvilken vei Prinsesse A enn har ryggen altså. Det er jo ikke helt godt å si.

Bak ryggen min står plutselig en ukjent engel. Jeg vet hva hun heter, men ikke hvem hun er. Vi har, enn så lenge, aldri møtt hverandre. Hun har fulgt bloggen lenge og helt på egenhånd bestemt seg for å gjøre forunderlige ting. Hva det er skal du få vite sånn litt etter litt. Men det var hun som hadde snakket med Myke Mule viste det seg…

Myke mule bolle i ovnen…og det var ikke de eneste hun har snakket med.

Engelen bak ryggen har nemlig i stillhet samlet et helt englekor.

englekor engelNår et kor av engler synger sammen skjer de forunderligste ting. Mange av dere synger i det koret – uten at jeg vet hvem dere er. Andre vet jeg navnet på. Noen av dere kjenner jeg. Det ramler stadig ting ned i postkassa hjemme hos Ønskemamma som jeg slettes ikke har fortjent – både med og uten avsender.

Ønskemamma er forundret, rørt og overveldet. Virkelig!

More to come, men nå skal jeg lage en kopp te, krype tilbake under dyna og håpe at formen har tatt seg litt opp til jeg våkner i morgen.

Share
9 comments
Eggdonasjon

22 uker fullført

Published on: January 28, 2017 at: 7:00 am
12 comments

Lørdag morgen. Snart februar, og forhåpentligvis snart mars også. Ok, ikke såååå snart for Ønskemamma har masse som bør ordnes før våren kommer og magen virkelig begynner å ta mye plass. Cirka en zillion ting faktisk.

I dag er 22 uker fullført, og appen Pregnancy+ sier dette:Foster uke 22Stemmer godt med både leggkramper og ryggsmerter (jada, jeg tar magnesium), så denne uka begynte jeg i fysioterapibehandling. Får se om det kan holde ryggen sånn nogenlunde i sjakk i ukene – og forhåpentligvis månedene – fremover. Nå er hun forresten cirka så stor som en aubergine.

Foster uke 22Denne uka har Ønskemamma vært på et kostholdsforedrag med Berit Nordstrand, hun som er en livsstilsengasjert lege og seksbarnsmor. Et fyrverkeri av ei dame! Det var et gratis foredrag i regi av Vitusapotek. Tipp topp, tommel opp! Foredraget var fint. Alt for sent bare. Hjernen min har seriøst sluttet å virke etter kl 13:30, så foredrag fra kl 18-20:45 var i seneste laget. Skikkelig også. Men inspirerende var det, og definitivt aktuelt for gravide, så nå gleder jeg meg til den nye smoothieboken hennes kommer ut i mars.

Berit NordstrandPå foredraget møtte jeg jammen plutselig en av dere som følger Ønskemammabloggen også. Hun kom bort for å hilse. Så koselig! Den av dere jeg møtte har faktisk termin litt før meg til våren og bor ikke alt for langt unna, så Ønskemamma håper på et sommerlig treff med barnevogner og skrikerunger. Det hadde jo vært superstas.

Ellers dumper det plutselig ned ting i posten som får meg til å måpe. I går kom en vakker pakke fra Myke Mule, som blant annet inneholdt kjedet på det øverste bildet.

Myke mule pakke gaveDet var mer i den pakken – det skal jeg vise deg senere. Så utrolig koselig! Helt ufortjent, men veldig koselig…og en gøyal tekst. Så det kjedet får jeg ta på meg når jeg skal ferie 10-årsdagen til det flotte fadderbarnet mitt i morgen.

Bak min rygg skjer for øvrig de forunderligste saker for tiden. Mer om det i morgen….

Share
12 comments
 
Eggdonasjon

Et lite hjerte banker

Published on: January 26, 2017 at: 4:30 pm
4 comments

Det nærmer seg helg, og med det nærmer det seg 22 fullgåtte uker. Ønskemamma vil helst spole frem til 1.mars. Til starten på våren og uke 26. Men jeg må vente. Vente, håpe og vente. Ikke min sterkeste side det med venting altså.

Denne uka har jeg vært til flere timer på Rikshospitalet. Har møtt bare fine folk på det sykehuset så langt. Det føles bra. De undersøker, spør, lytter og tenker.

Mandag var det time hos kardiolog, eller hjertelege altså, for å sjekke en årelang hjerterytmeforstyrrelse. Den skal ikke være farlig, men blir visstnok verre under svangerskap. Det sa jordmor tidlig, og det hadde hun jammen helt rett i. Med økt blodvolum øker symptomene. Så da ble det oppstart av medisiner for å forsøke å regulere det. Håper det fungerer.

Rikshospitalet I dag var jeg hos jordmor. En fin prat, sjekk av urin og blodtrykk (som var litt i overkant, men det har ellers vært fint så jeg får kontrollsjekke det), og aller best – lytting på Prinsesse A sitt hjerte. I dag fant hun det med en gang. Det slo i over 150 slag i minuttet. Da var hun nok våken, min lille prinsesse, selv om jeg fortsatt ikke kan kjenne henne. Jeg spiste frokost rett før timen, så da koste hun seg nok med litt ekstra blodsukker tenker jeg.

Dunk-dunk-dunk-dunk-dunk! Den fineste lyden av alle. ❤

Prinsesse A har faktisk handlet på sin første lille Facebookauksjon denne uka også. Hva hun kjøpte? Det skal du få se snart. Ønskemamma skal bare hente det først. Men prinsessen sier seg godt fornøyd. Det var retrokult sier hun – vårt nyord for gammelt, vakkert og barnslig gøy samtidig.

Share
4 comments
Eggdonasjon

Love from over there

Published on: January 24, 2017 at: 4:15 pm
6 comments

For mange år siden reiste Ønskemamma et år med gruppen Up With People. 160 unge mennesker, et år, en musical og mye veldedig arbeid. Her er gruppen vår, Cast C93, samlet på scenen vi pakket opp og ned hele året.

Up with peopleEt år jeg aldri ville vært foruten. Flere av disse jeg reiste sammen med har jeg kontakt med enda. Her har jeg sneket meg inn som linselus i hjørnet, med nye venner fra USA, Russland, Nederland, Tyskland og Japan.

UWP up with peoplePå et år bodde vi hos cirka 100 familier! Det var veldig lærerikt. Blant annet fikk jeg erfare de store kulturforskjellene som finnes innad i USA, der vi var innom 11 delstater. Vi bodde 2-3 dager hos de fleste. De første seks ukene bodde vi dog hos samme familie i Colorado, Denver – vår aller første vertsfamilie. Seks uker – det var tiden det tok å øve inn en musical. Jeg var heldig å havne hos en super vertsmor – Sherill. Jeg var, sammen med Christine fra USA, hennes første vertsbarn. Siden har hun hatt mange Uppiebarn. Og hun glemmer hos ikke.

Sommeren for noen år siden besøkte jeg henne faktisk igjen, da det var 20-årsjubileum fra året da vi dro. Det var så fint! Det er merkelig hvor mye tid som kan ha gått mellom to møter – og så kjennes alt nesten helt likt ut. Det med aldring er veldig vanskelig å forstå seg på synes jeg.

Sherrill følger bloggen litt – den kan jo oversettes på den lille blå A-knappen nede i høyre hjørne av skjermen. Nå er hun like henrykt over tanken på lille Prinsesse A som det jeg er. Det syntes i postkassa til Ønskemamma her om dagen. Hun har nemlig bestemt at prinsesse A skal pynte seg til sommeren!

Sherrill babytøy IMG_5246 IMG_5247Aaaaaaw, så koselig å bli tenkt på – selv fra helt “over there”. Tusen takk Sherrill!

Denne uka har Ønskemamma allerede vært en tur på Rikshospitalet, og skal dit enda en gang på torsdag. Mer om det senere i uka.

Ønsker deg en finfin kveld!

Share
6 comments
 
Eggdonasjon

Sosialt inkompetent kvinne med laboratoriebarn fra ei kald høne i magen

Published on: January 22, 2017 at: 12:13 pm
43 comments

Denne uka var følgende artikkel å finne på trykk i Agderposten:

Eggdonasjon debattinnleggI følge artikkelforfatter er Ønskemamma, og andre kvinner i samme situasjon, sosialt inkompetente mennesker  som går rundt med et laboratoriebarn fra uinteresserte høner i magen – eller på armen. Hva skal man si…?

At det finnes både politikere og andre som er uenige i at eggdonasjon skal tillates er både naturlig og greit tenker Ønskemamma. Eggdonasjon, og i sær eggdonasjon for single, innebærer mange etiske dilemmaer – det kommer vi ikke unna.

Uenighet om tema er greit, og forventet. Det jeg dog tenker er ugreit er ordbruken. Det ville jeg tenke uansett hvem som skrev. Når det er en lærer som skriver tenker jeg at det er enda verre, fordi barn og ungdom lærer hva som er akseptabel atferd av oss voksne.

Barna betegnes som laboratoriebarn. Eggdonorer som uinteresserte høner. Kvinner som velger eggdonasjon beskrives som kvinner som ikke funger såpass godt som mennesker at de er i stand til å få et forhold til et annet menneske og få et barn.

“Det er vel heller ingen heldig situasjon for barnet, at dets biologiske mor bare fungerte som ei «høne», som ikke er interessert i det? Det hadde i alle fall jeg stusset på om jeg var et laboratoriebarn.”

“Tenk hvis Arbeiderpartiet får det som de vil, da kan hvem som helst i fremtiden kjøpe et barn. Man trenger ikke lenger kunne fungere såpass godt som menneske, at man er i stand til å få et forhold til et annet menneske for å få et barn.”

Slik skriver læreren.

Meningene sine får hun eie. Det er fritt land. For meg fremstår dog dette som både stigmatiserende og kunnskapsløst. Jeg kjenner mange kvinner som har barn alene. Jeg kjenner få med dårlig sosial kompetanse. Tvert imot. De jeg kjenner er flotte, oppegående damer. Mange av dem ønsket seg kjernefamilien. Så ble det ikke sånn, av ulike årsaker. Flere var i forhold som tok slutt der befruktningsdyktig alder nærmet seg slutten. De kunne valgt å forbli barnløse. De kunne valgt å ta seg en tur på byen. For let`s face it – det krever på ingen måte høy sosial kompetanse å finne noen å ha sex med som kvinne. Det gjør virkelig ikke det. Det er bare det at de jeg kjenner som har valgt å få barn alene med sæddonor, eggdonor eller dobbeltdonor ikke kunne tenke seg å bare finne seg noen for å få et barn. Det ville vært enklere å gå på byen kanskje. Det ville vært raskere. Det ville definitivt vært billigere. Men de tenker som meg, at etikken i det ville vært dårligere.

“Får Ap gjennomslag for sin fantastiske «kvinnefrigjøring», kreves det altså ikke lenger gode sosiale ferdigheter for å få barn.”

Jeg tror artikkelfortatter må ha misforstått når hun tror det per i dag kreves høy sosial kompetanse for å få barn. Det gjør ikke det. Alle i befruktningsdyktig alder uten fertilitetsproblemer kan få barn i dag, helt uavhengig av sosiale ferdigheter. Det kreves verken tester eller edsavleggelser. Så er heldigvis de fleste foreldre gode foreldre, men det kreves altså ikke spesielt gode sosiale ferdigheter for å bli gravid.

Mange som reiser ut av landet for eggdonasjon er for øvrig ikke single. De er par, der kvinnen  har et fertilitetsproblem. Jeg kjenner flere av de parene. De er flotte foreldre. Til helt vanlige unger – ikke laboratoriebarn, som artikkelforfatter har valgt å kalle barn unnfanget via prøverørsmetoden.

Selv mener artikkelforfatter at ordet laboratoriebarn er et nøytralt ord. Det viser debatten som fulgte under artikkelen hennes, som hun selv la ut på den åpne Facebookprofilen sin:Eggdonasjon debattLaboratoriebarn er ikke et nøytralt uttrykk. Laboratoriebarn er en neologisme – altså et nyord. Et ord som foreløpig ikke eksisterer. Hadde læreren slått opp i ordboka ville hun sett at det er et ord som ikke finnes.

Laboratoriebarn Når en person med det som utvilsomt fremstår som en klart stigmatiserende holdning skaper en neologisme er det vanskelig å tenke seg at neologismen er nøytral. Den fremstår også som stigmatiserende. Vi kaller vanligvis verken barn for laboratoriebarn, soveromsbarn eller samleiebarn. Vi kaller dem helst barn.

At lærer og FrP-politiker Ingelinn Gleditsch Lossius er motstander av eggdonasjon for single har jeg ingen problemer med. Det er det mange som er – dog ikke flertallet i hennes eget parti. Jeg tåler godt at noen mener valget om eggdonasjon er et ugreit valg. Det jeg synes er synd er at en som ønsker seg inn på Stortinget velger en så stigmatiserende ordbruk. For det er barna hun sier hun vil beskytte hun stigmatiserer ved å skrive som dette. Det synes jeg er trist.

Eggdonasjon folkeavstemningFlere politikere i hennes eget parti mener noe annet enn Lossius om eggdonasjon – som Kari Kjønsaas Kjos i denne artikkelen.

Det er mye mer i dette innlegget i Agderposten man kunne grepet fatt i, som det merkelige science fictionsamunnet Lossius skriver om. Jeg velger å la det ligge.

Under et bankende, varmt hjerte bærer jeg datteren min. Hva jeg har av sosiale ferdigheter får det være opp til andre å bedømme. Det jeg vet er at datteren min ikke kommer fra en uengasjert høne, men fra en eggdonor som hadde venner med fertilitetsproblemer. Hun så hvordan det påvirket dem, og bestemte seg etter det for at hun ønsket å hjelpe noen noen andre. Det var noe av det jeg fikk vite om henne.

I ni måneder skal jeg bære Prinsesse A under hjertet. Etter hvert skal jeg forhåpentligvis føde henne, amme henne, trøste og bysse henne. Tørke snørr, bæsj og gulp. Synge sanger og slite med leggerutiner. Være mamma. Kanskje møter vi etter hvert også en prins på vår vei, kanskje ikke. For selv har jeg aldri tenkt at den norske mannen er overflødig. Jeg har bare ikke funnet ham jeg kunne dele livet med – eller han har ikke funnet meg. Så er jeg spent på hva fremtiden bringer.

En dag skal hun forhåpentligvis begynne på skole, den lille datteren min. Jeg kan bare håpe at når den dagen kommer så møter hun kloke, varme og fornuftige lærere – som velger bort stigmatiserende språkbruk uavhengig av eget ståsted. Så blir en av mine oppgaver å ruste henne for å tåle meningsforskjeller.

Samtidig skal jeg lærer henne at stigmatisering – det skal ingen måtte tåle. Verken fra voksne som jobber med barn eller fra andre. Jeg håper den videre politiske debatten rundt eggdonasjon vil holde et annet nivå enn dette.

Share
43 comments
Eggdonasjon

21+0 og stor forundring

Published on: January 21, 2017 at: 10:54 am
32 comments

På en lørdag formiddag gleder Ønskemamma seg til å treffe en psykologkollega og hennes vakre lille datter, som kom flygende med Danskestorken for cirka syv måneder siden. Ok, ikke flygende akkurat da – mer med skalpell faktisk. Hun er så vakker! De bor dessverre langt unna, men denne helgen er de i Oslo, så da treffes vi.

Ellers har det blitt 21+0 i dag. 21 fullgåtte uker altså. Jeg synes tida snegler seg av sted mot 26-ukersmerket – der det begynner å bli tryggere. Liv kjenner jeg dessverre fortsatt ikke. Snakket med en gynekolog om det på Rikshospitalet denne uken. Hun sa at etter hvert skulle jeg kjenne like mye liv som andre selv om en stor morkake ligger midt foran Prinsesse A. “Når er etter hvert?” spurte Ønskemamma. “Sånn fra uke 30″ svarte hun. Uke 30! Det er jo en eeeeeevighet til.

Jeg har vært heldig å få se Prinsesse A på ultralyd denne uken. Hun målte heldigvis akkurat så stor som hun skulle være. Neste ultralyd blir en såkalt tilvekstultralyd i uke 24, for å se at hun fortsetter å vokse som hun skal. Det virker langt unna.

Om 21 fullgåtte uker sier appen Pregnancy+ dette:

Foster uke 21Veide meg i dag tidlig, og så at jeg allerede veier 3,5 kilo mer enn da gravditeten staret. Prinsessen selv veier nå 375 gram ble det sagt på ultralyd. I følge appen har gravidebukser nå blitt min beste venn, men mine egne bukser passer enda. Det fettet som lå lengst nede på magen har dog blitt skjøvet opp over navelen. Lekkert! Hehe.

Uke 21 kom også med stor forundring. Postkasseforundring. Eller rettere sagt post-i-butikk-forundring. Plutselig kom nemlig en hentelapp i posten. På post i butikk fikk jeg utlevert en eske uten avsender. Inni lå dette:

Hjemmestrikket strikking babysettÅ herrejemini! Er det mulig? Et utrolig nydelig strikkesett – helt uten avsender. Jeg har snudd og vendt på både eske og innhold, men noen avsender kan jeg slettes ikke finne. Ikke engang poststempelet synes.

Hvem du enn er – tusen, tusen takk! ❤

Ønskemamma tror Prinsesse A hviner henrykt inne fra magehuset, mens Ønskemamma selv…ja, hun snufser rørte tårer. Så heldige vi er!

Share
32 comments
 
Ønskemammatanker

Aldri så galt, så godt for noe

Published on: January 20, 2017 at: 5:00 pm
5 comments

På en fredags ettermiddag har Ønskemamma inntatt sofaen for å bivåne denne underlige hendelsen i historien – innsettelsen av Donald Trump som den 45.amerikanske presidenten. Jeg kan på et vis enda ikke forstå at det er sant at han faktisk ble valgt. Det er i min verden ikke bare underlig, men også skremmende.

Følelsen av frykt hvor hva dette vil bety deler jeg med flere. En av mine amerikanske venninner meldte meg i dag tidlig. Hun skrev: “I’m terrified! HELP!” Det sier flere amerikanere jeg kjenner, mens jeg også kjenner amerikanere som er strålende fornøyde med valget og tror det er det beste både for kontinentet og for verden. Jeg klarer ikke å forstå hva det er de ser som jeg ikke ser, men respekterer at de tenker helt annerledes enn meg.

Selv er jeg engstelig. En mann med høy krenkbarhet og dårlig impulskontroll i en posisjon med stor makt tenker jeg er en veldig dårlig løsning. Heldigvis skal han ikke styre helt alene. Han virker jo så langt å være en mann uten særlig politisk innsikt eller erfaring.

Men aldri så galt, så godt for noe heter det. I dag vil jeg se hele innsettelsen i sanntid, og høre talen. Som jeg også så alle de tre debattene mellom Trump og Clinton. Midt på natten. Når jeg først har parkert på sofaen tenkte jeg at det var en bra dag for å begynne på Prinsesse A sitt Nøstebarnpledd. Gjøre noe hyggelig mens jeg ser på det uhyggelige.

Rosa silkeull ble det.

Nøstebarn ullsilke Det tok ikke lange tiden før jeg gjorde en feil som er veldig godt synlig, men jeg valgte å ikke rekke det opp. Litt i engstelse for å ødelegge alt, og litt fordi dette teppet jo ikke skal henge til pynt. Det skal tulles godt rundt prinsessen.

Nøstebarn teppe pleddJeg regner med at Prinsesse A ikke er veldig bevandret i strikking når hun blir født, så det går sikkert fint med en skjønnhetsfeil eller fjorten. Mykt og godt blir det i alle fall. Hvis det blir ferdig altså, for tålmodighet er som du vet ikke min aller beste egenskap,

Ellers skjer det forunderlige ting bak Ønskemammas rygg for tiden. Der står det plutselig en stor, ukjent engel med et helt englekor bak seg. De gjør fine, hemmelige ting som får Ønskemamma til å snufse. Hver dag. ❤

Hva det er, det skal jeg fortelle deg om etter hvert.

Share
5 comments
Eggdonasjon

Når dagen starter med fine tårer

Published on: January 18, 2017 at: 6:57 pm
6 comments

Klokka 07:00 gikk Ønskemamma ut i vintermørket og tåka med trøtte øyne. Stolpret meg over en isete gårdsplass som er 97-åring, kom meg helskinnet inn i bilen og kjørte til jobb. Hverdag. Vinterhverdag.

Men vel fremme på jobb var det ikke noe hverdagslig syn som møtte meg. På kontorpulten sto nemlig denne flotte posen og blomstret for seg selv.

Gavepose“Til Tinas datter – Prinsesse A” sto det på den. Tinas datter….tenk det. Aaaaaw! Tårene rant jo allerede før jeg åpnet posen. ❤

Bak silkepapir befant det seg en lekker ullkjole med lue! Prinsesse A sin første skikkelige kjole. Smelt!

KjoleDen kom fra en fantastisk kollega. Ei som har vært klok nok til å få barn mer enn 10 år tidligere enn meg. Det snakket vi en del om da hun giftet seg. De ønsket seg flere barn. Kjør på – fort! – sa Ønskemamma da. For når man nærmer seg de 30 og ønsker seg flere barn vet man neimen ikke hvor mye tid man har på å oppfylle familiedrømmen.

Og sånn ble det. Nå har de en vakker sønn, som forhåpentligvis blir storebror etter hvert. Han skal nok Prinsesse A se opp til når de møtes tenker jeg. Stor, kjekk gutt blir han da,

For en fin start på dagen. Ble forresten like glad da jeg kom hjem og pakket opp posen en gang til. Jeg kjenner fine folk. Ikke på grunn av gavene – men på grunn av omtanken. Det varmer, og det er jeg så takknemlig for!

 

Share
6 comments
 
Eggdonasjon

Dette mener folket

Published on: January 17, 2017 at: 3:35 pm
3 comments

Aftenposten har spurt tusen mennesker hva de mener om eggdonasjon. Dette svarte de:

Eggdoasjon meningsmålingDe har samtidig spurt dem hva slags politisk parti de stemmer på. Resultatene angående hvilke partiers velgere som var for og mot eggdonasjon var litt overraskende tenker Ønskemamma.

Eggdonasjon folkeavstemningAt KrF sine velgere er mot eggdonasjon var riktignok ingen overraskelse. Derimot hadde jeg ikke forventet at flertallet av velgerne til absolutt alle andre partier skulle være for. Det betyr dermed tilsynelatende (dersom vi tenker oss at de tusen spurte er et representativt utvalg) at partiledelsen i flere partier er på kollisjonskurs med sine egne velgere.

Det blir dermed veldig spennende å følge denne saken fremover, for å se om Norge vil opprettholde dagens praksis eller endre seg i tråd med store deler av Europa for øvrig.

Eggdonasjon EuropaMon tro hva som er regelverket i Norge noen år frem i tid?

Share
3 comments
Eggdonasjon

Halvveis til dette?

Published on: January 15, 2017 at: 6:15 am
28 comments

Søndag morgen, og vi teller 20+1 uker av graviditeten. Vi er midt i januar, og jammenimeg midt i graviditeten også. Ut fra tellingen å regne altså. Selv tenker Ønskemamma at det nok er risiko for at Prinsesse A vil komme før termindato, men det vil tiden vise.

Om uke 20 sier appen Pregnancy+ dette:

Foster uke 20Tenk at hun er mer enn. 25 cm allerede. Sånn cirka halv estimert fødselslengde. Det er så rart å tenke på, dette med et lite menneske inni et stort.

I går var Ønskemamma ute og møtte syv andre enestående mammaer –  fire med barn på armen….også var vi fire med barn i magen. Veldig koselig. Ønskemamma fikk låne både en prins og en prinsesse mens mammaene spiste litt, og på bildet øverst ser dere den fire måneder gamle prinsen. Han smilte, lo høyt og koste seg med alle damene. Og hylte ditto høyt hvis han trengte å markere sin misnøye med noe. Så herlig!

Ønskemamma og JonasTenk at jeg kanskje er halvveis til dette! Tenk det….. ❤

God søndag til deg.

 

Share
28 comments