Ønskemamma
Baby-baby

Den usynlige toåringen

Published on: May 18, 2017 at: 6:05 am
9 comments

Håper du hadd en fin 17.maifeiring i går. Her valgte jeg ganske enkelt å løse skoutfordringen ved å ikke ta på sko i det hele tatt. Hehe!

Holdt meg hjemme, med beina høyt, barnetogene på tv, skravling på telefonen, reker, aioli, jordbær med økologisk lakrissukker og alkoholfrie bobler. Ikke så verst det heller, selv om det hadde vært hyggelig å ta turen ut. Neste år. Neste år skal vi definitivt ut! Romeo synes det var stas med selskap hjemme.

Prinsesse A kan ankomme når som helst. Virkelig når som helst nå. Dermed var det et forunderlig sammentreff i tid da denne mailen fra babyverden kom nå. For Ønskemamma har fortsatt ikke slått av mailoppdateringene etter den første av disse tre graviditetene.

To år ville det første barnet fylt nå, omtrent samtidig som Prinsesse A gjør seg klar til å innta verden. Hadde jeg hatt en toåring ville Prinsesse A aldri blitt. Det er en underlig tanke. Ikke trist lengre heldigvis. Jeg tenker sjelden på det nå, men når det dukker opp nyhetsbrev tenker jeg litt på hvordan det hadde vært hvis jeg lyktes den første gangen. Hvem hadde kommet til verden da, og hvordan ville livet vært de siste årene? Hva ville jeg lært og hva ville jeg gått glipp av?

Det ble aldri noe menneske den gangen – selv om det så slik ut i ti fine uker. Sånn er livets tilfeldige spill, for oss alle. Vi tenker bare sjelden på det.

Hadde ikke de som skapte oss vært akkurat der de var akkurat når de var det, nei – da hadde kanskje ikke vi vi heller vært her.

Ved unnfangelse en måned før eller etter, eller kanskje bare en time før eller etter hadde trolig en annen celle vunnet kappløpet om å bli et menneske. Så hadde vi aldri blitt. En spennende og forunderlig tanke, synes Ønskemamma.

Tenk at vi fikk sjansen, blant millioner av celler. Sjansen til et liv.

Et liv! Det er så vannvittig stort at det er ubegripelig. Enda klager vi på været, eller irriterer oss over kassakøen på butikken. Jeg også.

Sjansen til et liv håper jeg Prinsesse A blir glad for en vakker dag.

En som ikke er så glad er Romeo. Han har nemlig vært ute på nytt testoppdrag, og for første gang henger han litt med geipen. Mer om det i morgen.

God torsdag så lenge!

Share

Comments (9)

  1. Oj, de tottene dine så ikke gode ut nei. Lykke til med innspurten :)

    1. onskemamma

      Håper de krymper raskt etter fødsel.

  2. Hei tror det var lurt og la beina hvile, ser ikke gode ut.. ønsker deg lykke til med innspurten og fødselen:) blir spennende fremover nå!

    1. onskemamma

      Nei, de har sett bedre dager altså.
      Neste 17.mai :o)

  3. De føttene der fortjente å ligge høyt altså, stakkars! Det kommer mange muligheter til å komme seg ut på nasjonaldagen framover. Vi har feiret med barnehager og korpsbarn i nesten to døgn så jeg er glad det allerede er torsdag og snart ny helg!

    1. onskemamma

      Sant! Satser på neste års sjanse.
      Korpsbarb går langt, og trenger også litt hvile. Uten korps – stusselig 17.mai.

  4. Ballerina

    Føttene dine minner veldig om min 11 mnd gamle sønns føtter Regner med at dine er litt større en str 21. Det er utsnittet på bildet som spiller meg et puss.

    1. onskemamma

      Hehe! Bitte litt større enn str 21. :D

  5. Jeg var akkurat like langt på vei som deg når jeg begynte å følge deg. Hos meg gikk det bedre, men jeg sørget med deg den gang. Nå har jeg straks en to åring i hus, født 2 uker over termin.
    Det er så fint å se at prinsesse A har det godt i magen, og håper det fortsetter sånn. Lykke til med innspurten nå ❤

Write a Reply or Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *