Ønskemamma
Graviditet

Fødselshistorien – med magen inntakt

Published on: June 14, 2017 at: 7:02 pm
32 comments

Sånn! Da har det dumpet inn masse flotte bilder fra fødselen, OG fra uka før.  Da tror jeg jammen at jeg skal begynne på fødselshistorien, sånn bit for bit. Det er neimen ikke mange sekundene jeg har til rådighet om dagen. Det er utrolig at et så lite menneske kan ta opp så mye tid – cirka all tiden, hvert sekund hver time hele dagen faktisk. Sånn er det med et lite menneske som har en vond, liten mage. Men i dette sekund slapper prinsessen endelig av litt – om et sekund eller opp til flere minutter vites ikke.

Bildet over er fra vi triller sengen inn til keisersnitt. Oh my! Da var jeg nervøs da. Mer om det senere. Først til uka før.

Det var uke 36 av graviditeten. Det var enda fire uker til termin. I magehuset var det så stille, så stille. Alt for stille. “Ta kontakt dersom du ikke kjenner liv på to timer” sa de på sykehuset. Jeg visste at det var en umulighet. For det gikk nesten hele tiden mer enn to timer mellom periodene da jeg kjente liv. Skulle jeg navigere ut fra totimersregelen måtte vi bodd på sykehuset – mageprinsessen og jeg.

Nettene var verst. De var så lange, så lange, så lange. Det kunne gå hele netter uten at jeg kjente liv i det hele tatt. Jeg ble liggende våken og vente på livstegn fra magehuset. Time etter time – natt etter natt. Noen netter kom det tegn til liv – andre netter ikke i det hele tatt. Jeg var svett av angst, og følte at stresshormonene nesten sprutet ut av ørene. Ikke på mange år har jeg vært så redd.

Så redd hun var syk. Så redd noe skulle skje med henne – at jeg ikke passet godt nok på henne. Så redd hun var blitt skadd av alle medisinene jeg tok i svangerskapet. Så redd det skulle gå galt, helt inne på oppløpssida.

Opplevelsen av å ikke kunne passe på henne var så sterk. Å passe på en liten prinsesse med magevondt alene om natta er krevende, men å forsøke å passe på et ufødt liv som ikke ga livstegn fra seg – ja, det var mye verre. Det var det.

Nå er det endelig over.

Rikshospitalet var så fine. De fulgte godt opp. Sa jeg måtte kontakte dem – heller en gang for mye enn en gang for lite. Det var vanskelig – for jeg ville passe på henne, samtidig ikke mase. Fra denne uka ble det kontroller nesten hver dag, med CTG og hvis de tenkte det var nødvendig også med ultralyd. Det tenkte de flere dager. Vi begynte å snakke om å forløse henne tidlig. Ganske snart faktisk. Med keisersnitt.

Da tenkte jeg plutselig at jeg jo ikke hadde noe skikkelig bilde av magen. Ikke at jeg selv syntes jeg måtte se så mye på den magen, men jeg tenkte at det er jo et hyggelig minne for henne en dag – å kunne se at hun faktisk har bodd der inne. Da bestilte jeg en time for å ta et bilde. Et eneste bilde tenkte jeg at jeg skulle ta.

Og bilde ble det. I neste innlegg skal du jammen få se det også. Nå: tilbake til prinsessen som våkner og gråter…igjen. Krysser alle fingre for at magevondten går over…i alle fall om en åtte ukers tid.

Share

Comments (32)

  1. Kjenner så godt til den følelsen der. En forferdelig, altoppslukende angst. Så mye lettere å passe på de på utsiden, uansett hvilke problemer de måtte ha. Min A måtte ut 3 mnd før tiden og jeg hadde heller ikke noe magebilde. Fikk jordmor til å ta bilde før ks, sånn at jeg i alle fall skulle ha et bilde å vise ham. Jeg fikk en kraftig reaksjon etter fødselen, og klarte ikke å slippe angsten. Både fra alle komplikasjoner i svangerskapet, ks og tiden på nfi. Selv om ingenting i verden er viktigere enn prinsesse A nå (Og for alltid), husk å ta vare på deg selv også.

    Stor klem fra Camilla og A (3 år og 8 mnd)

    1. onskemamma

      Takk for gode ord Camilla. Ja, den angsten kan man aldri forstå om man ikke har stått i en tilsvarende situasjon tror jeg. Jeg lærte noe av det også. Så godt at det gikk bra med dere – selv om lille A måtte ut så alt for tidlig.

  2. Annette S Slokvik

    Hei! Kjøp minifom dråper på apoteket til vesle jenta di. Det har jeg brukt på alle mine fire barn med veldig god effekt Mvh Annette S

    1. onskemamma

      Det bruker vi…dessverre uten effekt så langt ser det ut til.

      1. Det hadde aldri effekt på vårt kolikkbarn heller desverre. Vi prøvde alt; diverse alternative behandlinger og manuellterapi, kiropraktor etc.. Selv om jeg i utgangspunktet er skeptisk var vi desperate. Angrer nå på alle behandlingene den stakkars babyen vår fikk. Det eneste som hjalp var nemlig å bikke 3 mnd.. Nesten bli 4 mnd. Det er jo gjerne da kolikken går over for de fleste. De andre barna våre har heldigvis sluppet unna kolikken. Du er god som klarer det alene. Heldigvis går det over!

  3. Må bare få tipse deg om å prøve kiropraktor for å få bort magevondten, det har hjulpet alle mine tre:) Anja Blikstad er helt super, kan virkelig anbefale henne:) Ønsker dere lykke til, og husk at det eneste dere trenger nå er hverandre, nærhet og kos:) Denne tiden da de er små går så veldig fort, plutselig så er det første skoledag og man skjønner ikke hvor tiden ble av:)

    1. onskemamma

      Ja, tida løper! Snakket akkurat med den yngste nabogutten i kveld. Synes han nettopp ble født, men nå begynner han på skolen. Forsøker allerede å spikre minnene med Prinsesse A på netthinna. Takk for tips.

  4. Her hadde Snuppa kolikk 24 timer i døgnet og forsøkte absolutt alt. Men lite hjelper mot umodent tarmsystem dessverre. Det som fungerte noe innimellom var sterilisert sukkervann (sukker virker smertelindrende) som vi sprøytet på tungen og da hun ble stor nok fikk hun sitte noen minutter i vippestol med vibrering flere ganger om dagen. (Regner med at du har forsøkt å kutte alle melkeprodukter og kullsyre?) Kjenner så altfor godt til opplevelsen av for lite liv i magen, er så glad for at din prinsesse også kom ut i tide! Håper du får litt avlastning så du ikke brenner deg helt ut❤

    1. onskemamma

      Ja, alder er nok det eneste man virkelig vet at hjelper. Ellers florer det med gode tips. Akkurat det med kullsyre er en utbredt misoppfatning forresten. Anbefaler å lese denne:
      https://ammehjelpen.no/artikkel/99/Hva-kan-du-spise

  5. Takk for at du deler på en så fin måte det nære, personlige, vakre og vanskelige. Her hjalp det på magevondten til lillevenn at jeg kuttet melk fra mitt kosthold mens jeg ammet, vi tror i hvert fall at det var det som hjalp. Varme klemmer til deg som bærer og bysser

    1. onskemamma

      Takk for gode ord.
      Ja, å kutte melk hjelper for noen. Selv drikker jeg ikke melk – amming eller ei.

  6. Minifom funket heller ikke hos oss, men semperdråper virker. Prøv Ha tålmodighet med dråpene, her virket ikke semperdråpen før etter 1,5 uke ca. Men tilslutt funket de og jenta ble en helt anne baby Nå er hun en glad og fornyd frøken på snart 3 mnd

    1. onskemamma

      Vi ser ganske enkelt frem til tremånedersmerket :o)

  7. Jeg prøvde aaalt av behandlinger og råd når minstemann hadde kolikk de fire første månedene. Ingenting hjalp. Det eneste jeg ikke prøvde var å slutte med alle melkeprodukter til meg selv. Det skal jeg jammen meg prøve med tredjemann om det blir magevondt der også. Masse lykke til videre ☺

    1. onskemamma

      Selv bruker jeg stort sett ikke melkeprodukter. Spørs om vi ikke må stole mest på at økende alder er det som vil hjelpe.

  8. Har dere sjekket tungebåndet? Det kan gi dårlig sugetak med svelging av luft og dermed magevondt. Mange tilfeller av “kolikk” skyldes egentlig dette.

    1. onskemamma

      Ja, det har vi sjekket både på barsel og på ammepoliklinikken.

  9. Google “fjerde trimester baby”, det hjalp iallefall meg mye ift å forstå hvorfor snuppa holdt på som hun gjorde http://www.kk.no/mamma/bor-den-nyfodte-babyen-fortsatt-behandles-som-et-foster-66845784
    Mye trøst i å vite at rundt 3 mnd korrigert så blir ting bedre der man sitter og føler seg hjelpesløs og frustrert
    Gleder meg til å se bildene

    1. Og der gjorde jeg visst det jeg selv syntes var så irriterende, kom med råd uten å bli spurt.
      Beklager! Blir så ivrig på å hjelpe når man husker hvor frustrerende den perioden er og man selv fant noe som hjalp:)
      DU vet best og DU er den beste for ditt barn!
      Stor klem

      1. onskemamma

        Hehe! Ja, råd får man i øst og vest. 4.trimester er et kjent begrep for meg, og jeg har alltid sagt at det er det jeg gleder meg minst til med det å ha barn. Men jammen er det koselig mellom slaga dette også :o)

  10. Jeg har hatt tre babyer med mye magevondt. Først på tredjemann fant jeg ut at bæring alltid hjalp, etter at jeg leste dette blogginnlegget: http://mammalivet.blogg.no/1379783189_coping_slik_roer_du_e.html
    Og leste at i bærekulturer i Asia/Afrika finnes ikke kollik… Jeg investerte i en god bæresele, og gikk mange runder rundt huset i den, og min tredjemann roet seg alltid. Ulempen er jo at han ble veldig vant til å bæres i søvn… og det sliter vi litt med ennå :-)

    1. Merk kommentaren nederst i blogginnlegget – dype knebøy – bare synd man ikke kan holde det gående i evigheten for det funker hver gang. Kanskje jeg får skaffe meg et eksoskjelett før jeg får nummer to ;)

      1. onskemamma

        Hehe! Det er nok opp og ned hva som funker…og her i gården endrer det seg litt sånn fra sekund til sekund egentlig.

  11. Vi opplevde heller ingen effekt av Minifom, mens Rooibos-te med litt sukker i gjorde underverker. Noen få ml før hvert måltid og det var som å skru av en knapp! Plutselig var all magevondten, skrikingen og uroligheten borte. Det er nok ingen mirakelkur for alle, men vel verdt et forsøk. :-)

  12. Fenikkelte fikk vi på nyfødtintensiven da vi var der en natt. De ga det til kolikkbarn. Usikker på om det hjalp. Dype knebøy under en støyende ventilator samt kilometervis frem og tilbake på stuegulvet ble det her. White noise( finnes egne apper på tlf samt på vår babykamera) funket og fungerer enda her. Til og med på storesøster på 4,5 nå hvis hun er urolig når hun legger seg. Med søvnproblemer selv så sover jeg av og til med det :) de blir så fokuserte på lyden at de ” glemmer” litt at de har vondt. Trøst er nok uansett det en kommer lengst med. Gleder meg til å lese hele historien!

    1. onskemamma

      Ja, vet at fenikkelte ble brukt tidligere men er nå advares det mot bru av det så det ville jeg ikke forsøkt. Se gjerne denne:
      https://www.abcnyheter.no/livet/helse/2017/02/03/195274820/advarer-mot-fennikelte-til-babyer-med-kolikk
      Vi får satse på at alderen løser utfordringene. Det blir lange uker tror jeg…

  13. Hei Tina, følger bloggen din, din fortellerstemme er fantastisk. Er selv 30 uker på vei med prøverørsbarn nr 2. Det som hjalp oss mye med kolikk smerter var en dansk slyngevugge. Den er fantastisk. Den vugger barnet og maserer rygg / mage samtidig, med sin ergonomiske utforming. I stedet for å gå rundt hele natta og gjøre knebøy bytta på å ligge på en madrass og slumre / sove under slyngevuggen. Med en snor i vuggens fjærsystem kunne vi dra i snoren hver gang datteren vår fikk kolikk smerten. Det lindret henne umiddelbart.. Vi kjøpte den etter anbefaling fra flere av våre venner som hadde gått til innkjøp av den, og den utgjorde et mirakkel i vårt liv. Vi har siden lånt den ut til mange som har hatt samme utfordringer. https://www.bereglede.no/produkt/naturesway-slyngevuggen-orginal/ Hun brukte den til hun selv kravlet ut av den, som soveseng når vi var på besøk, kan henges på dørkarmer, i trær ect, helt genial. Værd å sjekke ut!

    1. onskemamma

      Å, gratulerer med 30 uker!
      Ja, slyngevugge har vært til hjelp for flere vet jeg. Her blir det ikke flere innkjøp altså…av annet enn bleier, bleier, tørrservietter, ammeinnlegg, skjold, melkeoppsamlere, termometer, neseugere, amme-bher, amme-topper, enda flere bleier, bleieposer….og ja, du vet. Pengene flyr!

  14. Henriette

    Sukkervann var det eneste som funket på mine to kolikkjenter. 1 dl vann blandet med 1 spiseskje (yes, spiseskje) sukker, så gir man 10 ml-ish. Vi ga mer også innimellom. Min yngste måtte igjennom en operasjon da hun var bitteliten (frisk som en fisk nå) og på sykehuset ga de bestandig sukkervann rett før det skulle tas blodprøver eller settes inn venefloner. Funket som krutt! Og nå gjorde jeg det jeg lovet meg selv å aldri gjøre; “prakke på” småbarnsmødre råd. Så du får unnskylde meg :-) Husk at kolikk er kortvarig, selvom de ukene/månedene det pågår føles som en liten evighet der og da. Alt ordner seg!

  15. Kolikk finnes ikke.. det er utslag av mangel på å lese et barna signaler.. barn trenger nærhet, mat og søvn.. får de primærbehovene dekket, vil ikke et spedbarn trenge å skrike en eneste gang. Barn skriker (ja det høres sikkert banalt ut) av dødsangst, det er et instinkt, en måte å overleve på, å tilkalle seg oppmerksomhet, eventuelt skrike sv smerte eller kulde. Barnet vil lage lyder selvsagt når det er trygt også, men helt andre lyder.. ikke de fæle dødsangstskrikene..og med erfaring er det ganske enkelt å skulle skille lydene fra hverandre (sulten, trøtt, kjede seg osv) Den største feilen man gjør som uerfaren mamma er for lite mat. Magen fylles med luft når man skriker, magen er tom og det dannes gass.. et spedbarn har helt sinnsyk forbrenning, det må ammes, ammes og ammes… å følge noe tre eller firetimers regime er faktisk tortur første halvåret. (Annerledes dersom man ikke ammer og barnet er mer enn fire mnd) morsmelkerstatning kan også føre til magevondt selvsagt, da dette ikke er noe et spedbarn er skapt til å spise. Legg barnet til brystet FØR det slår øynene opp, amm det i søvn og ha det inntil deg når det sover. Da har du full kontroll. Regne med 14 amminger i døgnet minst i starten. Ved 5 mnd alder er du mede i ca åtte. Om natten er det lurt å ha barnet i et nest (jeg sverger til sleepyhead) for å imitere din trygge favn.
    Mine to siste barn har aldri skreket som spedbarn. Aldri. Mitt første barn skrek til jeg lærte meg dets signaler. Største feilen var for lite mat. Å prøve å unngå det ene med det andre i kostholdet er bare idioti. Kun ved alvorlig påvist melkeallergi vil det være nødvendig. (Ekstremt sjelden) Kiropraktikk på små barn er tortur og burde vært forbudt. Medikamenter? Glem det. Ingen barn skal behøve å skrike, jeg får vondt i hele meg av å tenke på alle babyene som ikke får dekket sine behov.

    1. Duangdaw

      Hvilken teori er dette fra???

    2. Toneroten

      Oj… det var litt av en kommentar Mia… Tror ikke du har opplevd kolikkbarn selv… de roer seg ikke med verken mat, nærhet eller noen andre stimuli. Jeg har ikke hatt kolikkbarn, ei heller barn som må ha mat 14ggr i døgnet… alle mine 4 barn sov mellom 9-14 timer UTEN pupp/mat fra de var 7-8 uker. Blir provosert av at noen faktisk mener at det er foreldrenes manglende forståelse for barnas signaler som gjør at babyer/barn skriker…

Write a Reply or Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *