Fødselshistorien: Så kommer skalpellen frem

Jeg blir livredd. Forsøker å puste, og sier til anesteilegen at det går ikke…at jeg kan ikke puste. Der sluttet forrige innlegg.

Ved min side hadde jeg heldigvis overlege Dr.Stødig. Gubban, så glad jeg er for det. Nå mistet du følelse for langt opp sa han, men du har muskelfunkjson selv om det ikke føles sånn. Nå kjennes det som du ikke kan puste, men du kan det likevel. Metningen er på 98, sa Dr.Stødig.

Han fant frem en bommulsdott og testet meg for hudfølelse. Den var forsvunnet til der halsen starter. Det var ikke meningen, men så skjedde det likevel.

Metningen er på 98 – det går bra. Metningen er på 98 – det går bra, sa jeg for meg selv, i et forsøk på selvberoligelse. Det fungerte bare sånn passe. Jeg hev etter pusten, og tenkte at dette går slettes ikke bra. Jeg ba Dr.Stødig si det på nytt – at det gikk bra. Det gjorde han. Igjen og igjen.

Så glad jeg hadde engler ved min side. Dr.Stødig, som hele tida oppdaterte meg på fin metning, og Hege som var bedre enn noen partner kunne vært.

Så takknemlig jeg er for å ha en venninne som dette!

På den andre sida av forhenget hadde jobben til Dr.Nydelig og Dr.Mild startet. To veldig fine, kvinnelige leger som begge hadde fulgt oss gjennom graviditeten. Så fint at akkurat de to sto der nå. Skalpellen hadde kommet frem, og de skar seg gjennom lag etter lag i kroppen min. Jeg er glad jeg ikke hadde samme utsikt som Eva Rose akkurat da…

Hvis jeg ikke tar feil er det syv lag man skjærer seg gjennom for å komme inn til barnet under et keisersnitt. Det er hud, fett, bindevev, muskelhinne, muskulatur, bukhinne, livmor… Best å ikke tenke på det når man ligger der syntes jeg.

Underveis fikk jeg blodtrykksfall. Ubehagelig. Dr.Stødig rettet det opp ved å raskt beordre at et medikament skulle settes i den ene veneflonen. Så gikk det også bra. Pjuh!

Når Dr.Nydelig og Dr.Mild først var kommet gjennom alle syv lagene med skalpellen var prinsessen raskt ute. Kl 09:07 var hun født. Her kommer hun!

Bildet fra hun har kommet helt ut mens morkaken fortsatt er inni kroppen er veldig fascinerende synes jeg. Det skal du få se i neste fødselsshistorieinnlegg. Men før det er det mulig det kommer et ammeveiledningsinnlegg, for nå har jeg vært hos en av Norges beste ammeveiedere en gang og i dag skal jeg tilbake. Tine Greve heter damen – og for ei dame! Det var dyrt, men veldig bra.

Hvordan det går vet jeg enda ikke, men det skal du få vite når vi har vært tilbake. Akkurat nå blir jeg klin hakke sprø av hele amminga. Sprø som ekstra crispy Totenflak faktisk. Men vi gir det en time til, før jeg eventuelt må kaste inn håndkleet. En time til i håp om at kanskje, kanskje kan det funke til tross for dårlig sugetak, for sTore bryster til for lite menneske, Raynauds fenomen og utdrivningskramper.

Det skal neimen ikke være enkelt….

Ellers er prinsessen hele seks uker i dag! I går var vi på 6-ukerskontroll på helsestasjonen og hun har blitt så stor. Kjempestor. Herlighet! Mer om det senere. De av deres som følger oss på Instagram stories får med seg litt av hverdagslivet med prinsessen, så dere har kanskje allerede sett at hun vokser i rekordfart.

God torsdag til deg!

6 kommentarer

  1. Cathrine Pedersen

    Så uheldig du var under fødselen og alikevel så herlig, fordi det gikk bra med både deg og prinsesse A! Og du, jeg måtte slutte og amme etter 2 mnd med barn Nr 2, og han er en flott 10 åring nå, så det blir fine folk av flaskebarn og! ❤️

  2. Mariann søberg

    Du skriver så vakkertFøler at jeg kjenner deg og din vakre lille datter Blir så rørt og glad av historien din

  3. Jeanett

    Amming, pumping, koking. Og et evig sammensurium av kaos. Slik husker jeg selv mine første mnd.
    4 dager før termin startet fødselen, etter 47 timer ble det bestemt hastesnitt. Fødselen gikk ikke framover og jeg var sliten. Ut kom han på keiserligvis og jeg trodde at nå skulle alt bare bli fint. I 5 år hadde vi ønsket oss drømmen, å nå var han her. Lite visste jeg at de neste mnd skulle bli kaos og med mange tårer og slit.
    Lille hadde godt sugetak, men helt feil sugetak. Jag blødde hadde åpne sår allerede på sykehuset, og som deg reiste jeg hjem med pumpe i hånden. Hjemme fortsatte det med pumping til alle døgnets tider og alt som følger med. Puppene ble ikke bedre, men etterhvert prøvde jeg meg på amming med skjold, akkurat som du. Det funket litt, men ikke optimalt. Sårene fortsatte og jeg satt nå med dobbelpumpe og spreng ut av en annen verden. Så ble det sopp i puppene, så kom reynoldsfenomen og et evig jag. Jeg var på randen til å klikke. Drømmen om det lille livet ble alt annet en først tenkt, og når jeg ser tilbake på den første tiden klarer jeg ikke si at jeg koste meg så mye.

    Hvor jeg vil med dette vet jeg ikke, men kanskje bare si at du ikke er alene. Jeg forstår smerten din og kavet du er igjennom. Heldige meg var ikke alene om alt ansvaret siden vi er to. Jeg beundrer deg for innsatsen din og hvordan du gir alt for lille A. Du er virkelig en fantastisk mamma!❤️
    Etter 5 uker bestemte jeg meg for å slutte med amminga, ikke fordi jeg ga opp, men fordi jeg ikke klarte mer. Smerter, dårlig søvn og det at jeg aldri kom meg ovenpå var grunnen. Jeg klarte ikke vær den mamman jeg ville og skulle vær fordi amminga ble et alt for stor fokus. Et helvette rett og slett. Amming er fint og det absolutt beste NÅR det går bra, men går det ikke så er MME et fullverdig og i mitt tilfelle et bedre alternativ for skatten som fikk den mamman han fortjente. En mamma med overskudd og livsgnist og uendelig med kjærlighet.
    Gi det en siste sjanse, går det ikke så vet du at du har prøvd alt for å få det til. Amelia har det best når du også har det bra. ❤️

    Hilsen mamma til verdens herligste lille 1åring ❤️

  4. Inger-Lise

    Raynauds fenomen vet jeg mye om. Jeg ammet i 6 mnd, og skjønner ikke helt i ettertid hvordan jeg klarte å stå i det. Heldigvis er det masse kos i å gi mat med flaske også, enten det er pumpet morsmelk eller erstatning.

    Kjempekjekt å få følge fødselen din. Selv om jeg ikke har født via keisersnitt dukker det opp mange følelser som jeg kjente på da jeg fødte, og jeg vil tro du har vært gjennom den samme følelsesmessige heisaturen :) Gleder meg til å lese fortsettelsen.

  5. Tia (crinone-ekspressen;)

    Akkurat det med at pusten forsvant opplevde jeg også ved mitt siste KS. Fryktelig ubehagelig mens det stod på!

    Så glad for å lese du endelig er mamma, mer ønsket lita jente skal du leite lenge etter!

    Også må jeg si jeg synes du tenker veldig klokt om ammingen, prøv det du orker, og gi deg hvis det ikke funker. Det er tøft nok som det er med nye småfolk om vi ikke skal ødelegge for oss selv i tillegg. Jeg ga meg altfor sent med førstemann og det tok nærmest knekken på meg. (Med andremann var det null problem, vi knakk koden med en gang – min bekreftelse på at amming er samarbeid, hvis ikke alle delene funker sammen så hjelper det ikke hvor mye den ene delen vil;) )

  6. Mamming før amming er et uttrykk jeg er blitt veldig glad i etter at vi måtte gå over på flaske etter tre mnd med minstemann! Amming er veldig bra, helt til det ikke er bra og det går utover livskvaliteten til både mor og barn! Morsmelk kan erstattes, det er derfor det heter morsmelkerstatning! Det skulle jeg ønske noen hadde sagt til meg da det sto på som værst.. Lykke til videre, uansett hva som skjer!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *