Amming, mamming og sprø som Totenflak

Fredag ettermiddag. I dette øyeblikk pludrer faktisk prinsessen fornøyd under babygymen ved siden av meg. Kryss i taket! Tenk, seks uker i går og stor jente. 3306 gram da hun ble født, og nå er hun straks 4700 gram.

Hjelp! Jeg vil stoppe tiden. Og spole frem. Samtidig. Her er hun i rosa heldress på treff med barselgruppa. Staselig!

Hun vokser i rekordfart synes jeg, og enn så lenge er det morsmelk hun vokser på. Utrolig rart synes jeg, at unger vokser så mye på melk alene. Men det har jo vært – excuse my language – et helvetes styr så langt, med koppmating, skjold, dårlig sugetak, gnafsing, biting så det blir såkalte buksepress i brystvortene, halvspiste måltider, magevondt hos prinsessen, supervonde og hvite brystvorter, Raynauds fenomen, pumping, flasker, sterilisering og stadig krav om mer mat fra prinsessen….som ofte ikke har blitt mett på grunn av ammetrøbbelet stakkars. Det halve kunne gjort en utålmodig halvgrekerinne sprø.

Og sprø ble jeg. S p r ø altså – sprø som Totenflak og sur som en sitron har jeg vært innimellom slaga. Har følt meg tjora fast på døgnpris i lenestolen vi bruker for amming. Smertene har vært verst, fordi de varer ikke bare under amming men døgnet rundt. Blæ altså!

Nå var jeg ganske frynsete følte jeg, og tenkte at hvis jeg ikke får hjelp NÅ må jeg bytte amming med mamming. På sekundet. For nå var jeg drittlei både amming, smerter, pumping (som det slettes ikke er tid til når prinsessen ikke vil sove fordi hun ikke er mett) og snart av hele ungen også – som ville spise av de vonde puppene hele, hele hakkende tida. Det blir fine unger av morsmelkerstatning også, så det ville ikke være krise…men litt synd med mye melk innabords.

På barselgruppa vi har fått hadde to av de andre vært hos privat ammeveileder hos Bekken og Barn på Stabekk, bare en ti minutters kjøretur hjemmefra. De hadde begge vært hos Tine Greve, som er utdannet jordmor og internasjonalt godkjent ammeveileder. IBCLC heter det visst. Hun jobber på Nasjonalt kompetansesenter for amming også. De som hadde vært der var så fornøyde, og ga meg kortet hennes.

Jeg tenkte at jeg gir ammingen et siste forsøk, ved å bestille time for veiledning hos henne. Det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg vet fortsatt ikke om vi kommer til å få dreisen på det, men etter seks uker med slit døgnet rundt var det første gang jeg fikk skikkelig ammeveiledning. Det var virkelig det.

Tine tok oss på alvor (jeg sa at nå orker jeg ikke amme et eneste minutt til hvis vi ikke får veldig god hjelp) og vi lærte for første gang skikkelig gode grep. Prinsessens tungebånd, munnmotorikk og nakke ble sjekket og hun ble EU-godkjent uten anmerkninger.

Utfordringene ligger i, sier Tine, lite menneske mot mors store bryster med flate brystknopper og dette helsikes Raynauds fenomenet. Raynauds (som jeg også tidlvis har i en finger) har også blitt påpekt på ammepoliklinikken på Rikshospitalet flere ganger. Det jeg dessverre ikke har fått vite før jeg møtte Tine er at så uttalte tilfeller bør behandles medikamentelt. Så nå har jeg startet på tablettene Adelat tre ganger per dag, og har håp om at det kan hjelpe.

Mye kan løse seg mellom barnets seks og åtte ukers alder sa Tine. Jeg sa, som sant var, at to uker til er helt uholdbart å prøve dersom det ikke endrer seg asap. Etter første time ble vi dermed enige om å gi ammingen to dager til, og så var jeg tilbake til ny time. Og selv om jeg ikke kan juble over suveren, rask og smertefri amming enda går det faktisk allerede litt bedre.

Skikkelig veiledning er alfa omega, og det fikk vi nå. Vi ble møtt, hørt og tatt på alvor. Med supergode forklaringer, alvor og humor. Første gang var vi der i over to timer. Neste gang også lenge. Vi fikk så innmari god info. Jeg ble glad, og samtidig lei meg over at vi ikke hadde fått denne informasjonen tidligere. Det ville kanskje spart oss for mye smerter og mange tårer altså.

Nå gikk hele den første barnetrygden med til ammeveiledning, og det var det jammen verdt. For skulle vi få det til å funke er jo amming både fint og praktisk. Og går det ikke så har vi i alle fall forsøkt etter skikkelig gode råd, og da blir det mamming med visshet om at jeg forsøkte alt.

Akkurat nå er jeg innstilt på å øve og prøve frem mot prinsessens 8-ukersmerke. Og det var jeg ikke for bare noen dager siden, for å si det sånn. Hurra for Tine Greve altså. Skulle ønske jeg hadde visst om henne tidligere, men bedre sent enn aldri.

Tenker at andre også burde vite om denne dama. I neste innlegg: tilbake til operasjonsstua og keisersnittet.

22 kommentarer

  1. Glad for å høre at du fikk hjelp! Jeg slet også skikkelig med amming, og når jeg ser små babyer idag kjenner jeg ikke lyst på å holde og kose, jeg kjenner smerten ile gjennom brystene.. Fikk ingenting hjelp på helsestasjon m første, så med nr to sa jeg klart ifra på sykehuset at jeg måtte ha masse hjelp hvis ikke gadd jeg ikke prøve en gang.! Lurer på om det gjorde noe med meg.. at jeg slappet av, for jeg hadde bestemt meg for at alternativet mamming også var fullgodt.. uansett hva, så fikk vi det til etter hvert, og var glad for det, er jo praktisk å slippe flaske. MEN – med alt styret som følger med skold, skjell, pumper, sterilisering, SMERTER, -DET skjønner jeg godt du ikke gidder!!! Lykke til, håper det ordner seg ❤️

    1. onskemamma

      Uff, det er neimen ikke greit altså Silje. Nei, min holdning er at fikser det seg ikke orker jeg ikke styre med det. Vi skal jo leve – og helst kose oss litt – også. Men de to timene hos Tine har gitt bedring, så vi gir det noen dager til.

      1. Vi fikk også hjelp av Tine. Fullpumpet frem til 5 uker. Da klippet vi tungebåndet og så ble det gradvis bedre. Fullammet fra ca 9 uker. Ammehjelpen fra Tine var virkelig av en annen verden enn på barselhotellet, ammepoliklinikk(ullevål) og helsestasjon. Den dama strakk seg langt for å komme til bunns i problemene våre.

  2. Hei Tina! Jeg hadde Tine Greve som veileder på ammeveileder- utdanninga :) Kunnskapsrik og morsom dame:) Godt du fikk hjelp! Lykke til videre:)

    1. onskemamma

      Da var du heldig. Fantastisk dame!

  3. Håper du får det til. Det er så mye enklere på sikt. Har du fått slike tupper du setter på brystet ditt som barnet suger av, uten å være i kontakt med din brystvorte? Ser ut som en slags tutt du setter på puppen. Da blir du ikke sår.

    1. onskemamma

      Du mener skjold. Det brukte vi inntil nylig, men det fungerte dårlig.

  4. Velg brystskjold som passer til morens brystknopp, ikke til barnets munn eller størrelsen på selve brystet.

    1. onskemamma

      Ja, vi hadde fått hjelp til riktig skjoldstørrelse heldigvis. Jeg fikk Raynauds selv om jeg hadde skjold dessverre. Nå har vi kvittet oss med skjoldene.

  5. Jeg pumpet med 1,5 t mellomrom hele dagen. Pumpet meg også om natten om babyen sov (stoppet pumpingen om det ble tørrpumping), prøvde igjen etter 1,5 time osv. Fikk til slutt en enorm produksjon av melk som jeg frøs ned. Punpet alltid brystet tomt, det hjalp på smertene. Hadde da alltid ekstra melk om babyen ble sulten og ikke klarte å suge nok. Om kvelden matet jeg alltid ekstra med kopp(etter ammingen). Etter 4 måneder kunne jeg pakke pumpen bort, og kunne amme. Alternativt kan du jo gi litt mme om kvelden, og likevel fortsette ammingen.

    1. onskemamma

      Bra du fant en metode som fungerte for dere. Så mye pumping ville ikke fungere for oss. Da blir produksjonen altfor stor og det er lett å få brystbetennelse. Vi pumper en gang i døgnet + litt når det trengs å tømme spesifikke områder av brystene. I fryseren ligger allerede 18 begre med 180 ml melk i hver…det holder for nå. :o)

  6. Noe skjer rundt 6-8 ukers alder ja, da klarte vi å kvitte oss med skjold, og Raynaud har også nesten forsvunnet! Men vi har delammet hele veien, av flere grunner.

    1. onskemamma

      Da krysser jeg fingre! Skjoldene er borte her også. Raynauds derimot er dessverre ikke borte, men krysser fingre for bedring.

  7. Hei!
    Jeg bruker også skjold, av samme årsak som deg. Anbefaler å bytte til MAM sine skjold! Jeg har ammet (og irritert meg) i snart 10 uker, men etter jeg fikk de nye skjoldene på tirsdag har det gått mye lettere! Lille svelger mindre luft, og skjoldene sitter faktisk fast på bryster! Finnes i to strl. 17 mm og 21(tror jeg) :) De må bestilles på nett, men de er absolutt å anbefale!

    Gratulerer så mye med prinsessen!

    Ps. Jeg er enig ang. mamming før amming, men tenkte bare komme med et lite tips! :)

    Hilsen Frida!

    1. onskemamma

      Nå kvittet vi oss med skjoldene her sist uke Frida, ellers hadde jeg definitivt prøvd det tipset for prinsessen svelget så mye luft i de andre skjoldene at jeg til slutt trodde hun hadde kolikk. Så fort skjoldene ble borte ble magen bedre. Heldigvis!

  8. Åh, den ammingen… at noe så naturlig kan være så vanskelig! Det er såå mange som sliter, jeg skylder litt på at man i dag blir «kastet’ ut av barsel etter 2-3 dager, ofte før melkeproduksjonen har kommet i gang. Så sitter man der da med to blødende knopper og en sulten unge.
    Av en eller annen grunn ble det dødsviktig for meg å kjempe meg gjennom ammingen, for amme skulle jeg, uansett. Det resulterte i tilknytningsproblemer med babyen (hun var jo grunnen til helt j****e smerter 10-15 ganger dagen), og en ganske kjip barseltid. Det varte i måneder, og hadde jeg ikke hatt samboeren min er jeg overbevist om at jeg hadde klikka. På skikkelig. Jeg var på randen, og jeg hadde god hjelp og avlastning i samboer!). Amming er selvsagt det beste for barnet, sånn rent ernæringsmessig, ingen diskusjon. Men, som du sier og som du ikke skal glemme: DETTE er din tid, hun har endelig kommet, dette etterlengtede barnet, og du skal ikke la ammingen ødelegge ETT ENESTE minutt til. Pump gjerne et par ganger i døgnet, så får hun jo litt deilig morsmelk, også kjører du MME som hovedmåltid. Litt er bedre enn ingenting, men hvis ikke du orker, dropp hele puppen. :-)
    Gudene vet du har prøvd alt du kunne! Ære være deg! <3
    Lykke til, uansett hva du velger. Og tusen takk for at du deler. :-)

    1. onskemamma

      Ja, er det ikke en idiotisk patent Linn – at noe så enkelt kan lages så kronglete. I et evolusjonsperspektiv er det jo helt på trynet! Nå prøver vi rådene til Tine Greve noen dager eller et par uker, alt etter som hvordan det går. Funker det ikke sprettes en av boksene med MME som står i matskapet uten snev av dårlig samvittighet.

  9. Camilla

    Det Linn sa. ❤

  10. Så dere på senteret igår. Du så kjempegodt ut!:-) Hadde dårlig tid ellers hadde vi hilst på.
    Jeg slet som deg. Hadde hvite brystvorter. Vondt. Hun fikk ikke rett sugetak. Styr. Jeg delammet. Måtte gi mme tillegg slik hun skulle få nok mat. Magevondt. Sukkervann. Stressa førstegangsmor. Sterilisering av flasker osv osv. Det tok 2 måneder. Så fikk hun rett sugetak. Ikke mer hvite vonde brystvorter men jeg fikk aldri nok melk i brystene. Pumping, delamming og flasker. Slitsomt. Pumpet jeg fikk jeg max 100 ml totalt fra begge bryst. Helsesøster så jeg hadde gitt det jeg kunne etter 3 mnd. Jeg slutter å pumpe. Ammet med det jeg hadde og gav men i tillegg. Det ble så mye bedre for oss begge. Hun hadde fått antistoffene sine sa de. Så da hun var 6 mnd ville hun ikke ta pupp mer. Jeg prøvde iherdig fordi jeg syntes da delamming var så kos. Men nei. Da ble det flaske med hipp til hun var 1 år.
    Nå gruer jeg meg til neste 4 trimester pga dette med nr 2.Føler det ødela mye for meg de 3 første mnd med storesøster. Så jeg har bestemt meg og lært. Går det ikke å amme så er faktisk det ok. Da blir det mme. Det er godt nok. Vil ikke ødelegge barseltid med nr 2 pga stress med alt igjen. Jeg orker ikke pumpe og styre mer. Tror vi begge får det bedre uten stressa mamma.
    Så du gjør en super jobb men greier du ikke amme mer pga smerter osv så slutt når du føler du er klar . Jeg fikk en mett og glad jente av mme tilskuddet :-)

  11. SÅ enig med Linn jeg også. Ødela mye for vår tilknytning også. Det er OK å ikke amme. Ungene blir like sunne.

  12. Inger-Lise

    Jeg hadde også reynauds og innadvendte knopper. I tillegg hadde jeg liten melkeproduksjon (pga pcos) og lillemor fikk sopp i munnen, jeg fikk sopp på brystknoppene i tillegg til brystbetennelse. Jeg ammet med skjold i starten (brukte medela sine, de fungerte best for oss), og smurte med canesten etter amming. Lillemor (som hadde supert sugetak) fikk mycostatin mot soppen. Jeg drakk munkholm, sniffet syntocinon mesespray, pumpet annenhver time og hadde flere kurer med afipran (som har økt melkeproduksjon som bivirkning). Jeg hadde god effekt av afipran og pumping, selv om det var tungt å opp om natten å pumpe mens lillemor sov. Da hun var fire uker kunne vi kutte ut skjold. Hun var tre mnd og la på seg lite da vi måtte gi mme i tillegg. Husker jeg gråt mine tårer første gang jeg ordnet flaske. I tre mnd delammet jeg, pumpet og ga mm og mme på flaske, før melka forsvant helt, og hun fikk mme fra seks mnd alder. Skulle gitt mye for å kunne amme til hun fylte året…

  13. Hei Tina! Fantastisk at du har den lille prinsessen din her. Ville bare si at jeg er imponert over alt du har gjort for å kunne amme din lille prinsesse allerede!!! Du er tøff :-)

    Jeg slet med ammingen på begge mine. Førstemann hadde jeg en tøff fødsel som endte med blodoverføringer og flere operasjoner i etterkant. Ammingen ble veldig viktig å få til, og jeg holdt på i mange uker med uendelige tårer uten å få det til… – etter 12 uker ble det MME og en mye mer fornøy mamma. Da nummer to var på vei lovet jeg meg selv å gi opp raskere dersom jeg ikke fikk til ammingen da ammeutfordringer tok opp alt for mye av de koselige barselsdagene. Så ble nummer to født og plutselig ble amming superviktig å få til igjen. Funket ikke den gangen heller, men heldigvis har jeg en fornuftig mann som hjelp meg å ta avgjørelsen om at nok var nok og at våre to MME barn med mye kjærlighet og kos nok skulle klare seg bra her i livet alikevel :-)
    – Mamma med overskudd og uten smerter er mye viktigere enn morsmelk!!

    Helt sikker på at du kommer til å ta et valg som passer supert for deg og prinsessen.

    Nyt sommeren!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *