Ønskemamma

Monthly Archive: "July 2017"

16 results

Baby-baby

Våre beste kjøp, del 2

Published on: July 30, 2017 at: 9:33 am
14 comments

Deilige helg. Vi har tatt turen til Jeløya – nydelig sted! Mer om det senere.

I føljetongen: våre beste utstyrskjøp har vi vært gjennom den innmari fine vogna Stokke trailz, senga vi elsker Chicco nex2me…og i dag har tiden kommet for vår tredje favoritt. Det en en BabyBjörn vippestol.

Denne vippestolen var vi så heldige å få i gave fra BabyBjörn (vi fikk velge farge selv, og jeg elsker denne dusrosa fargen). BabyBjörn Bliss vippestol, Cotton antikkrosa heter denne. Den finnes i flere farger (syv ulike tror jeg), men jeg syntes denne fargen og dette soffet var helt nydelig og passet best for prinsessen synes vi. Den trumfet til og med lilla! Hvem skulle vel trodd det?Vippestolen er lett å slå sammen, og kan justeres i ulike høyder. Den gynger fint, men enn så lenge må mor sette fart på den. Etter hvert vet jeg at barn lærer seg å gynge den selv. Det kan vi glede oss til begge to.

Jeg hadde hørt mye godt om vippestolen fra BabyBjörn fra venner før vi fikk vår. Det tok dog en del uker før vi fikk glede av den. Prinsesse A var ganske enkelt for liten for den en god stund. Hun ble jo født 2,5 uker for tidlig, og var bare litt mer enn tre kilo tung da vi kom hjem fra sykehuset. Så de første ukene var hun for liten for stolen, på så mange måter, men de siste ukene har vippestolen passet bedre og bedre…og nå elsker vi den! Prinsessens uttrykk er ganske enkelt ikke til å ta feil av:

For meg som er alene med henne underletter denne vippestolen endelig hverdagen litt. Nå kan jeg ta henne med og sette henne i den foran badet mens jeg steller meg, og jeg setter hele vippestolen på spisebordet mens jeg spiser frokost eller prøver å sende en mail eller to. Så kan vi prate, pludre og være sammen. Det er så koselig.

Vi har kjøpt en annen vippestol av et annet merke på Finn. Den står hos mormor. Den andre er helt ok, men denne fra BabyBjörn er klart bedre mener prinsessen. Og mor mener den er mye enklere å flytte på.

Etter den første dagen hun endelig ville sitte i vippestolen lærte jeg raskt å legge en gulpeklut under henne, for stillingen + gyngingen var tydeligvis en fin posisjon for å slippe en bæsj…en skikkelig stor bæsj.

Denne stolen har mor ganske enkelt blitt veldig glad i, og prinsessen selv….sååå glad blir hun!

Deilige unge! Anbefales varmt – både vippestolen og ungen.

Vårt neste gode kjøp vi skal dele med dere var billig, men har gitt timesvis med moro! Stay tuned. Ønsker deg en finfin søndag!

 

Share
14 comments
Baby-baby

Våre beste kjøp, del 1

Published on: July 28, 2017 at: 4:25 pm
8 comments

Har lovet å dele noen av våre beste babyutstyrskjøp med dere. Smaken er vel som baken når det kommer til utstyr også, men det er i alle fall noen ting jeg er kjempeglad vi kjøpte. Det ene er denne, en Chicco Next2Me bedside crib.

Dette er en liten seng man kan koble sammen med sin egen, slik at den ene langsiden er åpen inn mot egen seng. Den kan også være frittstående seng. Jeg har koblet den på min seng, og elsker det! Da sover vi atskilt men sammen. Jeg kan enkelt strekke ut en hånd og stryke på prinsessen, rette på dyna eller flytte en koseklut.

Ikke minst kan jeg enkelt trekke henne over i min seng når det måtte passe – og det passer definitivt minst en gang i døgnet.. Oftest flere ganger. Denne lille senga var faktisk noe av det aller første jeg køpte – den kjøpte jeg på Black Friday-salget i november allerede. Jeg kjøpte vår fra Mimmis, for der var den billigst (og det er den enda ser jeg på prisjakt), men den selges flere steder. Den kommer i flere farger enn vår sandfargede også – både rosa, blå og hvit i alle fall.

Jeg elsker ganske enkelt denne senga, og gruer meg allerede til hun vokser ut av den. Akkurat nå skulle jeg ønske hun kunne sove akkurat der til hun er 17 år – minst. Det er så koselig å bare kunne snu seg å se det lille, vakre ansiktet. Det er så fint å bare kunne ta hennes hånd i min. Så dette er definitivt et av de beste kjøpene jeg har gjort.

Foreløpig er senga heldigvis romslig. For at prinsessen skal kjenne seg trygg og god har vi enn så lenge laget litt mindre plass for henne ved hjelp av en koselig slange fra Mynte. Den gjør at hun har det litt trangere rundt underkroppen enn hun ville hatt uten, og hun ser ut til å trives med det. Den søte slangen passer på henne nå, og så blir nok en fin lekekompis senere.

Prinsessen sover på et lammeskinn fra Nøstebarn. Det er deilig! De er ganske dyre de skinnene synes jeg, men så har vi det forhåpentligvis i mange år.

Akkurat her er det Lulla doll som sover på skinnet, og hun skal du få høre mer om senere.

Men nå skal vi slenge ut en pupp og skifte en bleie. Ønsker deg en finfin fredagskveld!

Share
8 comments
 
Baby-baby

Hvordan er den vogna?

Published on: July 26, 2017 at: 4:25 pm
7 comments

Etter forrige innlegg stilte en av dere, Karina, dette spørsmålet:

Svaret på det er: Vi er kjempefornøyde med vår lekre, lilla Stokke trailz – både prinsessen og jeg. Virkelig superfornøyde! Hun elsker å ligge i den – jeg elsker å trille den. Den er en god del høyere i ligge- og sittedelen enn andre vogner. Det gir god kontakt med mini, noe jeg liker veldig godt. I tillegg sparer det min dårlige rygg at jeg kan løfte henne fra den høyden. Det skiller faktisk en hel baghøyde fra noen av de andre merkene.

Til tross for at vogna er stor er den superenkel å navigere, og den snur på en femkroning. Den triller mykt og lett, og har stor plass til matvarer, picknickpledd og lunch eller annet pakklass i kurven under. Håndtaket kan justeres i mange ulike høyder. Topp om det er flere som triller den, men også kjekt for meg som bare er en. Det er deilig å ha ulik høyde i bratte oppoverbakker kontra nedoverbakke eller sletter synes jeg. Enkel å slå sammen er den også, og utrolg nok får jeg den inn i min lille mygg av en Toyota Yaris.

Hadde uten snev av tvil kjøpt den samme vogna på nytt. Håper og tror at vi vil ha glede av den i flere år fremover. Så den vogna – den er jeg ganske enkelt veldig takknemlig for. ❤️

Det er bare et minus ved vogna, og det er solskjermen. Den er  utvilsomt for kort, slik at du trenger å kjøpe enten parasoll eller en Tinkafu forlengerskjerm i tillegg. Og du – kjøp koppeholder også – den har jeg brukt hver dag.

Lykke til med vognvalget!

I de neste innleggene: flere av våre beste babykjøp (…og kanskje noen litt mindre gode…)

Share
7 comments
Baby-baby

Lille frøken sosial på tur

Published on: July 24, 2017 at: 7:17 pm
6 comments

I dag skulle lille hjerte vært syv uker. Så er hun snart ti. Tenk det! De siste to ukene har det skjedd så utrolig mye. Jeg tør nesten ikke blunke.

At hun er større og lengre er én ting, men det mest åpenbare er endringene i oppmerksomhet og i det å være sosial. Mamma er ganske enkelt ikke nok lengre. Eller…det er jeg nok, men lille prinsesse liker helt tydlig at det skjer mer enn det som skjer her hjemme, og hun liker å treffe flere enn mamma.

Så da tar vi gladelig i mot besøk her hjemme, eller tar en tur ut. I går gikk turen til Frognerparken – et av mine favorittsteder. Elsker det pulserende livet som alltid finnes der. Voksne, barn, turister, sykler, rulleskøyter, hunder, leker, ballonger, grilling, soling, skravling…..alltid et yrende liv.

Vant jeg i Lotto hadde jeg kjøpt en leilighet med gangavstand til Frognerparken, slik at vi kunne gått der hver dag. I går var vi i alle fall der, sammen med Monica og hennes datter og Kristine med sine to fine barn.

Når regnet kom trakk vi inn for en kaffe. Og Prinsesse A, hun koste seg med å snakke med andre enn mamma. Skikkelig også!

Jeg håper hun fortsetter med å være ei sosial lita frøken. For mor synes det er stas med folk, prat, liv og latter.

Nå har hun forresten levd så lenge at jeg har forstått hva som har vært noen skikkelige gullkjøp, og hva som har vært litt mer ubrukelig, sånn med tanke på utstyr. Mine erfaringer med det skal jeg dele med deg fremover.

Og hvordan går det egentlig med de armene og den amminga? Det skal du også få svaret på.

Share
6 comments
 
Baby-baby

De flyktige øyeblikkene

Published on: July 22, 2017 at: 1:22 pm
12 comments

Ni uker er prinsessen nå. Tida løper. Hun er ikke lengre et helt hjelpeløst menneskebarn på tre små kilo, men ei stor og våken frøken. Hele 5445 g veide hun på helsestasjonens vekt i går. Snart er hun allerede dobbelt så stor som hun var på sitt minste etter fødsel.

Etter turen på helsestasjonen, der vi tilfeldigvis møtte flere kjente, tok vi oss en handletur på matbutikken. Prinsessen satt i Aldoriasjalet. Da slo det meg: snart er dette over. Snart har hun vokst ut av dette sjalet, denne stillingen. Snart er hun stor.

Øyeblikkene er så flyktige. Jeg vil klamre meg fast i tida. Så i går tok vi oss en god middagshvil sammen, prinsessen og jeg. Begge på sofaen. Hun på mitt bryst.

Enda er hun en baby. Snart barnehagebarn. Så skolejente.

Tida løper. Så fort, så skremmende fort! Jeg trenger raskere sko.

Share
12 comments
Baby-baby

Ferie! …og sjekk den feriehabitten

Published on: July 20, 2017 at: 8:27 pm
3 comments

Prinsessen har vært i verden i ni fine uker i dag, og nå har hun jammen tatt ferie. For aller første gang pakket vi bilen med vogn, babynest, bleier, stellekluter, klær til liten og stor, badebalje, gulpekluter og mye mere til. Pjuh!

Det er neimen ikke bare bare å være uerfaren babypakker, men vi kom oss av sted. Prinsessen inntok bilen i feriehabitten – mor med kryssede fingre.

Det er ikke alle forunt å ha en kollega som hekler verdens søteste Converse, men jeg er så heldig at jeg har en. Eline heter hun, og hun selger dem også. På bildet klarte jeg å ta dem på feil fot, men det klassiske merket finnes selvsagt der. Smelt!

To timer skulle vi kjøre, og heldigvis gikk det veldig fint. Hun likte seg på ferie også, mitt lille favroittmenneske. Det vet jeg, for nå har vi faktisk kommet hjem igjen etter seks fine dager. Nå merker jeg tydelig at prinsessen begynner å kjede seg på dager da hun bare er samme med meg. Et tydelig skifte fra bare noen uker tilbake, nåe hun helst ville ligge på mammas bryst døgnet rundt.

Nå skjønner mor at vi faktisk må – eller i alle fall kan – finne på mer enn jeg hadde tenkt resten av sommeren. For nå som vi er hjemme igjen tror jeg ganske enkelt ikke prinsessa synes det er nok som skjer i verden.

20.juli allerede. Det gjelder å skynde seg å nyte disse fine sommerdagene!

 

Share
3 comments
 
Baby-baby

Nyfødtfotografering – bildene!

Published on: July 16, 2017 at: 6:10 am
19 comments

Søndag, og enn så lenge sprutende regn nå på morgenkvisten (klokken er i dette øyeblikk 04:58 og mor pumper seg etter andre nattamming) – men for en deilig helg det har vært. Prinsessen og mammaen har vært på farten, og den lille barnehjernen er full av nye inntrykk. Det skjer helt tydelig utvikling dag for dag nå. Kjempespennende!

Det blir ikke mange bilder av prinsessens ansikt her på bloggen fremover, men i dag blir det. Som jeg skrev i forrige innlegg var vi på nyfødtfotografering hos fotograf Anna Brandsdal når prinsessen var bare åtte dager gammel. Det var egentlig enda en stund til hun skulle bli født.

Fotograferingen var ganske enkelt en vakker opplevelse, og det speiles i bildene. Det tror jeg man ser, selv om man ikke er moren – for mor synes selvsagt at sin egen baby er vakker, men disse bildene….aaaaaw, disse bildene krever ingen ord. Jeg fikk stor respekt for nyfødtfotografering underveis, for å ta gode bilder der det ser ut til at spedbarnet baret er lagt i en tilfeldig nyfødtpositur er utrolig mye jobb. Det bysses, lulles, danderes, stikkes forsiktig myke kluter inn under det underlaget barnet ligger på, bysses og beroliges enda mye mer, danderes litt til og så enda litt…,ja, det går virkelig med mye tid for å få de gode bildene. Men den tida er det verdt når resultatene blir som dette!

So here we go. Foto: Anna Brandsdal Fotografi:

…og en av mine absolutte favoritter:

Dette var noen vakre bilder. Hjemme har vi enda noen flere. Valget sto mellom 5, 10, 15 eller 25 bilder i pakken. Med et barn er egentlig 10 eller 15 bilder nok tenkte jeg. Å velge ti var klin umulig. Fra min egen barndom har jeg bilder fra to profesjonelle fotograferinger – en fra rundt et års alder og en fra fem års alder. Ikke så mange bilder fra hver fotografering, men de bildene jeg har er kjempefine. Det er bilder jeg er så glad jeg har nå som voksen.

Problemet når det tas så utrolig mange fine bilder er selvsagt å ikke velge absolutt alle og å tapetsere veggene med dem. Hehe, synes jeg stua vår liksom. Hvilket eller hvilke av disse vakre nyfødtbildene av prinsessen som etter hvert skal på veggen vår blir umulig å velge tror jeg. Hvilket er din favoritt?

Når prinsessen blir større, og kan smile og gurgle, bestiller vi ny time hos Anna. Det gjør vi definitivt! Vi var på besøk hos ei finfin lita frøken i går som hadde tatt fotografbilder ved nyfødtalder, seks måneder og et år. Det var veldig fint synes jeg. Nå fyller hun snart fem år, og de tenkte på å ta nye bilder. Det var også ei frøken som bodde sammen med mammaen sin, og når man er bare to er det ikke alltid det blir så mange bilder av mor og barn. For da blir det liksom til at mor bare tar bilder av barnet, og glemmer at hun selv også er der. Hos fotografen hadde de fått noen nydelige bilder der de var sammen.

Får du barn kan jeg på det aller varmeste anbefale fotograf Anna altså! Minner for livet. Er så glad jeg gjorde det, for denne flyktige spedbarnsperioen er definitivt allerde over. Nå er Prinsesse A ikke lengre et åtte dager gammelt spedbarn, men en åtre uker gammel baby. Det er jammen kjempestor forskjell på det – på så mange måter. Så tusen takk for tipset til den av dere lesere som også hadde tatt nyfødtbildene sine hos akkurat Anna, og valgte å dele dem med meg. Hadde jeg ikke fått det tipset av Marte hadde vi ikke hatt disse bildene. Da tror jeg egentlig ikke jeg hadde tenkt på å ta bilder så tidlig.

Nå er hele fødselshistorien delt – i alle fall de delene vi ville dele. Det betyr at fremover er vi i nåtid. Det føles bra, for allerede kjennes det som en evighet som prinsessen var så liten som hun er på disse bildene.

Ønsker deg en fin søndag!

Share
19 comments
Baby-baby

Nyfødtfotografering

Published on: July 14, 2017 at: 4:05 pm
1 comment

En gang i livet får jeg barn. En gang er hun liten. Nyfødtstadiet er flyktig. Jeg ville forevige det nye, glatte, myke, stille og uskyldsrene. Det som nå, snart åtte uker senere, for lengst er historie. En av dere kloke lesere tipset meg om fotografen Anna Brandsdal, som hadde tatt nydelig nyfødtbilder for tipseren. Takk for at jeg fikk se dem.

Jeg forelsket meg i bildene, og bestemte meg for å bestille time samme sted. Det var på Frogner, ikke så langt utenfor Oslo. Hadde aldri vært der før selv, men det var greit å finne frem. Bildene måtte helst tas før prinsessen var 14 dager gammel for at nyfødtkroppen skulle være intakt sa Anna. Så allerede på levedag åtte satt vi kurs mot studio.

Keisersnittmoren kunne ikke løfte og bære, så fine Vibeke sa hun kunne være med. Utrolig snilt, for nyfødtfotograferinger tar mange timer.

Vi ankom studio med liten prinsesse i bilsete, pledd, flaske, skjold, gulpeklut, flere skift, matpakker…ja med en hel del ganske enkelt. Vi ble tatt i mot i et varmt studio – varmet opp for en naken, nyfødt kropp. Det var rolig musikk på, sammen med appen Babysusher. Stemningen var så nydelig – som fotografen selv.

Rommet var fylt med utstyr. Bakgrunner og tepper/tøy i alskens farger, esker, bokser, sofaer, puffer, hårpryd, kjoler, bamser og mye mere.

Anna satt i gang på egen hånd. Underveis fikk hun en del hjelp av Vibeke. Mor holdt seg litt i bakgrunnen, for å holde melkelukten litt på avstand. Hehe!

Så begynte jeg å grine. For jeg hadde sett for meg at en fotograf tar bilder. Jeg hadde ikke sett for meg at en fotograf skulle ta i barnet mitt med minst like stor kjærlighet som jeg selv kjenner for henne. Det var varme, rolige hender som holdt, beroliget og bysset. Time etter time. Det var så hjertet mitt nesten eksploderte.

Jeg gjemte meg bak denne fotoparasollen og gråt stille.

Bildene ble like fine som jeg opplevde at kjærligheten i rommet var stor. Og de bildene – ja de skal du få se i nesten innlegg. Ikke alle, for vi har veldig mange, men noen av dem skal du få se. Det er helt nydelige.

Lille, nye, vakre menneskebarn. ❤️

Share
1 comment
 
Baby-baby

8 uker!

Published on: July 13, 2017 at: 6:35 am
3 comments

Herlighet, som tida flyr! I dag er du åtte uker gammel – eller åtte uker ung heter det kanskje. Du veide 3306 gram den dagen du ble født, og nesten bare tre kilo når vi forlot sykehuset. Nå har du akkurat passert fem kilo!

Du var 48 cm lang. Nå har mamman din allerede måttet pakke bort alt av str 50 og 56, for nå er det str 62 som passer. Vi rakk ikke en gang kle på deg alt du hadde i de minste størrelsene. Det går så fort – så skremmende fort!

I dag vil jeg dele et av favorittbildene mine med dere. Det ble tatt for nøyaktig fem uker siden, da du var tre uker gammel. Da kom Eva Rose og Trine på besøk her hjemme med alle bildene fra fødselen.

Det var 8.juni 2017 – dagen da du fylte tre uker og mamma fylte 44 år.

Tror dette for evig blir et av favorittbildene mine:

I morgen skal du få bli med på nyfødtfotograferingen. Der tok vi mer polerte, men slående vakre nyfødtbilder.

Så fort som tida løper nå blir minnene fine å ha – det kjenner jeg allerede.

Share
3 comments
Baby-baby

De viktige hendene

Published on: July 11, 2017 at: 6:20 am
4 comments

Du hviler ditt myke hode i mine to voksne hender. Hodet som enda ikke har en ferdig utviklet benstruktur. De myke feltene er vakre og skumle samtidig.

Du hviler din uferdige, ustabile nakke i min hånd.

Du hviler hele den lille kroppen din i min armkrok.

Du gir meg din lille hånd for å kle på deg bodyen eller jakken – hånden med fingrene som er små at et vindpust nesten kunne brekke dem.

Du gir meg din lille fot, så jeg kan massere den varm når du har mista sokken for tusende gang og blitt kald.

Og jeg tenker, så viktige de er – hendene. Så viktig det er for deg at du blir holdt av kjærlige, sterke, trygge hender. Hender som vil deg godt.

Jeg smører litt luktfri babyolje på hendene og masserer de små leggene dine, armene med de nye, små valkene, magen du så ofte ynker deg over. Forsiktig, men bestemt. Vil gi deg gode sanseopplevelser. Gode møter med din egen kropp. Du liker aller best å bli massert under føttene. Det vet jeg nå.

Du er heldig, mitt barn, for du har så langt i livet møtt mange kjærlige hender. Måtte det bli mange, mange flere. Det tror jeg at det blir. Du kommer til å møte kjærlige hender hos meg, hos mormor, hos tante Hege, tante Brita og Bente, tante Tone…hos Vibeke, Liss Mona, Janne, Erna, Bente, Tonje, Morten, Mark, Helene, Serena, Marte, Anne, Reidun, Inger-Elisabeth….ja hos veldig mange.

Jeg kjenner tårene stå i øynene, for der du ligger foran meg blir det så tydelig at du er helt avhengig av at andre gir deg kjærlighet – betingelsesløst. Du kan ikke skjerme deg – verne deg, hvis noen vil deg vondt. Du kan ikke flykte fra hard håndtering eller utålmodige hender.

Måtte du også møte de kjærlige hendene hos andre. De vi enda ikke kjenner. Hos personalet i barnehagen når du savner mamma, hos assistenten på SFO når du har skrapet opp kneet ditt, hos din første kjæreste…

Jeg skal gi deg en god start, i å ha gode sanseopplevelser fra egen kropp. Og håpe at det varer, selv når jeg ikke er sammen med deg.

Allerede tenker jeg på de gangene jeg kommer til å ta i deg med utålmodige hender – kanskje fordi du vil nekte å kle på deg mens jeg vet vi må rekke barnehagen. Jeg får litt dårlig samvittighet på forhånd. Allerede har du opplevd mine utålmodige hender i blant, når jeg for tusende gang prøver å flytte den armen som veiver i vei og er i veien for ammepuppen.

Men for det meste blir du heldigvis tatt i med stor tålmodighet foreløpig, for nå har vi tid – all verdens tid. Så heldige vi er med barselpermisjonen i Norge.

Jeg tenker på alle barna som ikke opplever gode hender. De som kanskje ikke har voksne rundt seg i det hele tatt, eller de med voksne med så vanskelige liv at de for øyeblikket ikke kan gi bort kjærlighet til andre.

En stille tåre triller.

En stille tåre trillet også åtte dager etter at du ble født. Ikke en, men flere. På den 8.levedagen din møtte du nemlig noen av de mest kjærlige hendene jeg noen gang har sett. Noen tok på deg med like stor kjærlighet som jeg selv kjenner for deg – lenge. En du aldri før hadde møtt, og kanskje aldri mer møter.

Det var en fotograf, som tok de vakreste bilder, med de kjærligste hendene. Mer om det snart.

Share
4 comments