Fødselshistorien: 09:07, klokkeslettet som for evig endret livet

Dr.Stdødig passet på meg i hodedelen av forhenget på operasjonssalen. På den andre siden skar Dr.Nydelig og Dr.Mild seg gjennom lag for lag med kropp – helt inn til prinsessen. Så fort det var åpent helt inn hentet de henne ut – fort. Så fort at fødeslsfotograf Eva Rose, som har tatt alle bildene du ser her, ikke helt rakk å få tatt det bildet hun aller helst hadde tenkt seg, fra akkurat når de løftet dette nye, lille mennesket ut av livmoren. Det gjør ingen verdens ting. jeg er kjempeglad for de bildene som ble. Et fantastisk minne.

Kl 09:07 var prinsessen ute. Jeg holdt pusten og ventet på lyd. Ville det komme lyd?

Heldigvis slapp vi å vente. Hun skrek med en eneste gang, der nede bak forhenget. Den fineste lyden i verden!

Jeg fikk se prinsessen fort, før de tok henne ut og tørket raskt av henne. Så kom de med henne tullet inn i et håndkle, og hun fikk ligge hos mammaen sin – med god hjelp av tante Hege – hele tiden mens Dr.Nydelig og Dr.Mild sydde meg sammen i lag for lag. For en fin mulighet! Det er jeg så takknemlig for .

E n d e l i g! Det var smil og det var tårer. Det var de store følelsene. Så mange år jeg hadde ventet. Så mange år mange andre har ventet med meg. Nå var hun her! Det er ikke en gang noe poeng å forsøke å beskrive følelsene. Det finnes ikke gode nok ord, verken på norsk eller engelsk. Men her skal du få se noen av bildene:

Kl 09:07! Her har hun kommet ut, mens morkaken fortsatt en i livmoren. Jeg hadde bedt, både skriftlig og muntlig, om langsom avnavling og de prøvde så godt det gikk an på det.

Elsker øynene til Dr.Mild over munnbindet på dette bildet. Vi kan se at hun smiler. 

Prinsessen tørkes raskt av før…

…det aller første møtet:

Etter at jeg var sydd sammen gikk turen til postoperativ avdeling. Der måtte jeg bli mens jeg ventet på at den delen av kroppen som var helt lam skulle våkne igjen. Det tok mange timer – flere enn forespeilet. Den første….tja, var det halvtimen tro?…tok de prinsessen med seg for å veie og måle henne.

Heldigvis var både Brita, Hege og Eva Rose med henne…og det var flere enn meg som syntes det var koselig:

Eva Rose tok mange nydelige bilder mens prinsessen og jeg var adskilte.

Noen flere av dem skal du få se senere.

Etter at vitale mål var notert kom prinsessen inn på postoperativ avdeling hun også, så dit skal vi i neste innlegg. Timene der syntes jeg egentlig var den verste delen av keisersnittsopplevelsen.

Den 18.mai, kl 09:07.

Livet blir aldri det samme igjen etter det tidspunktet.

6 kommentarer

  1. Jeg får klump i halsen! Tar meg tilbake. Jeg hadde hastekeisersnitt, og fikk hilse på lillemannen min bare så vidt det var, før de tok med seg han og pappaen for å veie og måle. Jeg så han ikke igjen før jeg lå på observasjonspost kanskje så lenge som en time senere. Der og da var jeg så sliten, at jeg aldri stilte spørsmål til det. I ettertid har jeg tenkt mye på det. Hvorfor fikk jeg ikke ha babyen min på brystet slik alle andre får? Er det grunnen til at melkeproduksjonen brukte så lang tid på å komme i gang? Jeg veit hvertfall hva jeg skal etterspørre hvis det blir flere babyer!

    1. onskemamma

      Å, så synd det var K. Ved såkalte mor-barnvennlige fødeavdelinger skal man få ha barnet hos seg etter fødsel dersom det ikke oppstår komplikasjoner hos mor eller barn – også ved keisersnitt. Det er fint. Se gjerne denne lenken: https://ammehjelpen.no/mor-barn-vennlig-initiativ

  2. For en levende og vakker beskrivelse av fødselen din. Jeg kunne føle frykten, kjærligheten og gleden helt hit kjære deg. Snufs!

    1. onskemamma

      Tusen takk for det Lene!

  3. Takk for en vakker beskrivelse av prinsessens fødsel. Det har vært fantastisk å følge deg på denne lange veien gjennom dine levende og lite selvhøytidelige tekster. Jeg sitter her med en prinsesse som er nøyaktig en uke eldre enn din og føler meg så glad og priviligert for å være mor til ei frisk lita jente som ble unnfanget uten problemer. Men vi måtte også gjennom et keisersnitt, uten noen fødselsfotograf som fulgte prosessen. Det gjør det ekstra fascinerende å lese din historie, så full av følelser – både frykt, glede og kjærlighet. Takk for at du deler og gratulerer så mye med din lille prinsesse. Håper du finner ut av amminga og dette blir en kilde til glede og ikke tårer fremover.

    1. onskemamma

      Å, så koselig Janne. Takk! Og gratulerer så mye med den lille prinsessen. Keisersnitt gikk samlet sett fint synes jeg – litt dramatikk til tross. Håper det gikk fint med dere også. Nyt kaosdagene.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *