Et hjertedilemma

Så kom den – mailen. Og med den dilemmaet. Et dilemma som kjennes i hjertet. Jeg visste det skulle komme, men hadde likevel ikke tenkt mye på det. Det har ikke vært tid til det.

Da prinsessen kom til meg var hun en perfekt blastocyst, altså et fem dager gammelt befruktet egg. Hun var ikke den eneste. Det ble fire fine blastocyster til, som var gode nok til at de kunne fryses ned. Så var det flere som ikke egnet seg for nedfrysning.

Blastocystene fra et forsøk fryses automatisk ned et år. Og så…..så kommer valget.

Nå har det gått et år, og denne mailen dukket opp:

Det ga meg et dilemma – et hjertedilemma. For jeg skal ikke ha flere barn. Verken med tanke på alder eller økonomi kan jeg nok velge det. Men…så kjenner jeg at det er en utrolig vanskelig tanke, at der – i fryseren – ligger blastocyster som potensielt kunne bli prinsessens helsøsken.

Jeg har ikke søsken selv. Det skulle jeg ønske at jeg hadde.

Jeg ser på henne – prinsessen. Det fineste, lille mennesket jeg vet om. Og vet ikke hva jeg skal gjøre. Eller jeg vet det, men så vet jeg ikke likevel.

Jeg skal ikke ha flere barn. Men jeg klarte ikke la være å betale 150 euro for et års oppbevaring likevel. Et års oppbevaring av en tanke som ikke egentlig lar seg tenke.

I går var vi i Frognerparken. Jeg tok dette bildet.

Det passer fint i dag synes jeg. En vei inn i fremtiden. Vi kan ikke se helt hvor veien ender.

Og det er kanskje bra. For enda klarer jeg ikke tanken på å destruere disse spirene. Ikke nå. Ikke enda. Veien vi går akkurat nå er spirende grønn og vakker som denne.

For nå gjelder det å nyte akkurat det.

23 kommentarer

  1. Det ante meg at det var dette du tenkte på, ja. Jeg har også lurt på om det ble mer enn en blastocyst, for jeg tror ikke du har nevnt noe om det.

    Det høres fornuftig ut å utsette valget i et år, 150 euro er en liten pris å betale for et valg du aldri kan gjøre igjen. Jeg synes heller ikke – på generell basis – at den mest intense babytiden er tidspunktet å bestemme om man skal ha flere barn eller ikke på.

    Er det mulig å adoptere bort blastocystene? Dette går i noen land. Da kan man hjelpe andre som sliter med å få barn, og man slipper at blastocystene må destrueres. Man sparer også andre eggdonorere for å gå gjennom donorprosessen. Det vil jo i realiteten kun være As helsøsken genetisk – og i denne sammenhengen synes jeg (uten at det er min mening som teller..) at det genetiske er det som er minst viktig. De er ikke As *egentlige* helsøsken, de deler ikke noe annet. Det blir ikke det samme som helsøsken som blir oppdratt hver for seg uten å møtes pga skilsmisse eller annet.

    Hvis du velger å gå for et barn til, MÅ du sørge for å ha et godt støtteapparat rundt deg. For As skyld. Det er mye tøffere å være gravid med nummer to enn med nummer en, og du hadde ikke et lett svangerskap. As behov må gå foran dine, og det er ikke lett når man er kjempedårlig og alene. Men dette vet du vel allerede…

    1. Jeg skrev hvor mange blastocyster det ble den gang da M. Du finner det her:
      http://www.onskemamma.no/2016/11/20/innsett-over/

      Tror de fleste land har ganske likt regelverk når det gjelder bruk av donor – da kan vanligvis ikke blastocyster adopteres bort. Det ville bli donasjon gjennom flere ledd. Hvis et par har overskytende blastocyster kan de ofte velge å adoptere bort.

      Enig med deg – akkurat nå er ikke tiden å bestemme seg på. Så selv om avgjørelsen egentlig er tatt syntes jeg også 150 euro var en liten pris å betale for å utsette alle tankene rundt den avgjørelsen. Ha en fin søndag!

      1. Aha, jeg visste ikke at det var forskjell ved bruk av donor og ikke… Jeg har vel bare kjent de med egne egg (ikke i Norge, det heller). Jeg må vel ha gått glipp av det innlegget med antallet blastocyster, for jeg har faktisk tenkt på deg ift dette.

        Håper avgjørelsen om ett år er om ikke lettere å ta, så i alle fall klarere! Ha en fin søndag, dere også!

  2. Det tok meg også et par år med å betale hos klinikken min for fortsatt oppbevaring av strå med samme donor som frøkna ❤️ Jeg ga først slipp nå i vinter, da hun var nesten 2,5 år

    1. Ja, satser på at tida viser veien Lone.

  3. Krevende tanker, og det blir en veldig abstrakt måte å tenke på syns jeg. Man tenker at det kanskje kunne blitt et liv, eller kanskje ikke.
    Jeg har heller ingen søsken, og skulle gjerne ønske jeg hadde hatt det. Om jeg får barn selv og eventuelt hvor mange vet jeg ikke.
    Man kan tillate seg og drømme om fremtiden, og hva som hadde skjedd om man hadde tatt andre valg. Men det beste er nok å fokusere på det man har og glede seg over det. Jeg blir i allefall litt «smårar» i hodet mitt av å tenke slike hva hvis? -tanker.

  4. Åååå, skjønner deg VELDIG godt <3 <3 <3

  5. Så lenge blastocystene våre finnes så er det håp! Det håpet lar seg ikke skru av, ikke enda… Der ligger våre potensielle helsøsken til Prinsessa og Gladprinsen! 11 små håp… De er våre, og skal bare være våre! Ingen andre i verden skal ha Gladprinsen sine helsøsken! Om ikke jeg bruker de så skal de destrueres, jeg orker ikke å vite at det et eller annet sted i verden finnes helsøsken som jeg ikke vet noe om! Foreløpig ligger de i fryseren som et håp, som noe som er mitt, vårt, Gladprinsens søsken… Det vil ta lang tid før jeg klarer å gi slipp på de, jeg orker ikke å gi slipp på det håpet…

  6. Å, jeg skjønner deg så godt. Etter vårt siste forsøk, som endte med en superfin liten gutt, hadde vi også en perfekt blastocyst på frys. Men da hadde vi fått tre gutter og var helt sikre på at familien var komplett. Flere barn hadde vi ingen ønske om og heller ikke kapasitet til. Helt sikkert. Likevel var det en sorg å be dem destruere den. Føltes brutalt og trist på en måte. Men fornuftig, så absolutt.
    Lykke til med ditt dilemma. Vi er mange som har måttet ta det samme. Men dette er ditt.

  7. Oi, ja et vanskelig valg! Kjenner mange enebarn som sier at det skulle vært ulovlig å bare få en. Men så er det jo ikke alle som kan eller klarer å få flere. Veldig vanskelig dilemma! Er glad jeg har muligheten til å gi mine barn søsken! Harnylig opplevd to hendelser hvor dette har vært i tankene mine: ett var en eldre person som døde som bare hadde ett barn. Dette barnet ble alene med alt, både ukene før personen døde, både i sorgen og nattevåk og alle avgjørelser før og etter dødsfallet. Det andre var et ungt menneske som døde, der foreldrene ikke hadde noen igjen.

  8. Du har sikkert skrevet om det før, men vil denne prosedyren være like kostbar som første gang? Skulle ønske du kunne ha prøvd en gang til, det høres ut som du ønsker det. Men ja jeg vet om den økonomiske situasjonen ut fra d du har skrevet, og det er bare du som vet hva helsa di tåler…;)

    1. Nei, innsett på nytt vil koste om lag 10 000 kr. Medisiner cirka det samme tenker jeg. Så kommer reise og opphold i tillegg. Det jeg tenkte på var dog økonomien i å forsørge to barn alene, med barnehage, skole, fritidsaktiviter og alt som hører med.

      1. Oj, det var ikke dyrt! I hvertfall ikke så dyrt som jeg hadde trodd.. Et vanskelig valg. Økonomisk blir det ikke fett, men du vil nok greie det, noen singelmødre får jo tvillinger?;). For barnet ditt vil det nå aldri bli noe ulempe å ha et søsken- særlig ikke når hun blir voksen. Ønsker deg uansett det beste

      2. En anne ting, jeg forestiller meg at det må være en fordel å ta et valg om dette ganske raskt, må være slitsomt å ha et sånt stort valg (blastocyster på frys) hengende over seg over flere år. Jeg tror ikke man blir klokere ved å gå å tenke på dette, snakker av egen erfaring, usikkerheten vil være den samme om et halvt år eller et år.;) Ok, bekalger jeg er direkte, men jeg tror det er et godt råd. Snakk med noen om mulig..

  9. Tina dette er et ekte dilemma og tøft å stå i som eneste forelder! Jeg har vært gjennom det samme, eneste forelder Der det ikke ville vært reelt/riktig av meg å få et (for meg 3. ) barn. For deg er dette annerledes fordi du nå har ett barn, la det bare være sagt.
    Dilemma er det fordi muligheten er der med teknologien, kroppen min kunne kanskje ha bært fram et barn, jeg kunne kanskje fått det til økonomisk…. men belastningen på meg, barna, stress, balansen i familien osv ville ikke ha vært godt for oss.
    Når vitenskapen har kommet så langt at vi har mulighetene til å ta valg over hva som skal skje med blastocystene våre på frys, så er det et kjempestort ansvar følte jeg!! Jeg ble veldig grepet av alvoret, tanken på hvilke personer dette kunne blitt, osv. Det ville sikkert blitt en like aldeles skjønn person på lik linje med de to jeg allerede har. Kunne jeg virkelig fravelge muligheten for liv? Så var jeg innom tankene på at i et samliv der blastocyster kommer, noen blir ikke til barn uten at vi noen gang må ta valgene, der jeg heller ikke ville trenge å vite om dem der inne i kroppen hadde vært enklere! Ja mange rare tanker kom. Jeg var faktisk riktig trist over brevet fra klinikken om mine nedfrosne embryo! At vi med en mail ville avgjøre skjebnen til liv, i mitt tilfelle så ville de da kaste embryoene rett i vasken! Tanken var ikke til å bære. Likevel var det det jeg gjorde. Jeg bet tennene sammen og sendte mailen om at jeg ikke ønsket videre oppbevaring. Jeg vet ikke om du kommer til å føle det samme, vi er to ulike personer. Likevel vil jeg nevne at for meg, så ville ikke et år ekstra innebære noe godt med det ekstra stresset med de tunge vurderingene. Da jeg sendte svaret til klinikken så gikk det noen dager, så følte jeg at jeg hadde tatt riktig beslutning for den lille familien min. Jeg kjente ro. Jeg så for meg fortsatt at ja, et nytt barn kunne gitt enorm glede for oss alle fire, men jeg så også for meg dager der jeg ville ha kjent på at jeg ikke kunne være der nok for alle barna mine, ikke strekke til, kjenne på skyld for at jeg kunne ha satt meg selv og barna i denne situasjonen m.m. I dager og måneder som fulgte så klarte jeg i stadig økende grad å se hva jeg HAR, kjenne på den enorme gleden av å observere gullklumpene og ikke minst kjenne på at selv om jeg trivdes med å være gravid begge gangene, så ER det også godt å vite at jeg ikke skal dit igjen med de ubehagene og manglende krefter det medførte i perioder!

  10. Tenker på deg i dette valget, for det kan ikke være lett. Jeg tenker et søsken hadde vært fint for prinsessen, spesielt når hun blir eldre. Siden du selv ikke har søsken, og siden du er alenemor. Hvem har A igjen når hun blir voksen? Er fælt å skrive det, men jeg regner med du har tenkt tanken selv. Ønsker deg masse lykke til :-)

  11. Det var jo lurt og gjøre det uansett, om det hadde skjedd noe i svangerskapet. At du hadde mistet eller noe… Heldigvis gjekk det bra:)

  12. Et godt valg. Fint å være så klar at det ikke gjør alt for vondt å ta et valg. Så kan det hende noen får øynene opp for den fine mammaen til prinsesse A, og synes det hadde vært stas med en A4 familie med to barn. Eller at du tenker annerledes i løpet av tiden du har gitt deg. Uansett tror jeg det blir et lykkelig valg, for nå er dere to og du vil alltid være mamma uansett. Penger er sjeldent noe problem, når du først har to eller flere barn blir du straks mer kreativ og dyktig på å tjene inn og disponere penger. Fordi du må, og fordi du hare verdens beste motivasjoner for å å gjøre det.

  13. Jeg holder til i et annet land enn deg, men har fått dobbeldonasjon på samme måte og har full råderett over blastocystene som ligger igjen på frys. Dvs. at dersom jeg ikke vil bruke dem selv eller betale for lenger oppbevaring etter at det første året er over, kan jeg selv velge om jeg vil 1. destruere, 2. donere til forskning eller 3. donere dem til et anonymt som via embryodonasjon. Om jeg velger det siste, vil jeg aldri få vite om det er blitt noe barn ut av forsøket eller hvilket land det eller de ev. havner i.

    I din situasjon ville jeg nok ha valgt det samme som deg: Betalt for et års tenkepause. Mye kan forandre seg på ett år, og med tiden vil du vite litt mer om det du nå bare tror du vet om hvor mange ressurser et barn faktisk krever. Jeg har hørt historier der ring har gått begge veier: Enbarnsmamma som fikk mer dreisen på ting da hun ble tobarnsmor og enbarnsmor som følte at hele balansen tippet over da hun ble mamma til to …. Det er ingen av oss som sitter med fasiten her. Tanken om at prinsesse A skal få søsken er fin, forutsatt at hun kommer godt overens med lillesøster eller -bror, men det er dessverre ikke alltid tilfelle, selv om vi ikke liker å tenke på det, så jeg ville ikke latt tanken på prinsesse A som voksen være avgjørende her. Det er uansett ingen av oss som kan forutsi med sikkerhet hva som vil skje da. Tenk heller på hvilken barndom du kan tilby henne og ev. en ny liten spire.

    Som en av flere søsken misunte jeg faktisk enebarn den udelte oppmerksomheten de fikk av sine foreldre, så det er ikke bare bakdeler med det. Man slipper også å dele arv på flere og får ofte en lettere økonomisk start i voksenlivet. Det er ikke dermed sagt at jeg ville ha byttet bort alle mine søskenbarn og søsken mot tid og penger fra foreldre og besteforeldre, snarere tvert imot, men det fins fordeler og ulemper med alt.

  14. syktlangtnord

    Hei Ønskemamma,
    ville bare si gratulerer jenta di! Nydelig å se at det endelig kom en ønskebaby. Er selv ny i gamet, har hatt et forsøk med IVF på Stork i høst, og flere forsøk tidligere i Norge med daværende mann. Nå er jeg singel og 43 år… Vurderer AVA Peter etter råd fra Storken, og venter på telefon fra dem. Kontaktet også CUBE, som svarte men sa at de ifølge loven ikke kan behandle single, så det var nedtur. I ventetiden har jeg finlest hele bloggen din og ivfetter40. Takk for at dere deler! Det betyr så mye. Jeg følger og heier videre <3

    1. Så spennende syktlangtnord!
      vinhar en egen prøvegruppe på Facebook for dem som er enslige og bruker dobbeldonor. Du er øelkommen til å være med om du vil. Vi er ca 20 stykker. Send meg en mail på onskemamma@gmail.com i tilfellet.

  15. syktlangtnord

    Takker, ønskemamma :) Meil er sendt! Ha en fortsatt fin kveld!

  16. Gratulerer med ei lita jente! Jeg skjønner at det er et vanskelig valg, men siden du forteller at du er aleneforelder og at datteren din heller ikke har noen onkler, tanter eller søskenbarn så ville jeg gjort veldig mye for å gi henne et søsken! Det økonomiske vil du helt sikkert klare, og så vil du dessuten gi datteren din noen å dele alt med! Søsken er den aller beste gaven!!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *