Dødelig og udødelig

Lille menneskebarn. Du kom til jorden, og verden endret seg. Så mye er tilsynelatende likt – samtidig helt ulikt. Alt endret seg på et vis. Til og med min egen dødelighet.

Jeg er mer dødelig nå.

Jeg ville uten å mukke kastet meg foran en lastebil som kom din vei. Jeg ville uten å tvile drukne for å redde deg i vann. Jeg ville brenne levende for å redde deg fra et brennende hus.

Jeg ville når som helst ofret livet mitt for deg.

Jeg er mer dødelig nå.

Skulle du trenge et nytt organ, eller flere, ville jeg si: ta mine. Ta alle om du må.

Jeg er mer dødelig nå.

Jeg ville uten å klage en eneste dag sultet i hjel for at du skulle få spise. Jeg ville kledd av meg alle plagg jeg hadde på for å redde deg fra frost. Måtte livet aldri bli sånn. Måtte freden bevares. Men skulle det bli katastrofe eller krig ville jeg uten å mukke ofret meg for deg.

Jeg er mer dødelig nå.

Jeg er mer udødelig nå.

Jeg kan ikke dø, for du trenger meg. Jeg er din beskytter. Din trygge havn.

Du mitt lille menneskebarn, har så mye du skal lære. Av andre, men enn så lenge først og fremst av meg.

Det viktigste du skal lære nå er at verden er god. At det er trygt. At du kan hvile i mammas kjærlighet. At du alltid skal ha et trygt fang, en varm hånd, armer som kan holde godt rundt deg og ører som kan lytte til deg. Mine armer. Mine ører.

Jeg er mer udødelig nå.

De første tusen dagene i et menneskes liv er utrolig viktige med tanke på hvilken utgave av oss selv vi skal bli. Er verden trygg eller utrygg? Har jeg betydning? Svarer noen på mine behov? Kan jeg knytte meg til noen uten å bli sviktet? Svarer noen på min humor?

Jeg ber på mine knær om at jeg får være sammen med deg de første tusen dagene av livet ditt.

Jeg er mer udødelig nå.

En dag begynner du på skolen. Med sommerfugler i magen og en sekk som ser alt for stor ut på den lille ryggen din skal du gå mot læreren. Jeg ber på mine knær om at jeg står bak deg i skolegården da, med store, stolte og nervøse tårer i øynene. Jeg ber på mine knær om at jeg skal få stresse med å smøre hundrevis – ja tusenvis – av matpakker til deg. Matpakkene der jeg på dager med litt ekstra tid, eller med ekstra utfordringer, skal skrive gode ting på mellomlagspapiret ditt. En kjærlig hilsen fra mamma.

Jeg er mer udødelig nå.

En dag er skolegangen din over, og du skal ut i livet. Finne ut av hva du vil gjøre, hvor du kanskje vil studere, hvor du vil bo. Jeg ber på mine knær om at jeg får være sammen med deg i mange nok  år til å gi deg vinger sterke nok til å fly. Fly akkurat dit du vil.

Jeg er mer udødelig nå.

En dag skal du finne den du vil leve sammen med. Jeg bryr meg ikke om hvilke nasjonalitet, religion eller kjønn det mennesket har. Jeg ber en bønn om at jeg skal få være sammen med deg lenge nok til å gi deg så god selvfølelse at du velger deg en partner som behandler deg godt. At jeg skal få gi deg styrke nok til at du ikke finner deg i å bli tråkket på. At jeg skal få gi deg kjærlighet nok til at du selv kan bygge en familie, der du både får og gir lassevis av kjærlighet.

Jeg er mer udødelig nå.

En dag får du kanskje barn. Jeg håper i tilfellet du får barn mye tidligere i livet enn meg. Jeg ber på mine knær om at jeg skal få møte dine barn. Om å få støtte deg når du er nybakt mamma. Jeg vet du vil trenge det om den dagen kommer. Jeg vet at selv om du er voksen vil du trenge meg da – på en måte du kanskje ikke har trengt meg på mange år.

Jeg er mer udødelig nå.

Jeg ber på mine knær om å få oppleve din overveldende kjærlighet overfor dine egne barn – og se bekymringen i øynene dine.

Jeg ber om å få tørke utallige av dine tårer gjennom livet. Når du er barn, når du er ungdom og når du er voksen. De glade, de redde og de triste tårene. Gjerne noen sinte også.

Jeg er mer udødelig nå.

Lille menneskebarn. Prinsessa mi. Snuskeruska. Melia’n min.

Hver eneste time, hver eneste dag ville jeg være beredt til å ofre livet mitt for deg. Med deg har jeg blitt mye mer dødelig. Med deg har jeg også blitt helt udødelig.

Jeg knuger deg hardt inntil meg, mens jeg ber en stille bønn om at vi skal få være sammen. Lenge, lenge, lenge! Aller helst for alltid.

Jeg vet at det er umulig. Så jeg ber en stille bønn om at når dagen kommer og jeg ikke er her mer, skal du være fylt av min kjærlighet for deg. Alltid. Jeg håper du skal huske at hver eneste kveld har jeg fortalt deg at jeg elsker deg herfra til månen, og tilbake. Herfra til sola, og tilbake. Herfra og til alle stjernene i hele universet, og tilbake.

Jeg håper du skal kunne huske at jeg hver eneste kveld har fortalt at jeg elsker deg så lenge hjertet kan slå, og helt inn i evigheten også.

En stille tåre triller nedover kinnet mitt mens jeg ser på deg.

Du har gjort meg dødelig, mitt lille menneskebarn. Og helt udødelig.

16 kommentarer

  1. Nydelig

  2. Lene - EnBlirTo

    Å herlighet, Tina. Hjertet mitt brister. Så vakkert og inderlig skrevet. Fylt av kjærlighet og ydmykhet. Det er som jeg skulle skrevet det selv. Størst av alt er kjærligheten! Go og varm klem til deg og lille Amelia fra meg og Sigurd.

  3. Åå … så vakkert skrevet. Tårene triller. Jeg kjenner meg så igjen – som mamma til ei på 4 år og ei på 6 mnd ❤️

  4. Dette er noe av det vakreste jeg har lest noen gang❤️ Det traff meg midt i hjertet❤️

  5. syktlangtnord

    <3

  6. Sitter her med en liten spire i magen. Akkurat vært på første kontroll hos jordmor idag. 12 uker og 2 dager. Alt har blitt mye mer virkelig. Nå gjør du det enda mer virkelig. For et ansvar det er å sette en sånn liten til verden! Nesten så jeg ikke skjønner hvordan jeg våger! Triller noen tårer her også. Det er vakre, sterke og nydelige ord du skriver. Tar dem til meg og gjemmer dem. Takk!

  7. ❤️

  8. Disse ordene går over i historien…..
    Slik er det det føles….
    Slik er det det er…..
    Måtte så mange som mulig få lest dette….

    Klem….

    1. onskemamma

      ❤️❤️❤️

  9. Nydelig ❤️❤️

  10. Vakkert <3 Får tårer i øyekroken..<3 <3

  11. Ja, det er både blitt mye mer fantastisk og mye skumlere å leve etter at barna kom til verden. Jeg har både blitt redder og mye sterkere og tøffere. At man er dødelig selv er noe man bare må skyve bort og håpe at man slipper å ta stilling til inntil barna har vokst helt opp. Inntil de har blitt foreldre og helst enda litt lenger. At barna også er dødelige, nei det! Det er ikke aktuelt.

  12. Mamma for første gang

    Takk for disse ordene. Takk for at du deler. Å lese denne teksten var som å lese fra min egen underbevissthet.

  13. Så utrolig vakkert skrevet. Akkurat sånn er det❤

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *