Å komme hjem til dette

Allerede i april var barselpermisjonen over. Hverdagen har innhentet oss, på godt og vondt. Det er fint å jobbe synes jeg, som er heldig å ha en jobb jeg liker. Det er fint å snakke med andre voksne. Fint å ha en hverdag med matpakke. Det er meningsfylt å kunne være med å gjøre en forskjell for dem som kommer til oss på sykehuset.

Det er på godt.

På godt og vondt.

For samtidig som det er fint å jobbe går jeg glipp av mye av prinsessens utvikling nå, og jeg savner henne. Jeg savner koselige morgenstunder, for vi – ja, vi elsker stressfrie morgener litt. Jobbmorgener er stressende. Heldigvis er det lørdag i morgen, og da kan vi somle så mye vi vil.

Utviklingen går rasende fort nå, og ved å være borte fra henne hele arbeidsdagen alle hverdager går jeg glipp av mye. Det var ikke meg som så de aller første skrittene hun tok. Det er på vondt. Akkurat det gir meg fortsatt en klump i halsen.

Det er ikke meg som alltid skal være der nå. Det er ikke meg som alltid skal trøste henne når hun faller, er sliten eller redd. Det er egentlig på godt og på vondt at flere mennesker skal være i livet hennes, men enda er hun så liten. Enda vil jeg helst passe på henne 24 timer i døgnet.

Snart er hun barnhagejente, og jeg vet det blir bra for henne. Jeg tror hun er klar for det. Andre barn, fine voksne og gode stimuli. Men mens hun er der og jeg er på jobb kommer jeg til å savne henne. For sånn er jeg skapt. Da er det godt å komme hjem til dette:

Veldig godt! ❤️

Bildet er tatt av fotograf Anna Brandsdal, og jeg synes det ble så koselig…selv om jeg egentlig skulle ta 1-års bilder av Prinsessen i bunad og slettes ikke skulle være med på noen av bildene selv.

4 kommentarer

  1. Så koselig bilde :) Tenker vi må være glad vi har noen å savne, og vet vi kan komme hjem til den person om ikke så lenge Det hjelper ihvertfall meg når savnet etter ungene mine blir stort :)

  2. Jeg kjenner selv på savnet etter jenta mi som er i barnehagen, og dagens høydepunkt er alltid å få hente henne! Ser forresten på mystory på Instagram at jenta di våkner tidlig/på natten. Har du vurdert å ikke filme henne/vise henne skjermen/lyse på henne? Vi har også ei som våknet myye på natta og vi forsøkte å være veldig tydelige på at det skulle være mørkt, rolig, vi snakket lavt og lite, og det har fungert bra, sovnet nokså raskt igjen og nå sover hun (stort sett) natten gjennom. Ellers så har jeg tidligere spurt deg, uten å få svar, om dine tanker rundt bruk av mobil foran barn samt eksponering av barn?

  3. Dette var et sterkt bilde der det lyser kjærlighet i øynene til mor og barn❤️

    1. Takk Janne! Ja, dette bildet ble jeg umiddelbart glad av – og glad i. Anna Brandsdal er en av mine favorittfotografer.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *