110 år med tilfeldigheter


I dag tenker jeg på henne. På dem. Dem som gikk foran. Foran oss i livet.

Hvis mormor, eller bestemor som hun het for meg, hadde levd ville hun blitt 110 år i dag. Hun ble nesten 90.

Det er fint og sårt å tenke på dem som gikk foran. Dem som ikke er her mere.

Jeg tenker ofte på livets mange tilfeldigheter, og hvilke vanvittig store konsekvenser tilfeldigheter kan ha. Det er jo ganske tilfeldig at akkurat du og jeg ble mennesker. Blant hundrevis av eggceller og et vanvittig antall sædceller ble det akkurat deg. Og meg. Akkurat den dagen.

Har du noen gang tenkt på hvor mange tilfeldigheter som gjorde at akkurat du ble deg? Den tanken har jeg lekt med mange ganger. Jeg liker å leke med tanker.

Hva om den ene parten av paret hadde vært på reise utenbys akkurat den uka akkurat disse to cellene som ble deg, eller meg, var klare? Tenk om den ene bare hadde kommet sent hjem den kvelden, og den andre allerede sov? Tenk om en av kyrne i stallen holdt på å kalvene dagen, og begge to var mer opptatte av det enn av hverandre?

Hva om de ikke hadde klart seg nogenlunde greit under krigen, besteforeldrene mine? Da hadde de kanskje ikke fått barn. Hva om krigen aldri var kommet? Da ville kanskje jenta i det førstefødte tvillingparet klart seg mer enn 14 dager. Hvis hun hadde klart seg, hadde de fått barn nummer fire da mon tro – eller ville de stoppet på tre, som var det antallet levende barn de endte opp med? Jeg er datter av deres fjerde barn…

Livet er fylt med tilfeldigheter vi ofte ikke tenker på. Og kanskje er det like greit? Jeg vet ikke. Det jeg vet at jeg ofte tenker på er den vanvittige, fantasiske tilfeldigheten at akkurat du ble deg og jeg ble meg. Den sjansen for å få et liv var så mikroskopisk liten at det virker som en selvfølgelighet å vinne i Lotto til sammenligning.

Den tanken er jeg glad jeg har. Akkurat det håper jeg at jeg etter hvert klarer å lære lille A å tenke på også – at det å få et liv i gave er intet mindre enn fantastisk, og at hun bare kunne bli seg selv akkurat på den måten hun ble det.

Tilfeldigvis ble det henne, den dagen. Og det kjennes over hodet ikke tilfeldig. Det kjennes helt, helt riktig. 110% riktig vil jeg si – 110 år etter at bestemor ble født.

Basert på valgene til alle dem som har gått foran har hun livet, Lille A, uavhengig av hva andre måtte synes om hennes tilblivelsesmåte. Det en hennes liv – hennes muligheter. Jeg håper hun griper de mulighetene hun har lyst på med begge hendene, iver og livsglede.

Gratulerer med dagen bestemor!

Takk for at du gikk foran. Takk for at vi får gå i sporene etter deg. ❤️

6 kommentarer

  1. Du er veldig lik din mormor <3

    1. onskemamma

      Ja, vi ligner litt altså.

  2. Fantastisk nydelig skrevet.
    Jeg fikk frysninger ❤️

    1. onskemamma

      ❤️

  3. Så fint skrevet. Tilfeldigheter er det som gjør livet!
    Jeg må bare innrømme at jeg lurer veldig på hva du endte med mtp å beholde eggene på frys. Husker du skrev om dette for lenge siden, og like lenge har jeg lurt på hva du endte opp med å gjøre. Skjønner godt om dette blir for privat, men jeg må bare spørre likevel. Det ser ut som at livet smiler for dere, og det er vel fortjent.

    1. onskemamma

      Takk for fine ord Stine. ❤️
      De embryoene ligger der fortsatt. Der blir de nok liggende, men jeg klarer ikke gi slipp på dem riktig enda.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *