Så kom dagen

Så var dagen her min lille venn. Den 26.mai 2020.


Så kom dagen da også vår familieform er akseptert i dette lille landet vi bor i. I alle fall på papiret. Vi vet selvsagt at mange er uenige i dagens beslutning, men nå er det avgjort.

Så kom dagen da de som kommer etter oss kanskje ikke trenger kjempe like hardt. Der de slipper de lange reisene ut og inn av landet. Der de slipper å fikle med resepter som ikke er norske. Lynbestilling av flybilletter fordi eggløsningen kom to dager før antatt tid. Der de ganske enkelt slipper mye av stresset. Der de kanskje ikke trenger å stå i like stor gjeld som oss.

Så kom dagen da åpenheten var verdt den kritikken som åpenhet også gir. De verste kommentarene på denne bloggen har jeg aldri publisert. Jeg tar meg ikke tid til sånt. De som skriver dem er ikke verdt det. I en av dem, en veldig lang en, står det blant mye annet «Jeg vil gjerne be dere alle om å dra til helvete. Jeg håper dere og lausungene deres faller i en elv og blir der. Hadde ungene hatt en far så kunne han ha dratt dem opp igjen. Men det har de ikke. Så de kan bli liggende i den elven. Forbannede bortskjemte jævla drittkjerringer.»

Jeg tåler idioti som dette. Men det skal ikke du måtte tåle lille venn.

For dette er barn – helt vanlige barn. Med vanlige foreldre. Som ikke skal tåle denne typen trakassering. Derfor var dagens beslutning så viktig.

Min elskede lille venn, jeg hadde gjort alt om igjen – medisinene, sprøytene, pengene, kritikken, møtet med uforstanden, alle årene, tapene og tårene.

Jeg hadde gjort alt sammen igjen uten å tvile et eneste sekund. Uansett.

Du har nettopp fylt tre år, og det er litt over syv år siden jeg startet denne prosessen. Jeg hadde ikke tid til å vente på Norge. Jeg valgte å være en av dem som reiste ut. Jeg har ikke angret en dag.

Mange trodde det jeg gjorde var ulovlig. Det var det aldri. Det var hele tiden lov å ta imot fertilitetsbehandling som singel norsk kvinne. Det var dog ikke lov for helsepersonell i Norge å gi enslige den hjelpen. I dag er det endret.

Det var frem til i dag heller ikke lov å hjelpe par med fertilitetsproblemer eggdonasjon, til tross for at sæddonasjon så lenge har vært tillatt. I dag er det endret.

Jeg har ingen vansker med å forstå motforestillingene. Etikken er utfordrende på flere plan. Det gjelder både barns rettigheter, hvordan medisinsk kunnskap skal eller ikke skal benyttes, en industri der det er vanskelig å trekke opp grensene og der man må passe utrolig godt på at ingen skal bli utnyttet. Det er dette, og mye mer. Derfor har jeg også vært slitt mellom tvil og tro. Lenge var jeg det. Men endte med at livet har så vanvittig sterk egenverdi. At det å være et menneske er er så  fantasisk under – uavhengig av eggets eller sædcellenes opphav.

Jeg kjente ikke navnet på min egen far før jeg hadde passert 20 år. Jeg hadde aldri sett et bilde av ham som var mitt genetiske opphav. Jeg vet så inderlig godt hvordan det er å vokse opp i uvisshet om hvor og hvem man egentlig kommer fra.  Jeg jobber som psykolog. Jeg vet noe om barns utvikling og identitet. Jeg vet at den stabile kjernefamilien med genetisk mor, genetisk far og genetisk avkom er et ideal. Og ofte det beste. Trygge, stabile familier med kjent opphav er bra for unger. Samtidig vet jeg at det slettes ikke heller er noen garanti for å leve er godt liv.

Et liv.

Livet selv gjorde at jeg endte med å ta beslutningen om å få barn ved bruk av donor. Om det var det rette valget kan bare du bestemme lille venn. I dag elsker du livet. Du elsker å leke, å gi store klemmer, å klatre og å løpe som en vind. Du elsker den rosa smokken, den myke kaninen og den gule fotballen. Du elsker den røde joggedressen med paljetthjerte på brystet og blinkeskoene du har fått av mormor.

Og når du ser deg i speilet elsker du deg selv også. Måtte du fortsette å kjenne på den egenverdien – livet ut.

I dag vet jeg at du skal få vokse opp i et litt rausere samfunn. Det fortjener du. Jeg elsker deg til månen og tilbake, til sola og tilbake, til alle stjernene i hele universet og tilbake! Jeg elsker deg så lenge hjertet kan slå, og helt inn i evigheten også.

Hilsen mamma ❤️ (Ja, nettopp det, mamma). ❤️

PS: …og til Liv Signe Navarsetes og andre som både i dag, og i alle årene før i dag, har sagt det Liv signe i dag sa fra Stortingets talerstol da de stemte i mot å endre loven:  Vi kan ikke tillate dette…. «fordi det finnes jo allerede så utrulig mange unger som trenger omsorg» kjente jeg at jeg bare måtte reposte dette innlegget jeg skrev for Bergens Tidene for noen år tilbake. For akkurat den argumentasjonen vitner om mangel på kunnskap.

https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/6BWpO/hvorfor-velger-du-ikke-aa-adoptere

15 kommentarer

  1. Nydelig skrevet, Tina! Jeg flagget i hjertet i dag, fordi den følelsen av at det nå vil bli enklere og akseptert for hun som ønsker å la en sjel få komme til Jorda gjennom seg er ubeskrivelig! Og ja, jeg kjenner en slags bekreftelse på at det valget som ble tatt av meg for over 6 år siden fortsatt er noe jeg 100% ville gjort igjen ❤️

    1. onskemamma

      100% og mere til. Måtte dagens beslutning gjøre det enklere for barna. De helt vanlige barna. ❤️

  2. Nydelig skrevet Tina og takk for at du fikk foran Jeg flagget også i hjerte❤️❤️

    1. onskemamma

      Ja, og det flagget i hjertet kan heldigvis henge oppe selv sent om kvelden. ❤️

  3. ❤️

  4. Hurra! <3

  5. Jeg GRÅT! Og så sprettet vi ei flaske årgangschampagne Endelig, endelig, endelig!! Det er nok for sent for oss, men jeg er _så_ glad for alle dem som slipper det mannen min og jeg har vært gjennom. Det er så på tide, og takk og lov for at mørkemennene (og -kvinnene!) var i mindretall. Endelig! ❤️ Og du, tusen takk for åpenheten din gjennom årene. Du har vært en støtte og en trøst selv om vi aldri har hatt kontakt. Dine tap har vært mine tap, og din seier har vært min seier.

    1. onskemamma

      For en nydelig kommentar Kristin – takk!
      Jeg gråt jeg også. Litt til min overraskelse. Jeg hadde Tenkt litt at prosessen er jo ferdig. Det er avklart. Så falt avgjørelsen, og jeg kjente at det var så veldig viktig. For dem som kjemper nå, for dem som kommer etter og aller mest for barna – som forhåpentligvis nå skal vokse opp i et litt rausere samfunn. ❤️

      1. PREACH! ❤️

  6. Hei! Det var en fin dag her i stua og! Takk for en fint innlegg på bloggen din og for at du har stått fram med din historie.

  7. For et vakkert innlegg Tina❤️
    26 mai 2020 er dagen samfunnet ble litt større for alle familier, og hvor lovverket tok noen syvmilssteg inn i det 20-ende århundret!
    Jeg flagget også innvendig, både for dem som allerede har fått flotte og vanlige barn på denne måten og for familier som skal bli til i fremtiden.
    Mitt barn kom som et mirakel gjennom en spontan graviditet etter flere år med ivf, men jeg har alltid tenkt at det var helt likegyldig.
    Jeg hadde elsket henne like høyt uansett unnfangelsesmetode og genetisk materiale!
    Jeg har fulgt deg i mange år Tina.
    Hver gang jeg leser bloggen din føler jeg meg litt klokere og litt rausere.
    Tusen takk!

    1. onskemamma

      For en nydelig kommentar.
      Den varmet skikkelig. Takk! ❤️

  8. For en utrolig glede det var at dette ble vedtatt. For meg er det viktigste nettopp det at vår familieform anerkjennes av det offentlige Norge! Det er deilig å slippe flyreiser og utenlandsturer, men det viktigste er at barna som blir til på denne måten skal få slippe å fange opp at de har blitt til på en «ulovlig» måte (selv om det som du sier aldri har vært ulovlig!)

    1. onskemamma

      Så enig med deg Aurora. Det er det aller viktigste.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *