Barndom

Raske føtter, hopp og sprett. Skitne fingre og is rundt munnen. Utestemme, både ute og inne. Høylytt sang uten skam. Dyp begeistring over å løpe naken rundt i huset og over å se seg selv i speilet. Å gjemme seg på samme sted for hundrede gang – og bli like begeistret over å bli funnet. Å hvine av fryd over å finne en kongle eller å se en snegle. Å vite at løvetann er den aller fineste blomsten. Å stikke tunga så langt ut man bare kan i regnet, og å alltid ta fart slik at begge føtter kan lande midt i den største vanndammen.

Barndom. ❤️

Hun fylte nettopp to år. I dag fyller jeg 46, og har fått den aller største gaven man kan få – muligheten til å skape og følge et vidunderlig lite menneske sin barndom. ❤️

PS: I neste innlegg skal jeg vise deg en helt fantastisk bursdagsgave lille A selv fikk. Noen hadde nemlig pimpet opp et falleferdig dukkehus fra 70-tallet. Dét fortjener å få sitt eget innlegg. 😊

 

I morgen er vi på radio

Hoppla!

Håper du nyter maidagene. Jeg elsker våren og sommeren, så vi koser oss. I helgen var vi blant annet på påfuglsfari på Gulskogen. Mer om det senere.

I dag stikker jeg bare innom for å si at i morgen er vi på radio, både liten og stor. Vi blir å høre i Ekko på NRK P2 cirka kl 09:30. Vi er spente! Kanskje sitter akkurat du der ute og hører på, og det er det fint å tenke på.

 

To fantastiske år!

Jeg sitter her ved siden av deg i senga. Det er 17,mai, og dagen har vært lang og innholdsrik. Du sover søtt. Jeg burde også sove, men jeg holder fast i denne sene kvelden – denne siste natten før du fyller to år.

TO ÅR! Jeg kan ikke fatte det. Du, som ble født for bare noen øyeblikk siden, fyller to.

Rikshospitalet, 18.mai 2017
Det aller første møtet
To timer gammel. Foto: Fødselsfotografen Eva Rose

På bildet over var du to timer gammel. Nå fyller du to år.

To fantastiske år. To år der livet har blitt mye mindre og mye større samtidig. Det har vært de to mest hektiske og de to aller beste årene i livet. Det har vært så mye kjærlighet,  så mye læring. Så mye stress og så lite søvn. Så mye vakkert og så mye moro.

Foto: Hilde Brevig, www.fotografhilde.no

Du gjør meg klokere, sterkere og svakere.

I dag kunne jeg skrevet en Knausgård om disse to årene. Det skal jeg ikke. Jeg skal bare skrive noen de ordene jeg sier til deg, hver eneste kveld.

Mamma elsker deg til månen – og tilbake,

til sola – og tilbake,

til alle stjernene i hele universet – og tilbake.

Mamma elsker deg så lenge hjertet kan slå,

og helt inn i evigheten også.

Så mye elsker jeg deg. Minst! ❤️

Til slutt to bilder fra dagen i dag:

❤️❤️ GRATULERER MED 2-ÅRSDAGEN JENTA MI! ❤️❤️

 

Endelig barnerom!

Det er den 8.mai. Om ti små dager fyller lille A to år. Bursdag altså! En dag hun har gledet seg til lenge. Dere som følger oss på Instagram har hørt henne fortelle hva hun ønsker seg akkurat nå det siste døgnet. Hun sier at hun ønsker seg krone (den har hun snakket om minst et halvt år), pakke med blomster inni og blåbær (selv om mora vet at hun er mest glad i jordbær.) 😊

Så vet mor at hun eeelsker lekekjøkkenet sitt, og kommer til å bli henrykt hvis jeg pakker inn noe nytt kjøkkenutstyr. Og lek med vann elsker hun selvsagt, for hvilke barn liker ikke det? Og trampoline ønsker hun seg sier hun, men det har vi jo ikke plass til. Vi får heller besøke noen som har trampoline i sommer.

Så det er altså noen ting en liten jente vet å ønske seg. Så er det noe hun slettes ikke kan tenke på selv, men som mammaen var ganske sikker på at hun ville bli veldig glad for – nemlig et barnerom. Frem til nå har lille A ikke hatt noe eget rom. Alle lekene har vært i stua, og senga på mammas soverom. Men nå – nå var tiden endelig kommet for å innrede et lite rom.

Selv hadde jeg ønsket meg tid og hjelp til akkurat dette fra venner i julegave, og det har jeg fått. Så min fantasiske, snille, gode, praktisk anlagte (i motsetning til meg), løsningsorienterte, interiørglade og superduper arbeidssomme tremenning Tonje kom….og ble i tre hele dager. På de tre dagene ble et lite rom, som jeg sverger på at aldri har vært rørt siden huset ble bygget i sånn cirka 1960 forvandlet. Helt forvandlet.

På veggene var fra før en rustrød trådstrie. På gulvene var det….kaos. Akkurat det kaoset glemte vi å ta bilde av, men jeg lover – der var det totalt kaos (det rotet befinner seg nå selvsagt et annet sted). Så vi bretta opp armene, maskerte lister, dekket gulvet og malte, malte og malte….for en sånn gammel strie, ja den trenger myyyye maling. Strøk på strøk, med liter etter liter.

Vi tenkte, planla, scrollet Finn.no og IKEA.com opp og ned. Tonje har stor bil, så hun kjørte og hentet ting fra Finn på tre ulike steder i nærområdet. Så her skal du få se et barnerom på budsjett. Sånn ble det:

Elsker Finn.no! Finn for president og ja til gjenbruk sier nå jeg.

To skap i hjørnet av rommet fant jeg gratis på Finn, sammen med den ene IKEA-hyllen under vinduet. Den andre hyllen under vinduet, den med de rosa skuffene, betalte jeg 200 for på Finn. Hyllen med skap i hjørnet, der Ole Brum sitter, betalte jeg en hundrelapp for. Hyllen på veggen som bamsene sitter på var gratis. Wallstickern med apekatten og sommerfuglene betalte jeg under 40 kroner for på eBay. Bord og stoler fra IKEA var Lille A så veldig heldig å få i toårsdagen fra Tonje med familie. Amelia-opphenget fikk hun i toårsgave fra min herlige vertsmor jeg en gang bodde hos i USA, Sherrill. Den kom i posten dagen etter at rommet var klart, så det var et morsomt sammentreff og en veldig koselig gave. Lampen har vi arvet av fineste @kreativvims, og leker….ja, det hadde vi fleng!

Så ja, et fint barnerom kan fikses også med trangt budsjett. Det dyreste var et lass av allergivennlig maling (der gikk det med noen tusenlapper altså), og gulvteppet jeg ga 699,- for på IKEA.

Selv ble jeg superfornøyd. Det samme ble lille A. Hun lyste opp, og det tok ikke mange minutter før «leke (på) rommet mitt» ble en ny favorittsetning.

Mammahjertet smeltet. Man blir jo så glad selv av å se hvor glade barna blir.

Tenk, snart – veldig snart – er hun to år. En stor, liten jente fyller år – og er så klar så klar for KRRRRONE! Hjelp til å forvandle dette gamle, grusomme, overfylte kottet (for det var det vi hadde brukt det som) til et nydelig , lite barnerom – ja, det er garantert den aller største gaven for en liten jente. Og mammaen. Takk Tonje – vi er supertakknemlige! ❤️❤️

 

Påsken er over – godt og vel. For en fin påske det ble i år. Tre generasjoner med damer tok turen til vakre Praha. Mormor, datter og barnebarn. Jeg var generasjonen i midten.

Vi ruslet i gatene, så på folkelivet, krysset Karlsbroen, fant en lekeplass, hoppet i senga, spiste iskrem og var på Zoo. Veldig fine dager var det.

Praha er jo hennes by – hennes magiske by. Det fortalte jeg henne i år. Neste år skal jeg fortsette på historien, og fortelle henne mer om hvordan hun ble til. Det gleder jeg meg til!

Her er et lite bildedryss fra årets tur.

Hvis du ikke har vært i Praha, og lurer på om det er verdt turen, ja – da er svaret JA. 😊

 

God påske!

Påskehøytiden står for døra. I dag tar vi påskeferie. Her har virus nummer fnaffi for 2019 vært innom, men nå krysser vi fingre for en påske der både stor og liten holder seg friske. Det er deilig med sen påske og gode temperaturer. Vi har hatt vår første ettermiddag på balkongen.

Vi reiser faktisk på en skikkelig påsketur denne påsken, men ikke til fjells. Tre generasjoner med damer drar på en liten storbyferie – uten andre planer enn å rusle rundt, spise god mat og kose seg. Det håper jeg blir fine dager. Følger du Ønskemamma på Instagram ser du nok etter hvert hvor turen går.

Håper du får noen deilige påskedager enten du er hjemme, til fjells, ved sjøen, i det store utland eller et helt annet sted.

 

Hvordan sover dere?

Det er mange måter å sove på. Samme rom, eget rom, sprinkelseng, juniorseng, liten seng, stor seng, køyeseng, hvit seng, rosa seng, alene, sammen…..

Hvordan sover dere?

Her i huset hadde vi de første åtte månedene en bedside crib. Jeg elsket den! Der var hun nær meg, samtidig som hun ikke var så nær at jeg måtte være redd for at dyna mi skulle komme over henne etc. Så vokste hun ut av den, og vi byttet den med en sprinkelseng, som jeg ganske enkelt stroppet fast i min egen seng. Der har hun det siste året sovet cirka halve natten. Resten av natten har hun sovet hos meg, med den faststroppede sprinkelsengen sin som fungerende sengehest. Det har fungert fint. Den siste uka har hun plutselig sagt takk og farvel til sprinkelsenga. Der vil hun absolutt ikke ligge lengre!

Jeg har få ambisjoner på vegne av barnet mitt. Det er ikke viktig for meg at hun blir så veldig flink, rask, pen….eller hva det måtte være. Men én ting er det veldig viktig for meg at hun blir: trygg. Trygg tilknytning og opplevd trygghet står aller øverst på min liste over det jeg gjerne vil gi barnet mitt. Det er en gave for livet.

Derfor synes jeg samsoving er fint. Unger kan selvsagt bli trygge uten samsoving også, men for meg føles det naturlig akkurat nå mens hun selv ønsker det. Hadde hun sovet hele natta i sprinkelsenga si hadde jeg latt henne fortsette med det, men det vil hun ikke. Akkurat nå er det i min, og ikke i sin, seng hun vil ligge. Det sier hun veldig klart fra om, både med ord og handling.

Om en måned eller et år er det kanskje annerledes. Det vet jeg ikke. Jeg vet bare hvordan det er akkurat nå, og navigerer ut fra det som best jeg kan. Siden vinper nå samsover, og jeg har tenkt lott på det de siste dagene, ville jeg dele denne:

Har flere av dere erfaring med hel eller delvis samsoving? Hvor lenge valgte dere i tilfellet det? Enn så lenge trives både stor og liten her i huset på den måten, så det tror jeg ganske sikkert vi fortsetter med en stund til. Det betyr at en større seng snart må i hus. Uten tvil! For skal man først samsove er det viktig å ha god nok plass.

Så akkurat nå ser jeg på senger som er bredere enn 120 cm. Det blir litt i smaleste laget synes mor. En seng skal vare i mange år, så jeg får tenke litt og prøve litt før vi forhåpentligvis ender opp med en større seng. Med god plass til en liten og en stor. Hvor stor seng har der valgt hjemme hos dere? Har du en god seng å anbefale tar vi gjerne i mot tips.

Sånn! Nå er det faktisk leggetid her i huset. God natt!

 

Barnekjeks farlige for barn

Jeg regner med at flere enn meg fikk med seg dette oppslaget fra Forbrukerrådet i går. Kanskje skulle man ikke bli overrasket, men det ble jeg faktisk. At nettopp barnekjeks er den kjeksen der det finns det høyeste nivået av det kreftfremkallende stoffet akrylamid, dét er ikke greit.

Ikke!

Bare kjeksen Minikex med fullkorn fra Hipp får smilefjes i Forbrukerrådets resultat-tabell.

Orkla står bak alle syv produktene som får sureansikt. Produsenten har mye å jobbe med fremover, både når det gjelder innhold og kommunikasjon. I Dagbladet uttaler de nemlig at de ikke anser disse kjeksene å være regnet som barnematprodukter….

Come on! Ok, det er ikke mat – det er kjeks. Men både Tom&Jerry, Bostavkjeks og Eventyrkjeks er åpenbart produkter rettet mot barn. Da bør innholdet være deretter. Så her er det bare å styre unna. Selv kunne jeg fort funnet på å kjøpe Bokstavkjeks må jeg innrømme, med tanke om at det ville være en morsom måte å leke med bokstaver på.

Nå strykes de fra handlelista, også får vi håpe denne listen ser annerledes ut et år frem i tid.

 

110 år med tilfeldigheter


I dag tenker jeg på henne. På dem. Dem som gikk foran. Foran oss i livet.

Hvis mormor, eller bestemor som hun het for meg, hadde levd ville hun blitt 110 år i dag. Hun ble nesten 90.

Det er fint og sårt å tenke på dem som gikk foran. Dem som ikke er her mere.

Jeg tenker ofte på livets mange tilfeldigheter, og hvilke vanvittig store konsekvenser tilfeldigheter kan ha. Det er jo ganske tilfeldig at akkurat du og jeg ble mennesker. Blant hundrevis av eggceller og et vanvittig antall sædceller ble det akkurat deg. Og meg. Akkurat den dagen.

Har du noen gang tenkt på hvor mange tilfeldigheter som gjorde at akkurat du ble deg? Den tanken har jeg lekt med mange ganger. Jeg liker å leke med tanker.

Hva om den ene parten av paret hadde vært på reise utenbys akkurat den uka akkurat disse to cellene som ble deg, eller meg, var klare? Tenk om den ene bare hadde kommet sent hjem den kvelden, og den andre allerede sov? Tenk om en av kyrne i stallen holdt på å kalvene dagen, og begge to var mer opptatte av det enn av hverandre?

Hva om de ikke hadde klart seg nogenlunde greit under krigen, besteforeldrene mine? Da hadde de kanskje ikke fått barn. Hva om krigen aldri var kommet? Da ville kanskje jenta i det førstefødte tvillingparet klart seg mer enn 14 dager. Hvis hun hadde klart seg, hadde de fått barn nummer fire da mon tro – eller ville de stoppet på tre, som var det antallet levende barn de endte opp med? Jeg er datter av deres fjerde barn…

Livet er fylt med tilfeldigheter vi ofte ikke tenker på. Og kanskje er det like greit? Jeg vet ikke. Det jeg vet at jeg ofte tenker på er den vanvittige, fantasiske tilfeldigheten at akkurat du ble deg og jeg ble meg. Den sjansen for å få et liv var så mikroskopisk liten at det virker som en selvfølgelighet å vinne i Lotto til sammenligning.

Den tanken er jeg glad jeg har. Akkurat det håper jeg at jeg etter hvert klarer å lære lille A å tenke på også – at det å få et liv i gave er intet mindre enn fantastisk, og at hun bare kunne bli seg selv akkurat på den måten hun ble det.

Tilfeldigvis ble det henne, den dagen. Og det kjennes over hodet ikke tilfeldig. Det kjennes helt, helt riktig. 110% riktig vil jeg si – 110 år etter at bestemor ble født.

Basert på valgene til alle dem som har gått foran har hun livet, Lille A, uavhengig av hva andre måtte synes om hennes tilblivelsesmåte. Det en hennes liv – hennes muligheter. Jeg håper hun griper de mulighetene hun har lyst på med begge hendene, iver og livsglede.

Gratulerer med dagen bestemor!

Takk for at du gikk foran. Takk for at vi får gå i sporene etter deg. ❤️

 

The wonderful colors

I går var det bart på veiene, og fuglene kvitret lovnader om vår. I dag våknet vi opp til et nytt, tungtsnødekke. Innrømmer glatt at jeg håper det smelter til helgen. Vi er klare for sommer!

Innendørs prøver vi å kose oss, blant annet med å snakke om fargene. Jeg elsker denne lille videosnutten. Den har riktignok blitt en måned gammel, så nå begynner fargene å falle mer på plass i et nytt, lite hode, men dette smelter jo et mammahjerte. ❤️

Håper du har fine vinterdager.