Et år i livet!

I dag min lille venn, har du bursdag. Vi feirer et år i livet for mitt lille favorittmenneske. Prinsessa mi. Tøffinga. Solstrålen. Snuskeruska. Lillemelis….

Et helt år i livet – og for et år det har vært. FOR et år! Det beste året i livet. Uten tvil det beste. Samtidig det mest slitsomme året i livet. Det mest lærerike året i livet. Det korteste, og samtidig mest innholdsrike, året i livet.

Året med flest takknemlige tårer blandet med store smil. Året med gulp på gulvet, i sofaen og på klærne. Året uten en eneste natt med sammenhengende søvn – ikke en gang tre timer. Året med mest stress og mest glede i en svirrende spiral.

Året med en kjærlighet større enn kroppen. En kjærlighet som bare vokser, dag for dag. Det er med undring, glede og dyp takknemlighet jeg ser tilbake på dette lille bildedrysset fra året som har gått:

Foto: Fødselsfotografen Eva Rose
To timer gammel. Foto: Fødselsfotografen Eva Rose
Tre uker gammel. Foto: Fødselsfotografen Eva Rose
Åtte dager gammel. Foto: Anna Brandsdal
Foto: Hilde Brevig, www.fotografhilde.no

I dag skal jeg feire deg jenta mi! Feire deg med smil, tårer, ballonger, gaver og sang. Og jenta mi, husk dette – husk alltid dette:

Jeg elsker deg. Gratulerer med dagen! ❤️

Helt, helt ny i verden. Den aller første dagen. I dag: et helt år. Jeg skal for alltid holde hånden din lille venn. Hånden din og hjertet ditt.. ❤️
 

Hurra for i dag…og i morgen!

Hurra for 17.mai og gratulerer med dagen!

En dag for en feiring av frihet og fred. I takknemlighet.

Og i morgen er det også tid for feiring, for da – ja, for da fyller mitt desiderte favorittmenneske et helt, fantastisk år. Tenk det – et helt år! Jeg kan nesten ikke tro det.

Vi feirer det med et bildedryss fra året som har gått her på bloggen. ❤️

Kos deg masse i dag!

 

Den første løvetann

I går så vi den – den første løvetann.

«Dæ, dæ, dæ…» pekte barnet.

Det gjør hun cirka tusen ganger om dagen for tida. Jeg snudde meg for å se hva det var hun ville vise meg denne gangen. Og der sto de – deilige, gule, bustete blomster.

«Ja se Ameliea min – det er løvetann» sa jeg, og satte kursen videre. Så kom jeg på det. Hun har jo ikke levd tidligere. Hun har ikke sett løvetann, følt løvetann, luktet løvetann. Da hentet jeg et lite bustehode hun kunne få oppleve på nært hold. Et bilde sier mer enn tusen ord:

Det gjelder å huske å stoppe opp. Se det store i det lille. Tenk å få se sitt livs aller første løvetann!

 

Vi elsker våren!

Rhodos var fantastisk. Intet mindre. Noen av dere har bedt om tips for turen – det kan jeg skrive om i et eget innlegg.

Akkurat nå bruker vi tida på å nyte våren sammen her i Norge, for jammen er det fint her også.

Vi nyter Frognerparken.

Grillings.

Blomstene på Bekkestua.

Og fontenen samme sted som vi håper det blir vann i før 17.mai.

 Det er så deilig med vår! Men herlighet – det er straks 17.mai, og den 18.mai….ja, den 18.mai fyller det kuleste lille mennesket jeg vet om et helt år. Jenta mi har straks bursdag! Mammahjertet vokser seg nesten ut av kroppen. Virkelig!

 

Going home. Leaving home.

This is my home. But I do not live here.

These are my people. Not many of them know me.

I belong here. Yet, I am a tourist.

This is where I should have always been. But life wanted it differently.

The holiday is over. We have watched this last sunset together, wishing we would see the same beautiful sight tomorrow, next week and next month. But today I am going home.

I am going home. At the same time I am leaving home.

Those of you with a split heart know. You know this feeling. Having to leave home way too often. Leaving home in order to go home.

 

Tenk at vi er her.

Tenk at vi er her. Sammen.

I dette landet som jeg elsker. Mitt andre hjemland. Endelig er vi her – sammen.

Så mange år har jeg tenkt på dette. Drømt om dette. Lurt på om det noen gang ville være mulig.

Nå er vi her. Sammen. Datteren min og jeg.

Tenk at vi kan spise frokost sammen under palmene mens vi ser ut over havet.

Tenk at vi kan bade sammen. Leke sammen. Hilse på Lollo og Bernie sammen.

Rusle i Rhodos sine mange gater. Stoppe på torget i gamlebyen.

Tenk at vi får oppleve dette. Sammen.

Det er kveld. Vi sitter på balkongen. Sammen. Jeg vil bare holde på deg og på denne følelsen, for alltid. Det kan jeg ikke, for allerde på søndag er ferien over. Men nå – nå er vi her jenta mi. Og i morgen kan vi ha enda en morgenstund som denne:

Her. Jeg er her. I landet som jeg elsker. Med barnet som jeg elsker.

Takk! ❤️

 

Ekspresspost fra Lilleprinsen

Den andre ferieuka er i gang. Her gjelder det å nyte fort. Målet er å gjøre dagene fine for lille Prinsesse A. Jeg tror hun koser seg. Sitter i vogna med bare tær, besøker Miniland hver dag, gleder seg over å treffe andre barn, hviner begeistret over å se Lollo & Bernie, kryper i ekspressfart over gressmattene, bader bitt litt (for kaldt synes vi begge) og drar på turer til Rhodos by. Gode dager for liten – litt mer stressende dager for stor. Det hadde vært deilig å være to voksne til å bytte på litt. Men vi nyter dagene.

Jeg var skikkelig godt fornøyd med pakkingen da vi var i Spania, så jeg hadde pakket nesten likt denne gangen. Pakketipsene våre finner du her om du vil. Det fungerer bra denne gangen også, men jeg innså raskt at jeg manglet én ting.

For i Spania kunne lille A ikke krabbe. Det kan hun nå. Hjemme har hun hatt strømpebukse eller bukse (eller begge deler) og krabbet rundt på gulver av tre eller laminat. Her har hun bare knær på harde flisgulv med slitne fuger. Sånn er det både ut og inne. Dét er ikke godt, og hun ble raskt både rød og blå på knærne stakkars.

Da tenkte jeg at jeg jo burde ha kjøpt noen par med krabbeknær/knebeskyttere. Lilleprinsen på Bekkestua (som vel må være Norges beste fysiske barnebutikk – de er utrolig flinke med det de velger å ta inn) har dem hengende ved kassen. I mange ulike farger, til under hundrelappen, Det visste jeg, for jeg bor jo bare en trilletur unna og er ofte innom. Og jeg rev meg litt i håret over at jeg ikke hadde kjøpt med noen par.

Så fikk jeg en idé. Jeg kjente nemlig noen som skulle fly fra Bergen og ned hit i helgen. Så da sendt jeg en mail til Lilleprinsen og spurte om de kunne være så snille å sende av gårde noen par til Bergen i rasende fart. Det gjorde de. Hurra!

Så nå krabber Prinsessen enda fortere rundt her, med myk antiskli på knærne. Jeg kan se at hun liker det, og det er allerde mange andre foreldre som sier de vil kjøpe slike når de kommer hjem. For da kommmer jo forhåpentligvis sommeren, og det er mange små mennesker som skal krype rundt i verden.

Mammahjertet har det litt bedre når lille slipper å skrape opp knærne både inne og ute. Jeg sender en takk til både Lilleprinsen og til Monica som tok dem med på flyet nedover.

Så heldige vi er!

 

Barnet og havet

Dette. Bare dette.

Barnet og havet. Smelt! Det vakreste mammaøyne kan se.

Rhodos leverer!

Her har vi alt vi trenger. Sol, hav, venner, frisk luft, god mat, tid og kjærlighet. Eller vent, vi mangler faktisk en ting, for denne gangen var det noe jeg ikke hadde tenkt på at jeg burde pakke med meg. Jeg som vanligvis tenker på alt. Så morgen kommer utrolig nok en pakke fra Lilleprinsen flygende. Ja, den blir med et fly nedover. Tenk det!

Hva vi mangler? Det skal du få se i neste innlegg.

Ha en nydelig helg, hvor du enn er.

 

Dette!

Dette!

Ródos!

Ródos. Jenta mi. Fine venner – både store og små. Sol. Varme. Hav. Tzatziki.

Fred.

Så takknemlig! Så utrolig takknemlig.

 

Hjemme!

Det er mandag. Det er soooool! Det er vår. Eller her er det faktisk sommmer.

Endelig! Den siste uka har du ikke hørt fra oss, for mor har bokstavelig talt løpt rundt som en hodeløs høne. Bilen måtte på verksted, iPhone på service, vi måtte fikse iPad, vi måtte handle, vi måtte pakke, vi hadde selvsagt glemt å handle noe og måtte ut igjen flere ganger….og sånn løp dagene av sted.

Men nå. Nå er vi hjemme. 

For vi har nemlig pakket (som noen av dere har sett på Instastory). Pakket, pakket og pakket. I går var vi på reisefot fra kl 03:30 til 14:30. Litt (ok,  egentlig ganske mye om jeg skal være ærlig) stress og mas, med det er det verdt. For nå er vi hjemme. Sånn føles det i alle fall.

De neste to ukene skal Prinsessen introduseres til landet jeg elsker. Mitt andre hjem. Starten i går var en nedtur (mer om det senere), men nå er det morgen – en ny dag – og vi er klare for å nyte. Nyte blant annet dette:

Det gledes! Det skal nytes. Med nese, munn, øyne, hud og alt.