To år siden!

I dag var det Facebook som minnet meg på det. Tenk det. To hele år har gått siden siden «lagedag» – dagen da verdens beste lille jente bare var et fem dager gammelt embryo, og en bitte liten lysende prikk på en stor ultralydskjerm. Det har gått to år siden jeg var akkurat like blid som forsidebildet viser etter innsett – og tilsvarende full av tvil på om det ville gå de neste to ukene.

Facebook presenterte dette minnet for meg i dag:

To år! Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg etter mange funderinger, lange tanker og etiske betenkeligheter valgte å dra. Jeg så takknemlig for mammalivet jeg har fått. Når verdens beste lille datter blir litt større skal vi feire denne lagedagen, for det er på en måte en fødselsdag det også.

Håper du har en fin søndag der ute. Vi skal snart lage vafler. Det får bli dagens feiring.

 

Jaddabadda, da kom den.

I dag kom den. Den måtte jo komme selvsagt, hadde bare håpet det gikk bitte litt lengre tid i barnehagen før den kom. Hva da? Jo, den vet du. Den du heller ikke er så glad i.

Lusemailen!

Mailen om at nå er det lus i hus i barnehagen, og alle barn må sjekkes jevnlig. Grøss og gru sier jeg, men sånn er det jo bare. Krysser fingre for at relativt lite hår redder oss denne første sesongen.

Lus er selvsagt ikke det verste som kan skje, så panikk har vi ikke….men det hadde vært deilig å slippe. Mange av dere har større barn, og har sikkert allerede hatt lus i hus. Hva er deres beste tips for å bli kvitt de uønskede gjestene om de skulle dukke opp?

…og DER kjente jeg den psykologiske kløen starte i hodebunnen gitt. Haha! Smører meg med tålmodighetskrem – på forhånd.

 

Barnehagevirus 1.0

Takk for alle fine, gjennomtenkte kommentarer på mitt forrige innlegg. Alle svarene jeg fikk er lest både en og flere ganger. Når jeg får tid skal jeg svare også.

Akkurat nå er livet superhektisk. Full jobb der jeg må gjennom Oslo og frem og tilbake til barnehage i Bærum hver dag kombinert med eneansvar for lille hjerte tar ganske enkelt supermye tid.

Det gode er at lille koser seg i barnehagen. Hun løper rett mot «innersten» hver morgen – et lite rom bak hovedrommet. Der inne er det store puter på gulvet og musikk. Der vil hun danse en morgendans. Hver eneste dag. Jeg elsker det!

Alle barna i barnehagen har som seg hør og bør snørret rennende, og mor har også plukket med seg dette aller første barnehageviruset hjem. Host, hark og manglende stemme. Jaja, sånn er det jo bare det første året i barnehagen. Jeg tar det med et smil….og gode vafler.

Akkurat så gode at jeg måtte ta en liten bit før jeg tok dette bildet ser du. Hehe! Vaflene er for øvrig laget av 2 egg, 30 gram havregryn, en banan, 1/2 ts bakepulver og en god dæsj ceylonkanel. Så vet du det.  :o)

Håper du har hatt fine dager i august, og at starten på barnehageåret eller skoleåret har vært fin hvis du har barn i huset. Jeg er så takknemlig over å få smøre matpakker til barnet mitt! Kanskje blir jeg lei en dag, men enn så lenge nyter jeg opplevelsen.

Det blir ikke så lenge til neste innlegg nå altså. Det blir det ikke. Ta godt vare på deg selv så lenge.

 

Jeg kan ikke slutte å tenke på det.

Jeg har bestemt meg for å slutte å tenke på det. Mange ganger. Veldig mange ganger. Likevel tenker jeg på det – hver eneste dag. Faktisk mange ganger hver eneste dag.

Dette bildet fikk meg til å tenke enda mer på det.

Det å ha , eller ikke ha, søsken. Det er det jeg tenker på.

En dag blir foreldre borte. Jeg kjenner at hjertet gråter ved tanken på at barnet mitt – mitt hjerte, mitt alt – kanskje skal stå helt alene i den situasjonen. Bli igjen alene i verden. Yngre enn disse søskenene på bildet over – for jeg er en eldre mor enn Stoltenberg var far.

Tårene triller.

Hver eneste dag tenker jeg på det – søsken. Å være søsken er ingen garanti for å være venner i voksen alder. Samtidig er det å være søsken å være to (eller flere). Det er å dele oppveksthistorie. Å forstå det om oppveksten ingen andre kan forstå. Å vite om hverandre det ingen vet. Å være flere om vanskelige avgjørelser, som når foreldre f.eks må på sykehjem. Å være flere om gleder. Å være tanter og onkler til hverandres barn.

Selv er jeg enebarn. Som barn var det greit, og ikke noe jeg tenkte veldig mye på. Det var liksom bare sånn det var. Jeg var heldig, jeg hadde gode venner. Hadde alltid noen å leke med – være sammen med. Som voksen savner jeg søsken. Veldig.

Jeg har sett på dette bildet av Jens og Camilla Stoltenberg i sin fars begravelse sikkert hundre ganger. Med stille tårer trillende. Søsken. For en støtte å ha i en vanskelig situasjon.

Venner sier du? Klart venner er viktige. Kjempeviktige! Men de er likevel ikke familie.

Lille A har ikke søsken. I fryseren på klinikken ligger fire av hennes søskenembryoer. Potensielle søsken. Det er vanskelig å tenke på – på en måte det var umulig å forstå på forhånd. Hennes genetikk. Hennes mulige søsken. Kanskje ville det være enklere om de ikke lå der. Hvis muligheten ikke var til stede.

Prøverør IVF Ønskemamma ønskebarn donorbarn eggdonor

Verken praktisk eller økonomisk kan jeg se for meg at det ville være særlig håndterbart å ha to barn med ulik alder. I tillegg er jeg gammel. Likevel kan jeg ikke slutte å tenke på det.

Hver dag tenker jeg at nå skal jeg ikke tenke mer på det. Så klarer jeg det ganske enkelt ikke. Ikke enda i alle fall. Eller…ærlig talt tror jeg at jeg alltid kommer til å tenke på det.

Hva er dine tanker om det å ha eller ikke ha søsken?

Det å ha eller ikke ha flere barn?

Og eventuelt det å være alene med flere barn i ulike aldre?

 

En koselig bildeidé

Barnehageinnkjøringen fortsetter. Skulle ønske den varte lenge, men snart er det jobbhverdag igjen for meg og dermed fulle dager i barnehagen for lille A. Enn så lenge er det nok enklere for henne en for mammaen. Hun kaster seg inn i leken og koser seg. Kjøkken er gull! Det samme er baller, sandkassa, dans og samlingsstund. For øvrig er prinsessen og jeg enige om at gult er kult.

I forbindelse med barnehagestart sendte en av dere fine lesere en veldig koselig bildeidé via Instagram. Hun har nemlig tatt bilde av sin nydelige datter ved porten til barnehagen ved barnehagestart hvert år. Da ser man utrolig tydelig hvor mye lille har vokst.

Hun sendte meg en liten collage som kunne deles her på bloggen:

Var ikke det en veldig koselig bildeidé? Tusen takk for lånet du fine leser. ❤️

Dette må være bilder som er kjempemorsomme å ha noen år frem i tid tenkte jeg, så i dag tok vi vårt aller første ved-barnehageporten-bilde.

Se på henne da – store, lille barnehagejenta mi. Kjenner at jeg allerede er spent på hvordan hun ser ut ved samme port i august 2019.

 

Disse dagene

Disse dagene. Disse første dagene i barnehage. Dagene jeg har gledet meg til. Dagene jeg har fryktet. Nå er de her.

Dagene som markerer en overgang. Nå er det ikke lengre de som elsker deg høyest og kjenner deg best som skal passe deg. På dagtid er det nå verken mormor eller meg som skal gi deg mat, trøst, omsorg eller ny bleie.

Jeg kjenner tårene stå i øyenkroken.

Barnehage blir bra for lille A – det har jeg trodd lenge. For hun er blid, trygg og sosial. Jeg har i flere måneder tenkt at barnehage fra august, det blir bra. Men jeg har ikke tenkt sånn alltid. Da hun var 7-8 måneder gammel grudde jeg meg vanvittig til barnehage skulle bli aktuelt. Jeg tenkte at jeg for alltid ville holde henne her – trygt inntil hjertet.

Så vokste hun, litt mer dag for dag. Begynte etter hvert å krype, krabbe, utforske. Så gikk hun. Nå løper hun. Fort som en liten virvelvind. Hun trenger flere enn meg nå. Selv om vi alltid har vært mye på farten trenger hun lekekamerater. Sosialisering. Nye inntrykk.

Derfor tror jeg barnehage blir bra.

Men tårene står i øynene og klumpen ligger hardt i magen i denne overgangen. For nå er det ikke oss, vi som elsker henne høyest, som skal holde henne trygg på dagtid. Det kjennes naturstridig. Samtidig er det realiteten.

Jeg tror hun skal få det fint. Men akkurat nå som hun er der inne og jeg er her ute i verden lengter jeg etter henne. Da barnehagen for et par timer siden meldte meg om at hun hadde lekt fint men blitt lei seg da hun skulle legge seg for en formiddagslur ville jeg helst bare løpe tilbake. Holde henne. Trøste henne. Selv om jeg visste at hun allerede hadde sovnet.

Jeg gikk ikke tilbake. Men det dryppet en tåre. Eller tre.

Etterpå skal jeg klemme henne hardt. Så skal vi tøyse, tulle og dra på hyttetur sammen. For nå er det helg, og bilen er pakket. På mandag er det barnehage igjen. Jeg er takknemlig for at den finnes, og for at vi har fått plass. Men enn så lenge går jeg derfra mens jeg kjenner på angsten over om hun er trygg og sorgen over at et fantastisk kapittel i livet er over. Så vanvittig heldige vi er som bor i et land med god barselpermisjon!

Glede, angst, sorg, undring. Sånn er det å være menneske tenker jeg. Vi kan ha flere følelser rundt noe samtidig – følelser som trekker i ulike retninger. Og det er helt greit. Jeg tror det er mange nybakte barnehageforeldre som deler et svingende følelsesregister med meg i disse dager.

 

Kortreist ferielykke

Det er sommerens eneste ferieuke for meg, og den er snart over. Uka har vært brukt, og skal fortsatt brukes, til kortreist ferielykke. Vi har hatt besøk og vi har dratt på besøk.

Bogstadvannet, Nesodden, Skien, Lunde, Tønsberg og Strømmen har stått på planen. Det samme har strandturer, sol, bading, såpebobler, reker, grilling, klemmer, skravling og latter.

Sommeren i Norge kan være veldig fin. I år er den det for oss. Denne sommeren er veldig fin, og vi skynder oss å nyte dagene som best vi kan….for til uka….ja da er det både jobb og barnehagestart. For en spennende uke det skal bli!

Men først skal vi nyte de siste feriedagene sammen. Her er ferieuka vår oppsummert i et eneste bilde:

 

Bleiekrise!

Det er varmt ute. Deilig og varmt for den som har ferie. Prinsesse A drikker masse vann, og bleiene skiftes i langt høyere takt enn vanlig. De blir klissvåte, og glad er jeg for det.

Glad er jeg også for at jeg kan kjøpe nye bleier i butikken. For hvis vi ikke hadde bleier i denne varmen, ja da…..

Sånn er det dessverre for mange i verden nå. I sær for mange av dem som er på flukt. Her, den minste flyktningen jeg selv har møtt.

Han trengte bleier. Det gjør mange flere. Derfor vil jeg dele dette med dere i dag. Kanskje er vi flere som kan hjelpe?

Ønsker deg en fin sommerhelg! Husk å sette pris på alt vi har, vi som tilfeldigvis ble født eller i alle fall er bosatt i denne delen av verden.

 

Hektiske hverdager

Hei du! Nå var det lenge siden. Tusen takk for alle hode barnehagetips! Keep them coming.

Kanskje du har ferie, nå som fellesferien er i gang? Jeg brukte nesten all min ferie på å forlenge permisjonen, så med unntak av siste uken i juli jobber jeg hele sommeren. 100% jobb that is. Og akkurat nå er jeg, som så mange andre, slukt av hektiske hverdager med jobb, middagslaging, klesvask, husvask og alt det der.

Det er neimen ikke bare-bare å gå fra permisjon til full jobb. Heldigvis har jeg en jobb jeg liker, og heldigvis er det sommer. Det betyr mindre jobb med påkledning av både liten og stor, mindre kø og ingen snø eller glatte veier. Hvordan det skal bli når vinteren ankommer orker jeg ikke en gang å tenke på. For jeg har et stykke å kjøre fra Bærum og til Aker sykehus.

Før august er her har vi som du vet ikke barnehageplass. Mormor er fungerende dagmamma. Slitsomt for de voksne – gull for Prinsesse A. Hun nikoser seg med trygge rutiner og to kjente mennesker i huset. At hun skal spise frokost med mormor i det jeg vår ut døra gjør morgenen litt roligere.

I permisjonsåret har vi vært veldig glade i morgener, Prinsessen og jeg. Det vet de av dere som har fulgt oss på Instagram. Det har vært kos, klem, tull og tøys før vi har stått opp – stort sett hver dag. Nå er det annerledes. Vi må tidligere opp, og rekker ikke den gylne morgenstunden på hverdager. Det er litt trist, men sånn er det bare.

Frem til barnehagestart rekker vi heldigvis en kosestund på mammas fang med flaske, etter at mor har kledd seg. Bildet tok mormor for oss i går:

Denne lille, rolige stunden vil jeg gjerne holde på. Det er så veldig koselig. Skal det fortsatt gå når hun starter i barnehagen må jeg stå enda tidligere opp. Tror jeg må ut for å kjøpe meg en ekstra vekkerklokke.

Hvordan løser du tidlsklemma i dine morgenrutiner? Jeg lager frokost og lunch til meg selv kvelden før. Når barnehagen starter skal jeg lage hennes i tillegg.  Men…ting tar jo liksom tid på morgenen likevel synes jeg. Har du noen gode tids-sparetips?

Ønsker deg en deilig julihelg! Været her på Østlandet er ikke til å tro. Fantastic! Vi har stranda på planen både lørdag og søndag, og det gledes.

 

Juli! Snart barnehage. Har du tips?

Det er den aller siste kvelden i juni. I morgen viser kalenderen juli, og for en sommer vi har hatt til nå. I alle fall her i Oslotraktene. Sola skinner fra skyfri himmel, og gradestokken viser sydentemperaturer. Jeg elsker det!

Livet er så mye lettere om sommeren synes jeg, på mange måter. Varmen er bra for kroppen. Lyset gjør godt for psyken. Det er så mye enklere for et lite menneske å ha på seg en tynn bukse og t-skjorte enn lag på lag med ull – for deretter å skulle stappes ned i en dunpose. Og det er mye enklere for en mamma å kle på lille sommerklær.

Prinsesse A har de siste ukene lært seg å gå, og jeg tenker at hun var heldig med at det utviklinstrinnet kom på sommeren. For det er vanskelig nok å lære å gå, om man ikke skal stolpre av sted med vinterstøvler i en diger parkdress samtidig.

Apropos parkdress…. Til tross for at det er sommer nå kommer jo både høst og vinter ubønnhørlig etter hvert. De to der kommer snikende et par måneder etter vårt første møte med barnehagen. Mens vi satt og koste oss ved Bogstadvannet i dag (les: mens mor løp etter en superivrig og uredd 1-åring som gikk så fort hun bare kunne mot enhver leke eller hund hun kunne se på stranda, og ville ha alt som slettes ikke var vårt men alle andre sitt) kom jeg til å tenke på det: Hva trenger man egentlig i barnehagen? Det vet jeg faktisk ikke, og nå er det bare en måned til oppstart.

Vi har fått både Berganssekk, matboks og vannflaske i gave. Navnelapper har vi kjøpt, Bleier må med og et par overgangsobjekter. Tøfler, regndress og noen skift.

Men hva mer? Hva trenger en halvannetåring i barnehagen når høsten kommer egentlig – både ute og inne?

Kort sagt: Hva er dine aller beste barnehagetips?

Vi tar i mot gode tips med takk, og gjetter at andre lesere som snart skal sende barnet sitt til barnehagen for aller første gang (klump i halsen) også blir glade for tips.