Bleiekrise!

Det er varmt ute. Deilig og varmt for den som har ferie. Prinsesse A drikker masse vann, og bleiene skiftes i langt høyere takt enn vanlig. De blir klissvåte, og glad er jeg for det.

Glad er jeg også for at jeg kan kjøpe nye bleier i butikken. For hvis vi ikke hadde bleier i denne varmen, ja da…..

Sånn er det dessverre for mange i verden nå. I sær for mange av dem som er på flukt. Her, den minste flyktningen jeg selv har møtt.

Han trengte bleier. Det gjør mange flere. Derfor vil jeg dele dette med dere i dag. Kanskje er vi flere som kan hjelpe?

Ønsker deg en fin sommerhelg! Husk å sette pris på alt vi har, vi som tilfeldigvis ble født eller i alle fall er bosatt i denne delen av verden.

 

Hektiske hverdager

Hei du! Nå var det lenge siden. Tusen takk for alle hode barnehagetips! Keep them coming.

Kanskje du har ferie, nå som fellesferien er i gang? Jeg brukte nesten all min ferie på å forlenge permisjonen, så med unntak av siste uken i juli jobber jeg hele sommeren. 100% jobb that is. Og akkurat nå er jeg, som så mange andre, slukt av hektiske hverdager med jobb, middagslaging, klesvask, husvask og alt det der.

Det er neimen ikke bare-bare å gå fra permisjon til full jobb. Heldigvis har jeg en jobb jeg liker, og heldigvis er det sommer. Det betyr mindre jobb med påkledning av både liten og stor, mindre kø og ingen snø eller glatte veier. Hvordan det skal bli når vinteren ankommer orker jeg ikke en gang å tenke på. For jeg har et stykke å kjøre fra Bærum og til Aker sykehus.

Før august er her har vi som du vet ikke barnehageplass. Mormor er fungerende dagmamma. Slitsomt for de voksne – gull for Prinsesse A. Hun nikoser seg med trygge rutiner og to kjente mennesker i huset. At hun skal spise frokost med mormor i det jeg vår ut døra gjør morgenen litt roligere.

I permisjonsåret har vi vært veldig glade i morgener, Prinsessen og jeg. Det vet de av dere som har fulgt oss på Instagram. Det har vært kos, klem, tull og tøys før vi har stått opp – stort sett hver dag. Nå er det annerledes. Vi må tidligere opp, og rekker ikke den gylne morgenstunden på hverdager. Det er litt trist, men sånn er det bare.

Frem til barnehagestart rekker vi heldigvis en kosestund på mammas fang med flaske, etter at mor har kledd seg. Bildet tok mormor for oss i går:

Denne lille, rolige stunden vil jeg gjerne holde på. Det er så veldig koselig. Skal det fortsatt gå når hun starter i barnehagen må jeg stå enda tidligere opp. Tror jeg må ut for å kjøpe meg en ekstra vekkerklokke.

Hvordan løser du tidlsklemma i dine morgenrutiner? Jeg lager frokost og lunch til meg selv kvelden før. Når barnehagen starter skal jeg lage hennes i tillegg.  Men…ting tar jo liksom tid på morgenen likevel synes jeg. Har du noen gode tids-sparetips?

Ønsker deg en deilig julihelg! Været her på Østlandet er ikke til å tro. Fantastic! Vi har stranda på planen både lørdag og søndag, og det gledes.

 

Juli! Snart barnehage. Har du tips?

Det er den aller siste kvelden i juni. I morgen viser kalenderen juli, og for en sommer vi har hatt til nå. I alle fall her i Oslotraktene. Sola skinner fra skyfri himmel, og gradestokken viser sydentemperaturer. Jeg elsker det!

Livet er så mye lettere om sommeren synes jeg, på mange måter. Varmen er bra for kroppen. Lyset gjør godt for psyken. Det er så mye enklere for et lite menneske å ha på seg en tynn bukse og t-skjorte enn lag på lag med ull – for deretter å skulle stappes ned i en dunpose. Og det er mye enklere for en mamma å kle på lille sommerklær.

Prinsesse A har de siste ukene lært seg å gå, og jeg tenker at hun var heldig med at det utviklinstrinnet kom på sommeren. For det er vanskelig nok å lære å gå, om man ikke skal stolpre av sted med vinterstøvler i en diger parkdress samtidig.

Apropos parkdress…. Til tross for at det er sommer nå kommer jo både høst og vinter ubønnhørlig etter hvert. De to der kommer snikende et par måneder etter vårt første møte med barnehagen. Mens vi satt og koste oss ved Bogstadvannet i dag (les: mens mor løp etter en superivrig og uredd 1-åring som gikk så fort hun bare kunne mot enhver leke eller hund hun kunne se på stranda, og ville ha alt som slettes ikke var vårt men alle andre sitt) kom jeg til å tenke på det: Hva trenger man egentlig i barnehagen? Det vet jeg faktisk ikke, og nå er det bare en måned til oppstart.

Vi har fått både Berganssekk, matboks og vannflaske i gave. Navnelapper har vi kjøpt, Bleier må med og et par overgangsobjekter. Tøfler, regndress og noen skift.

Men hva mer? Hva trenger en halvannetåring i barnehagen når høsten kommer egentlig – både ute og inne?

Kort sagt: Hva er dine aller beste barnehagetips?

Vi tar i mot gode tips med takk, og gjetter at andre lesere som snart skal sende barnet sitt til barnehagen for aller første gang (klump i halsen) også blir glade for tips.

 

Å komme hjem til dette

Allerede i april var barselpermisjonen over. Hverdagen har innhentet oss, på godt og vondt. Det er fint å jobbe synes jeg, som er heldig å ha en jobb jeg liker. Det er fint å snakke med andre voksne. Fint å ha en hverdag med matpakke. Det er meningsfylt å kunne være med å gjøre en forskjell for dem som kommer til oss på sykehuset.

Det er på godt.

På godt og vondt.

For samtidig som det er fint å jobbe går jeg glipp av mye av prinsessens utvikling nå, og jeg savner henne. Jeg savner koselige morgenstunder, for vi – ja, vi elsker stressfrie morgener litt. Jobbmorgener er stressende. Heldigvis er det lørdag i morgen, og da kan vi somle så mye vi vil.

Utviklingen går rasende fort nå, og ved å være borte fra henne hele arbeidsdagen alle hverdager går jeg glipp av mye. Det var ikke meg som så de aller første skrittene hun tok. Det er på vondt. Akkurat det gir meg fortsatt en klump i halsen.

Det er ikke meg som alltid skal være der nå. Det er ikke meg som alltid skal trøste henne når hun faller, er sliten eller redd. Det er egentlig på godt og på vondt at flere mennesker skal være i livet hennes, men enda er hun så liten. Enda vil jeg helst passe på henne 24 timer i døgnet.

Snart er hun barnhagejente, og jeg vet det blir bra for henne. Jeg tror hun er klar for det. Andre barn, fine voksne og gode stimuli. Men mens hun er der og jeg er på jobb kommer jeg til å savne henne. For sånn er jeg skapt. Da er det godt å komme hjem til dette:

Veldig godt! ❤️

Bildet er tatt av fotograf Anna Brandsdal, og jeg synes det ble så koselig…selv om jeg egentlig skulle ta 1-års bilder av Prinsessen i bunad og slettes ikke skulle være med på noen av bildene selv.

 

Hvordan går det med prinsesse A i barnehagen? Det var det en av dere som spurte om. Barnehage ja. Barnehage er spennende saker!

Min permisjon gikk ut i slutten av april, men har vi fått barnehageplass? Nei. Eller jo, det har vi heldigvis, men ikke fra den datoen vi ønsket oss. Vi har, som de fleste ande, fått barnehageplass fra august. Et veldig underlig og tungvint system at det liksom skal være oppstartsmåned for de fleste som er født dette året, men sånn er det. Da er det vi må forholde oss til.

Og det, det er ikke helt enkelt.

I mai jobbet jeg bare fem dager, og tok ut ferie resten av måneden. Nå skal jeg jobbe fullt resten av sommeren, med unntak av en uke i juli. Heldigvis er mormor utrolig snill og trår til med barnepass, men det er jo ikke bare-bare, sånn med tanke på at hun bor to timers kjøring unna.

Vi er alle innstilte på å prøve å komme oss greit gjennom sommeren, men jeg tror alle sammen også gleder seg veldig til barnehagestart. Eller i alle fall vi voksne, for Prinsessen – ja, hun tror jeg ganske enkelt har det som plommen i egget om dagen, med både mammaen og mormor i huset. ❤️

Så barnehagestarten, ja den kommer jeg tilbake til i august.

 

Bursdagsgaven!

I dag våkner jeg til min egen bursdag. Det er verken gaver, blomster eller frokost på senga her i dag, men likevel våknet jeg til den aller største gaven. For her ved siden av meg ligger hun. Datteren min. 1-åringen. Mitt barn, mitt hjerte, mitt alt.

Tenk å få våkne ved siden av en trøtt, varm og myk liten kropp. Kunne legge sin store hånd rundt en liten. Kysse et mykt barnehode før jeg må skynde meg på jobb.

Tenk å kunne våkne ved siden av sitt eget barn. I et land i fred og frihet.

Det finnes ingen større gave, og jeg er så utrolig takknemlig for dette livet. ❤️

 

Vi er i Praha!

Dette firkløveret har dratt på jentetur til Praha for helgen.

Her skal vi rusle, kikke, spise, kose oss og bare nyte byen. Her er utsikten fra kjøkkenvinduet i leiligheten vi har leid for helgen:

På IVF CUBE ville Dr.Hana så gjerne hilse på Prinsesse A, så det fikk de.

Tenk at Hana holdt lille A før meg, da hun var bare en eggcelle stor, og da hun var en fem dager gammel blastocyst. Så rart å tenke på.

Et fint og rørende gjensyn.

Nå er vi her hvor du kom fra lille venn. Ringen er sluttet. ❤️

 

Borte sa du?

Hei du!

NÅ er det lenge siden. Rekordlenge siden. Om vi er borte sier du? Neida, ikke borte. Bare på farten. Veldig på farten – her hjemme. For plutselig er jeg mamma til en superaktiv ettåring. Ikke bare det, for samtidig som (eller i grunn litt før) mitt lille favorittmenneske fylte sitt første år var også permisjonen min over.

Permisjonen. Er. Over.

Hjelpes!

Det gikk så alt, så alt, så alt for fort. Mer om det senere. For nå, bare et bilde av en aldeles strålende ettåring.

Jeg er så takknemlig over å være mammaen hennes. Det har vært det beste året i livet. ❤️

 

Et år i livet!

I dag min lille venn, har du bursdag. Vi feirer et år i livet for mitt lille favorittmenneske. Prinsessa mi. Tøffinga. Solstrålen. Snuskeruska. Lillemelis….

Et helt år i livet – og for et år det har vært. FOR et år! Det beste året i livet. Uten tvil det beste. Samtidig det mest slitsomme året i livet. Det mest lærerike året i livet. Det korteste, og samtidig mest innholdsrike, året i livet.

Året med flest takknemlige tårer blandet med store smil. Året med gulp på gulvet, i sofaen og på klærne. Året uten en eneste natt med sammenhengende søvn – ikke en gang tre timer. Året med mest stress og mest glede i en svirrende spiral.

Året med en kjærlighet større enn kroppen. En kjærlighet som bare vokser, dag for dag. Det er med undring, glede og dyp takknemlighet jeg ser tilbake på dette lille bildedrysset fra året som har gått:

Foto: Fødselsfotografen Eva Rose
To timer gammel. Foto: Fødselsfotografen Eva Rose
Tre uker gammel. Foto: Fødselsfotografen Eva Rose
Åtte dager gammel. Foto: Anna Brandsdal
Foto: Hilde Brevig, www.fotografhilde.no

I dag skal jeg feire deg jenta mi! Feire deg med smil, tårer, ballonger, gaver og sang. Og jenta mi, husk dette – husk alltid dette:

Jeg elsker deg. Gratulerer med dagen! ❤️

Helt, helt ny i verden. Den aller første dagen. I dag: et helt år. Jeg skal for alltid holde hånden din lille venn. Hånden din og hjertet ditt.. ❤️
 

Hurra for i dag…og i morgen!

Hurra for 17.mai og gratulerer med dagen!

En dag for en feiring av frihet og fred. I takknemlighet.

Og i morgen er det også tid for feiring, for da – ja, for da fyller mitt desiderte favorittmenneske et helt, fantastisk år. Tenk det – et helt år! Jeg kan nesten ikke tro det.

Vi feirer det med et bildedryss fra året som har gått her på bloggen. ❤️

Kos deg masse i dag!