Dede fol delling….aaaaatsjoooo!

Dede fol delling, eller nede for telling som det også kalles. De siste fem dagene har Ønskemamma vært sylte forkjøla, og etter en full arbeidsdag i dag ble det bare verre gitt.

Så nå går det i Paracet, Otrivin nesespray, Solvipect hostesaft, kortisonspray, varm te, halslinser, kleenex, pledd og sofa. Sånn cirka alle gode råd prøves på en gang altså. Så satser jeg på at immunforsvaret kjemper ned bassiluskene på 1-2-3. Har jo ikke tid til dette selvsagt. Sånt passer jo aldri.

Kjedelig, men slettes ingen krise. Ute er det sol, og snart er det vår!  :o)

 

Det store i det lille

I dag kom jeg over dette, som en amerikansk venninne av meg delte. Jeg syntes det var så fint at jeg ville dele det videre med deg. Så viktig. Så riktig.

Fordi det er hverdager det det flest av. Hverdager med det vanlige, lille livet. Ikke det ekstraordinære, storslåtte og voldsomme. Men det vanlige. Og det er ganske fint.
Jeg ønsker meg flere hverdager, fylt med glimt av små smil og underfundighter.
Små «vanligheter», som det egentlig er et under å være del av.

Det er en kunst å se det store i det lille. Lett å glemme i en travel hverdag.
Samtidig kanskje det aller viktigste man kan lære bort til barn. Og til seg selv.

 

Klinikk er valgt!

I denne prosessen har jeg lurt mye på hvilken klinikk jeg skal velge. I Danmark finnes etter det jeg har kunnet finne ut av de følgende klinikkene:
Storkklinik, Ciconia, Danfert, Trianglen, Nordica,  Maigaard og CFC – Copenhagen fertility center. Muligens finnes det enda flere, men dette var de jeg fant. Syv ulike klinikker altså. Så hvordan velger man da?

Jeg hadde ganske enkelt ingen anelse. Stork hadde jeg hørt om, men ikke i forbindelse med IVF. På CFC visste jeg om et par stykker som hadde vært. Og det var i grunn alt.

Jeg valgte å begynne med å sende den samme mailen til alle klinikkene, med noen spørsmål og fire sider med blodprøveresulater vedlagt. Det gjorde det enklere. En av klinikkene svarte ikke. Noen hadde veldig knappe svar. En svarte i tråd med «Kjør på – uten samtale, spørsmål og undersøkelser!» De utgikk med høye kneløft. Så bare det å sende en liten mail gjorde det litt enklere. Etter denne runden satt jeg igjen med valget mellom CFC og Maigaard – eller, det var altså de to klinikkene jeg valgte å sitte igjen med.

Neste trinn var telefonsamtaler. Jeg snakket med Dr. Svend Lindenberg ved CFC og Dr. Jon Kirk ved Maigaard. Begge to er erfarne, kunnskapsrike leger som har holdt på med dette lenge. De ga meg i grunn lik «prognose» for mulighet, men ganske ulike anbefalinger for medikamentet regime. Forvirrende for en uerfaren ikke-lege som meg. CFC anbefalte kort regime. Maigaard anbefalte langt. Begge deler kan kanskje fungere – eller kanskje ikke…. Jeg vet ikke. Den ene samtalen ga meg dog bedre magefølelse enn den andre.

CFC ligger i København. Det er absolutt mest praktisk. Enklest å komme seg til på kort varsel, og flere transportmetoder ut av Oslo. Maigaard ligger i Århus. Straks litt mer upraktisk. Men umulig er det jo ikke på noen måte. Det går båt til Hirtshals fra både Larvik og Langesund, og derfra er det et par timers kjøring videre nedover. Ok, kanskje litt mer enn et par timer i min lille putrebil, som egentlig bare er skapt for å kjøre innenfor Ring 2 i Oslo (den hviner høyt av misnøye i alle hastigheter over 80). Så reiseveien til Århus er mer upraktisk, men helt overkommelig. Uansett om det skulle bli København eller Århus må det bestilles tre netter med overnatting, så det blir hipp som happ.

Så har jeg selvsagt forsøkt å lete etter resultater. Begge klinikkene er anerkjente, begge skal ha det mest moderne utstyret, begge driver forskning – ja, begge virker gode. De fleste jeg har lest om/snakket med sier at CFC har mer fabrikkfølelse, mens Maigaard er flinkere på det menneskelige aspektet. Det er fint, men ikke avgjørende. Dette er jo ikke en romantisk prosess, men det er hyggelig å føle seg godt ivaretatt. Og viktig hvis jeg reiser alene tenker jeg.

Det som har vært viktigst er å prøve å finne ut hvor andre ønskemammer (og par) har lyktes best. For det er jo hele målet – å lykkes med ønskebarnet. Der tror jeg suksessraten er ganske lik på CFC og Maigaard. Det eneste jeg har kunnet finne, og som dermed har påvirket valget mest, er at det ser ut til at flere har fått bedre resultater når de byttet fra CFC til Maigaard – og til et nytt og annereldes medisinregime.

Maigaard har også vært veldig serviceinnstilte så langt i denne prosessen, og svart raskt og hyggelig på små og større spørsmål – både på mail og telefon. Og jeg har jo hatt noen spørsmål….

Så samlet sett gjorde både mailhenvendelse, telefonsamtalen, servicenivået, ryktene om den menneskelige faktoren og lesing om resultater at jeg samlet sett fikk best magefølelse for Maigaard. Og magefølelse skal man ikke kimse av. Ok, magefølelse påvirker nok ikke resultatet, men det er jo så mange usikkerhetsmomenter i en prosess som denne at det er greit at det i alle fall føles som et godt valg tenker jeg.
Derfor falt valget på Maigaard.

 

Mellom to verdener

I går var den første vårdagen kjentes det som. Endelig SOL! Jeg ruslet en tur til det lokale biblioteket, der psykologsøstrene Ihlen skulle presentere sin nye bok «Ubehag».

Kjempefint foredrag av to kunnskapsrike søstre med masse krutt i. Gleder meg til å møte en av dem igjen for sushi om ikke alt for lenge. Foredraget, og boka, handler om ubehag som grunnlag for bedre kommunikasjon. Spennende tema!

Etter foredraget fant jeg en benk i sola utenfor biblioteket. Vendte nesa mot lyset og den gryende varmen, og snuste inn litt vår. På plassen utenfor biblioteket står et lekeapparat. Et stort hjul som det går an å sitte mange på samtidig, der man kan spenne fart med bena (eller få et dytt i ryggen av mamma) og snurre rundt. Med nåtidens EU-sikrede underlag under selvsagt.  Bildet under er hentet fra Google, men det er altså et slikt hjul:

Barn kom og gikk – de fleste på vei til eller fra biblioteket i følge med foreldre på raske ben, og bare bortimot for «en liten snurr». Så ble det tomt for barn, og en gruppe på fem unge gutter kom gående. Eller de kom vel mer hoppende/ramlende, med mye lyd.
Som tenåringsgutter skal være. Jeg gjetter at de var cirka 13 år gamle. Alle med ganske likt, stylet hår, jeans, og ganske like ytterjakker med pelskant på. Tenåringsuniform, som seg hør og bør. Vi hadde jo også tenåringsform på 80-tallet. Utseendemessig vinner nok 2014-uniformen over våre BALL-gensere og permanenthår med grorudpalme. Og store, pastellfargede plastøredobber. Kremt!

I det guttegjengen kom gående sa den ene til resten hva han tenkte å kalle barnet sitt i fremtiden. De andre lo. Gutten med navneønsket ble ikke flau. Han bare spurte hvorfor de andre lo, og vips!, så var de langt inne i en diskusjon om hva de alle skulle kalle barna sine når de fikk noen. Samtidig som de hadde satt rumpene ned på lekapparatet og snurret rundt gikk diskusjonen blant unge gutter om hva fremtidige barn skulle hete, om de skulle kalle opp barna sine, og så videre. De var sånn cirka 100 % søte. :o)

Der var de – midt mellom to verdener. Barn og voksne på en gang.
Sånn er det for oss alle tenkte jeg – vi har i oss alle aldre vi har levd så langt.
Voksne er barn de også – i alle fall i blant.

Jeg sendte dem et smil, og fikk mange tilbake. Så gikk de på biblioteket, og jeg gikk hjemover. Et koselig hverdagslglimt, som skapte en aldri så liten smilerynke på et ønskemammahjerte. Et ønskemammahjerte som også har tenkt på hva eventuelt fremtidige barn kunne komme til å hete.

 

Grønt vidunder? På avokadohandletur.

Det ramler inn med gode ønskemammatips, og det er jo bra. Dette tipset leste jeg om på nettsiden godt.no denne uka – nemlig avokado. Der sto det:

«Avokado kan øke sjansen for å bli gravid. Det avdekket en studie ved Harvard School of Public Health i USA. Ifølge forskerne kan kvinner som prøver å bli gravide ved hjelp av prøverørsbefruktning tredoble sjansen om de spiser en-umettede fettsyrer. Dette er fettsyrer avokadoen er rik på.»

Jeg elsker avokado! Gjerne laks og avokado, eller avokado som guacemole. Og det kan jeg visst bare fortsette å like ser det ut til. Så nå: ut på avokadohandletur!

Visste du forresten at avokado egentlig er en frukt?

Hele artikkelen kan du lese på godt.no her:
http://www.godt.no/#!/artikkel/22786765/gjoer-tacoen-sunnere-med-denne-vitaminbomben

 

Straks Costa del Kongsvik

Akkurat nå gleder jeg meg til Costa del Kongsvik.
Lene Kongsvik Johansen og alle hennes rollefigurer er intet mindre enn fantastisk synes jeg. Og nå skal de på tur! Til Costa del Kongsvik. Kjenner på snev av feisefeber.

Min favoritttfigur er nok kanskje den deprimerte og veldig slitne læreren Wenche, som denne gangen skal delta på kurs i Livsglede bekostet av NAV. Der skal hun få hjelp til å finne sin indre kraft. Det synes hun er et helvete! Kostelig.

Og den superblonde tenåringen Kine er jo et must, sammen med alle de andre. Og i år får vi jammen en ny figur også – billedkunstneren Rose. Jeg gleder meg! Snurr film. :o)

 

Spektralsteiner….eller Antrale follikler

Sist søndag skrev jeg om AMH, og forvirring rundt resultatene. Straks ny søndag – og her kommer oppfølgingsinnlegget. Med resultatene fra oppfølgingstesten.

Jeg fikk altså først et resultat av AMH på 1, og så et på 5 noen uker senere. Det betyr at enten en, eller kanskje begge, disse prøvesvarene er feil. Da kan jeg selvsagt ta en AMH-prøve til. Men hvordan skulle jeg kunne stole på resultatene av den? Det føler jeg vel egentlig at jeg dessverre ikke kan. AMH er unasett bare en indikator, om enn en viktig indikator. Så da gikk jeg for neste mulighet – spektralsteintesten. Eller ok, så heter det ikke spektralsteiner, men ordet er nesten like morsomt. Antrale folliker heter det. Morsomme ord, er det ikke? Nesten som lapskaus – som jeg også synes er et underlig og morsomt ord. Hvorfor heter det lapskaus liksom?

En god forklaring på hva antrale follikler egentlig er, har jeg bare funnet på engelsk.
So here we go! «Antral follicles are small follicles (2 to 8 mm in size) that are visible on the ovaries via ultrasound. They are also known as resting follicles. They appear in the beginning of the menstrual cycle, and their number can indicate the amount of microscopic primordial follicles contained within the ovary. An ultrasound exam to count the number of antral follicles may be performed as a part of fertility testing.»

Et lavt antall antrale follikler betyr gjerne at antallet egg som fortsatt finnes er lavt.
Lavt antall antrale folikler kan også indikere at man vil respondere dårligere på hormonbehandling/fertilittesbehandling. Så da vet vi det. En av de danske klinikkene har laget følgende tabell for hvordan svarene kan tolkes:

Så da satte jeg kursen mot gynekolog Huseby fra Smestadgynekologene, og en opptelling av varelageret av spektralsteiner. Det var like greit som å ta en ny AMH-prøve, bare mye dyrere. Tusenlappene flyr allerede – lenge før kursen settes mot Danmark. Jeg holdt pusten, krysset fingre og håpet på et greit antall glitrende spektralsteiner.

Gynekologen svingte ultralydtryllestaven sin, og telte i vei. Vel….han trengte ikke være kjempegod i telling egentlig, for det var ikke så veldig mange å telle opp. Men bedre enn verst var det absolutt. 1-2-3-4-5-6-7-8. Åtte antrale follikler fant han.
Det kunne helt klart vært mye bedre, men helt klart mye verre også. Nå er jo akkurat disse åtte dessverre brukt opp – de forsvant i forrige syklus, men da håper jeg tallet fortsatt ligger på det nivået den dagen jeg og lommeboka er klare for Danmark.

Spektralsteiner – be my friends please! :o)

 

Oooopsann! Artikkel på NrK.no

Å heisann! Jammenimeg ligger det ikke en artikkel på NrK sine nettsider også.
Om AMH, om feilene i resultatene av denne prøven for flere enn meg, og jammen er det litt om Ønskemamma. Meg altså. Gubban dalius hamalius og heilage, saftige banankake. Sånn – det oppsummerte vel dagens følelser.

Vil du lese den? Da finner du den her:

http://www.nrk.no/livsstil/forsvarer-omstridt-hormonprove-1.11544275

 

Ønskemamma er i Stockholm

I dag og i morgen er Ønskemamma – eller jeg da – i Stockholm.

Her skal jeg møte det jeg mener er en av verdens beste psykologer,  Patricia Coughlin. Tenk å få lære av en av verdens beste! Føler meg privilegert.

Patricia Coughlin driver en form for intensiv korttidsterapi, som jeg har gått en treårig videreutdanning for å forsøke å lære meg. Jeg er enda nybegynner, men opplever at metoden gir mening og effekt. Hvis jeg en dag blir 10 % så dyktig som Patricia som psykolog ville jeg være godt fornøyd.

De neste dagene skal jeg suge til meg det jeg kan av kunnskap som en inntørket svamp.

Vil du lese mer om Patricia Coughlin? Da kan du gjøre det her:
http://patriciacoughlin.com

 

AMHvafornoe?

Yepp! Dette innlegget heter AMHvafornoe? Ganske enkelt fordi at rett før jul hadde jeg aldri hørt om AMH. Den viktige, og for meg dessverre helt ukjente, prøven.
Så hva er AMH?

AMH  står for Anti-Müller Hormon. Dette er et viktig hormon som produseres i kvinnens eggstokker. Enkelt sagt skal AMH fortelle hvor mange egg som er igjen i eggstokkene. AMH oppgis i dag i enheten pikomol per liter, eller pmol/l. Når verdien er mellom 3 og 60 oppfattes kvinnen å være i fruktbar alder. Jo høyere verdi, jo bedre. AMH måles ved å ta en blodprøve, som fryses ned og sendes Oslo Universitetssykehus.

En av de danske klinikkene, Trianglen, har denne tabellen på sine nettsider:

Her må vi altså se på kolonnen helt til venstre. Den stemmer helt med det gynekologen her i Norge fortsalte meg før prøven ble tatt. Prøvesvaret måtte minst være på over 3, og helst på over 5, for at det skulle ha noen hensikt å forsøke IVF/prøverørsbehandling sa hun. Var den over 3 sa hun at jeg måtte skynde meg, for i min alder kan AMH synke veldig raskt – på bare få måneder. Stress! Allerede før svaret kom ble det stress altså.

Så kom svaret. Min verdi var altså pmol/l = 1. EN! Jeeezes! Ganske enkelt en skikkelig dårlig verdi. En av de danske klinikkene ba meg ta en ny prøve. En annen dansk klinikk sa det ikke var noe poeng, fordi verdiene bare går nedover, og aldri oppover. Et brukt egg kommer jo aldri tilbake. Da hadde jeg allerede fått rekvisisjon til en ny test (her gjelder det jo å være rask) så jeg tok like godt en test til. Når resultatet på den kom for litt siden, fikk jeg følgende mail fra gynekologen:

«Nå må jeg med glede si at du har normal AMH og du kan trolig bli gravid med det ved IVF-behandling. Din AMH er på 5, så det er fint!»
O lykke! Eller vent….O forvirring! For prøven tatt bare et par uker tidligere viste jo 1. Det skulle bety at toget var gått. Neste prøve viste 5. Det betyr bare en ting – en av prøvene (eller til og med begge) er feil.

Helsefaglig utdannet som jeg er, ringte jeg straks til den avdelingen som hadde analysert prøvene. Det har nemlig vært noe galt med analysene av AMH tidligere i 2013. Den saken har nettopp vært omtalt i nyhetene.
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10129457

På telefonen svarte de at det ikke lengre var analysefeil når mine prøver ble analysert, og at verdiene jeg hadde fått dermed var riktige. Jaha? Da spurte jeg hvilken av de to verdiene jeg skulle anse som riktig. Svaret? «1 og 5 er jo samme verdi, så det spiller ingen rolle», sa damen i røret. Flere ganger.

Nei. En og fem er ikke samme verdi. Det er jo ikke det. En og fem var ikke det samme da jeg lærte å telle som barn, og det er definitivt ikke det samme i denne sammenhengen. Det er vesensforskjell på de to verdiene, så det svaret var jeg ganske enkelt ikke forøyd med. Men det var det eneste svaret jeg fikk. Så da er det egentlig bare å leve i forvirring. Eller…det er faktisk noe mer man kan gjøre. Man kan nemlig telle eggposer – såkalte antrale folikler (utrolig mange rare ord jeg lærer for tida). Det har jeg gjort. Resulatet av den skanningen skal jeg skrive om litt senere. Følg med…!

I dag skal jeg nøye meg med å sende oppfordringen fra gyneklogen jeg gikk til videre: Hvis du er kvinne, over 34 år og ikke har barn enda bør du måle din AMH. Ikke neste år, men nå. Sånn kan du slippe å få den samme overraskelsen som jeg fikk.