En vemodig 1.desember

Det er 1.desember. En vemodig dag synes Ønskemamma.
Akkurat i dag skulle jeg faktisk vært på ultralyd på Rikshospitalet – 17 uker inne i graviditeten. Der skulle vi funnet ut om det var en liten gutt eller en liten jente som skulle komme. Gynekolog Huseby trodde det var en jente, men det får vi aldri vite.

Det skulle blitt den aller siste julen uten et barn på armen.
Uten et barn med tindrende øyne å lage adventskalender til, bake pepperkaker med og fortelle noe uskyldige juleskrøner om nissen til. Det skulle vært en desember i forventningens aller største glede.

Møtte en venninne her om dagen som trodde jeg gledet meg til jul, fordi jeg liker å lage gaver, pakke inn gaver og gi bort gaver. Det er sant – Ønskemamma liker å glede andre. Men jeg gleder meg ikke til jul. Jeg gruer meg. For en liten stjerne gikk i tusen biter, og med den en gryende, spennende fremtid.

I stedet for en jul i den største forventingens tegn, blir det nok en jul uten egen familie.
Det synes Ønskemamma er tungt.

Denne lille videoen fra dyreriket er hjerteskjærende.
Og i grunn akkurat som det føles akkurat i dag.

Forhåpentligvis kan håpet tennes igjen etter hvert, og med det en ny juleglede.
Fredag kveld er det ny undersøkelse hos Huseby. Da får jeg vite om alt ser bra ut, sånn at det er mulig med et nytt forsøk når denne stille julen er over.

Og selv om dette er en tung 1.desember, skal nok Ønskemamma bruke kvelden til å pakke inn julegaver. Til både store og små. Bare ingen til mitt eget barn. Ikke i år.

14 kommentarer

  1. Anonymous

    Klump i halsen og tårer i øynene. Din drømmedesember kommer, det er jeg sikker på! Føler med deg. Stor klem. Kjersti

    1. Tusen takk Kjersti.
      Jeg får bare håpe på det. Håpe og tro.

  2. Anonymous

    Ja, det gjør vondt… Føler med deg… Jeg skulle hatt min første jul som mamma nå i år, med en liten en på ca 2,5 måneder… Men sånn skulle det jo ikke bli… Jeg avbestiller veldig gjerne jula i år! La oss håpe vi har noen små på armen til neste jul! Klem!

    1. Ja, hadde jammen gjerne avbestilt jula jeg også.
      Og satt kursen sydover et eller annet sted. Men nå er jeg her, og får gjøre det beste ut av det. Så får vi begge håpe at neste jul er annerledes. Helt annerledes. :o)

  3. Anonymous

    Nå kan det nå fortsatt hende at dette blir din siste jul uten et eget barn og egen familie…?

    Jeg har en svært dysfunksjonell familiebakgrunn og har også vært mye ensom. Jul, som jeg er veldig glad i, har delvis preget av vonde minner, og delvis har de vært preget av praktiske utfordringer da det har vært usikkert år for år om jeg hadde noen å tilbringe julen med.

    Jeg er nå gravid og kunne ikke brydd meg mindre om jeg i år satt alene på julaften. Men allerede i november fikk jeg min første juleinvitasjon. Jeg får se, kanskje takker jeg ja. Poenget er at når den indre ensomheten dempes fordi hjertet fylles opp og gamle sår leges til en viss grad, ja da er ikke det å være alene så ille lenger.

    Jeg føler meg rimelig sikker på at det er en vei ut av dette for deg også. Men hvor veien din går og hvordan situasjonen din løser seg til slutt, det vet jeg ikke. Men jeg vet at du er alt for ressurssterk til ikke å komme i mål med å få det bedre. Det beviser du så til gangs med å brette opp armene etter den tøffe aborten, og gjøre nye forsøk. Veier vil vise seg etter hvert, selv når det ser som mørkest ut.

    Jeg har vært så utrolig fortvilet selv mange ganger.

    Håper du lykkes der hvor du ønsker det mest! Lykke til på fredag 🙂

    1. Takk for fine ord.
      Ja, jeg håper jo fortsatt at dette blir siste julen uten egne barn.
      Helt enig – jeg er for ressurssterk, og ikke minst alt for glad i mennesker, til å leve alene. Det er bare det at den mannen og jeg ikke ser ut til å finne hverandre :o)
      Krysser alle fingre for fredagen i alle fall.

  4. Anonymous

    Hei Tina,

    en sak lurer jeg på om man får være litt nysgjerrig:-) Du skriver så bra, har en så søt stemme og virker generelt sympatisk. Du må jo få uendelig mange henvendelser fra ønskepappaer, som ikke bare kan ta skjea i egne hender…? Hva gjør du med disse, seriøse og useriøse? Sletter alle? Dater de beste? Ligger våken på natten og lurer på hva duskal gjøre med dem?
    Lykke til med alt!

    1. Hehe! Vet du hva, det får jeg ikke. Jeg får ganske enkelt ikke henvendelser fra verken ønskepappaer eller menn som allerede er pappaer. Eller menn i det hele tatt. Jeg har fått en jeg anser som useriøs, av en eller annen som har skrevet mange tekstmeldinger uten å en gang presentere seg. Ut over det får jeg ingen henvendelser. Kanskje menn ganske enkelt ikke liker meg, eller blir livredde av kvinner som er Ønskemammer? Eller er redde for psykologer? Ikke vet jeg altså…

      Så jeg slipper altså å ligge våken om natten for å finne ut hva jeg skal gjøre med alle de henvendelsene. Om natten tenker jeg nok mer på akkurat det du spør om: hvorfor finner man egentlig ikke mannen i sitt liv når man er et generelt sympatisk menneske?

    2. Anonymous

      Merkelig! Og merkelig at man ikke kan kommentere her fra Mac…
      Har du en ærlig profil ute på match etc? MANNEN må jo finnes et sted…,!

    3. Ja, blogspot er litt dum i forhold til å kunne kommentere. Men nå skal bloggen etter planen bytte plattform om bare et par uker, så da håper jeg at det blir bedre.

      JA, jeg har en superærlig prifil liggende ute på en datingside – uten at det har vært til hjelp så langt. Og ja….jeg synes egentlig det er litt merkelig selv også, at ingen har tenkt at de kunne tenke seg å dele livet med meg :o)

  5. Anonymous

    Føler med deg!! Krysser fingrene både for fredag og nytt forsøk!! Jeg hadde termin nå 5. desember – jeg mistet også. Jeg velger å ikke tenke så mye på det – det må jo ha vært noe galt siden jeg mistet? Men minnet vil alltid ligge der – både denne og den jeg mistet før jeg fikk datteren min. Er gravid igjen – det vil som oftest gå bra!! T.

    1. Ja, får bare krysse alle fingre. Det er forferdelig å miste. Kanskje er det litt lettere å ikke tenke på det når man allerede har et barn på armen og et i magen enn når man ikke vet om man noen gang vil få barn. Jeg tror det er sånn T.
      Håper hardt på gode nok resultater på fredag til å sette i gang med medisiner.

  6. Anonymous

    Ja, jeg er helt enig. Men jeg har alltid tenkt at det ikke kunne blitt mitt barn, det som jeg mistet. Om jeg hadde klart å holde på den tanken dersom jeg ikke hadde blitt gravid igjen, vet jeg jo ikke. Du har blitt gravid, du får det til igjen. Jeg har tro på deg, hva enn det hjelper 🙂 T.

  7. Anonymous

    Du som er så innsatt, har så ofte lurt på dette: om man har ett visst antall egg, vil det da være slik at om man er gravid og ammer i ett kjør, så spares alle eggene og man har tilslutt mensen til man er 90?!? Nei, slik kan det jo ikke være for da hadde visse, iallefall før i tiden, fått barn uendelig lenge. Så vet du hvordan det funker?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *