ØNSKEMAMMA er 41 år og veldig singel. Utadvendt – og litt sjenert. Snill og varm – men definitivt med egne meninger. Tankefull – og impulsiv. Stor og sterk – og liten og redd. Er voksen nok til å vite hvem hun er – og barnslig nok til å lage engler i snøen. Liker sommeren bedre enn vinteren – mye bedre! Drømmer om et stort kjøkkenbord med liv, lek, prat og latter. Barnelatter og voksenlatter.
Kjernefamilen, den helt vanlige kjernefamilien, var ønsket. I den grad noe kan sies å være vanlig altså. Så har det ikke blitt sånn så langt i livet. Kjernefamilien, eller i alle fall en familie med både to voksne og et eller flere barn, er fortsatt ønsket. Det er det. Men så lander ikke alltid brikkene i puslespillet i den rekkefølgen vi ønsker oss. Livets puslespill. Og Ønskemamma har derfor innsett at dersom det skal være håp om egne barn, ja da må barn komme først, og mannen etterpå. Selv om det ikke var sånn jeg hadde tenkt at livet skulle bli.
Bildet viser Ønskemamma som liten.
Hvis jeg skulle være heldig å få et barn lurer jeg på hvilke av disse trekkene som vil gå i arv. En tanke som får det til å kile litt forsiktig i magen.
Hei..
Du har en flott blogg og det er så mye sannhet i det du skriver..Men desverre er det i tillegg veldig store krav i dagens samfunn og spesielt viss du er singel..Da hagler sp.målene om hvorfor du er alene,barneløs og uten mann..Akkurat som at det er svaret på et lykkelig liv !? Jeg kjenner meg godt igjenn i bloggen og var barneløs i 17 år med gjentatte aborter, skuffelsen og nedturene..Jeg var veldig sliten..Og i tillegg var jeg overvektig..Men i 2002 startet det som skulle bli hjelpen min for å oppnå den største gleden i livet og det var og bli Mamma <3 I okt 2006 fikk jeg en vakker sønn. Livet var komplett,trodde jeg. Nå er jeg singel mamma og har så mange strålende dager med min vakre sønn og han har lært meg å takke livet,alt vi har og ydmykheten jeg har måttet lære meg… Jeg er sikker i min sak at du blir å få oppfylt ditt ønske og jeg kommer til å følge med deg…. Aldri gi opp 🙂 Fortsatt god romjul og nyt fridagene 🙂
Å, for en fin melding Marit. Tusen tak
Og så deilig at du lyktes med Ønskebarnet,.
Det er sant som du sier – det gjelder å ikke gi opp. Håper du gar rett i at jeg også lykkes etter hvert. Ønsker deg en fortsatt god jul!
Jeg har valgt å ikke få barn… det er det mange grunner til. Når jeg leser om ditt store kjøkkenbord, fullt av latter, kunne jeg også ønsket en lignende situasjon. I tilegg til å ha noen, den tryggheten! Kjærnefamilie på sverige tur, lett å se det framfor seg… ønsker deg lykke til! mann og barn hører sammen! Viktigå huske
Livet kan ta så mange veier Marius. Blir det ikke helt som man ønsket seg gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen. Sånn tenker jeg. Lykke til ønskes du også.
Begge våre barn er P-pillebarn. Og tanken på hvor ekstremt heldig jeg var med å bli gravid i det hele tatt, så var aldri tanken på å ta abort tilstede. Det å få se et bittelite hjerte dunke, kjenne spark i magen, kjøpe babyklær mens det kiler i magen, den første klemmen, det første ordet… Jeg er så vanvittig glad i begge barna mine, og unner deg den følelsen det er å være mamma, for den følelsen er helt fantastisk. Det får en til å tenke på hvordan ting er: noen, slik som jeg, blir gravide selv om de går på prevansjon, mens andre må bruke mye tid og penger på barnedrømmen. Jeg er så glad på dine vegne, selv omvi ikke kjenner hverandre. Jeg følger med på bloggen hver dag, og gleder meg til neste oppdatering. Ha en fin dag 🙂
For en koselig melding Line. Takk!
Ja, veien gjennom livet – og veien til mammarollen – kan jammen være så ulik. Håper bare jeg kommer i mål denne gangen.
Hei! Husker godt deg. For meg har du alltid vært så pen og nydelig. Du tar opp få masse fint på bloggen din. Så takk