Å møte sitt eget opphav i voksen alder – en rosenrød historie?

Heisann!

Så har det blitt søndag 1.februar. Januar er over og sommeren nærmer seg. Det håper i alle fall Ønskemamma. Fredag ble, som jeg skrev, julegaven min tatt i bruk. Middag på et ukjent sted, før vi skulle se musikalen Chicago. Det ble en restaurant Ønskemamma aldri hadde besøkt tidligere – nemlig Tabibito. Et helt supert sted! Nydelig japansk mat (ingen sushi), flotte, sentrale lokaler rett ved Nationaltheatret og god service. Her har forretten kommet på bordet. (Skulle du ikke se bildene må du kanskje gå direkte via www.onskemamma.no) – sånn hvis du kom hit via Facebook. Det virker å være litt teknisk krøll.

Tabibito

God mat, og enda bedre vennskap. En veldig fin kveld.

vennskap vin tabibito musikal glede

Tidligere i uka skrev jeg litt om dette med åpen og anonym donor, og skrev at jeg kanskje skulle dele en gammel kronikk med dere i dag. En kronikk Ønskemamma skrev lenge før hun var Ønskemamma. En kronikk jeg skrev som en reaksjon på «Tore på sporet» sin femstilling av å lete etter, og møte, sitt eget opphav i voksen alder. En fremstilling jeg oppfattet som rosenrød. Alt for rosenrød.

I tv-programmene hans fikk ulike mennesker hjelp til å finne familiemedlemmer de aldri hadde møtt. Oftest dreide det seg om en ukjent far. Det var mye bra med de programmene, men jeg opplevde at fremstillingen var skjev. Det var alltid varme velkomster og tårevåte omfavnelser. Som om den som lette, og den som ble lett etter, alltid hadde savnet hverandre. Ventet på hverandre.

Sånn hender det selvsagt at det er – og da er det veldig fint. Vakkert. Men det hender også at det ikke er glede, varme velkomster og inkludering i en familie som venter på den som leter. Det er også sanne historier – og viktige historier. Jeg skulle bare ønske fremstillingne hadde vært mer nyanserte.

Ønskemamma sin egen historie er en av de mindre rosenrøde. Der det å treffe en far etter 20 år ikke besto av de umiddelbare, varme velkomstene. Å lete, og å finne han som er del av meg, er noe av det viktigste jeg har gjort i livet. Det viktigste. Det riktigste. Men også det vanskeligste. For jeg må alltid leve i vissheten om at jeg aldri kan bli inkludert. Aldri høre til. Og at jeg har en far som aldri kommer til å behandle meg godt. Det er en del av historien.

Sånn er det nok for flere enn meg. Det er ikke alle historier som er rosenrøde. Derfor skrev jeg denne kronikken, kalt Tore Stømøys Rosenhave, som sto på trykk i Aftenposten en lørdag så langt tilbake som i 2006. I denne nettutgaven har både bildene og alle avsnittene dessverre falt ut, men teksten er den samme. Skulle ikke lenken ta deg direkte til kroonikken, finner du den her:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tore-Stromoys-rosenhage-6395209.html

rosenhave avantis ønskemamma ønskebarn donor tro tvil opphav

Jeg hadde blitt 20 år da jeg møtte faren min for første gang. Hvis jeg skulle være så heldig å få barn, og bilogisk far er en donor, vil barnet først kunne få treffe sitt biologiske opphav når det er 18 år gammelt. Det er en vanskelig tanke, fordi jeg vet hvilke utfordringer det kan gi. Nå ville mitt barn vite langt mer om sin donor helt fra barnet er bitte lite, enn jeg noen gang fikk vite om min far. Men det er like fullt en vanskelig tanke, fordi donorbarn fratas muligheten til å vite hvem som er deres bilogiske far før det er 18 år.  Så kan de få et møte hvis de selv vil, og hvis donor fortsatt lever. Men hvordan det møtet blir, det kan jeg ikke garantere.

Donorbarn med anonym donor fratas muligheten for å møte sitt oppgave livet ut – enten det er eggdonor eller sæddonor det dreier seg om. Det ville vært et umulig valg for meg å ta tror jeg. I alle fall et veldig vanskelig et.

Er jeg så heldig å få bli mamma kan jeg ikke love barnet mitt noen rosenhave når det kommer til å møte sin donor. Jeg kan bare love at jeg skal forberede det så godt som jeg kan for alt som måtte komme. Og elske det nok for to. Minst.

Ønskemamma ønskebarn donorbarn konkurranse stem

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *