Debatterer med TV2

I disse dager er vi en del kvinner som debatterer med TV2. Som sier fra.

Si fra

Vi sier fra om at det ikke er greit at de kaller oss kriminelle. For vi bryter ingen lover. Vi sier fra om at det ikke er greit å kalle barn unnfanget ved donor for ulovlige. For det er de selvsagt ikke.

TV2 sin reporter tar mailene på alvor. Hun svarer skikkelig. Beklager. Et utdrag:

«Først vil jeg bare få beklage at vi har brukt uttrykk som har ført til slike reaksjoner som du her nevner. Det har overhodet ikke vært en hensikt å sette verken foreldre eller barn i kategorien «kriminielle».
Dette ble raskt endret på etter publisering.
Jeg tar med meg kommentarene og videreformidler disse til mine kolleger.
Forhåpentligvis får vi i nær framtid laget flere reportasjer om tema og kan i den forbindelse klargjøre lovverket. I den forbindelse er vi selvsagt avhengige av at de som er berørt er med i debatten også i media.»

Donorbarn

Beklagelser er bra. Det er voksent – og på sin plass. Ønskemamam tenker samtidig at journalistene ville gjøre lurt i å endre på hvordan de skriver om kvinner som oss, før de kan forvente at flere vil stille opp i media. For så morsomt er det ikke nødvendigvis å få kuttet hodet av.

Men noen må ta kampen hvis det skal bli en endring. Og håpet er at det skal bli annerledes for dem som kommer etter oss. Da får vi heller tåle litt trøkk.

4 kommentarer

  1. Enig med deg. Og ikke minst så er det en forskjell på eggdonasjon og vanlig IVF med donor fra mann.
    Om ikke forsøkene med dine egne egg skulle fungere, kunne du da tenkt deg å prøve eggdonasjon? Det blir jo egentlig noe av det samme som adopsjon, og tenker det er den linjen man må legge seg i åpenhet og forklaring til barnet senere. Men jeg tenker at det er en godt alternativ, spesielt når det er så vanskelig å adoptere i Norge. I tillegg vil man få opplevelsen av å gå gjennom et svangerskap. Det er vel når kvinner som anvender eggdonasjon velger å ikke være åpne med barnet eller omgivelsene om dette at det blir etisk ullent. Men så lenge man er åpen, så syns jeg dette er et godt alternativ.

  2. Kristine

    Norske myndigheter liker å se på seg selv som et foregangsland når det gjelder likestilling. I følge bioteknologirådet sin hjemmeside er behandling med donorsæd dokumentert brukt i Norge siden 1930-tallet. I 2015 er Norge det eneste landet i Norden som ikke tillater eggdonasjon. Ved å ikke likestille behandling av ufruktbare menn og kvinner sier norske myndigheter i prinsippet at mor har større verdi enn far. Er dette virkelig en likestillingspolitikk myndighetene vil være bekjent av? Mer enn 20 land i Europa tillater eggdonasjon, deriblant en rekke katolske land som historisk sett har et betydelig mer konservativt syn på både likestilling og medisinsk etikk enn Norge. Argumentet om at «et barn skal i det minste vite hvem mor er» faller på sin egen urimelighet dersom man velger å tillate eggdonasjon etter modell fra for eksempel Danmark der det praktiseres åpen donasjon. Åpen donasjon innebærer at et eventuelt barn kan ta kontakt med donor etter fylte 18 år.

    I en åpen høring om eggdonasjon gjennomført av Bioteknologirådet i 2006 slås det fast at det foreligger en viss medisinsk risiko for donor. Det er riktig, men risikoen er ikke større enn for hvilken som helst kvinne som gjennomfører et
    prøverørsforsøk med egne egg. Medikamentene som stimulerer eggproduksjonen og prosedyren ved uttak av egg er den samme uavhengig av om kvinnen gjennomfører et prøverørsforsøk med egne egg eller har valgt å donere sine egg. Rapporten fra den samme høringen viser til undersøkelser gjort blant finske donorer der konklusjonen er at ingen angrer og mange vil gjort det igjen. Det fastslås også at risikoen for mottaker og et eventuelt barn er lik null, utover risikoen
    som følger med ethvert svangerskap. Et kronargument i den nasjonale debatten om eggdonasjon er at donasjon til kvinner over en viss alder kan føre til svangerskap med økt risiko og påfølgende høye sosioøkonomiske kostnader. Eggdonasjon er ikke bare for kvinner i overgangsalderen. Det er også det eneste alternativet for mange unge kvinner som ikke kan få barn på grunn av ulike sykdommer eller andre genetiske årsaker.

    FNs barnekonvensjon fra 1998 slår fast at barn så langt det er mulig har «rett til å kjenne sine foreldre». Det er det vanskelig å være uenig i. En kvinne som får barn gjennom eggdonasjon er i følge norsk lovgivning biologisk og sosial mor, men ikke genetisk mor. Kvinnen bærer frem barnet i 9 måneder. Kan det forsvares at genetikkens etiske betydning trumfer betydningen av biologi og sosial tilknytning? Og er alle kvinner som bærer frem et «lovlig» barn, som TV2 kaller det, nødvendigvis en egnet mor? Hva med adoptivbarn? Dersom donorbarn er «ulovlige» burde adoptivbarn på bakgrunn av myndighetenes tolkning av Barnekonvensjonen være «strengt forbudt»! Donorbarn har i det fleste tilfeller arvemateriale fra enten mor eller far, mens det er lite sannsynlig at et adoptivbarn noen gang kommer til å kjenne sine genetiske foreldre. Heldigvis har adoptivforeldre status som fullverdige foreldre i Norge. Adopsjon er forøvrig et tema ufrivillig barnløse ofte konfronteres med. «Kan dere ikke bare adoptere?». Jo takk gjerne, vil mange si. I 2014 ble det adoptert 144 barn til Norge, det laveste tallet siden 1970. Adopsjonsforum opplyser at den gjennomsnittlige ventetiden for par som adopterte gjennom deres organisasjon var 5,5 år i 2014.

    Medisinsk etikk er et spennende felt. Donasjon i alle former medfører en rekke etiske problemstillinger. Hvem skal kunne donere? Hvem skal kunne få donasjon? Skal man kompenseres for å donere? Hva skal aldersgrensen være? Skal man tillate donasjon fra venner eller familiemedlemmer eller kun fra ukjente? Skal donasjonen være anonym eller åpen? Vil donasjon kunne åpne for surrogati? Hva skal man fortelle barnet? Når skal man fortelle barnet? Vil det å være donorbarn ha negative konsekvenser for barnet? Medisinsk etikk er en del av hverdagen i helsevesenet. Enhver form for behandling medfører potensielle etiske dilemma. Man forbyr ikke behandling av den grunn. Man reflekterer over problemstillinger som måtte oppstå underveis og handler ut fra en helhetsvurdering. En gledelig utvikling er at Bioteknologirådet i 2012 publiserte en artikkel der de slo fast at flertallet i Bioteknologinemnda er for å tillate eggdonasjon. Man kan bare håpe at de politiske partiene følger etter.

    «Det er ikke en menneskerett å få barn», vil mange si. Det er selvsagt riktig, men det er bare mennesker som ikke har opplevd å være ufrivillig barnløs som få seg til å si noe sånt. Omlag 10% av den norske befolkningen er av ulike årsaker ufrivillig barnløse. Tallene for 2014 foreligger ikke enda, men det gjennomsnittlige fødselstallet for norske kvinner i 2013 var 1,78. Det laveste tallet siden 2002. Med tanke på behovet for arbeidskraft i årene som kommer bør både TV2 og norske myndigheter applaudere alle som frivillig gjennomgår egg og/eller sæddonasjon i utlandet i håp om å lage samfunnsnyttige borgere. I 2015 er det dessuten på høy tid at Norge legaliserer eggdonasjon slik at man unngår flere reportasjer der man omtaler donorbarn som «ulovlige».

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *