Halvorsens tvil

I dag ville jeg dele dette debattinnlegget skrevet av Kristin Halvorsen. Hun er i tvil – og skal være det en stund. Hva hun tviler på?

Hun innleder debattinnlegget sitt slik: «Bioteknologirådet skal gi regjeringen råd om endringer i bioteknologiloven innen august i år. Vi har mange krevende spørsmål på dagsordenen… Dette er et spørsmål der det finnes flertall og mindretall i de fleste politiske partier. Det er ofte slik i de etiske spørsmålene som reises i bioteknologiloven at uenighet ikke følger høyre- og venstrestandpunkt i politikken. Jeg er i tvil i dette spørsmålet.»

Eggdonor

Saken der Kristin Halvorsen «skal tvile seg frem til et svar» gjelder altså om eggdonasjon skal bli tillatt i Norge eller ikke. Som det er det allerede er tillatt i så mange andre land. Land norske par (og single) reiser til hver uke.

I Norge er sæddonasjon per i dag tillatt, men ikke eggdonasjon. Så hvis mannen i et par ikke produserer (eller produserer gode nok) sædceller kan paret få hjelp ved hjelp av donor. Sædceller fra en annen mann. Da blir barnet biologisk halvt parets barn, og halvt biologisk donors barn. Sosialt og juridisk er barnet helt og fullt parets barn.

Hvis mannens sædceller er gode, men hans kvinnelige partner ikke produserer (gode nok) egg, ville paret trenge hjelp av eggdonor. Ved bruk av eggdonor ville barnet bli halvt biologisk parets barn, og halvt biologisk donor sitt. Sosialt og juridisk ville barnet være fullt og helt parets barn.

image

To like situasjoner, bare med ulike kjønnsfortegn. Det ene er lovlig, mens det andre er ulovlig i Norge per i dag. Et par som ikke kan få barn fordi en av partene ikke produserer (gode nok) kjønnceller kan altså få hjelp av sæddonor, men ikke eggdonor. Som om de to kjønnscellene har helt ulik verdi. Som om de etiske aspektene skulle være helt ulike for disse to ulike situasjonene.

Kristin Halvorsen tviler. Ønskemamma tviler ikke. Det er ingen etisk stor forskjell på eggdonasjon og sæddonasjon. Jeg klarer i all fall ikke å få øye på de store forskjellene. Det er samme sak, med motsatt fortegn. «Å donere egg er en større sak enn å donere sæd. En eggdonor må gjennomgå en hormonkur og eggene må hentes ut gjennom et lite inngrep. Det er en liten risiko knyttet til dette. Er den akseptabel?» skriver Halvorsen.

Ja, det er et lite medisinsk inngrep å hente ut egg. Det er dog en del annet vi gjør i regi av helsevesenet for å hjelpe hverandre, som heller ikke er helt fritt for smerte og risko. Men vi gjør det frivillig, og med lett hjerte, fordi vi ønsker å hjelpe andre. Derfor ga Ønskemamma blod i flere år. Derfor sa jeg ja til være med på et (ubetalt) forskningsprosjekt der det ble tatt gastroskopi med 12 tarmbiopsier to ganger på 14 dager, med en provokasjonsdiett i mellom. Slettes ikke fritt for verken risiko eller ubehag, men jeg ønsket å gjøre det – fordi svarene som ble generert kanskje ville kunne bli til hjelp for andre. På sikt. Så er selvsagt de etiske aspektene knyttet til eggdonasjon langt større enn ved det jeg har vært med på, men det er er jo også ved sæddonasjon.

På samme måte som vi ønsker å hjelpe hverandre på andre måter, vil en del kvinner ha et genuint ønske om å donere egg. Kanskje fordi de har fått de barna de vil ha, har innsett hvor stor verdi famile har, og ønsker at andre skal få oppleve det samme. Kanskje fordi de ikke vil ha barn selv, men tenker at det vil være fint å være til hjelp for andre. Kanskje fordi de opplever det som fint å tenke på at egne gener skal leve videre. Kanskje vil noen velge å være eggdonor for en venninne, for å gi en av livets største gaver. Kvinner vil ha ulik motivasjon for å donere egg – akkurat som menn allerede har det.

Ja, det er klare etiske vansker knyttet til eggdonasjon. Det er det dog også til sæddonasjon. Det er vanskelig å se at det skal være noen grunnleggende etisk forskjell på det. Når det ene allerede er tillat bør det andre bli det. Ønskemamma ønsker en lovendring velkommen. Hvordan det blir, det er fortsatt usikkert. For både meg andre som ikke måtte være i tvil er det i alle fall en ting som er sikker. Det vil bli lenge å vente på en eventuell lovendring. 

Kristin Halvorsen

Kristin Halvorsen avslutter sitt debattinnlegg på denne måten: «Alltid når jeg diskuterer disse sakene i offentligheten tenker jeg på at de betyr mer for noen enn for andre og at det er mennesker der ute som håper på raske lovendringer. Men uansett hvilke råd vi gir vil endringer ta tid. Bioteknologirådet gir vår innstilling til regjeringen, de skal lage en stortingsmelding som kan behandles i denne stortingsperioden. Først etter 2017 vil Stortinget behandle og vedta eventuelle lovendringer. Nå skal jeg tvile meg fram til et standpunkt.»

5 kommentarer

  1. Mitt inntrykk er nok litt for mye tanken om at «det ikke er en selvfølge å få barn» som regjerer. Nei.. det er kanskje ingen selvfølge å få barn. Men det blir litt det samme som å si at det ikke er en selvfølge å få være frisk. Reproduktiv helse skal man ta på alvor mener jeg. Mange som ønsker dette tilbudet får ikke til å få barn grunnet kroppslige feil (svakhet i hormonbalanse, stoffskifte, ), noe de selv ikke kan noe for. Skal man la være å følge samfunnsutviklingen mht behandling slik man gjør med andre sykdommer da?

    Andre får problemer med å reprodusere da de er litt for sent ute aldersmessig. Men når man tenker på forventningene i samfunnet om høy utdannelse og ikke minst at man skal være ansvarlig i valg av en partner å få barn med, så er det ikke gitt at dette skjer for alle i 20-årene. Kanskje man bør se at det er et gode at kvinner utdanner seg. Skal man kunne ha godene vi har i dag , f.eks fødselspermisjon og øvrige velferdsordninger, så kan ikke alle kvinner få barn når de er 20 og ende opp med korte utdannelser og dårlig betalt yrker. Ikke alle kan leve av å blogge heller.

    Mye handler om biologi og alder i reproduksjon – det skjønner vi. Men når medisinen og vitenskapen beveger seg videre er det grunnet et reelt behov i samfunnet, og hvorfor skal Norge holde igjen? Forventet levealder er ikke lenger 40 år – slik det var i steinalderen. Mennesker som blir født i dag er forventet en levealder nærmere de 100 – om ikke lenger. Da er det kanskje på tide å åpne øynene for at man også da kan ta i bruk virkemidler som gjør at kvinner kan planlegge barn på et noe senere tidspunkt i livet – eller få hjelp om de ikke klarer å reprodusere. Fagmiljøet innen IVF i Norge har uttalt at vi som land er «etter» når det gjelder bruk av behandling og teknologi. Da IVF startet var til og med legene som drev med det redd for hvordan barna ville klare seg sosialt (mobbing, osv) Det har gått helt fint. Jeg tror nok ikke eggdonasjon for single blir et tilbud i Norge med det første, men en start hadde vært å åpne for eggdonasjon til par.

  2. nan Kristin myhre

    Jeg er fullstendig enig med deg. Det er
    en uforståelig og urimelig at det skal være lov med sæddonasjon og ikke eggdonasjon. Det er altså lov å hjelpe når mannen har problem, men ikke når kvinnen har det. Halvorsens moralske dilemma er uforståelig. Det er en form for kjønnsdiskriminering. Lurer på om motstanden til eggdonasjon hos enkelte ligger i en slags bevisst eller kanskje mest ubevisst, tanke og holdning til moderskapet – tanker som i stor grad gjelder i samfunnet vårt. Om bånd, biologi og det å være mor. Mange av tankene rundt dette styres av følelser, tradisjoner og hvilke ideer og holdninger vi har i samfunnet vårt. Historier om den onde stemor finnes det mange av, en tanke om at kvinner bare elsker sine egne, biologiske barn. Slike historier om menn har jeg ikke hørt. Fordømmelsen av en mor som forlater sine barn og ikke stiller opp, er sterkere enn for fedre som forsvinner ut av barnas liv. Og så de mange negative reaksjonene på eldre mødre. «Herregud, få barn langt opp i førti årene, helt uansvarlig, tenk hvor gammel mora er når barnet er 20. » osv. De samme personene reagerer ikke når en mann blir far som 50 åring. Det er fortsatt svært ulike forventninger til kvinner og menn når det gjelder det å være foreldre. Noe av dette lurer jeg på om kan snike seg inn i debatt rundt fertilitetsbehandling.

Legg igjen en kommentar til Sandra Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *