Så er det tatt et halvt skritt fremover. Bioteknologirådet har i dag gått inn for å tilrå at eggdonasjon skal bli tillatt i Norge. Det er absolutt et skritt fremover. Et helt skritt til og med, hvis det ender opp som et faktisk politisk vedtak.
Ønskemamma mener det er en riktig beslutning, som har latt vente på seg for lenge. For per i dag kan par der mannen ikke har gode nok sædceller få fertilitetshjelp i Norge, mens hvis det er kvinnen som har for dårlige egg kan ikke paret få hjelp. I motsetning til hvordan det er i stort sett i hele resten av Europa. Det er en underlig forskjellsbehandling. Tommel opp for at flertallet (ni mot seks) i rådet også tenker at det er en forskjell man ikke lengre kan forsvare.
So far, so good. Så går dessverre det samme rådet samtidig et halvt skritt tilbake, ved å sette store beregninger for hvordan disse eggene kan doneres, og hvem som kan donere. Det er begrensinger jeg ikke tror er særlig kloke. Som jeg er ganske sikker på at vil skape unødige hindringer og vansker. Rådet skriver:
En av begrensningene er altså at eggene må befruktes med partnerens egen sæd, slik at en av partene i paret har en biologisk tilknytning til barnet. For det er i denne omgang bare et råd at eggdonasjon skal bli tillatt for par. For single vil det fortsatt ikke være tillatt med fertilitetsbehandling i Noege – i alle fall ikke på mange år. Det at en av partene skal ha biologisk tilknytning til barnet er i utgangspunktet en mindre problematisk begrensning tenker jeg.
Den andre begrensingen som er satt mener jeg er verre – nemlig at det kun skal kunne doneres egg som er et overskudd av prøverørsbehandling. Eller IVF-behandling som det også kalles. Det tenker jeg at er en uklok begrensning. Det vil skape en enorm begrensing på hvem som kan donore egg. Det vil gjøre at kvinner som virkelig ønsker å donere sine friske egg, men som selv ikke trenger IVF-behandling, dessverre ikke kan donere. Og de kvinnene finnes – det vet jeg. Jeg tenker at det måtte være fint å fått et egg fra en kvinne som virkelig ønsket å være eggdonor, fremfor å få egg som tilfeldigvis ble til overs etter noen sin IVF-behandling. Og SÅ vannvittig belastende er det ikke med forbehandling og egguttak dor å kunne donere egg. Det kan jeg skrive under på etter to prøverørsforsøk. Så akkurat det med belastningen tenker jeg ikke er noen godt argument for den sterke begrensingen i hvem som kan donere.
Og denne begrensingen vil nok muligens skape enda flere etiske problemstillinger. Og vansker med å finne donorer tror jeg. For hvis man først trenger IVF-behandling så er jo det nettopp fordi man ikke har klart å få de barna man vil ha på naturlig vis. Da er det ikke gitt at det å donere egg virker særlig forlokkende. Kanskje skal overskuddsegg fra de første prøverørsforsøkene brukes til såkalte søskenforsøk noen år frem i tid – forsøk der samme familie ønsker å forsøke å få biologiske søsken til egne barn. Da vil de ha bruk for sine egne egg. Det gjør at jeg tenker at denne begrensingen er uklok.
Tre medlemmer av Bioteknologirådet ønsker at det også kan åpnes for donasjon av egg som ikke er overskuddsegg fra IVF-behandling. Videre anbefaler de ikke at det stilles krav om at det donerte egget befruktes med partnerens sæd. Tommel opp for disse tre!
Så….tja….ikke i mål, men i alle fall en beslutning om et råd som peker i rett retning tenker Ønskemamma. For et halvt skritt går jo også fremover. Det går bare langsomt å bevege seg i halve skritt når man har mulighet til å gå hele.
Så vet jeg at flere av dere lurer på hvor jeg er i min egen prosess, nå som påsken snart banker på døren. Og det – ja, det skal jeg skrive om til helgen.
Eggdonasjon er for meg problematisk av en eneste grunn – og det er at det innebærer en liten, men absolutt tilstedeværende risiko for kvinnen som donerer egg. At du ikke har hatt nevneverdige bivirkninger av hormonstimuli og egguttak betyr jo ikke at andre kvinner ikke har det. Har man sett en skikkelig overstimulerte IVF-damer kan man bli litt skvetten – at det i tillegg er smertefullt og en hormonell berg-og-dalbane (det synes det da som du syns det er også?) er vel heller ingen fordel, men det kan faktisk være farlig. Jeg syns det er svært etisk betenkelig å gi kraftig, unødvendig hormonbehandling til ellers friske unge kvinner – før eller siden vil vi da påføre et ungt menneske en farlig komplikasjon. Primo non nocere – først og fremst ikke skade. Jeg skulle gjerne ønske det var uproblematisk – for jeg unner både deg og andre barnløse å få oppleve å bli foreldre av hele mitt hjerte, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at dere blir like gode foreldre som «fruktbare, heterofile A4-folk», men medisinsk sett syns jeg ikke det er så enkelt som du skal ha det til i dette innlegget dessverre.
Ja, jeg tror denne begrensingen vil gjøre det vanskelig å få donerte egg. Kvinner som selv er i fertilitetsbehandling sliter jo med å få barn. Da ville det være underlig om de valgte å donere bort noen av eggene fremfor å forsøke å befukte dem. Jeg tror som deg, at hvis man først ska åpne for eggdonasjon, så er det klokt å åpne for at kvinner som ikke selv er under aktiv fertilitetsbehandling kan donere egg. Jeg kjenner flere som ønsker å donere egg, som enten ikke ønsker egne barn, eller som har fått de barna de vil ha. Det blir spennende å se hva det ender med etter hvert.