Del 1: Fra slutten til starten.

På søndag skrev Ønskemamma om slutten på denne gryende gravditeten, som skulle vært mellom 12 og 13 uker i dag, men som dessverre sluttet på verst mulige måte i en sykehusseng på Bærum sykehus sist uke.

Først noen ord fra i kveld:

På søndag skrev jeg dette innlegget, om hvordan det hele sluttet. Det var bare trist. Men når det begynte, da var det slettes ikke trist, men derimot forvirring og glede. For Ønskamma skjønte at jeg var gravid i starten av juni, på min egen bursdag faktisk. For en gave det kunne blitt!

Det ble en rar dag. For plutselig skjønte jeg det bare, av en merkelig årsak. Da jeg satt og spiste frokost fikk jeg nemlig så innmari dotter i ørene. Sånn helt ut av det blå. Tenkte først: så rart det var da. Så tenkte jeg: Oi! Oioioi! Dotter i ørene….!

Ønskemamma kjenner nemlig Ønskemor Katinka, som etter å ha forsøkt å bli gravid siden 2011 endelig fikk sitt etterlengtede Ønskebarn nå i 2015. Der jeg satt ved frokostbordet på min egen 42-årsdag og lurte på om øredotter var et alderdomstegn kom jeg plutselig på at dotter i ørene var det eneste graviditetstegnet Katinka hadde i starten av sin graviditet. Apoteket neste! Resultat:

Ønskemamma ønskebarn donorbarn englebarn abort sorg fortvilelse

Herrejemini! Klokka hadde blitt 12, og klokka 14 skulle jeg selv undervise en time spinning. Det gikk fint, men jeg må vel si at den timen ble en utenfordegsjælopplevelse.

Så var det ut på bursdagsmiddag med fine folk, Pavlova med lakris (men selvsagt ingen vin), og verdens største og fineste hemmelighet(er) under hjertet.

Ønskemammaønskemamma gravid inseminasjon prøverør ønskebarn bursdag Pavlova trinesmatblogg

Sent på kvelden dumpet jeg ned i senga på helsefarmen, med bustete hår, maskaraen av, røde bollekinn og Mentholatum i halve ansiktet. Nybliven 42-åring, forvirret og litt lykkelig. Og da laget jeg denne lille videosnutten. 😊

Så sånn startet det. De neste kapitlene i følgetongen kommer etter hvert.

5 kommentarer

  1. enblirto.blogg.no

    Jeg får så innmari vondt av deg, skulle så inderlig ønske at du slapp å oppleve dette. Jeg var en tur i Køben nå i juli for å gjennomføre fryseforsøk i håp om et søsken til min lille pode. Jeg hadde tre egg på frys og trodde jeg hadde tre forsøk. Troen på at det skulle gå på et av de forsøkene ble knust da jeg kom til klinikken for innsett. De måtte tine opp alle tre, da de to første ikke overlevde opptiningen. Det var altså første, siste og eneste sjanse til å få det til. Så ble det satt inn ett fint egg og rugingen startet. I to uker gikk jeg rundt og håpet før mensen kom med et brak. Et punktum ble satt uten at jeg helt var klar for det. Hva gjør jeg nå? Ny runde med IVF eller akseptere at poden blir enebarn? Ikke vet jeg, denne prosessen trenger tid. Jeg synes dette er beintøft og kan ikke i mine villeste fantasier forestille meg hvordan du har det. Men jeg krysser alt jeg har for at du skal lykkes! For den som ønsker hardt nok… Ta vare på deg selv i denne vanskelige tiden og vit at mange er med deg i tankene. Klem! <3

  2. Bare det å se et sånt kryss gjør fortsatt noe med meg, selv om jeg nå ikke skal ha flere barn. Det er så mye håp, glede, spenning og forventning som fyller en når den streken kommer til syne, og der og da skjer det en endring i kropp og sjel som ikke kan gjøres om, uansett hva som blir utfallet av graviditeten. Jeg har også mistet og avsluttet graviditet på Bærum sykehus, og det var en grusom opplevelse som førte til at jeg måtte skrive en klage på behandlingen jeg hadde fått og ble oppringt av overlegen som beklaget opplevelsen. Det var ikke den medisinske behandlingen, men den menneskelige behandlingen, jeg klaget på. Det høres ut som de fortsatt har mer å gå på dessverre, og det er jeg lei meg for å høre. Man går videre med arr i hjertet uansett, man trenger all den omsorgen man kan få!

  3. Hei fighter-mamma 🙂
    Jeg er noen år eldre enn deg og forsøker også å bli gravid.
    Vet jeg har minimale sjanser, men ønsker å gjøre et forsøk.
    Er pasient av Maigaard og har nå forsøkt stimulering uten hell.Ingen antrale folikler 🙁
    Tror nok protokollen jeg har fått er for svak, må nok mere «krutt» til om det i det hele tatt skal være noe sjans.
    Problemet her i Skandinavia er at klinikken bruker mye standard protokoller og ikke individuelt tilpasset ,dessverre.
    Jeg lurte på om du ville fortelle meg hva du har brukt av medikamenter og dose?
    Det er ikke alltid så bra å lese seg opp på temaet…kan bli litt nedslående lesing,men noen ganger får man verdifulle tips…sender deg to linker på to amerikanske sider hvor det står endel bra.På den ene kan du stille spørsmål og få råd dirkete fra legen uten å betale 🙂 e
    Masse lykke til videre!!
    Hilsen Ma
    https://www.centerforhumanrepr
    http://haveababy.com/fertility

  4. enblirto.blogg.no

    Ja, jeg er kjempeheldig som har en liten en. Derfor ønsker jeg så sterkt at alle som meg skal få sjansen til å oppleve å bli mamma. Så får vi se hva fremtiden bringer. 😉 Ønsker deg ei fin helg og håper du har mange fine mennesker rundt deg som kan lette tilhelningen litt.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *