Del 8: Hva sa han egentlig?

Tidlig – grytidlig – en fredag morgen sto Ønskemamma på bussholdeplassen og ventet på flybussen. Klokka var 05 om morgenen. Ute var det høstlig kaldt, selv om det fortsatt skulle være sommer, og det var ganske mørkt. «Jeg håper bussen kommer snart», tenkte Ønskemamma, for jeg er ikke så glad i stå mutters alene i mørket. Kl 05:08 var den der.

Noen timer senere landet en spent Ønskemamma i Bergen. Det var enda noen timer igjen til konsultasjonen hos selveste Jon Hausken. Ventetiden slo jeg ihjel på kjøpesenteret Lagunen. Men når kl var 12:30, da var jeg fremme ved Klinikk Hausken i Blomsterdalen. Det første som møtte Ønskemamma var dette skiltet.

image

Da måtte jeg le litt. Tenkte at dette er dagen for å leve farlig – jeg går trappene, uten å holde meg fast! Det gikk jammen bra det også. 😊 Fire etasjer senere var jeg jeg her. Ohlala!

image

Trakk pusten dypt, åpnet døren og gikk inn. Bak døra ventet et smakfullt venterom. Eller et venterom etter Ønskemamma sin smak heter det kanskje. Lekker tapet med avblomstrede hestehov som flyr i vinden, stilfulle lilla sofaer, te og kaffe. En rolig atmosfære, men en urolig mage. Hva ville han si? Hva ville han finne? Hadde alt tilsynelatende gått bra etter aborten, eller hadde det ikke? Ville det ha noe for seg å forsøke igjen?

Da klokken slo 12:30 sto han der. Hausken selv. Den neste timen gikk fort – kjemepfort. Vi snakket begge på både innpust og utpust følte jeg, for Ønskemamma med en liste på 30 spørsmål. Yepp, tretti! Tror kanskje han ble litt svett allerde før vi hadde startet, men har man flydd fra Oslo for en time gjelder det å stille forberedt.

image

Så Ønskemamma spurte. Og Hausken svarte, tegnet og forklarte. Men først undersøkte han hvordan det sto til etter aborten. Ut fra det han kunne se så det bra ut. Ingen rester å finne, heller ingen muskelknuter i livmoren. Det var han fornøyd med, fordi det er noe som er vanlig i min alder. Ingen cyster (hurra, da er den borte!), og så vidt han kunne se var det ikke væske i den høyre egglederen – noe vi begge lurte på. Det kunne ennå komme, hvis jeg forsto ham rett, men det så i alle fall tilsynelatende bra ut akkurat nå. Pjuh! So far, so good.

Så var det resten da. Var det noe poeng å forsøke igjen? «Gi det noen forsøk til», sa Hausken. «For det er helt sikkert at det finnes gode egg på lager, spørsmålet er bare om man finner dem», sa han.

Når det gjelder medisinering tenkte han litt annerledes enn Danmark. Han ville gitt høyere doser av det som allerede står på planen, og mer annet i tillegg. Han ville gitt en høyere dose Menopur, han ville gitt fire ganger så mye Prednisolon som det jeg fikk sist, og tillegg ville han anbefale at jeg skulle bruke både Klexane, Metformin og DHEA. Mer Prednisolon og Klexane for å dempe immunforsvaret (jeg har høy CRP og også noen immunrelaterte problemer som allergier, litt psoriasis og tidligere langvarig atopisk eksem). Metformin til tross for at jeg ikke har diabetes, fordi det kan være med på å både stabilisere blodsukker og å avverge abort. Det samme sa Fedon Lindberg til meg tidligere. Da sa Danmark nei til det, men jeg får spørre igjen. DHEA for «å booste eggene». Det kjenner jeg ei annen på min alder som har brukt med godt resultat. Resultatet løper nå rundt på to ben. 😊

I tillegg ville han gjort scratching, som er å lage et lite arr i livmoren på en bestemt tid før forsøket, slik at et embryo lettere skal kunne feste seg. Så Hausken foreslo altså mange endringer og tillegg for Ønskemamma.

Som han sa: «Disse endringene vil jo ikke gjøre underverker, men de kan trolig øke marginenene noe». Og kan de bedre sjansene bare litt, så er det verdt å forsøke.

Change

Som singel kvinne i Norge kan jeg jo dessverre ikke få selve fertilitetsbehandlingen i mitt eget land – bare betale for undersøkelser. Så de endringene og tilleggene han foreslo må Ønskemamma diskutere med Danmark, for å høre om de tenker at dette er noe jeg kan forsøke.

Etter praten med Hausken snakket jeg litt med en sykepleier. Det var fint, for jeg har tenkt så innmari mye på om det at jeg hadde startet opp med nesesprayen Synarela da jeg allerede var gravid kunne være det som hadde skader fosteret – mitt eget barn. Hun sa nei, det kan ikke være grunnen. «For akkurat det er en situasjon vi står i med pasientene våre ofte, og det går bra. Ikke tenk mer på det,» sa hun. Det var det jeg trengte å høre. Da kan jeg la den dårlige samvittigheten over akkurat det gå. En stein fra byrden.

90 minutter etter at Ønskemamama ankom Klinikk Hausken lukket hun døren bak seg og gikk ut igjen. 1900 kroner fattigere, men mange tanker og ideer rikere. Med fly, taxi og flybuss begge veier kom dette besøket på over 4000 kroner. Huttetu! 💰😮 Skulle en av disse ideene føre til at jeg faktisk lykkes, ja da er det veldig verdt det. Lykkes jeg ikke er det fortsatt verdt det tenker jeg. Det er noe med følelsen av å ha gjort alt man kunne, mens muligheten var der.

Fornøyd gikk jeg ut. Tenkte på kontrasten mellom de hvitkledte kan være utrolig stor. Det var langt mellom opplevelsene på Bærum sykehus og hos Hausken. Veldig langt. Jeg er selv en av de «hvitkledte», til tross for at jeg velger å ikke jobbe i hvitt – faktisk som eneste ansatt i avdelingen uten. Å være en av de hvitkledte gir ekstra refleksjoner etter disse ukene med kontrastfylte møter.

Ønskemamma i Blomsterdalen

Det tenkte Ønskemamma på denne ettermiddagen, da hun etter besøket hos Hausken slo seg ned for å tenke og å hvile litt på en benk – i Blomsterdalen. 

Jon Hausken hadde forresten to ulike teorier i forhold til hva som kan være årsaken til at det har gått galt to ganger. Mer om det kommer senere…men nå, nå setter Ønskemamma kursen mot sitt andre hjem for en uke. En flukt fra alt som har vært slitsomt og vanskelig. Håper det hjelper på energien.

Vil du være med? Om du ikke er fysisk med, kan du i alle fall være med via bloggen den neste uka hvis du vil. Home sweet home!

2 kommentarer

  1. Spennende tanker! Og godt å møte noen som treffer deg i den andre enden av skalaen. Så fint å lese at du jobber i vanlige klær, det setter jeg veldig pris på med de jeg møter 🙂 Kos deg på ferie, og nyt!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *