Mens andre bygger piggtrådgjerder

Det er krise i verden. Det har det vært lenge, men nå er det så innmari synlig. For oss alle.

Det meningsløse

Vi blir blendet av grusomheten. Så blendet at mange vil snu seg bort. Vi orker ikke se det. Forholde oss til det. Noen bygger gjerder.

image

Andre spyr ut av seg eder, galle og trist ekstremisme. Å lese nettdebatter nå kan jo få noen og enhver til å undres over menneskeheten. Men heldigvis vil mange hjelpe. Veldig mange lar seg ikke verken blende, skremme eller stoppe. De finner i stedet frem et par passende solbriller, bretter opp armene og sier «Hva kan jeg gjøre?» Det er godt å se. For vi er alle bare mennesker, og vi har alle bare dette ene lille livet.

Gode mennesker strømmer til for å hjelpe andre mennesker, på alle måter de kan. Det samles inn klær, leker og toalettartikler. Det sorteres, ordnes og deles ut. Det smøres mat. Det ønskes velkommen. TV2 har endret kveldens sendeplan, og har satt inn et eget hjelpeprogram i kveld kl 22. Så mange bra folk!

Ingen kan hjelpe alle, men de fleste av oss kan hjelpe noen. Heldigvis. Ønskemamma planlegger hva hun kan pakke med seg ned igjen til Hellas. Der de som overlevde båtferden går i land. Planen er å ta med noe for å levere til «Helping hands of Rhodes», og de skriver at de trenger dette.

image

Skal stappe alt det jeg kan i kofferten, og be flyselskapet en gang til om å få ta med et ekstra kolli på vei ned. Så langt har de sagt nei, men jeg spør igjen. Og en gang til. Og betaler for å kunne ta med 10 ekstra kilo uansett. For jeg har sett flyktningene på Rhodos. De som er stuet sammen uten noe. Fordi alt ligger igjen et sted de ikke lengre kunne være. Jeg kan ikke lukke øynene for det. Kan ikke være med på å bygge gjerder. For det kunne vært meg, som bodde i et land jeg måtte flykte fra. Det kunne vært oss.

image

Hvis noen jeg kjenner, eller noen som leser, har noe av dette som de trenger, så pakker Ønskemamma kofferten den 19.september og setter kursen nedover. Da er det i tilfellet bare å sende meg en melding. For en voksen er våtservietter, tannbørster eller en pakke bind kanskje det viktigste, mens et barn vil kunne trenge en myk bamse eller noen glade fargestifter. Det er ikke all verden som skal til for å kunne gjøre en forskjell.

Det er det fint å tenke på, midt i krisen.

2 kommentarer

  1. Jeg vil gjerne bidra til reisen din. Er det mulig å sette i penger til deg? Det kan jo være et det er bedre å kjøpe ting der nede…

  2. Enig, setter gjerne inn penger dersom du legger ut kontonummer:)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *