2015 ringes snart ut. 2016 venter, og Ønskemamma lurer på hva som venter med det. Men først et tilbakeblikk på året som snart er over.
JANUAR
For akkurat et år siden, da 2014 gikk mot slutten, skulle Ønskemamma gjøre sitt andre prøverørsforsøk. Det var under tre måneder siden den uønskede aborten i oktober 2014. Men forsøket i overgangen til januar 2015 ble dessverre avbrutt fra klinikken når alle medisner var tatt, fordi bare en folikkel vokste frem fra et utgangspunkt på åtte. Sukk! Over. Cancelled.
Det var en lei start på 2015. I det stille ble det en inseminasjon i stedet, og nyttårsaften 2014 feiret Ønskemamma derfor i Århus, der jeg overnattet hos en gjestfri donormamma og hennes lille gullgutt. Det ble en fin og annerledes nyttårsaften selv om forsøket ikke gikk slik det skulle. Et par dager med fine turer i skogen, og lange tanker om hvor fremtiden ville lede.
FEBRUAR
I februar var Ønskemamma i tenkeboksen. Skulle det nye forsøket skje med en gang, eller var det noe jeg burde gjøre først?
MARS
Så kom mars. Mars er alltid måneden da Ønskemamma øyner håp. Jeg liker ganske enkelt ikke vintern. Jeg er et skikkelig sommermenneske. Når kalenderen viser 1.mars øyner jeg alltid håp, om sol, sommer og lyse lange kvelder. Den beste årstida venter. Men mest var jeg syk i mars, som innledet det som skulle bli et år med cirka 12 antibiotikakurer. Veldig ugreit. Men samtidig som jeg var nede for telling fulte jeg med på Bioteknologirådet, som da uttalte seg rundt temaet eggdonasjon.
Mars var ellers måneden da Ønskemamma, til sin store overraskelse kom til finalen i Årets mammablogg, som eneste ikke-mamma.
APRIL
I april gikk turen til Helsefarm, der formen ble jobbet opp. Dessverre ankom jeg helsefarmen med lungebetennelse, og fikk flere skader rett etterpå, så utbyttet ble ikke som jeg ønsket meg. Men noen fine opplevelser ble det likevel.
MAI
Så kom mai, du skjønne milde. I mai var Ønskemamma en del sammen med Budsikka, både på helsefarmen og på besøk hos flotte Linda og tvillingene – de som ga Ønskemamma det fine englevingearmbåndet til jul.
I mai gjorde også Ønskemamma i det stille en ny inseminasjon. Klinikken ga meg omtrent null prosent odds for å lykkes ved inseminasjon, så jeg så ingen grunn til å skrive om det. Men lykkes, dét gjorde jeg jammen – så i mai ble Ønskemamma gravid for andre gang. Men det visste jeg ikke før i:
JUNI
Juni er den aller beste sommermåneden. Mild og lys, og bare starten på sommeren. Den 8.juni fylte Ønskemamma år, og samme morgen – etter frokost – forsto jeg det. Jeg er faktisk gravid! Så det visste jeg under bursdagsmiddagen, men ikke de andre. Så da var jeg blid fra innsida og ut.
Og herlighet, så god Lakrispavlovaen fra Trines matblogg var!
Innen helsefarmlivet var over var realiteten en stille graviditetslykke, men den skulle dessverre ikke vare lenge.
På en av de siste dagene i juni sto artikkelen vi hadde laget med Budsikka på trykk også.
JULI
Juli skal være en deilig sommermåned, med sol, sjø og late dager. Og noe sånne fine juliglimt var det absolutt.
Det var jo sommer i år også, men denne sommeren ble mest vanskelig. For denne andre graviditeten kom med tidlige blødninger og mye høyresidige smerter. Mistanke om gravditet utenfor livmoren ga mange turer ut og inn av sykehuset. Flere uker på rad så vi et lite hjerte blinke:
AUGUST
Men så stoppet det, og endte nok en gang med en uønsket, medisink abort. Dagen da alt hadde sluknet, alt var stille. Alt for stille. Dagen da fremtida på nytt endret seg. Dagen som opplevdes som en helvetesdag på sykehuset.
Den dagen som gjorde at jeg senere, da dette skjedde for noen andre, skrev innlegget «Når fremtida slutter å slå.»
SEPTEMBER
Når ens eget liv ikke på noen måter er som man skulle ønske, så ha skjer det noen ganger om å løfte blikket og se andre. Ønskemamma valgte å gjøre det ved å hjelpe til litt i flyktningeleiren på Rhodos. Jeg reiste ned med 10 soveposer og 60 kg bagasje som mange av dere hadde bidratt til.
Og jeg kom hjem igjen med et hjerte fylt med nye mennesker, blant annet Heba og Jay som jeg er sikker på at mange av dere husker. Når det blir 2016 kan jeg fortelle deg hvor i verden de er nå.
Tidig i september startet også medisineringen til det tredje prøverørsforsøket. Nesepray, piller og sprøyter.
OKTOBER
Oktober i år gikk stort sett med til sykdom, feber, antibiotika og jobb. En veldig slitsom måned, på så mange måter. Men også måneden da det sto klinkende klart for meg – jeg må bli noens mamma i dette lille livet jeg har fått. Jeg kjente det helt fra innerst i kroppen, og skrev om det her.
En tur på kurs til Bergen, der min fine venninne Marit og mitt livs første Mariusgenser ventet, ble det også.
NOVEMBER
I november var endelig det lange medisinregimet over, og prøverørsforsøket mest spennede del var her. Det ble uttak av fem egg, to flotte, befruktede egg ble satt tilbake, og et ble fosset ned.
November var ellers måneden da jeg var syk, syk og syk. Da november vr over hadde Ønskemamma gått på hele åtte sammenhengende antibiotikakurer. Jeg tenker at klinikken burde avbrutt dette forsøket på bakgrunn av det…
DESEMBER
Så ble det altså desember, måneden som snart er over. Måneden da det ble klart at graviditetstestene etter dette forsøket dessverre var negative.
En annerledes desember. For hvis den første gravditeten ikke hadde endt i abort hadde Ønskemamma feiret denne julen med et syv måneder gammelt barn på armen. Så ble det ikke sånn, men det er vanskelig å ikke tenke på det. Hvis den andre gravditeten ikke hadde endt i abort hadde jeg hatt termin i starten av mars 2016….
Så julen 2015 ble ikke som Ønskemamma hadde ønsket. For å si det litt sånn forsiktig. Det ble heldigvis mange fine stunder likevel, men nå tenker jeg mest på hvordan livet vil være neste gang julen ringes inn. Går det største nyttårsønsket av i oppfyllelse? Er det enda håp?
Årets nyttårsaften blir en for mange tanker – det vet jeg.
Ønsker deg en koselig og trygg feiring av overgangen til det nye året i morgen.
Fine, fine Ønskemamma! Når nyttårsrakettene suser og glitrer i morgen pleier jeg alltid å ønske noe for det kommende året. Så langt har ønskene mine blitt virkelig, med bryllup, en sønn på 2 år og nå en på vei. I år skal jeg ønske for deg, med alt jeg har. At Ønskenamma skal få oppleve det magiske med å bli mamma. Det fortjener du virkelig og jeg tenker masse på deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Godt nyttår, Ønskemamma – måtte du få det du drømmer aller mest om. Klem fra en trofast leser
Å, for en fantastisk koselig melding Bellabella! Nå begynte jeg faktisk å gråte. ❤️
Måtte ønskene dine slå til i det neste pret også…..
Ønske deg et veldig godt nytt år!
Krysser det jeg har og håper nyttårsønsket går i oppfyllelse ❤️
God tanker til deg fra meg
Tusen takk for det An! ❤️
Måtte det nye året bli et godt er for oss begge.
Åhhh…mine tanker er hos deg nå i disse dager. Her er nesa igjen full av hormoner, startet igår. 2016 skal bli vårt år! Da skal vi lykkes <3 tusen takk for mange gode ord i 2015, har fulgt deg på veien <3 2016 g det er året..må ha trua nå <3
Kjempespennende Stine! Kjenner at jeg nesten nyser med deg. Hehe! I alle fall begynte jeg alltid å nude av den nesesprayen, men prøvde iherdig å holde meg i 10 minutter. For et spennende år 2016 skal bli!
Hei! Har fulgt deg lenge, og vil bare drysse litt babystøv på nyttårsaften! Jeg og forloveden har også prøvd i år. Prøvd, men ikke lykkes. Vi har snart prøvd et år, og for hver måned som går mister man litt håp. Men, nytt år, nye sjangser.
Håper 2016 blir året drømmen din(og min) blir virkelighet!:)
Takk for babystøvet TM. Jeg trenger det – det er helt sikkert.
Etter et års prøving forstår jeg at håpet synker, men som par får dere vel forhåpentligvis hjelp etter et år. Alle fingre krysses for at vi alle lykkes i det nye året. ❤️
Hei Tina og godt nytt år til deg 🙂 Mitt nyttårsønske er at det skal lykkes for deg i 2016 🙂 Jeg har fått alt jeg ønsket meg i 2015. Jeg ble mormor til et ønskebarn i mai og et hjemmeprodusert ønskebarn 😉 i april. Kan ikke ønske meg noe mer som du skjønner, så nå sender jeg deg alt jeg har av gode tanker og ønsker til deg Tina. Kos deg i kveld 🙂 Det skal jeg 😉
Å, tusen takk Jorun! ❤️
Så koselig å ha noen som ønsker for seg.
Kjære Ønskemamma,
jeg snublet tilfeldigvis over din blogg og måtte bare lese. For dette var så spennende, så ærlig, så nakent, sårbart, trist, men samtidig så sterkt og vakkert skrevet. En reise med mange opp- og nedturer, men som du har mestret utrolig bra virker det som. Fortsett sånn, det lønner seg å kjempe for sine drømmer.
Jeg ønsker meg for deg at ditt største ønske går i oppfyllelse og du en dag endelig holder et lite barn i armene dine, ditt barn. Jeg skal krysse fingrene mine, kanskje det hjelper.
En varm hilsen fra Lisa
Tusen takk dor fine ord Lisa.
Ja, dette er livet – som det er. På godt og på vondt. Jeg vet ikke om det finnes noen god måte å takle vanskelige ting på. Det gode er at følelser endrer seg etter hvert, og at vi tør å jakte på drømmen på nytt, til tross for knust hjerte. Håper og tror at fingerkryssing hjelper. ❤️
Jeg tenker at det er en god start å kunne kjenne etter, sette ord på og å gi rom for det som er så vanskelig og sårt. Så får sorgen bare ta sin tid og sårene lege seg forsiktig.
Håpet er fantastisk, det får oss til å klatre fjell selv om de er aldri så høye <3