Tidlig søndag morgen. Denne helgen bruker Ønskemamma sammen med en god bok. Det er deilig å synke inn i bokverdenen og bli der i timesvis. Når man kan, og været utenfor er litt vått og sommergrått.
Mens jeg er begravet under et pledd med boken lurer jeg på om du har noen gode tips. Ikke om bøker, men om kameraer? Tanken kom opp etter at en psykologkollega og tidligere kulling av meg postet noen aldeles nydelige bilder av barna sine på Instagram. Måtte høre med henne hvilket kamera de var tatt med. Hun hadde flere kameraer, men tar visst de fleste portrettbildene med Fujifilm XE1 med fastobjektiv.
Da tenkte jeg at det egentlig er veldig på tide å skaffe seg et kamera. Ønskemamma eier nemlig ikke noe kamera ut over mobiltelefonen. Tidligere eide jeg et Canon 500D speilrefleks, men solgte det fordi jeg ikke orket å dra på det. Det var så stort og tungt. Jeg lærte meg derfor egentlig aldri å bruke det. Så eide jeg faktisk et Sony100RX3M. Et veldig godt kamera egentlig, men jeg synes wifi var litt klønete, og menyene litt tungvinte. Så det solgte jeg også.
Nå er altså antall kameraer her i huset = null. Det er et for lite.
Det siste året..eller to?…har jeg bare brukt mobilkameraet. Det blir det ikke så gode bilder av. Så fra de siste turene til Rhodos i fjor og Spania i år har jeg ikke noen skikkelig gode bilder. Ikke fra hverdagssituasjoner heller. Det er litt dumt. Egentlig veldig dumt, for jeg liker å ta bilder.
Så Ønskemamma trenger virkelig et kamera, men aner ikke hvilket. Det må være passelig lite, men ta suverene bilder og god video. Ha vridbar skjerm og godt fungerende wifi. Og helst kunne ta bilder med skikkelig dybdeskarphet..eller det heter kanskje liten dybdeskarphet (?) – du vet sånn klart forgrunnsfokus med blurry bakgrunn. Death of field heter det på engelsk vet jeg. Som bildet av kameraet over innlegget her, eller hendene nedenfor. Synes det blir så fint.
Dét vet jeg at står på ønskelista. Etter hvert. Men hvilket kamera som kanskje kan by på dette, som ikke er større enn at jeg faktisk tar det med meg og som dermed kan være lurt å velge, vet jeg ikke. Men kanskje vet du det. Så da lurer jeg på om du har noen gode kameratips til meg?
Mens jeg har vært syk har jeg sett på kameratester på nett. Og det finnes jo så mye å velge mellom. Kanskje Canon G7x mark ii? Eller Panasonix Lumix GX85? Panasonic Lumix DMC-LX100? Olympus Pen E-PL7? Fujifilm XE1? Sony A5100? Eller noe helt annet?
Hva bruker du? Takknemlig for tips ganske enkelt.
Ønsker deg en finfin søndag!
Hei Ønskemamma! 🙂
Takk for hyggelig svar på Mail i går. 🙂
Jeg leste nå at du lurer på kamera. Jeg har overhodet ikke peiling på kamera, og er ikke flink til å ta bilder selv. Men jeg har en lillebror som er blitt knallflink. Har har kjøpt fuji x-t1, tror jeg det heter. Om du vil se resultatet på bildene hans så heter han sespela på instagram. Han begynte å ta bilder for 2 år siden, vil jeg tro. Han digger kameraet sitt.
Om du lurer på noe, så kan jeg selvsagt spørre han. For som skrevet, jeg kan ingenting om emnet! 😉
Jeg anbefaler deg å kjøpe Sony RX100ll, det er lite og lett å ha med og tar knallbra bilder og video, jeg har to fotografer i nær familie som bruker dette kameraet selv!!!
Takk Bitten! Det var det jeg hadde, men solgte fordi jeg ikke likte å bruke det og fordi wifi ikke fungerte godt for meg. Så ja, det tar gode bilder men det har jeg altså solgt. Så det må bli et annet.
Canon M3 er et lite speilrefleks kamera.
Jeg har hatt en del kameraer opp igjennom, og har nå en Fuji XT 1. Ikke for stort, og dermed ikke så mye drass. Valgte dette siden jeg gjerne vil ha mulighet til å skifte objektiver etter hva jeg tar bilde av. Utrolig fornøyd med kameraet, og passer ypperlig til å ta bilder av barn med 😉
Fujifilm x-t1. Fujifilm sine kmaeraer er veldig portabkle og har suveren optikk til en overkommelig pris. Hvis du ble imponert av x-e1, vent til du ser x-e2.
Oi! Har Fujifilm XT2 kommet ut Bror te Beate?
Du tar helt fantastiske bilder!
Nei, x-t2 kommer nok ikke ut før til høsten.:(
Jeg tror ikke egentlig man trenger de ekstra 8 megapiklsene som vil være på den. Med mindre du skal printe ut bilder på mange, mange meters dimensjoner så holder 16 megapiksler lenge.:)
Og tusen takk for det.:)
Hei!
Jeg har Canon 100D speilreflekskamera. Kjempelett og lite, veier kun 400 gram med standardobjdktivet som følger med. Jeg er kjempeglad i å ta bilder av alt mulig. Får lett plass i ei veske som rommer litt… Dvs jeg tar det med meg nesten over alt…
Sony Alpha 7 II med Zeiss optikk. Relativt lite ( dessverre nokså dyrt )fullformat, men tar helt fantastiske bilder. Du finner mye omtale og tester av det hvis du søker på nett.
Hei, Ønskemamma!
Jeg har et spørsmål til deg. Jeg synes du er en imponerende dame. Har lest bloggen din lenge, og har tenkt mye på disse problemstillingene du presenterer.
Jeg mener hverken å dømme eller på noe vis stå i veien for deg eller andre, og håper ikke det virker sånn. Det eneste jeg tenker på som problematisk i din situasjon er donorspørsmålet, ikke det å ha en forelder, ikke alder, ikke hvorvidt man er egnet – ingen av de er et argument bare fordi man er singel og bruker donor, spør du meg!
Men jeg kjenner på at hvis jeg skulle få barn alene, ville jeg lurt på om donor hadde tenkt på at hans sæd kunne bli brukt av en singel kvinne. Hvis jeg skulle donere egg, ville det vært viktig for meg, for de barnas skyld, at det kom tydelig fram at jeg donerte for å hjelpe i en slik situasjon også. Fordi jeg kjenner at det er viktig for meg å vite at mine foreldre mente å sette meg til verden slik de gjorde. Det er ikke noe uhell med i bildet når en kvinne får barn med en donor. De kjenner jo ikke hverandre, så begge må ha tenkt først og fremst på at et barn skulle bli til. Det ville vært viktig for meg at min unge da følte at selv om han/hun ikke hadde en far, så var det ikke bare tilfeldig, at donor var klar over et sånt scenario og positiv til det. Siden et donorbarn er et resultat av flere sin bevisste handling synes jeg det er vanskelig å tenke på at de skal være usikre på noe der. Jeg vet ikke om dette er informasjon man får om donor, jeg vet ikke om det i det hele tatt spiller noen rolle – og en donor er jo «bare» en donor. Jeg ville ikke brydd meg om jeg var i din situasjon, om hva donor mente om det for min egen del. Men for barnet synes jeg det er litt relevant. Tenker du at jeg er helt på jordet? Er det misforstått av meg å tenke slik?
Ønsker deg en riktig fin dag og all lykke til framover! Jeg heier på deg! 😀
Hei Marit!
Et stort spennende og viktig spørsmål.
Det finnes absolutt noen svar på det. Samtidig kanskje ikke. Spørsmålet er så stort at jeg velger å svare på det i et eget innlegg en dag jeg finner litt tid. I helgen kanskje.