I går kom dette spørsmålet fra Katrine.
Spennende spørsmål! Ønskemamma vet ganske enkelt ikke svaret. Men jeg vet at det er mange barn – flere enn jeg kunne ønske.
Jeg vet faktisk ikke om det finnes noen generell regel/lovgivning eller om grensen varierer mellom ulik sædbanker (for et ord – herrejemini!). Jeg tror dog at det finnes et generelt lovgrunnlag, og at bransjen er bedre regulert i dag enn den var tidligere. Det fines jo noen skrekkhistorier fra noen år tilbake. Jeg kan dele den ene senere i uka.
Det jeg vet er at European Spermbank, som Ønskemamma har forholdt seg til, har en grense på hvor mange familier som kan ha barn fra samme donor per land. Dette antallet tror jeg er basert på folketall. Og jeg tror, men vet ikke, at andre banker forholder seg til samme reglement.
I Norge kan seks ulike familier få barn unnfanget ved hjelp av samme donor, mens tallet i Danmark er 12 familier. Hva antallet er i de andre landene, og hvor mange land som bruker samme bank, det vet jeg ikke. Men har tenkt på det ofte. For så vidt jeg vet selger European spermbank til mange ulike land. Faktisk også i blant til Australia.
Så kan man regne på det. I Norge og Danmark kan altså til sammen 18 familier få barn med samme donor. Si at 2/3 får et barn og 1/3 to barn – da er vi oppe i 24 barn av samme donor. Fra bare disse to landene. Nå får nok storparten bare et barn tror jeg, mens noen jo får flere barn.
Hvis vi tenker oss at familier fra Sverige, Finland, England etc bruker samme bank – ja, da kan det potensielt med tiden bli mange barn unnfanget ved hjelp av samme donor. Det synes jeg etisk sett er en vanskelig tanke. Om det er noe maksimumstak per donor, uavhengig av land, det vet jeg ikke. Man kanskje vet noen av dere kloke lesere?
Og Katrine – jeg håper du lykkes!
Tusen takk for så utfyllende svar fine du, selv om det ikke akkurat beroliget meg noe særlig. Var ikke klar over dette.. at det kan bli SÅ mange barn fra samme donor, spredt over så mange land.. Imidlertid gjør det meg sikrere i min sak ang åpen donor, det blir enda viktigere tenker jeg. Og enda viktigere å finne barnets halvsøsken.
Skulle ønske det fantes et makstak pr donor, uavhengig av land.
Bare hyggelig Katrine.
Og nei, jeg liker ikke dette aspektet selv.
Jeg tenker som deg, at åpen donor og mulighet for å finne både donor (etter fylte 18 år) genetiske halvsøsken (gjennom hele livet), er fin. Men der har jeg respekt for at andre tenker annerledes enn meg.
Om det finnes et faktisk makstak per donor det vet jeg ikke, men jeg tenker som deg – at det skulle jeg ønske.
Spørsmål om åpen donor og halvsøsken. Får man mulighet å finne halvsøsken før barnet fyller 18 år? Og hvordan blir det da om halvsøsken fyller 18 år og møter donoren før barnet er 18? Det vil jo kunne ende i at opplysningene om den åpne donoren blir tilgjengelige «før fristen»?
Spennende spørsmål Nina!
Svar kommer i eget innlegg.
Jeg ser ikke helt problemstillingen. Om donor har ett eller 100 barn spiller vel ikke så stor rolle, når vedkommende etter all sannsynlighet ikke skal ha noe med barnet å gjøre?:) Jeg tenker litt motsatt, at det er fint at gode gener bringes videre. Synes det er mer etisk uforsvarlig å videreføre f.eks braca1-genet enn at friske barn tilfeldigvis har samme donor. Man kan nok tenke seg ihjel på etikken rundt det hele, men jeg tror det viktigste er hvordan tilværelse barna blir født inn i. At det er gode omsorgspersoner og et godt nettverk etter fødsel, betyr nok mye mer enn om donor er kjent/ukjent/pappa til mange osv. Lykke til fine damer- håper dere lykkes alle som en!!:D
Jeg tenker at det går fint hvis det er en faktisk kontroll med antallet Sophie. Nå er det ikke helt riktig at donor etter all sannsynlighet ikke skal ha noe med barnet å gjøre. Det er overveiende sannsynlig ved valg av anonym donor (med mindre begge parter finner hverandre via DNA-matching, som mange barn unnfanget ved hjelp av donor – og også noen donorer – benytter seg av i dag.) Ved valg av åpen donor er det derimot aller størst sannsynlighet for at donor nettopp skal ha noe med barnet å gjøre. Ikke mye, men litt. For da har donorene, i alle fall fra European spermbank, forpliktet seg til et møte etter at barnet fyller 18 år. Da tenker jeg det er greit at det er f.eks 30 barn fremfor 300.
Men mest av alt kan det jo bli en potensiell genetisk utfordring dersom en donor blir opphav til veldig, veldig mange barn. Det skal jeg komme tilbake til i et innlegg til helgen.
Så er jeg helt enig med deg: det essensielle for barn er gode omsorgpersoner son skaper god tilknytning, gir emosjonell støtte, har klare grenser og betingelsesløs kjærlighet. Det er utvilsomt det viktige for barn. Men donorspørsmålet er spennende synes jeg – som så mye annet av denne tematikken.
Mange etiske valg som skal tas hele veien… Hva som er de riktige valgene for akkurat de barna man får er vanskelig å si. At man er ærlige med barna hele veien, møter de på alle typer følelser de måtte ha og overøser de med kjærlighet tror jeg uansett er det viktigste for hvordan de har det med seg selv.
At sædbankene har helt kontroll på hvor mange barn en donor har, tviler jeg sterkt på. Det er riktignok landekvoter for hvor mange familier en donor kan ha donert til, men noen land har ikke disse kvotene. For oss som har reist utenlands f.eks til Danmark for å få behandling, vi registreres visstnok i en annen pott, en internasjonal kvota. Det er bare de som behandles i Norge som registreres under Norgespotten. At mine barn som er helsøsken kan ha over 100 søsken synes jeg er rart å tenke på. Heldigvis vet de hvordan de har kommet til verden, og har tilgang til donornummeret sitt. Så om de skulle forelske seg i en partner som også har kommet til på denne måten kan de jo sammenligne donornummeret for å forsikre seg om at de ikke er halvsøsken. Om de noen gang skulle ønske å oppsøke halvsøsken, lar jeg være opp til dem, og støtter fullt og helt deres valg.
Når det snakkes om åpen og lukket donor, er det jo ikke alle som har eller har hatt dette valget. men de fleste klinikkene gir ut alias, donornummeret, høyde, vekt, nasjonalitet, øyenfarge,hårfarge fødselsårstall, blodtype og utdanning uansett om de er åpne eller lukket. At en åpen donor er forpliktet til et møte om et barn tar kontakt er nok dessverre en sannhet med modifikasjoner. Det trenger ikke være et fysisk møte, men en telefonsamtale, et brev, en tekstmelding. Om donor dør før barnet er 18, er sædbankene pliktige til å rapportere dette videre til et slags register, hvor man selv er nødt til å oppsøke har jeg forstått. Dette gjelder også om det rapporteres inn at barn som har samme donor har samme type arvelige sykdommer. Da blir donor utredet, satt i karantene, eventuelt må slutte å donere.
Alt dette gir mye hodebry om jeg skulle fundere på alt.
Seksåringen her sier det som så: «om jeg hadde hatt en pappa! hadde ikke jeg vært meg. For jeg er akkurat den sædcella fra donoren og eggcella fra deg som blandet seg. Og jeg kunne ikke tenke meg å være noen andre enn meg selv.»
Jeg har sett en dokumentar om dette, trolig på nrk, for noen år tilbake. De snakket da om klare regler for dette – for å unngå at halvsøsken møtes, blir par og får barn sammen (uten å vite om felles avstamning). Dokumentaren viser dog at disse reglene ikke alltid holdes. Man møter barn av åpen donor i California. Og også en tysk/nederlandsk mann som ikke godtar reglene og fortsetter å dele ut etter at offentlig sædbank har nådd grensen. Kanskje noen andre lesere som husker dokumentaren og kan fortelle tittel?
Har fulgt bloggen din i flere år, parallelt med egen kamp mot ufrivillig barnløshet (dog med partner). Vi har endelig lykkes, helt på egenhånd etter 5 år og mange ivf runder. Ønsker deg alt det beste!