Hvor tidlig kan man finne halvsøsken?

Dere stiller så mange fine, kloke spørsmål. Det er gøy synes Ønskemamma. I går kom dette spørsmålet fra Nina:

Leserspørsmål

Fint spørsmål Nina. Svaret på spørsmålet er enkelt og komplisert samtidig. For det kommer helt an på hvilken klinikk man har brukt, og hva slags regelverk de har. I noen land brukes kun anonyme donorer. Da vet jeg ikke i hvilken grad man får noe donorummer eller «donornickname» eller ikke. Får man svært lite opplysninger er det lite å gå på i en eventuell leteprosess.

I Eurpopean spermbank har alle donorer i dag både et kallenavn og et nummer. F.eks kan donoren hete «OLA, 1234 (fiktivt eksempel). Hvor mange bokstaver kallenavnet har indikerer for øvrig noe om donors nasjonalitet, men det er et annet tema.

Har man kallenavn eller nummer på donor kan man både som barnets foreldre, og barnet selv, når som helst lete etter halvsøsken om man vil det. Det finnes egne store nettsider, både med og uten betalingstilgang, for dem som ønsker det. En av disse sidene er Donor sibling registry. 

Dersom man ønsker å finne halvsøsken for sitt barn, eller barnet selv etterspør dette, kan man registrere seg på en slik side. Dersom andre foreldre/barn med samme donor også har registrert seg har man en match. Eller flere. Potensielt mange ettersom årene går. Slik kan man finne genetiske halvsøsken enten man har anonym eller åpen donor. Har man et kallenavn eller et nummer kan man søke. Noen som mangler dette søker på de karakteristika de har fått oppgitt om donor, som høyde, vekt, øyefarge, harfarge + utdanning f.eks.

Det finnes ingen aldersgrense for å lete etter halvsøsken, så det blir opp til hver enkelt familie å finne ut hva de tror er best for seg. Folk lever jo på så ulike måter, med ulike rammer og ulike preferanse. Noen forteller aldri barna sine at de er unnfanget ved donor, noen forteller det kun til barnet men holder det hemmelig for andre, mens andre igjen velger full åpenhet fra første stund. Noen synes det er helt merkelig å tenke på disse barna/ungdommene ute i verden som halvsøsken, mens andre elsker et nettverk av modamily – modern family.

I utgangspunktet kan barnets foreldre finne halvsøsken allerede før barnet er født. Hvis en eller flere med donormatch har registrert seg i et eller flere registre. Mange velger å finne noen tidlig i livet, for å ha noen å dele glimt av historien med. Andre velger å gjøre det senere, når barnet selv tar avgjørelsen. Andre igjen kanskje aldri.

Så har du rett i at det kan skape dilemmaer i forhold til grensen der anonymiteten brytes for åpne donorer. La oss tenke at fem halvsøsken finner hverandre i 13-16 års alder. Da er det to år til den eldste skal kunne finne ut hvem donor er, mens det egentlig er fem år for den yngste. Da kan det selvsagt teoretisk bli slik at den yngste får vite det flere år før tenkt tid.

Jeg kjenner et innmari fint par med to gifte damer her i Norge. De har fått ei nydelig jente ved hjelp av donor. De har tenkt en del på nettopp dette. Hvis de skulle forsøke å få søsken, skulle de da bruke samme donor? For hva om det ene barnet ønsket å finne ut hvem donor var, mens det andre ikke ønsket det? Åpen donor er jo bare et tilbud til barnet om å kunne finne ut hvem donor er – det er ingen tvang.

Det blir trolig ikke søsken i akkurat den familien, men spørsmålene er spennende. Og dette var litt, men sikkert bare litt, av svarene Nina.

4 kommentarer

  1. Jeg syns fortsatt det er skremmende at en donor kan få SÅ mange barn, men at mitt mulige barn mest sannsynlig vil ha halvsøsken, syns jeg er helt greit. Jeg er selv yngst av 5 søsken. Jeg har ikke samme far som dem, i tillegg til at jeg er 14- 9 år yngre enn dem. Det endrer ikke følelsen av at vi er søsken. Jeg er også tante til 10 stykker. Når jeg selv var mindre drømte jeg om 5 barn. Jeg innser at 5 barn vil bli litt vel heftig, både for lommeboken og for meg selv som alenemamma. (haha :P)
    Derfor liker jeg tanken om at barnet mitt allikevel kan få en stor familie/nettverk. Det uttrykket, «It takes a village» tror jeg er veldig rett. Et barn trenger mer enn mamma/pappa. Og det å ha halvsøsken som barnet kan dele historie med og kjenne på fellesskap med, tror jeg vil være godt.

    1. onskemamma

      Haha! Ja, fem barn kan nok bli i heftigste laget Katrine. Ja, selv tenker jeg som deg – at halvsøsken rundt om vil kunne være en berikelse. Mange tenker slik, noen tenker ikke slik. Når barnet blir eldre bestemmer det selv.
      Synes også det er en litt skremmende tanke at det kan bli så mange barn per donor. Men det er realiteten.
      Så heldig du er med et så stort nett av mennesker rundt deg. Mitt eget nett er dessverre veldig lite, uten verken søsken eller søskenbarn og dermed heller ingen nevøer eller nieser. Det skulle jeg ønske hadde vært veldig annerledes. Men sånn er livet.

      1. hehe.. ja.. innser at det ville blitt litt heftig. Håper på minst to, men tar det som det kommer.

        Ja, jeg er heldig, samtidig bor nesten hele familien på vestlandet, jeg selv i Oslo, så vil ikke kunne få noen form for avlastning av dem. Min kusine bor heldigvis her, og hun er som en søster, så glad jeg har henne. Gode venner har jeg også.
        Kan tenke meg at barneønske også handler om at du ikke har mye familie rundt deg? Det er nemlig noe som driver meg. Drømmer om å feire jul om 20-25 år med både barn og barnebarn..

  2. Takk for svaret! Spennende! Undres at paret du kjenner er i tvil om å bruke samme/ikke samme donor. Jeg ville satt pris på en fullsøsken (halvsøsken hvis hver med sin biologisk mor da) om jeg måtte f.eks trenge en nyre en gang 🙂 Tåpelig eksempel, men tenker virkelig sånt. Samt kanskje håpe at biologisk nære barn vil være noe like på diverse fronter, på en positiv måte. Selv om miljøet er klart nummer en der. Men etikken rundt å ønske eller ikke ønske å vite om opphav er da forståelig også… er det forresten samme helsekravene til sæddonorer som til bloddonorer? Dvs at menn som har sex med menn er utelukket livet ut?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *