Den skrekkelige historien

For noen dager siden lurte Katrine på hvor mange barn som kan bli unnfanget per donor. Ønskemamma vet altså dessverre ikke svaret. Det skal i teorien være et strengt regulert marked per i dag, men det kan bli mange barn rundt om i verden som er genetiske halvsøsken. Det vet vi.

Ønskemamma håper at selv om det potensielt kan bli mange barn, så skal man kunne stole på de reguleringene som er satt. Som eksempelvis sier at maksimum seks familier i Norge kan få barn unnfanget ved hjelp av samme sæddonor. Men jeg er redd det nok finnes klinikker og banker som ikke forholder seg til reguleringene. I tillegg er det slik at hvis kvotene skal holdes, så fordrer det at paret/kvinnen som benyttet en spesifikk donor rapporterer inn når det er født et barn. Det skjer nok ikke alltid.

En av dere hadde dette innspillet sårende antall barn:

Leserspørsmål

Og kanskje er det på et vis slik, at det ikke spiller noen stor rolle om donor er opphav til et eller hundre barn. Eller kanskje spiller det en rolle. Vi kan tenke oss, uten at jeg vet det, at det nok kan være mer utfordrende for et barn å tenke tanken om at det er en av hundre enn en av 25. At det er kanskje kan være enklere å forholde seg til tanken om et begrenset antall genetiske halvsøsken enn nesten uoverskuelig mange. Så er mange selvsagt aldri opptatt av sine genetiske halvsøsken rundt om i verden, men vi vet at en del er det.

En av de store utfordringen hvis det blir ekstremt mange barn er selvsagt at disse igjen også får barn. Så blir det etter hvert veldig mange mennesker med utspring i felles genetikk. Bor det tilfeldigvis mange unnfanget ved samme genetiske forfedre i samme geografiske område øker faren for at de eksempelvis skal gifte seg å få barn – uten at de vet at de er barn eller barnebarn av samme donor. Og det ville være problematisk.

Det er ikke (håper jeg) så sannsynlig at det skal skje basert på antall avkom etter en donor per i dag. Gjennom tidene har det dog skjedd litt av hvert.

Den desidert verste historien jeg har sett er denne, som går helt tilbake til 1940-tallet. Historien handler om biologen på en fertilitetsklinikk i London som ganske enkelt brukte sin egen sperm der mange ulike donorer skulle vært brukt. Veldig mange ganger. Ut av det kom det trolig 600 barn. Seks hundre!

600 barn600 barn

Sånn var det. En skrekkelig historie.

Ønskemamma håper at denne historien aldri, aldri gjentar seg. Gjeldende regelverk og kontrollrutiner i dag vil forhåpentligvis gjør det umulig. Men at ikke intenderte feil og forbyttinger fortsatt kan forekomme – det tror jeg. Og jeg tror nok altså dessverre også at ikke alle forholder seg til foreliggende regelverk. Og synes det er en vanskelig tanke.

5 kommentarer

  1. Ellinor

    Dette temaet kan man selvsagt problematisere på mange tenkelige måter, i og med at her er flere ukjente faktorer i bildet. I realiteten syns jeg i imidlertid en sånn problematisering virker unødvendig. Potensielt sett kan alt mulig gå galt her i verden, og vi vet jo at det forekommer skrekkhistorier når det gjelder det meste. Men, vi vet også at de fleste bygdesamfunn er avlet opp med stort settde samme genene. Folk var ikke mobile før, og jeg vil si at faren for å få barn med en nær slektning var mye større før, og skjedde nok også mye hyppigere, når folk var stedsbundne, utroskap akseptert etc. Sjansen for at et barn eller barnebarn av en donor får barn med et annet barn eller barnebarn av en donor, er forsvinnende liten (det er tross alt et fåtall som får barn med donor). Da tror jeg faktisk sjansen er større for at man uten å vite det, får barn med en nær slektning som man ikke vet er nær slektning, pga foreldre eller forfedres ukjente utroskap (som vi vet det fortsatt er mye av, og mange barn blir faktisk unnfanget på denne måten uten å vite om det). OM man har genetikk nedad i en donorlinje, og treffer en annen med slik bakgrunn, kan dessuten en eller begge donorer være kjent (og da vil man kunne identifisere at det ikke er samme personen), og i alle fall trenger man ikke ta stilling til denne usannsynlige problemstillingen før den er reell. Vi snakker tross alt om en verdensomspennende donasjon med regulering og regelverk. Ellers kan man gruble seg nærmest i hel, og det å gruble så mye er noe annet enn å være forsiktig og gjennomtenkt. Mener jeg 🙂

    1. onskemamma

      Nei, i dag tror jeg heldigvis det er lite sannsynlig at det vil skje Ellinor. Etisk synes jeg dog det er spennende tankedrodleri. For meg handler det ikke så mye om grubling (da hadde jeg nok ikke allerede brukt donor seks ganger) men tanker rundt det temaet som er det denne bloggen handler om.

      Dette er den verste historien jeg har kommet over de årene jeg har vært opptatt av temaet. Men så var jo ikke dette en faktisk donor, men en syk mann. Som dessverre jobbet på feil sted. Det tenker jeg. Men for alle etterkommerne av den mannen er det jo en del av virkeligheten.

      Når det er sagt vet jeg om et par ugreie glipper som ganske nylig har skjedd rundt om også. Men sånt kan man vanskelig garantere seg mot. Man må bare som du sier være gjennomtenkt. Så går det nok oftest bra. Det mener jeg :o)

    2. Helt enig, Ellinor!:)

  2. Ellinor

    Ja, det kan skje glipper. Derfor tror jeg det kan være nyttig å ha tenkt tanken «hva om» til en viss grad. Min holdning er at kjærligheten til barnet uansett er betingelsesløs. Dermed blir også usannsynlige scenarioer mindre skremmende 🙂 Faren for innavl tror jeg i imidlertid ikke er større enn i befolkningen flest, på grunn av spredningen. Tror det er tillatt for søskenbarn å stifte familie i Norge (har ikke sjekket dette), dermed tror jeg allerede i dette ledd at risikoen for misdannelser på grunn av innavl er liten.

  3. Jeg kjenner jeg grøsser litt når jeg leser innlegget ditt. Dette er skrekkscenarioet for min del. At mitt evt barn vokser opp og forelsker seg i nær slektning uten å være klar over det selv.
    Jeg er glad verden har kommet fremover, og at det tross alt er strengere regler på dette. Men som jeg har skrevet før, det er enda viktigere for meg enn før, det å bruke åpen donor, og undersøke ang søsken. Alle forholdsregler man kan, for å unngå at slikt noe kan skje.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *