She walked with the universe on her shoulders.

Sånn kjennes livet i blant. Som om man går rundt med en alt for tung bør på skuldrene, mens man samtidig fortsetter å gjøre helt vanlige ting. Handle mat, redigere et spørreskjema, gå ut med søpla, ringe en gravid venninne, glede seg på andres vegne. De vanlige tingene fortsetter ofte – selv under uvanlige omstendigheter.

Make the weight of the Universe look like a pair of wings.

Noen ganger kan vi gjøre noe med uønskede omstendigheter i livet – andre ganger kan vi det ikke. Dette kan jeg ikke gjøre noe med. Dessverre.

Å stå igjen på stasjonen når siste tog har gått er utrolig vanskelig. Jeg tror bare de som har stått der, de som nesten…nesten fikk bli med toget men likevel ikke rakk det, vet hvordan det er. Ønskemamma vet det. Dessverre.

Et tre år langt kapittel er lukket. Om noe nytt kapittel åpnes, og hvilket kapittel det i tilfellet vil bli, det vet jeg ikke.

Men jeg vet at det er lurt å lage seg noen strategier for navigering i livets mørkeste kroker. Som psykolog vet jeg det. Så er det ikke alltid like lett å hjelpe seg selv som det er å hjelpe andre, det vet vi nok alle, men jeg har tatt i bruk to strategier jeg tenker er kloke.

Den ene er: når siste tog har gått, se etter første fly til Rhodos.

Den andre, som er enda viktigere, skal jeg dele med deg senere i uka.

I morgen skal jeg dele blodprøvesvaret….tror jeg.

Og dere – dere må være verdens fineste folk. Takk for alle gode ord. De er lest og lagt i hjerteskuffen, selv om du ikke har fått svar. ❤️

23 kommentarer

  1. <3

  2. Ida Helene
  3. Hei. Har fulgt deg fra sidelinjen en stund nå, med nervene i høyspenn! Hadde sånn troa på at det klaffet for deg denne gangen!
    Kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Sammen med min samboer har vi vært prøvere i 3 år. Vært igjennom 6 prøverørsforsøk uten hell. Nå går jeg på medisin å håper på en blastospire! Det siste forsøket med mine egne egg. Om det ikke blir noe av den, så satser vi på eggdonor da vi ønsker så inderlig et barn.
    Så jeg føler sånn med deg, og kjenner meg igjen i alt du skriver!
    Håper av hele mitt hjerte at du lykkes til slutt å får ønskebarnet, for det fortjener du virkelig <3 <3

  4. Karianne

    Kjære deg, jeg har fulgt deg igjen og igjen og håpet og krysset for alt du har gått gjennom, og at det skulle gi deg en etterlengtet krabat.. Som jeg tidligere har skrevet til deg (forventer ikke at du skal huske, bare vite at jeg forstår hva du står i), så satt mannen min og jeg en strek for noen år siden. Tøffe tak man skal måtte gjennom, enten alene eller sammen med partner og jeg sender deg all verdens av varme tanker og håper du finner en god vei videre, som er rett for deg. Lover å heie da også 🙂 Klemmer på…

  5. Lena Hansen

    Sender deg en klem

  6. Jeg har lest din blogg en stund. I utgangspunktet synes jeg det å få barn på egen hånd på denne måten er veldig fremmed for meg, og jeg vet faktisk ikke om jeg synes det er «innafor» heller.Men etter å ha fulgt med på bloggen synes jeg at du skriver så godt og at du må være en utrolig sympatisk person. Og jeg ser at det er en vei for mange med et stort barneønske og mye å gi. Det er vondt å lese at dette ikke gikk veien. Men jeg lurer på om når du har fokusert så mye på dette de siste årene at du har helt valgt vekk en partner? Det må jo ha blitt altoppslukende.Jeg er singel og vet godt at det er et kapittel for seg selv. Men jeg lurer på om du ikke vil åpne mer for den typen kjærlighet også? Og når jeg skriver dette har jeg jo ingen innsikt i resten av ditt liv så du får unnskylde meg om spørsmålet er for direkte eller malplassert.. Når jeg leser tekstene dine tror jeg de som kommer til deg får en klok og dyktig psykolog. Heldige de!

  7. Solveig

    Off! Leser med vondt i hjerte for deg. Håper du finner en vei å gå videre du kan leve godt med!

  8. Kjære du,

    Jeg googlet CoQ10 ikveld, fordi som deg, så er jeg en prøver. Jeg kom over da et blogginlegg fra 2014 som fanget interessen min nok til å faktisk lese alt du har skrevet de siste to årene. Jeg tror den intense googlingen er et prøversymptom.

    Selv er vi akkurat ferdig med 3 forsøk på Riksen – 2 avbrutte, og 8 innsett siden januar 2014. Ferden vår går videre til IvfSerum i Athen, og krysser fingrene for at det går bedre der nede.

    Jeg har vært beveget og rørt, håpet med deg, kjent på egne prosesser og gjenkjent meg i din reise. To års prøving på 3 timer ble intenst. Jeg er inderlig lei meg på dine vegne, og forstår hvor mye du har investert av hele deg for å få dette til å fungere. Det er litt surrealistisk å komme til det siste blogginnlegget ditt idag, bare kort tid etter du skrev det. Jeg har virkelig sittet og heiet på deg helhjertet de siste timene.
    Alle gode tanker til deg!

    <3 Line

  9. Trist altså! Men samtidig, litt som forventet mtp alder:( men det er lett å være etterpåklok, og tenke at man burde begynt så mye mye før:(
    Uendelig trist,! Er du i jobb for tiden? Kanskje det kan hjelpe tankene over på noe annet!

    1. Regner med at det ikke var ille ment fra din side, Siv, men «som forventet pga alder» synes jeg faktisk var en unødvendig kommentar midt i sorgen over at tre års forsøk dessverre ikke har gitt Ønskemamma barnet hun så inderlig ønsker seg…

  10. Åh! Jeg føler så med deg. Jeg er i en helt annen situasjon . Men jeg kjenner så på maktesløshet og det med at noen ting får man ikke gjort noe med.

    Det er beundringsverdig at du klarer å skrive så fint om noe så vanskelig , og at du samtidig hjelper andre .

    Jeg skal lese nøye når du skriver om strategiene dine , reise til rodos høres ut som god strategi.

    Jeg trenger gode strategier selv, men aner ikke hva !?

    Jeg føler fremdeles at du er ment til å være mamma . Og den som får deg til mamma er heldig

    Jeg kommer til å følge deg videre på reisen !
    Varm klem

  11. Jeg vet ikke hvordan du har det, men føler sånn med deg. Dersom du på noe tidspunkt ønsker deg en ny venn – rop ut! En tekopp er alltid hyggelig 🙂

  12. «cut yourself some slack» kommende tiden. det er ikke lett å gå igjennom det du går igjennom nå, og da er det viktig å være snill mot seg selv… stor klem herfra <3

  13. Kjære deg!

    Jeg vet det må føles tungt nå. Er selv i en vanskelig eggdonasjonsprosess hvor jeg sliter med å få tykke nok slimhinner til å i det hele tatt gjennomføre flere forsøk enn de to jeg har bak meg. Om du bestemmer deg for eggdonasjon tror jeg du har gode sjanser da kroppen din helt klart er i stand til å få egg innsatt. Det er nok bare tilfeldigheter at det ikke satte seg. Har hørt om noen som fikk klaff på 11. forsøk. Håper hverken du eller jeg må ha så mange forsøk før vi lykkes. Skjønner du må i tenkeboksen nå. Hva du enn kommer fram til så støtter jeg deg! Varme tanker fra meg.

  14. Meira_k

    Bare en liten tanke opp i det hele; et liv uten barn kan være fint det også – på sin måte. Tenk hvor mye du kan reise og ta for deg av verden – uten å ta hensyn. Dette er DITT liv, og din historie:) Det er dessuten mange måter å ha barn i livet sitt på. Å være tante er ganske fint det også f.eks. En god klem sendes til deg:)

  15. Kjære deg! Føler sånn med deg for d om jeg ikke kan si at jeg akkurat helt forstår hvor tungt dette må være for deg pga at jeg fikk to barn ut av prøverør. Du beskriver det så sterkt med det siste toget. Jeg var heldig å få to mirakler etter mange, tunge prøverørsprosesser. Men vil aldri glemme hvor krevende det var. Beskytt godt hjertet ditt nå, ønskemamma. Det er nok desverre mange som tror de trøster med kommentarer i denne dur » du må huske på alt du har å være glad for…»Du har absolutt lov til å være der du er men tårer og triste tanker. Føler med deg!!!!

  16. Kjære Tina… Jeg beundrer ditt mot og styrke.❤… Du har kjempet en lang kamp, du har møtt uventet storm (som Legionella) og nå kom siste bom… Håpet har vært sterkt,og nå kommer tvilen..tvilen på seg selv som menneske for man ønsket seg så mye mer. Ja, jeg vet hva jeg snakker om..jeg er der selv. Gruer meg til å ta fatt på vårt siste fryseembryo,for jeg aner at jeg er samme sted som deg om en måneds tid. Det er sårt,vondt, og føles veldig urettferdig. Hvorfor akkurat meg? Vern om deg selv, styrk deg selv slik du vet selv er best og ja, jeg hadde også tatt første fly til Rhodos om jeg hadde kunnet. Veien videre…den vet bare du..men jeg heier på det fine mennesket du er,som jeg kan lese gjennom bloggen at du er ❤ Klemmer ❤

  17. Føler sånn med deg Tina. Livet er tøft, brutalt og urettferdig. Bruk tiden godt nå og reis gjerne på tur. Stor klem til deg <3

  18. Så trist. Om du velger eggdonasjon håper jeg det blir til stor lykke både for deg og de/den som er så heldig å få deg til mamma.

  19. Johanne

    Verdens største klem til deg ❤️
    Takk for at du deler, for din styrke, ditt mot og utrettelige tålmodighet.
    Måtte hell og lykke komme din vei!
    Vit at du ikke er alene…. og en vakker dag håper jeg vi sitter på hver vår kant av landet med brystspreng og ammetåke
    Klem

    1. onskemamma

      Takk Johanne!
      Jeg krysser fingre for deg.

      1. Johanne

        Og jeg krysser fungerer for deg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *