Blod og 15 måneder

Så har svaret på blodprøven kommet.

Blodprøve

Den sa: hCG under 5. Mer negativt får vi det ikke. Når det først ikke gikk er det i det minste bra at hCG gikk tilbake til normalen.

I går fikk Ønskemamma denne mailen.

Babyverden

Underlige verden. Jeg satt meg opp på Babyverden sitt nyhetsbrev etter å ha sett hjerteslag i den første gravditeten. Så har jeg aldri slått av det varselet igjen.

Det kommer ikke mailer ofte, men i blant. Jeg kunne – kan – melde meg av varslene, men har valgt å beholde dem. Kanskje fordi jeg så dette bitte, bitte lille mennesket og aldri helt kan glemme det. Jeg vet faktisk ikke.

Men jeg vet at det kunne tasset et barn rundt på balkongen der Ønskemamma sitter en onsdagskveld (endelig litt sol etter mye regn), som trolig ved denne alderen ville ha lært seg å si MAMMA. Så rart, fint og trist å tenke på. Så ble det ikke – bare nesten.

De barna som kunne vært her nå (jeg har jo dessverre mistet flere ganger) er ikke noe Ønskemamma tenker på hver dag (heldigvis), men i blant. Så underlig å tenke på, at hvis det ikke hadde gått galt den oktoberdagen i 2014 hadde det stabbet en 15 mnd gammel pjokk rundt bena mine her nå. Og hadde det ikke gått galt sommeren 2015 hadde jeg hatt et barn som nå var 6 mnd. Livet ville vært annerledes, på godt og på vondt.

Men her på balkongen sier ingen mamma.

Kanskje skal det gå et helt liv uten at noen bruker det ordet, tenker Ønskemamma.

Den som hadde en krystallkule og kunne se noen år inn i fremtiden. Eller nei….jeg er jammen glad jeg ikke så alt som skulle komme da jeg ble gravid for første gang sommeren 2014. Det er jeg.

Bare sånn kan vi leve ganske greie liv tenker jeg – ved å ikke vite om alt som skal komme.

19 kommentarer

  1. Jeg har aldri kommentert på bloggen din, men har vært fast leser lenge. Kanskje litt rart at jeg følger din blogg siden jeg er i en helt annen livssituasjon enn dei. Har tre barn som alle er blitt til på første forsøk på vanlig måte….. viss det finnes noe som heter det….. Veien til å bli mamma har vært enkel….. Så der har vi ikke noe til felles og derfor forstår jeg nok ikke helt hvordan det er å være dei….. Men det du skriver fenger meg på en underlig måte….. tror det må være noe med din inderlighet, ærlighet, styrke og varme som treffer hjertet mitt….. og rører hjerte….. ❤️ Takk for alle ordene, tankene og følelsene du legger igjen her på bloggen….. Lykke til med å finne veien videre….. Stor klem!

    1. onskemamma

      Takk Anne!
      Inderlighet, ærlighet, styrke og varme.
      Det var fint sagt. ❤️
      Og det er mye av det jeg håper å være – på jobb som psykolog og som privatperson.

  2. Kjære ønskemamma, jeg vet ikke hvordan du har det nå- men jeg kan ane at du har det forferdelig tungt. Skulle så gjerne ønske jeg kunne gjort det bedre. Kan ikke gjøre noe annet enn å si takk- takk for at du skriver så fint om å være mamma. Håper det er din tur snart!

    1. onskemamma

      Takk Anonym!
      Fine ord gjør det bedre. Det tror jeg gjelder for de fleste mennesker.

  3. Hei Ønskemamma! Veldig synd at det ikke gikk rett vei med fryseegget ditt. Men du, hvorfor reiser du til Rhodos nå? Skulle du ikke heller vært på vei til Praha? Håper du snart er i gang med eggdonasjon, og at det blir en liten baby ut av det. Synes ikke du skal vente så mye lenger nå, det er jo ingen av oss som blir yngre med årene. Lykke til!

  4. Hei Ønskemamma! Veldig synd at det ikke gikk rett vei med fryseegget ditt. Men du, hvorfor reiser du til Rhodos nå? Skulle du ikke heller vært på vei til Praha? Håper du snart er i gang med eggdonasjon, og at det blir en liten baby ut av det. Synes ikke du skal vente så mye lenger nå, det er jo ingen av oss som blir yngre med årene. Lykke til!

  5. Iren marita

    Kjære Tina ❤. Skulle så inderlig ønske at det gikk denne siste gangen , jeg har fulgt spent med på deg alle gangene og er så lei meg for at det ikke går den riktige veien. Har selv vært gjennom 4 forsøk før vi fikk tvillingene våres som nå blir 1 år i september. Må si at du er f… meg drit tøff og sterk som gjør dette , for jeg vet hvor tøft det psykisk og fysisk.
    Jeg ber for deg, og håper virkelig at du får oppleve å bli mamma en dag, enten ved en adopsjon eller donor egg eller hva det måtte bli. ❤ for du har så mye kjærlighet I deg og kommer til å bli verdens mest omsorgsfulle mor ❤

    1. onskemamma

      Tusen takk Iren marita.
      Så utrolig heldige dere var med tvillinger. Gratulerer!
      Ja, du har rett – prosessen er tøff på så mange måter. Heldigvis er jeg litt tøff jeg også – ellers hadde nok ikke dette gått. Men det gjør det. Veien videre er jeg foreløpig usikker på, men håper du får rett i bønnene dine.

  6. Jeg har rett og slett gått tom for ord.. finner ikke mye fornuftig å komme med. . Når du har kommet over denne knekken så skal du fortsette å kjempe. Dette er bare et hinder på veien. Heia Tina ❤

    1. onskemamma

      Ordløs støtte kan være veldig meningsfull.
      Det tenker jeg – både på jobb og i privatlivet.
      Takk.

  7. Jeg håper du finner en vei videre og at du får oppleve å bli mor. Du har vel ikke slått fra deg tanken på eggdonor? Ønsker deg masse hell og lykke videre. Klem

    1. onskemamma

      Takk Maria! Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke, men jeg tenker definitivt mye.

  8. <3

  9. Jeg har bitt negler og krysset fingre for deg nå i flere uker, og hjertet mitt sank i tærne når dette ikke gikk. Så rart at man kan håpe, og be, for glede på et annet menneskes vegne, og det ett menneske man ikke kjenner engang. Samtidig er det fint at det er sånn tenker jeg, det beviser jo at i alle elendighet i verden så vil sannsynligvis mange hverandre vel. Jeg har faktisk vært i din situasjon på ett vis, mislykkede prøverørsforsøk, tårer og sinnaknuten i magen som roper; » hvorfor i helvete skjer dette meg, når det finnes tusenvis det ute, som blir gravide ,og ikke ønsker det engang?» Men man blir jo ikke mer gravid av den grunn. Jeg gav opp lettere enn deg, og var ikke så positiv og reflektert som deg. Til slutt, fikk jeg babyen min, helt ute av det blå, eller svært uventet, som fertilitetslegen påpekte. Vet ikke helt hvor jeg vil med denne kommentaren, men jeg ville vel si at jeg tenker på deg. Og det kommer til å gå bra, på den ene eller andre måten. Det vet jeg. For du er ett flott menneske, og flotte folk ordner det seg alltid for❤

    1. onskemamma

      Takk for fine ord mini.
      Og så utrolig heldig du var til slutt!
      Ja, er det ikke fint at de fleste mennesker vil hverandre vel? Det støtter Ønskemamma sin filosofi – de fleste mennesker er snille.

  10. Dette må være så vanskelig, ord blir så fattige.. ta vare på deg selv, håper at «brikkene» du mangler i puslespillet ditt faller på plass etterhvert. ser mange skriver allerede om eggdonasjon osv.. syns kanskje du må få lov til å sørge i fred en stund før man tar opp dette, men det er sikkert ment i beste mening. ønsker deg gode ting. sender en klem til deg!

    1. onskemamma

      Takk Hege!
      Ja, jeg tenker at de beste innspill kommer i beste mening – og at noe passer mens annet ikke passer så godt. Enig med deg, man (eller altså jeg mener jeg) må ta meg tid til å sørge litt og å tenke litt før veien eventuelt går videre.

  11. Kjære Tina! Jeg har vært i dine sko, så tror jeg vet hvordan du har det nå, selv om vi mennesker er ulike. Har også mistet etter å ha sett hjertet slå og har gått rundt og tenkt på hvor stort barnet ville vært nå, og jeg har i tillegg opplevd svangerskap utenfor livmoren der alt gikk fryktelig galt og jeg måtte fjerne egglederen. Har i likhet med deg lett forgjeves etter drømmemannen i alle år og kom derfor altfor sent i gang.

    Da ivf-klinikken min i DK offisielt gav meg opp og henviste meg videre til ed/ea, gikk jeg inn i en lang sorgprosess og følte meg helt handlingslammet. Det tok en hel evighet før jeg følte meg klar til å ta det enorme steget som representerte så mange, store etiske utfordringer for meg, akkurat som det gjør for deg. Men nå som jeg endelig ser ut til å være i mål (er 19 uker på vei med tvillinger uten noen form for komplikasjoner foreløpig, og ordinær ul på nærmeste sykehus er vel overstått), føles det som om brikkene endelig er falt på plass. Det er ikke lenger et øyeblikk tvil i min sjel om at jeg har gjort det eneste rette for meg og mitt liv, og jeg kan kjenne det i hver fiber av kroppen: Den har lengtet i årevis etter å få fullføre et svangerskap, og nå som den endelig har fått lov til å gjøre det den er skapt til, har den våknet til fullt liv igjen etter en altfor lang periode med nedstemthet.

    Ønsker deg masse lykke til på veien videre, og anbefaler deg å følge magefølelsen. Ikke kast deg uti noe før du er klar for det, og husk at du har litt bedre tid på deg med ed enn med egne egg 😉 Det eneste jeg angrer på at jeg ikke var obs på tidligere, er at Finland – som det eneste landet i Norden som tilbyr ed til single og et av de svært få som tilbyr åpne donorer – visstnok har en aldersgrense på 45 år, så det kan lønne seg å ha det i mente om åpen donor er viktig for deg.

    1. onskemamma

      For en fin og viktig melding Anonym.
      Takk!
      Og gratulerer så mye å langt! 19 uker….da nærmer det seg trygg havn.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *