Det er tidlig en søndags morgen. Vi har vært oppe og ammet siden litt etter kl 05, og er fortsatt våkne. Takk for gode bleiebøttetips. Skjønner at det er Ubbi, Sangenic og Korbell vi skal sjekke ut.
I dag er det uke 40+1. Nå skulle du kommet. I morgen er din termindato. Det er så rart å tenke på at du fortsatt skulle bodd i magehuset. At jeg enda ikke skulle holdt deg tett inntil meg. At jeg fortsatt skulle lurt på hvem du er.
Så er du her, jenta mi. Du kom den 18.mai – litt tidligere enn de fleste tror. Du skulle ikke kommet så tidlig, men sånn ble det. Perfekt størrelse hadde du.
Perfekt størrelse, helt perfekt babyhud, deilige kinn og et dunete hode.
Et par uker har vi vært sammen på jorda. Det har vært amming, bæsjebleier, nattevåk, bekymringer, ensomhet, tårer, takknemlighet, verdens bratteste læringskurve og altoppslukende kjærlighet.
For et par dager siden hadde du ditt andre økedøgn, og ville spise hvert 90.minutt. Og gjerne en time hver gang. Amming og skifting var absolutt alt vi gjorde – hele døgnet. Til slutt var jeg utslitt og tenkte at jeg kunne solgt deg for en plate melkesjokolade og en Pepsi Max. Jeg tenkte at dette er en av mange grunner til at barn bør fødes inn i storfamilier – der finnes alltid et par ekstra hender. Du har bare mine.
Når jeg skulle legge deg etter en lang, lang og slitsom dag ville du ikke det heller. Mor trengte definitivt søvn, men du ville det annerledes. Stiv som en pinne ble du da du ble lagt ned, og med såre skrik et mammahjerte umulig kan overhøre plukket jeg deg raskt opp av senga di igjen.
Så tok jeg deg over til meg en stund. La deg på armen min. Sang deg stille sanger inn i øret. Der smeltet du sakte, som en istapp som møter den første vårsola. Nese mot nese lå vi der og slappet av – mitt lille favorittmenneske og jeg. Da glemte jeg alt slitet, for det var den kuleste følelsen i verden.
Og ikke all verdens sjokolade, et hav av Pepsi Max, de vakreste sandstrender eller noe som helst annet, kunne fått meg til å ønske å være noe annet sted på hele kloden – enn akkurat her, akkurat nå, sammen med akkurat deg.
Jenta mi – jeg elsker deg. Med hver eneste celle i hele kroppen. ❤️
Det kommer mange sånne stunder Tina,hvor du gjerne hadde byttet henne bort og lurer på HVA du har gjort-MEN heldigvis er de stundene hvor du ALDRI hadde byttet henne bort såå mange fler at det går seg til ❤
Det er nok en følelse og tanke vi som er alene med barnet kjenner på litt oftere enn andre….
Ja, det tror jeg nok Frøydis. Jammen godt hun er så søt som sukker med melis på. Smelt altså!
Ja, det er mye slit og mye kos! Det der med storfamilier tror jeg var bra. Mange hender til å dele jobben. Men nå for tida skal man klare seg selv, og særlig du som er alene.
Det aller beste med å ha en pappa til barna mine er at det finnes en til som synes de er akkurat like fantastiske som det jeg synes. Og uten akkurat det kunne jeg nok kjenne på ensomheten. Som du sikkert gjør.
Men dere er to, som kommer til å få det helt fantastisk sammen. Og enda bedre etterhvert som hun blir større og det blir rom for deg å være deg selv også. Ikke BARE leve for hennes ve og vel.
Nyter de flotte bildene av dere to. Dere passer perfekt sammen. To vakre jenter❤️
Ja, jeg tror jeg hadde elsket storfamilien. Jeg passer sånn sett bedre ei en annen kultur egentlig. Eller elsket og hatet sikkert.
Nå i starten må jeg leve helt på prinsessens premisser. Gradvis må det endre seg, sånn at vi passer i hverandres liv – og ikke bare jeg i hennes.
Så nydelig skrevet ❤️
Takk!
Så nydelig bilde! ❤️ Og ja det er slitsomt det første året vil jeg si, og vi var to.. Men det blir lettere med tiden! Ta imot den hjelpen du blir tilbudt, og stol på magefølelsen din! Klem
Ja, jeg har egentlig tenkt at de første 12 ukene vil være ganske drittale, og at de første 2-3 årene vil være mye slit. 3-4-åringer er kule folk synes jeg. Det blir nok forhåpentligvis mange gleder på veien mot tre år også, men at vi burde vært to – absolutt!
Det blir bedre! De første ukene er hektiske. Amming, raping, gulping, klesskift og bleieskift i en evig runddans. Men nå har det gått et par måneder og vi blir møtt med store smil og pludring, som gjør at alt føles så mye lettere.
Ja, jammen er det en evig runddans Elise. Gleder meg veldig til smil og pludring, men øver meg på å glede meg aller mest til nå. For plutselig er hun for liten til å ligge helt, helt stille på brystet mitt i timesvis.
Ååå… smelt Der kunne jeg også vært. Alene med et lite nurk. Nå ville ikke skjebnen min det sånn. Jeg møtte verdens mest fantastiske mann mens jeg holdt på med ønskebarnprosessen alene. Han ble med meg på aller siste runde, som har endt opp i ei mirakeljente på straks 2 og en mageboer som er ventet om et par måneder. Det er ofte jeg tenker på om/at jeg skulle klart dette alene. Jeg må jo si at jeg har mye mer forståelse for alenemammaer/pappaer nå enn da jeg valgte å prøve på egenhånd. Jeg skulle så gjerne hjulpet alle dere som går gjennom, spesielt den første tia, alene. Håper du har noen hender som kan avlaste innimellom og i hvert fall etter hvert. Ønsker dere alt godt i det nye livet sammen
Så heldig du var med skjebnen Anne!
Håper skjebnen har flere kule kort på lager til oss også.
Det er tunge dager, men glemmes fort når man har en herlig klumpe som ser opp på deg med kjærlighet Har du en babybjørn-stol så er den god å ha på sånne dager Da kan du småsove på sofaen og gynge stolen med foten.
En sånn fin stol har jeg heldigvis, men tenker at hun er bitte litt liten for den enda. Om et par uker kanskje :o)
Du trenger ikke poste denne, men tenkte den er ganske gull om du skulle ønske litt hjelp 🙂 Leste om ei med tvillinger som var frelst. https://www.babyverden.no/baby/home-start-en-hjelpende-hand-til-foreldre/
Home-Start er gull Mie. De burde alle vite om tenker jeg.
Så nydelig skrevet. Så heldig dattera di er at hun har akkurat deg som mamma!
Vil forøvrig skryte av samsovingen som energi og søvnbesparende metode 🙂
Tusen takk Nina! Her sover frøkna i en «by-the-bed» som er koblet til min…men starter natta på armen til mamma. Det er så utrolig koselig.
Amme baby i søvn eĺler være inntil et større barn til det sovner… det er noe av det koseligste som finnes!
Det blir såå mye bedre. Alle så det til meg men jeg så det ikke for meg. For meg var 4 trimester drenerende og jeg gruer meg faktisk til de 3 første månedene med neste. Kunne ikke ha baby med på butikk uten at hun hylte. Sukkervann for magevondt og dråper var tingen. Men som om noen trykket på en knapp ble det som å få en ny baby fra hun var 3 måneder og 1 uke. 1 uke pga 3 mnds vaksinen som gav uro. Alt ble så mye bedre. Og så mye mer moro 🙂 Etter det er bare hver mnd mer og mer moro. Se utvikling. Respons osv. Så det blir annerledes 🙂
Deilig å høre akkurat i dag Cilie!
Verdens beste mamma <3
Helt vanlig mamma, men kjærlighet – det får hun i alle fall. I bøtter og spann.
Ingen fare, det vil komme dager hvor du ønsker du kunne gå ut og aldri mer komme tilbake, dager hvor du vil spikre henne opp på veggen så du kan slippe å ha øyne i nakken og på sidene, ja rundt hele hodet – hele tiden. Det vil komme dager hvor du vil rope og kjefte, for så å knekke sammen i gråt og be om unnskyldning. Så lenge dette ikke blir flesteparten av dagene, så er det helt normalt. Du kommer alltid til å tvile på om de valgene du tar for henne er de rette. Du kommer alltid til å bekymre deg for henne når du ikke kan være tilstede 24/7. Du kommer alltid til å bekymre deg for lekekamerater, venner, mobbing, mat, drikke, allergier og sykdommer, hva hun skal bli når hun blir stor. Stort sett alt du opplever fremover vil du måle ut fra hvordan hun kommer til å få det. Du er nemlig en mamma. Og du blir en perfekt uperfekt sådan. De er nemlig de beste, de som vet at de kommer til å gjøre feil, som innrømmer det, og som tar konsekvensen av det. <3
For en fantastisk kommentar Cecilie!
Takk.
Takk for at du er så ærlig! 🙂
Ærlighet varer lengst heter det seg :o)
Blir så rørt ♡ kjennee meg sånn igjen. Har ei på 4 og en på 7 mnd. To vidt forskjellige babyer, første med kolikk,og jeg var alene. Andre sover hele natta, nada plager og er blid som sola. Men ja, så travelt til tider.. men så er de i sengs..og jeg sitter å ser på bilder/filmer fra dagen. Og vil bare gå å vekke de.. for p bare gi en klem til.. et kyss til.. en handling til, som kan vise dem hvor ubeskrivelig glad jeg er i de… til tross for jeg hever stemmen av og til.. ♡ motherhood ♡♡