Fødselshistorien: Den 17.mai

Det var blitt den 17.mai – dagen før keisersnittet. Været var grått og vått. Beina var hovne, og verken klær eller sko egnet for 17.maifeiring passet. Jeg valgte å forbli innendørs. Det ble en lang dag, der jeg bare ventet, ventet og ventet på det som skulle komme.

Instruksene fra sykehuset var å dusje med den desinfiserende såpen Hibiscrub på kvelden, sette klysrér (det var også en 17.maisyssel altså…), faste fra midnatt og dusje og vaske håret med Hibiscrub på morgenen. Hibiscrub og klystér gir liksom ikke den helt store feststemningen. Men Romeo…jo, han holdt litt fest likevel:

Jeg følte at jeg gikk i ring rundt meg selv hele dagen – veldig spent på morgendagen. Lille Prinsesse A hadde ingen idé om at hun snart sskulle bli født stakkars, men mamman…hun tenkte ikke på annet.

Hvordan ville keisersnittet gå? Ville alt gå bra med prinsessen? Og mammaen? Ville det oppstå komplikasjoner? Jeg var nervøs for spinalbedøvelsen, nervøs for blødninger, nervøs for at de skulle komme borti prinsessen med skalpellen, nervøs for at de skulle komme til å kjære meg i urinblære eller tarm, nervøs for stort blodtrykksfall, nervøs for at jeg ikke skulle få se prinsessen etter fødsel og kjempenervøs for at skriket man ønsker seg ikke skulle komme….ja, i det hele tatt – nervøs med stor N.

Kvelden kom og Hibiscruben ble funnet frem. Da måtte også smykker av. Både øreobber, nesepiercing…og ikke minst fertilitetsgudinnen jeg bar rundt halsen hver eneste dag av forsøket og graviditeten. Smykket jeg fikk av Helene.

Jeg kjente at jeg egentlig ikke ville ta det av før jeg hadde prinsessen trygt i armene, men jeg måtte jo det. Smykker hører ikke hjemme på operasjonssalen.

Den 17.mai gikk mot slutten. Oppmøte på Rikshospitalet var kl 07:00 den 18.mai. Det var bare timer igjen – bare timer som skilte meg fra å holde mitt eget barn.

Det ble en natt med lite søvn.

2 kommentarer

  1. Jeg hadde planlagt keisersnitt med nr 2, men vannet gikk 2 dager før planlagt. Egentlig veldig glad for at det kom litt uventet, for tror ikke jeg hadde fått sovet mye natten før keisersnittet nei!

  2. Sånne greier byrde ikke de kalt inn før tidligst kl.12, slik at mor får sove litt frampå og være en smule uthvilt… For øvrid spennende lesing!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *