Takk for alle gode reisetrilletips. Prinsessen og jeg svingte innom Barnas Hus for en titt i går ettermiddag. Synes Baby jogger city mini GT i den nye fargen «slate» var kjempefin. Det stoffet var ikke så glatt som de andre. Kanskje er det glatte stoffet mer praktisk forresten? Dette virket mindre klamt. Vogna var kjempefin og virket praktisk. Men prisen – oh my! Flere av modellene dere tipset om hadde de ikke, så de får jeg se på andre steder etter hvert. Vi har ikke dårlig tid.
Så tilbake til fødselshistorien. Jeg hadde hørt om dem – barseltårene. Tårene som skulle komme sånn rundt tre dager eter fødsel. Store medisinske leksikon sier dette om barseltåene:
«Barseltårer, gråtedag som forekommer normalt hos de aller fleste, 2–4 dager etter fødselen. Tilstanden kommer overraskende på mange og går som regel over raskt. Årsaken er ukjent, men mange er helt utrøstelige og det kan virke nesten skremmende på den nærmeste familien.»
Jeg tenkte at sånn blir det sikkert. Det er bare å vente på tårene.
Prinsessen ble født en torsdags morgen.
Torsdag, fredag og lørdag gikk uten at tårene kom. Jeg tenkte at i morgen, den fjerde dagen, blir nok dermed kanskje den dagen – dagen for de uforklarlige tårene. Psykologen i meg var nysgjerrig på fenomenet – privatpernonen: not so much.
Men søndagen kom og søndagen gikk, uten de uforklarlige tårene. Stunder der jeg var dypt rørt, absolutt, men ikke barseltårer. Søndag kveld reiste fineste Hege hjem til sine. Prinsessen og jeg var alene på sykehuset. Fire dager hadde passert. Da tenkte jeg at neivel, da kanskje jeg er en av dem som ikke kommer til å oppleve dette med barseltårer.
Den natta tok vakthavende sykepleier prinsessen inn på vaktrommet flere timer. Blodtrykket mitt var plutselig blitt for høyt, og de ville at jeg skulle sove. Du trenger å hvile, sa de. Jeg har aldri sover dårligere enn den natta. Aldri hvilt dårligere. Det var som å prøve å sove med hjertet langt utenfor kroppen . Det var helt umulig. Jeg savnet henne med hver celle i kroppen, men som «lydig pasient» hentet jeg henne ikke. Det ville jeg endret på om jeg kunne spole tiden tilbake. For nettene før dette hadde jeg hatt henne på brystet i kenagrutoppen i flere timer. Mage mot mage – hjerte mot hjerte. Det var fint for oss begge.
Natten passerte sakte. Mandagen kom – den femte dagen. Og BAM! Der var de – tårene. Oh my! Det var en merkelig opplevelse, for plutselig rant tårene i strie strømmer av absolutt alt – fint, trist, vondt eller vakkert. En del av meg måtte neste le av det, men jeg kunne bare gråte. Gråte, gråte og gråte. Jeg gråt av at jeg ikke fikk spist frokost fordi en samtale en sykepleier ville ha drøyde så lenge, jeg gråt av at det ikke var mer kjøttpålegg igjen når jeg først fikk spist lengt utpå formiddagen, av at jeg kanskje ikke kunne gi prinsessen det hun skulle ha, av at ammingen var så plundrete, av at jeg var så vannvittig takknemlig for dette underet av et menneskebarn….ja, av absolutt alt.
Psykologen i meg tenkte; nå er jeg jammenimeg helt emosjonelt ustabil. Og et helt vanlig menneske.
Det var fint og det var vondt. Det var helt umulig å stoppe, eller å ha kontroll på. En merkelig opplevelse synes jeg. Jeg var takknemlig for at jeg fortsatt var på barsel da det skjedde, for det var fint å ha noen å snakke med denne dagen. Og på barsel på Riksen var det fine, kloke og erfarne folk å snakke med – de som møter disse barseltårene på jobb hver eneste dag. Hele året. Det hadde ikke vært ok å være alene hjemme den dagen – det hadde ikke det.
Siden mange reiser hjem etter tre netter på barsel tenker jeg at mange må oppleve å bli «ovefalt» av barseltårene hjemme. Da tror jeg ikke det er noe ok å være helt alene med nyfødt baby. Nå er nok de fleste minst to voksne hjemme, men slettes ikke alle.
Som leksikonet sier varte disse overveldende barseltårene ikke mange dagene i min verden, men når de først var der så var krana åpen. Vidåpen! Jeg er faktisk takknemlig for de tårene, og kjenner at det er en opplevelse det er fint å ha fått med seg i livet det også.
Hvordan var det for deg når du fikk barn? Kom barseltårene som de visstnok ofte gjør? Og kom de da før eller etter at du hadde forlatt barselavdelingen?
Vi har nettopp kjøpt babyjogger city mini single på komplett.no. Der kostet den nesten 1000 kr mindre enn på barnas hus. De har ofte mye høyere priser, men de prismatcher så husk og sjekk priser andre steder før du kjøper!
Så fint og merkelig og litt vondt.. jeg opplevde de ikke faktisk, men jeg har blitt enda mer lettrørt og har lettere for å gråte. Om jeg bare blir litt opprørt på telefonen med en kundeservice feks, kjemper jeg mot tårene! Haha!
reiste hjem på dag tre da e ikke klarte å slappe av på sykehjset. på dag 4 kom tårene for fult og da rant de for så og si ingenting. blee ikke akkurat likar da melka kom for fult og Brustad vært ond.
sjekk ut priser på nett og har barnas hus tilsvarende inne så får du til pris på nett. gjorde det men en anna vogn og fikk den nesten til halv pris
Ingen barseltårer på nummer 1. Dramatisk fødsel som endte med katastrofesnitt, har mange ganger undret meg over om det har sammenheng med de «manglende» barseltårene. Derimot har jeg aldri bearbeidet den fødselsopplevelsen skikkelig og kan den dag i dag ikke kjøre eller gå forbi Ullevål uten at tårene kommer. Nummer 2, født på Riksen, normal fødsel. Dro hjem etter kun en natt og barseltårene kom som en kule på dag 3. Gråt og gråt, for det meste sittende i badekaret… Mannen min var alvorlig bekymret for det var så voldsomt. Men etter to-tre dager forsvant det igjen. Fasinerende spør du meg, jeg er som deg takknemlige for å ha den erfaringen.
Masse lykke til videre, spennende å følge med på deres hverdager. Mange minner dukker opp fra egne opplevelser. Man glemmer så fort. Nå er mine 6 og 9 år. Yngste starter skolen til høsten. Kan ikke helt fatte det, for syntes jeg akkurat satt slik du gjør nå. Mage mot mage, eller med puppen ute. Nyt og ta vare på det. God sommer
På nummer en kom de samtidig med melka, dag seks etter ks. Melka sprutet, tårene sprutet, og mannen stakkars visste ikke hva pokker han skulle gjøre, haha 🙂 Med nummer to, som kom tre måneder før termin med katastrofesnitt, kom tårene med en gang og varte i flere uker. Men om det var barselstårer eller fordi alt ble så dumt og leit, det vet jeg ikke.
Har aldri hatt barseltårer, født tre ganger. Rørt ja, men ikke slik som beskrevet over.
Kjøpte akkurat babyjogger city mini til ca 2000kr hos jollyroom, utgående modell/farge antar jeg, men trenger ikke nyeste modell for å være fornøyd vi altså Det glatte stoffet er forøvrig ganske praktisk da søl bare preller av
God pris. Det var ikke GT-modellen tror jeg. Ja, Jollyroom fungerer bra. Jeg bruker alltid Prisjakt.no hvis ueg skal handle noe som er nytt. Da finner man laveste pris, og det varierer alltid hvem som har den. Du har nok rett med det glatte stoffet.
Må bare tipse om Mimmis.no, de har ofte salg på vogner, og kjempebra service! Vi kjøpte Babyjogger City Elite der for kr 3.500 i 2015, og ny i butikk kostet den over 6000.. Elsker den babyjogger vogna!! Vi har også venner som har City mini GT, og de bruker den til alt. Absolutt alt, reising, skogsturer osv..
Ja, Mimmis er bra. Jeg bruker alltid Prisjakt.no hvis ueg skal handle noe som er nytt. Da finner man laveste pris, og det varierer alltid hvem som har den.
Da nr 1, som ble født etter hastesnitt, ble født kom barseltårene etter boka. Det var overveldende og jeg følte meg helt fortapt. Dette skjedde heldigvis på barsel, og jeg fikk god hjelp. Fire år senere fødte jeg nr 2 på vanlig måte. Jeg gruet meg veldig til barseltårene, men de kom aldri. Og jeg har aldri «savnet» dem. Men du verden så lettrørt jeg har blitt etter at jeg fikk ungene. Det er både fint og plagsomt til tider.
Hos meg kom barseltårene dagen etter at jeg kom hjem, altså på den fjerde dagen. Jeg var helt oppløst og skjønte ingen verdens ting. Jeg fikk ikke til ammingen og jeg var så inderlig sliten. Så der satt jeg med en nyfødt i armene, helt mutters alene, og gråt til det knapt var tårer igjen. Heldigvis kom mamma på ettermiddagen og hun forsto hva det var. Det var et helt ukjent begrep for meg. Dagen etter var det som blåst bort. Det er mye jeg gjerne skule ha gjort om igjen i de første månedene, for det var så mye ukjent. Og jeg var jo alene om det. I dag, når jeg ser tilbake, så er det mye jeg skulle gjort annerledes. Men nå er poden 5,5 år og søsken klarte jeg ikke å lage. Så da må jeg bare finne meg i at det ble som det ble. Og det er slettes ikke så verst det heller. 😉 Og mest stolt er jeg over at jeg har klart så mye alene, som mange andre ville vært to om. 🙂 Nyt øyeblikkene og dokumenter mest mulig slik at du har det å se tilbake på. Stor klem <3
Tårene kom kraftig på meg 🙂 Særlig med sistemann. De kom på 4.-5. dagen etter fødslene hos meg! Og da hadde jeg kommet meg hjem. Heldigvis var jeg forberedt og gråt av «koselige» ting som at sangen på radioen bare var så utrolig vakker og av takknemlighet over det vakre barnet. Jeg kan fortsatt ikke høre «Fathers eyes» (av Ask Embla) uten å bli blank på øynene fordi jeg gråt en hel dag av den sangen under barseltårene! Hehe!
Barseltårene kom da jeg satt på nyfødt intensiv med min lille premature baby på brystet, at vi ikke fikk til ammingen skrudde på krana for fult, frem til da hadde det bare vært små drypp av tårer.
Jeg også ventet på barseltårene, men hos meg kom de aldri. Ikke etter noen av fødslene. Men etter første fødselen var jeg derimot helt euforisk og nærmest manisk. Jeg var så skyhøyt oppe at en skulle tro jeg var rusa på mer enn mine naturlige endorfiner. Og bakrusen kom heller aldri. Jeg var ganske høy i flere uker etter fødselen. Det gikk gradvis over, men selv 6 uker med kollikk fra hun var 2 til 8 uker tok ikke helt knekken på den enorme lykkerusen. Jeg synes enda det var merkelig. Særlig på grunn av at jeg forventet barseltårene.
Hos meg kom barseltårene allerede dagen etter fødsel. Men var nok for jeg var så sliten..3 dager uten søvn og maserier, så fødedagen med hastekeisersnitt og masse uroligheter…gråt i 5 timer i strekk, og det var helt umulig å stoppe…det var merkelig og surrealistisk på samme tid :-p husker jeg på slutten satt å lo for meg selv mens tårene rant for det var så merkelig hele greiene.
Den andre natten hadde jeg veldig vondt i såret og fikk ikke sove. Da gjorde sykesøsteren som hos deg og tok med seg lille så jeg skulle få sove…og akkurat de samme følelsene som deg, jeg følte meg som verdens verste mor som sendte vekk barne sitt for å sove, og endte opp med å ikke sove i det hele tatt den natten. Merkelig det med beskytterinstinkt og behovet for å ta vare den lille dukker opp umiddelbart 🙂
Akkurat kommet hjem med nr 2 og møtte på disse tårene denne gangen. Amming gikk veldig greit med førstemann, men denne gangen ikke i det hele tatt. Nå er jenta vår bare 8 dager, men tviler på det vil funke og det gjør meg trist fremdeles. Kjenner på følelsen av at noe jeg var blitt «lovet»og gledet meg til har blitt tatt fra meg. Den nærheten som ammingen ga med førstemann får jeg ikke på samme måte nå. Istedenfor har jeg fått pumping, flasker, sterilisering og styr. Fornuften sier jeg skal være glad jeg har fått et sunt og friskt barn, men likevel er jeg lei meg. Takk for at du deler både opp- og nedturer. En trøst for mange, det er jeg helt sikker på.
Melken kom dag 5 etter snittet, men ingen tårer..
Med første barn kom barseltårene på dag 4, dagen etter jeg kom hjem. Med andre barn kom aldri disse tårene. Savnet de litt faktisk da 🙂
Tji hi, barselstårene kom på dag 4 – startet sånn ca 2 minutter før sosionomen kom innom for å sjekke at jeg hadde alt på stell med tanke på rettigheter som selvvalgt supermamma – akkurat som deg! «Neida, jeg er ikke deppa eller trist eller redd eller noe annet rart, assa!!! Jeg har til og med dusjet og vasket håret!» 🙂 Og fullstendig umulig å stoppe selv med knusktørr faglig tilnærming som «husk å søke utvidet barnetrygd» osv. Jeg lo og tørket tårer og sa «Det ER ikke noe galt, kors på halsen, jeg har en flott jobb, super leilighet, overlykkelige besteforeldre, engasjerte venninner og en ufattelig fin liten gutt» – mens tårene spratt! Og det hele gjentok seg da min lille skulle døpes; kirkedørene åpnet seg og prosesjonen startet – og da, DA kom tårene da!! De spratt ukontrollert hele veien frem til døpefonten!! Må jo ha sett helt merkelig ut!! Men samtidig blid som en lerke – med den beste gutten, den fineste dåpskjolen, de flotteste fadderne og mormorhentet dåpsvann fra Mjøsa. Så du kan bare glede deg!! Og stålsette deg! Det er MASSE bra fremover!!!
Jeg hadde ikke hørt så mye om barseltårer jeg, så det skulle jeg kanskje ønske at noen hadde fortalt meg om i forkant.
Dagen etter fødselen åpnet slusene seg og jeg gråt og gråt og gråt. Tok litt tid før en søt jordmor fortalte meg om hvorfor. Samboer satt ved siden av meg og nesten lo litt for jeg gråt av ALT.
Har aldri hørt om barseltårer jeg. Hadde ingen med nummer en. Blir spennende å se hva som skjer neste gang (i september)
På Nordby shoppingsenter kjøpte vi en trille til 1000kr. Kjempe fin
Ikke opplevd barseltårer sånn nei. Var veldig sliten begge gangene og jeg er en person som slipper tårer lett, uansett hvor jeg befinner meg:) snodig at jeg ikke opplevde det. Du får fram det fine med det<3 så greit at du var på sykehuset akkurat den dagen:)
Tårene kom på dag fire, da var vi kommet hjem. Hadde besøk av min beste venninne, som straks overtok nurket og sendte meg i seng. Fikk babyen levert til amming en time senere, ferdig stelt. Det var helt herlig å ha en venninne som visste og forstod den dagen!
Med nummer 1 kom de på dag 4, mens jeg enda lå på sykehuset. Brøt ut om kvelden da mannen kunne reise hjem, mens jeg måtte bli et par dager ekstra siden gutten hadde gulsott og måtte få lysbehandling. De andre som hadde født samme dag som meg hadde reist hjem dagen før og denne dagen, og der lå jeg da, uten gutten for han lå i lys, og helt «alene» på et 2 manns rom hvor vi var 4 damer stuet inn. De kunne kose med ungene sine, mens jeg bare satt der og ville starte det nye livet og bli kjent med gutten. Jeg hadde jo knapt fått holde han på dag 2, 3 og 4 pga lysbehandlingen. Det gikk over i løpet av en dag ca, og hele tiden så hadde jeg konstant dårlig samvittighet fordi jeg gråt. Jeg var jo tross alt frisk, og det var jo en grunn for at vi måtte bli et par dager ekstra. Med nr 2 gikk jeg rett inn i fødselsdepresjon da jeg kom hjem 3. dagen, så der kom ingen tårer bare apati. Og med 3dje mann så var alt så hektisk at jeg kan faktisk ikke huske om jeg gråt eller ikke. Men regner med jeg gjorde det – av utslitthet 😉
Jeg skulle ønske jeg var på barsel da barseltårene kom. Selv om jeg var klar over at tårene skulle komme, var jeg ikke forbredt på den fortvilelsen , hjelpesløsheten og ensomheten jeg også kjente på samtidig. Jeg trodde det skulle være gledestårer, men jeg opplevde det ikke slik. Jeg gråt og gråt fra det øyeblikket vi gikk ut dørene på sykehuset fordi jeg ikke fikk ha med meg de flinke og støttende hjelpepleierene på barsel med meg hjem. Jeg følte meg så alene og redd for det lille barnet jeg skulle ta meg av. Jeg gråt så jeg nesten ikke klarte å snakke med helsesøster da hun ringte for å avtale hjemmebesøk og veiing. Endelig en som skulle hjelpe meg igjen..
Jeg savnet støtte rundt meg. Jeg syns det er dumt slik det er i dag at du blir sendt hjem tidlig fra barsel hvis alt er normalt, og at de fleste bare drar hjem for å være alene og nesten ikke engang tar imot besøk den første tiden…Jeg hadde ihvertfall stor glede av venninner og mødre og svigermødre som kom strømmende og hjalp og delte erfaringer og avlastet litt. Jeg slapp fasaden og viftet med pupper og sprutende melk, men tårene forsvant ihvertfall og hjelpesløsheten forsvant.
Ikke kast penger ut av vinduet ved å kjøpe nytt Kjøp brukt, sjekk Finn.no. Du bor jo sentralt. Jeg skjønner godt at man gjerne vil ha ny vogn til (ny) baby, men etterhvert vil man bare gremmes over alle penger man har brukt. Barneklær ex blir jo ikke slitt, de vokses jo ut av så fort… og fint med (ut)vaskede klær (uten kjemikalier og fargestoffer igjen..). Og reisetrille blir ofte ikke så mye brukt, så da får man ofte tak i noen som nesten ikke er brukt. Lykke til – kos deg ❤️
Hvis du har fulgt med vet du at jeg har kjøpt det meste på Finn.no. Bra for både lommebok og miljø. Ellers bestemmer alle selv hvor og hva de vil handle tenker jeg.