Dette innlegget postet jeg opprinnelig den 7.mai 2017. Syv måneder senere synes jeg det passer å poste innlegget på nytt. Det gjør jeg fordi noen via melding har spurt hvorfor jeg ikke svarer på negative kommentarer om egen kropp. Det ser jeg ganske enkelt ingen grunn til å bruke tiden min på. Så da poster jeg dette på nytt i stedet, og håper dere koser dere i adventstiden.
Å skrive en blogg er et valg. Et klokt eller uklokt valg, alt ettersom man ser det. «Ønskemamma» er en temablogg. Den handler i stor grad om fertilitet, prøverørsforsøk, graviditet, barn…og tanker rundt disse temaene. Hadde bloggen vært hele livet mitt hadde jeg hatt et liv med veldig ensporet innhold. Det skjer selvsagt mange andre ting i livet enn dette, men det meste av det skriver jeg ikke om. Som en matblogger skriver lite om mote.
Det er et valg.
Den siste boka jeg kjøpte meg handlet f.eks ikke om spedbarn (det burde den kanskje gjort i og med at det er massevis og lassevis jeg ikke vet og kan) – den handlet om rusmisbruk i et psykologisk perspektiv. Kunnskapen i den boka håper jeg gjør meg litt flinkere i jobben min, som jo slettes ikke handler om fertilitet. Jeg jobber som psykologspesialist – og har en hverdag der jeg møter med folk med ulike livsvansker.
Jeg er veldig glad i jobben min, men skriver ikke om den. Som jeg også skriver svært lite om familien min. Det er et valg.
Noen få mennesker i Norge har blogging som jobb. Jeg vet ikke hvor mange det dreier seg om, men tror ikke det er veldig mange i Norge som lever av en blogg. Mange av oss andre har det som en liten hobby. Sånn er det for meg. Det begynte litt tilfeldig egentlig, og ble en rar liten hobby jeg synes er hyggelig – og der jeg stadig lærer mye av dere lesere. Og der noen av dere forhåpentligvis lærer noe om denne forunderlige prosessen også.
Alle som skriver en blogg får tilbakemeldinger – på godt og på vondt. Det gjelder også for Ønskemamma. Gjennom disse årene har jeg vært forundret og takknemlig over hvor utrolig mange fine folk det finnes der ute. Det bekrefter min egen hypotese om at de fleste mennesker er snille. Sånn er det – heldigvis.
Så må man forvente negative kommentarer – kanskje i sær rundt etisk vanskelig tematikk som fertilitetsbehandling for single og eggdonasjon. Etikken i tematikken er utfordrende på flere plan, og en del mennesker vil naturligvis være uenige i valgene jeg og mange andre med meg tar eller har tatt. Det kan jeg godt forstå. Det er noe fint i slik uenighet tenker jeg – for utfordrende etikk bør diskuteres åpent. Belyses fra flere sider.
I tillegg vil det alltid finnes såkalte nettroll. Mennesker som nærer seg på å komme med stikk, kritikk og negative kommentarer som egentlig har lite (eller gjerne ingenting) med saken å gjøre. Jeg vet at flere av dere lurer på hvorfor jeg sjelden svarer på slike kommentarer. Det er ganske enkelt fordi jeg ikke synes det har noe for seg. Noen bloggere velger aktivt å øke lesertallene sine ved å la det være mye krangling i kommentarfeltene. Jeg synes ikke det er noen god idé. I tillegg er det sånn at siden jeg ikke har blogg som jobb, og ingen betalte innlegg (jeg har hatt flere produktsamarbeid der dere eller jeg har mottatt et produkt, men ingen betalte innlegg), er ikke lesertall viktig for meg.
Jeg skriver for deg som akkurat nå står i samme situasjon som meg, for deg som allerede har gått samme vei og for deg som kanskje vurderer å legge ut på en lignende, krevende men spennende reise. Jeg skriver for deg som bare er interessert i tematikken – eller kanskje jobber du med den. Og jeg skriver for deg som bare har valgt å følge Ønskemamma på denne brokete veien fordi du synes det er koselig. Det er ikke så viktig for meg om det er 300, 3000, færre eller flere som leser. For denne bloggen er ikke jobben min. Ei heller livet mitt – bare en liten del av det.
Når jeg sjelden velger å svare på negative kommentarer som ikke handler om sak, men om meg som person, så er det fordi den type kommentarer interesserer meg lite. Jeg ønsker ikke å bruke energien min på den type mennesker ganske enkelt. Derfor publiserer jeg heller ikke alt som måtte komme av personangrep. Publiserer det tar je meg ikke tid til å kommentere det.
Noen av dem som kommer med negative personangrep på denne bloggen gjør det under flere ulike kallenavn. Det ligger en sikkerhet i systemet som gjør at jeg alltid ser at det er samme person som kommenterer til tross for bruk av ulike navn eller ulike e-postadresser. Det samme gjelder for alle andre som har en blogg i nettverket til United Influencers. Jeg kan dermed se at det er samme person som skriver, selv om kallenavnet som brukes en dag noen vil si noe negativt er et annet enn samme person bruker en dag hen f.eks gjerne vil vinne en premie. Jeg ser at det er samme person som kommenterer selv om den som kommenterer en dag skriver på engelsk og en annen dag på norsk. Dere som leser ser ikke at det er samme person, men jeg ser det. Systemet er lagt opp slik at man skal kunne spore den som kommenterer hvis det skulle bli nødvendig. Det har vel skjedd at det har blitt nødvendig for noen av dem med blogg som jobb.
Det er interessant hvordan vi mennesker kan miste sosiale sperrer når vi tenker at vi er anonyme. Da hender det folk skriver ting jeg er ganske sikker på de aldri ville sagt til noen ansikt til ansikt. Ei heller skrevet, hvis alle kunne se hvem de var. Jeg kan forundres over, og synes litt synd på, dem som holder på slik, men bruker lite energi på dem. Heldigvis er det ikke mange på denne bloggen, men noen få er det. Blir jeg tilstrekkelig lei lar jeg alle kommentarer fra den brukeren gå rett i søppelkassen. Der slettes de av seg selv. Så ser verken du eller jeg de kommentarene. Det har jeg gjort nå. De som er sortert bort kan fortsatt velge å bruke tiden sin på å hamre løs på tastaturet der de sitter, men kommentarene slettes før de ender noe sted.
Do not feed the trolls.
Dette er døra på det ene, nymalte kjøkkenskapet mitt. Jeg tenker at det er en god filosofi.
Hvis du liker sushi – spis mer av det. Er du glad i gå tur i regnet? Gjør det oftere. Hopp med full tyngde i en sølepytt. Har du en blogg som irriterer deg – finn noe annet å lese, noe som gjør deg glad i stedet. Er du glad i å synge? Syng så ofte du kan.
Ellers synes jeg Obamaparet har en veldig flott filosofi også, med «When they go low, we go high». Disse 100 små sekundene er virkelig verdt å se – gjerne flere ganger.
«….how we explain that when someone is cruel or acts like a bully you don`t stoop to their level.» Det forsøker jeg å etterleve. Det skal jeg forsøke å lære datteren min en dag.
Livet er kort. Jeg forsøker å bruke tida på fine, positive folk. Det får jeg ikke alltid til, men tenker at det er verdt et forsøk. For om bare noen små, korte år er ingen av oss som lever i dag her. Det er det som er sannheten. Tida er dyrebar. Vi kan ikke styre hva andre velger å bruke tida si på, men vi kan – i alle fall til en viss grad – styre hvordan vi bruker vår egen.
De neste ukene er ekstra dyrebare – hvis det finnes tid som kan betegnes som ekstra dyrebar. Det er bare to små uker til jeg skal feire min aller første jul med Prinsessen. Det er den første julen med et barn på armen. Ei lita jente som med skinnende øyne ser på julelysene og strekker seg etter julekulene. Det er en fantastisk gave. Det er henne jeg vil bruke tiden min på.
Derfor bruker Ønskemamma lite energi på negative kommentarer. Det kommer jeg til å fortsette med. Det er et valg.
Så konsenterer jeg meg om alle dere fine, varme folka i stedet.
Ønsker deg en fin desemberdag. Her på Bekkestua har helgen vært brukt til å gå tur i sola, bytte fra bag til sportsdel på vogna, være på årlig og tradisjoell grøtfest med fine venner, ta med prinsessen i stallen så hun kunne få se hvordan hester ser ut og til å etter hennes leggetid se på filmen «Inside out» i orginalversjon i sofaen i godt selskap. En finfin helg har det vært.
It made me happy. Do what makes you happy!
..det gikk plutselig opp for meg at en av de få bloggene jeg leser, (din) kanskje blir lagt ned om noen uker? Lykke til videre, og la oss alle være snille med hverandre. ☺
Takk Kristin. ❤
Bloggen forsvinner nok ikke etter prinsessens ankomst, men vil ta en litt annen og langsommere form.
Klokt valg å ignorere nett troll, får de ikke oppmerksomhet er det ikke så gøy å holde på.. Og du kommer til å bli en god rollemodell for din datter! ❤️
Tusen takk Cathrine!
Så flott formulert! Både av deg og fru Obama 🙂 Ønsker deg masse lykke til i innspurten! Har et spørsmål det hadde vært interessant om du skrev et innlegg om; hva tenker du om det å bli alenemamma? Ift daglige utfordringer, logistikk, barnefri osv?
Hilsen nysgjerrig leser
Takk for det Vilde.
Obama må ha vært tidenes klokeste førstedame.
Godt spørsmål. Det kan jeg skrive lott om en dag.
Nydelig, reflektert innlegg som jeg er så enige i! Framsnakk det positive, og overse det en kan av negativitet!
Jeg unner deg så utrolig mye dette svangerskapet og en herlig liten baby! Jeg er bare en følger som synes du skriver så mye vakkert og reflektert. Mine barn er 14 og 18; store utfordringer i den alderen og gitt! En blir visst aldri ferdig med å bekymre seg over barna! Lykke til med innspurten!
For en fin kommentar Marie. Takk!
Nei, tror jeg har lagt opp til resten av livet med bekymringer over prinsessa, og forhåpentligvis massevis av hverdagsgleder.
Jeg håper inderlig du ikke legger ned bloggen da dette er den mest ærlige bloggen jeg noensinne har fulgt! Har heiet på deg i flere år nå! Tenk bare fire uker igjen så er du i mål. ❤️❤️❤️❤️
Så koselig sagt Ann K. Takk!
Vi blir nok fortsatt å finne her, om enn i en annan form.
Ja tenk, bare fire uker….det er ikke til å forstå.
TAKK; Tina!
I like måte :o)
Gode reflekterte tanker. Du er ett klokt menneske!!!
Liker at du ikke deler alt, men holder deg til dine tema og dine grenser.
(selv om også home-makeoveren hos deg var ett spennende tema) 😉
Ønsker deg alt godt de neste ukene, og i livet som mamma ❤
Bra det finnes filter som tar bort de fleste netttroll.
God søndag 🙂
Tusen takk for det Kamilla. ❤
Klokt skrevet ønskemamma 🙂 Blir veldig spennende når prinsesse A kommer til verden 🙂
Kommer du til å fortsette å bloggen når prinsesse A kommer til verden? 🙂
Jeg gjør nok det, men i en litt annen – og på et vis langsommere – form.
Godt skrive! Om alle hadde tenkt berre litt som deg så trur eg verda hadde vore ein litt betre stad. Det er spennande og følge deg på ferda mot å få lille prinsesse A i armane.
Eg sjølv har kommentert med fleire navn i kommentarfeltet – fordi eg har fleire navn, og ikkje heilt klarar å skrive begge, og heller ikkje klarar å bestemme meg for kva av navna eg skal bruke, for du har åpenbart ein populær blogg. Ein blogg som mange kjenne seg igjen i – eller syns er interessant, og eg, eg er ikkje heilt klar for at nabodama i kaffislaberas skal sitte å diskutere kva eg kommenterar – for mitt navn, er ikkje eit veldig vanleg navn. Gleda meg til den dagen eg blir vaksen nok til å tenke at om nabodama vil diskutere meg, så værsegod – eg ska ikkje ta i frå ho gleda 😉
Så fine tanker Lene. Og takk for gode ord.
Mon tro om diskusjonen med nabodama kunne vært spennede :o)
Fint og skrevet! Bra og reflektert ❤❤
Tusen takk Ragni. ❤
For et nydelig menneske du er <3
❤
Dette er den eneste bloggen jeg kommenterer- og det er rett og slett fordi jeg synes du skriver fint og viktig- om det å være mamma. Heia heia ønskemamma! Håper du fortsetter å skrive- gode tanker fra en mamma til en annen!
Takk Anonym! ❤
Jeg er en av de som leser fordi du skriver så klokt og reflektert og fordi jeg synes det er spennende og koselig å følge deg. Jeg har som tidligere nevnt to små jenter selv og derfor skjønner jeg så innmari godt hvorfor du har gjort alt det du har måttet gjort for å få lille A. Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket da jeg våknet første natten etter å ha blitt mor og det lå ei lita tulle ved siden av meg og bare stirret på meg – Magisk. Jeg følger debatten om donasjon og surogatti. Når noen leier ut kroppen sin fordi de er tvunget eller må så er det bare trist. Selv ville jeg elsket å hjulpet en evt søster om jeg kunne. Men det er vannskelig og det er vanskelig å lage en lov for hva som skal være tillatt og ikke. derfor er det også fint å lese dine tanker rundt dette. Hvorfor noen skal hetse deg det skjønner jeg ikke, og som du sier, det at noen føler behov for å hetse noen, det er bare trist. Jeg prøver å lære mine jenter at dersom de ikke hadde villet at noen skulle gjøre noe eller sagt noe mot/til dem, så skal heller ikke de gjøre det mot andre. Konstruktiv kritikk kan vi alle komme med, for det kan vi lære noe av, men hetsing, det lar vi være. Man skal tross alt ikke plage andre, man skal være grei og snill (innenfor rimelighetens grenser, og forøvrig kan man (nesten) gjøre som man vil God søndag ønskemamma, og lykke til i dagene og ukene som kommer!
Tusen takk for fine ord Kathrine.
Debatten rundt surrogati (og eggdonasjon for øvrig) er vanskelig. Av mange årsaker. Den du trekker frem, men mulig utnyttelse av donor eller surrogatmor er viktig. Selv tenker jeg at altruistisk surrogati burde tillates. Jeg tror mange som deg, som har opplevd det magiske i å stirre sitt nyfødte barn i øynene, gjerne ville være surrogat for en de kjente som trengte det. F,eks for en søster som hadde måttet operere bort livmoren grunnet store muskelknuter etc. Jeg vet at noen ønsket å være surrogat for meg også – og er brennsikker på at hun som gjerne det ikke ville følt seg utnyttet et eneste sekund. Men balansen mellom hva som er greit og ugreit er vanskelig, og noe mange naturligvis vil ha et annet syn på enn meg selv. Det blir spennende å se hva fremtiden bringer.
Tina, jeg er så glad for at du har skrevet denne bloggen. Jeg har lest og lært, og reflektert over etiske valg som jeg ikke har tenkt/møtt på før. Og jeg føler meg sterkere på at om jeg kanskje skal ta samme vei som deg så kan det gå bra selv med, for øyeblikket, ikke så mange rundt meg. Det gjør det lettere for meg i en langvarig vanskelig familiesituasjon hvor framtiden er uviss. Du har vist at man kan få det til, og finne andre mennesker rundt seg, om det ikke går helt A4. Jeg heier masse på dere!
Tusen takk for fine ord IJ.
Ja, heldigvis er det mange små, krøllete stier og veier vi kan gå i livet dersom hovedveien viser seg å være stengt. Om som du har sett disse årene finnes det massevis av flotte folk, selv om de ikke nødvendigvis er genetisk knyttet til en. Og sannheten er egentlig at femtida er uviss for de aller fleste. Noen er bare tvunget til å tenke mer på det enn andre. Masse lykke til på livsveien.
Jeg elsker bloggen din! Jeg er ikke i samme situasjon som deg, jeg er ikke mamma, og jeg prøver ikke å få barn. Men jeg elsker måten du skriver på, og du lager et lite, trygt pusterom. Og, på grunn av deg har jeg blitt mye mer obs på fremtiden. Jeg er singel, og jeg vet ikke når, eller om jeg finner noen å få barn med, men jeg vet at jeg ønsker å få barn. Jeg har derfor snakket med gynekologen min (Nahid, som forøvrig er fantastisk), som har gitt meg masse god informasjon om klinikker i utlandet, og i 2018 skal jeg fryse ned egg. Forhåpentligvis vil det gi meg litt flere år der jeg har muligheten til å få barn. Det er takket være deg 🙂
Å, så bra med mer bevissthet H. Skulle ønske jeg hadde tenkt på det samme noen år tidligere. Ikke at jeg ikke tenkte på det, men du vet…man tar ikke alltid en skikkelig, alvorlig titt på realitetene. Hadde jeg kunnet leve om igjen hadde jeg gjort mye annerledes. Så lever man bare forlengs, og forstår bare baklengs. Nå er jeg supertakknemlig for prinsessen som spreller rett rundt navelen min i dette øyeblikk, men veien kunne vært mye mindre brokete om jeg hadde startet tidligere. Og ja, Nahid er helt super.
Tror at uansett hva som skjer, så vil det nok være ting som man skulle gjort annerledes. Men, hadde du gjort ting annerledes, så hadde det ikke vært nettopp lille prinsesse A som lå i magehuset nettopp nå. Og da ville du aldri fått bli kjent med nettopp henne 🙂 lykke til med innspurten, for en spennende tid du har i møte!
Det er så sant H, og en klok måte å tenke på tror jeg. Nå kommer livets mest spennende måned fremover føles det som.
Hvilke tanker gjør du deg om debatten som langsomt dras i gang når det kommer til bloggmødre og bruken av barn på blogg?
Jeg synes det er skremmende at barnas privatliv deles uhemmet, og er redd for konsekvensene av å vokse opp i rampelyset.
Har du selv tatt noe standpunkt til om barnet ditt skal vises frem på bloggen og om du skal dele private øyeblikk med leserne?
Tenk at prinsesse A har vært så heldig og fått akkurat deg som mamma❤️
Kjære ønskemamma. Forstår at den siste måneden er spennende, men husk at det er etter fødselen at alt virkelig begynner. Jeg er en voksen dame med 3 barn (21❤️23 ❤️og 26 ❤️år) så jeg snakker av erfaring. Masse lykke til framover
Så glad for å lese at du tenker å fortsette å blogge etter fødsel:) mener jeg har sett deg skrive det før også!
Synes du er tøff som blogger om noe så privat med eget navn. Det er tydeligvis endel folk der ute som har mye troll i seg, og folk som ikke tenker seg om.
Datteren min sa i kveld at hun elsker alle i hele verden, inkludert dyr og maskiner. Det gjør vondt å tenke på all ondskap, hat og meningsløshet som finnes, men det er jo også så mye fantastisk og godt.
Synes det er et veldig bra motto du har på kjøkkenskapet!:) det er en av mine leveregler:p
Du er så klok og ærlig. Tusen takk til deg! Håper også at formen din holder seg stabil i de kommende ukene.
Du er klok du, Ønskemamma. 🙂 Ha en super søndagskveld, det lille som er igjen av den..
Det jeg liker med denne bloggen er at den er så ekte, du er så god og inderlig i alt du gjør. Lykke til videre , vi som følger deg venter i spenning med deg på hva mai måned bringer –
Liker godt hvordan du er du og hvordan du skriver rundt de forskjellige
temaene Gleder meg sånn på dine vegne til du treffer Prinsesse A. Kommer til å følge bloggen din videre uansett form – nesten i alle fall. Lykke til med de siste dagene.
Hei.
Jeg er en av de sikkert mange som leser bloggen din, men som aldri legger igjen spor i form av en kommentar. Men nå følte jeg at jeg måtte. Syntes det du skrev var så utrolig bra. Forstår godt at du filtrerer bort negative personer og kommentarer. Masse lykke til med innspurten. Har en venninne som har termin 30.mai. Spent på hvem av dere som kommer i mål først.
Jeg har lest bloggen din mer eller mindre fra start til slutt. Det har vært en utrolig fin lesing, fordi du skriver så bra! Norsklæreren din hadde vært stolt! Det har til tider vært emosjonelt å lese om dine flere opp- og nedturer, og selv om jeg ikke kjenner deg i det hele tatt, ble det veldig lett å føle med deg. Nyt siste tiden som gravid, det er så fortjent, og jeg unner deg det av hele mitt hjerte!
Som en annen person her sa: Oops, realitycheck – plutselig risikerte jeg å ikke få flere oppdateringer i denne bloggen…. Men utrolig fint om den hadde fortsatt også etter svangerskapet.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg kom over akkurat din blogg, men det er lenge siden første gang, men siden jeg selv slet med å bli gravid med mine 3 barn (eller riktignok slet jeg bare med de 2 eldste, yngste var en «bonus»), og mine to tantebarn er resultat av IVF, så er jeg vel litt over middels interessert i fertilitet, donasjon etc. Jeg sluttet imidlertid å lese bloggen din, livet «kom i veien», men så så jeg et innlegg en eller annen plass i FB feeden min, hvor avisinnlegget om deg var, og da ble jeg så glad! Glad for at du hadde lyktes, glad for at du fant hjelp i utlandet, og glad for at jeg kunne få følge deg den siste tiden inn mot mål via bloggen din igjen. Du skriver reflektert og samtidig så morsomt, og jeg elsker Romeo og alt han prøver ut før lillesøster kommer. Det er klart at livet forandrer seg når man får barn, i ditt tilfelle vil det ikke lengre handle om svangerskapet eller hvordan i det hele tatt man skal bli gravid, men om å få følge datteren din på livets vei. Og selv om kapittelet er over, så hadde det vært utrolig koselig å få oppdateringer med jevne mellomrom, for vi som leser bloggen din jevnlig sitter jo med en oppfatning om at vi «kjenner» deg – selv om vi overhodet ikke gjør det. Det blir som å miste en god venninne, selv om vennskapet jo er VELDIG ensidig, siden du aldri får vite stort om leserne dine. Du kommer til å bli verdens beste mamma for prinsesse A, du kommer ikke til å bli perfekt – for hva søren skal du da strekke deg mot, men du kommer til å gjøre ditt beste. Og hvis personligheten din bare er en brøkdel av det som kommer frem i bloggen, så vil det være mer en godt nok! Stå på, nyt svangerskapet de siste dagene før du har henne i armene og kan nyte lukten og synet av henne. Det er en fantastisk følelse å ta inn over seg, det øyeblikket når blikkene deres møtes for første gang.
Du er så bra! Heier på deg!! ❤️❤️
Synes du har en fin holdning til negative kommentarer og nettroll! Jeg liker ikke bloggerne som legger opp til krangling i kommentarfeltet, eller enda verre, de som tar konstruktiv kritikk som personlige angrep og pusser fanskaren sin på dem, det er så lite trivelig. Jeg leser bloggen din bare fordi den er hyggelig og fordi jeg heier på deg i ønsket om å bli mamma. 🙂
Klokt innlegg! Jeg er opptatt av tematikken og er derfor trofast leser av bloggen. Hadde vært utrolig fint om du bidrar til at flere starter å tenke på dette med barn tidligere (som jeg leser over at har skjedd!) <3
Kjære gode kloke deg!
Elsker å lese bloggen din. Velformulert og opplysende. For ikke å snakke om den reisen du har tatt oss med på. Har grått og smilt md dg alt ettersom livets tumulter har hendt. Har selv hatt en ganske kronglete vei til denne herlige barneverden. Sitter nå med tre barn og er veldig takknemlig for det. Unner deg og lille vesla det beste! Tenk det er nå det begynner! Gleder med til fortsettelsen 🙂
Hei ønskemamma, en nydelig refleksjon! Jeg er så uendelig enig med deg. Jeg følger bloggen din av spenning (for eksempel julekalenderen), med beundring (du virker som en hjertegod og klok dame), siden språket er godt, refleksjonene dine utfordrer meg og fordi hele bloggen oser av positivitet og feelgood-stemning. Er så glad for at du gir oss lesere en bit av deg selv. Klem
Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt deg i mange år, fordi du er en fantastisk person med du syn på livet som stadig minnet meg om att det finnes fantastiske mennesker ♥️♥️♥️ Takk for att du er nettopp den du er!!
Takk Karin! ❤️
Jeg er ganske vanlig. Heldigvis.
Og så er jeg heldig å kjenne mange fine folk.