Det nærmer seg jul. Her er treet pyntet, julestjernen lyser i vinduet og Lille A sine øyne lyser enda vakrere enn stjernen i forventning hver morgen når julekalenderen skal avsløres. Hos oss er julekalenderen Adventus Julesnill, som bor i den magiske røde kofferten jeg har innredet. Adventus forteller oss hva vi skal gjøre denne dagen, eller kommer med en liten gave. Det er koselig, for både liten og stor.

En fin desember med forventningens glede. Sånn som desember skal være for alle barn. Så er det ikke sånn for alle. I dette bratte 2020 er det nok flere enn noen gang som sliter.

Den 1.desember valgte jeg derfor å legge ut dette på Facebook:

Jeg hadde kjøpt en Rampenisse og innredet en liten koffert til noen vi enda ikke kjente. Ikke mye, men kanskje kunne vi glede en familie med noe smått tenkte jeg.

Flere meldte seg.  Noen bodde langt unna, men den ene familien bodde bare et par kilometer unna oss selv. Mammaen skrev til meg. Hun lurte forsiktig på om Alfred Rampenisse kanskje kunne få flytte inn hos dem.

Hun kunne fortelle at hun og de to barna (en førsteklassing og en tenåring) tidligere år hadde klart seg greit, og også likt å hjelpe andre til jul. I år var det annerledes. 2020 hadde vært vanskelig, og nå hadde de ingen ting. Kontoen var i minus, og Mammahjertet blødde fordi det var lite mat i kjøleskapet og hun verken kunne kjøpe mer mat eller noe lørdagsgodt til barna. De hadde så lite mat at mammaen var redd for å spise av brødet deres, i tilfellet det ikke skulle bli nok mat til barna.

Det kjentes i magen. Sånn skal ingen ha det. Jeg tenkte at her må vi gjøre mer enn å levere en Rampenisse. Her må det mat til også. Jeg spurte hva de trengte, og her er en bitte liten del av meldingsutvkekslingen vår. (Det var andre meldinger i mellom disse, så hvis det ser litt usammenhengende ut er det fordi dette bare et et lite utdrag):

Så trådte folk til, Vippset penger, og …..bokstavelig talt VIPPS, så fikk denne familien en mye bedre desember. For pengene som tikket inn kjøpte jeg inn masse mat (mest rimelige basisvarer som brød, pålegg, ris og pasta, kjøttdeig, pølser og fiskekaker også litt luksus på toppen), toalettartikler og litt julegodter. En familie bidro med et gavekort på 500 kr på Skien kino (fantastisk!) og noen sendte noen hundrelapper som skulle direkte til tenåringen, slik at hun ikke hele tiden måtte si nei til å bli med på ting med venninnene. Det ble mammaen veldig glad for. Det er så sårt å ikke kunne hjelpe barna sine som man ønsker.

Den morgenen sa Adventus Julesnill at vi skulle gjøre noe hyggelig for andre. Lille A og jeg snakket om at ikke alle barn har mat hjemme, men at det skal alle ha. Så dro Rampenissen Alfred, Lille A og jeg på overraskelsesbesøk med mange poser med mat, mer toalettpapir (fordi 8 ruller som skal vare en hel måned er for lite) og et kort fra alle som hadde bidratt. Det var så fint. ❤️ Familien satt veldig, veldig stor pris på det. Det var ikke det store offeret for hver og en av oss som bidro, men det betydde mye for familien. Her er en av mange meldinger jeg har fått fra mammaen etterpå:

Nå lurer jeg på om du kanskje har lyst til å hjelpe meg å hjelpe dem litt til?  For det er noe med at når man har møtt mennesker så er det ikke mulig å glemme dem igjen. Nå vet jeg at de er der, jeg vet de er nydelige mennesker, og jeg vet de ikke har råd til julegaver i år. I forgårs gikk dessverre TV´n deres i stykker også, så nå får ikke barna sett Barne-TV (eller noe annet for den saks skyld) før jul. Og der sitter en mamma som har en mye mindre klump i magen, fordi de har mat på bordet, men der klumpen fortsatt er der fordi hun vet det ikke blir mange gaver til barna under treet i år.

Skal vi sammen endre det? Hvis du har lyst til å hjelpe meg å hjelpe dem litt til før jul hadde det vært kjempekoselig. Da kan du enten Vippse noen kroner på 91668817 som jeg samler opp og kjøper gave(r) for, eller du kan sende/levere en gave hit som jeg leverer for deg.  Jeg tror på ekte julemagi, og nå har vi sammen muligheten til å skape det for en liten famile. ❤️

Og i dag skriver jeg det jeg vanligvis aldri gjør: Del gjerne innlegget! ?