Det har blitt kveld – eller natt. Kalenderen viser 23.12.2020. Det er dagen før dagen. Lille julaften, i dette underlige annerledesåret vi lever i.  Året som reiste av gårde med friheten vi kjente, og så ofte tok for gitt. Friheten til å være sammen, til å klemme og til å reise dit vi vil. Måtte 2021 gi oss denne friheten tilbake, før neste jul ringes inn.

Men nå står vi her, midt i en pandemi. Til tross for ufrihet, og for at vi dessverre ikke har hatt mulighet til å besøke den halvdelen av familien vår som bor utenlands dette året, føler jeg meg som verdens heldigste.

Altså – denne julen! Dette barnet! ❤️

Nå er Lille A 3,5 år. Det halve året er viktig, og vises alltid med en liten, bøyd finger. Hun er en stor liten jente. Forstår mer enn jeg forstår at hun kan. Gleder seg til jul, men er litt redd for nissen (og nettopp derfor har hun i kveld behørlig lukket døren som pleier å stå på gløtt inn til rommet hennes  – for akkurat nå henger jo juelstrømpen der og nissen kommer kanskje.)

Vi har bakt pepperkaker og krumkaker, sett Jul i Skomakergata (helst episode 1 hele tiden), skrevet julekort, åpnet julekalenderen (den til 10 kr med sjokolade og vakre bilder er en slager), blitt kjente med Adventus Julesnill som bor hos oss i desember, bedrevet nissegleding (en stor takk til dere som hjalp til å skape en magisk jul for den trengende familien – et innlegg om det kommer senere), vært på en minijuleferie i snøen på Gjøvik, lest julebøker, spist Ferdigstekt ribbe fra ferskvaredisken til Meny, skrevet brev til julenissen, sett med store øyne på juleutstillingen til Hageland i Porsgrunn (wow!), pyntet juletreet, tent adventslys, pakket inn julegaver…og ja, gjort det som liksom hører til advent og jul.

Denne julen er jeg blant verdens heldigste mennesker, og vet det. Å kunne ha en advent og jul sammen med dette lille mennesket – hun jeg ventet på så lenge – ja, det er nesten ikke til å tro. Jeg er så glad jeg valgte å julepynte både leilighet og juletre til 1.desember i år, sånn at vi har fått tid til å nyte det. Det er ikke mye som slår tindrende barneøyne som stirrer på skinnende juetre, eller forventningsfullt setter ut grøt til nissen (den er selvsagt allerede «spist opp».)  Det er fantastisk å få være med på barndommens fantasireise en gang til.

Om bare få minutter er det 24.12, og selveste julaften. Det er meg rivende likegyldig om det ligger noe til meg under juletreet eller ikke. Virkelig!

For den største gaven har jeg nytt hver dag i desember. Å kunne få lov til skape noens juleminner er intet mindre enn fantastisk. Jeg vet at mange fortsatt ønsker seg det. Og kanskje kjennes det særlig tungt i dette annerledesåret 2020. Jeg sender varme tanker til alle dem som fortsatt venter på sitt lille menneske.

Nå skal vi nyte julen. Denne julen. Dette barnet! ❤️

Ønsker deg og dine fine dager i julen. Se lite nyheter. Det er så stort dette vi skal gripe om i nyhetsbildet nå. Noen dager kan vi la det ligge litt tenker jeg, så lenge vi fortsatt tar fornuftige valg og passer på hverandre.  Nyt de små øyeblikkene. Det er frihet det også. ❤️