And just like that, in the blink of an eye, you are 4.

Så er dagen her. Dagen du har ventet på og planlagt nesten daglig siden….tja….januar kanskje. 4-årsdagen. En stor dag for et lite menneske.

Bordet står klart for morgendagens frokost.

«Jeg skjønner ikke hvor tiden ble av» er ingen klisje. Det er virkelighet. Jeg vet at i dag er det 4 år siden du ble født, men jeg forstår det ikke. På dette bildet er du to timer gammel. Det føles som om det var i går – og samtidig en evighet unna.

Da du var baby var jeg redd for å miste babyen min. For at du skulle bli stor for fort, at jeg aldri skulle ha en baby igjen, og at jeg ikke ville huske hvem du var.  Som liten. Sånn er det litt også. Jeg kan ikke helt huske hvem du var, før du kunne krabbe, gå, snakke…. Men det at du ble større var ikke noe å være redd for. Vi har jo vokst sammen – hver dag. Jeg har elsket å se deg utvikle deg – å lære deg nye ting hver eneste dag.

Og i dag fyller du fire fantastiske år. Jeg elsker den flotte 4-åringen du har blitt!

Livlig, utadvendt, klok og bestemt. Samtidig som jeg elsker å se deg vokse kjenner jeg på akkurat den samme redselen nå. Redselen for at du skal bli for stor for fort. Redselen for at jeg ikke stopper opp nok. At dagene passerer uten at jeg er tilstedeværende nok. At jeg ikke holder hardt nok i sekundviseren. Redselen for at jeg en dag, om noen år,  ikke skal huske den fantastiske 4-åringen du er i dag. Tida går så vanvittig fort.

Så tenker jeg at den dagen du fyller 8 år eller 14 år vil jeg elske den du har blitt da, og ikke savne den du er akkurat i dag. Vi skal vokse sammen – du og jeg. Som vi har gjort det disse 4 årene.

Men i dag – akkurat i dag – fyller du 4 år, og vi skal leve her og nå. Jeg håper dagen blir alt du kan tenke deg….foruten den store festen jeg vet du ønsker deg men som pandemirestriksjonene setter en stopper for.

Du har ønsket deg et lekehus til 4-årsdagen. «Et sånt stort hus med kjøkken inni.» Du har snakket mye om det huset. I dag skal jeg snakke med Maxbo, og om et par uker håper jeg huset står klart på terrassen. En vakker dag skal du kanskje forstå hvilken unik og stor ring av gode mennesker du hadde rundt deg da du var barn, som gjorde nettopp det mulig. Takk- fra hjertet takk! ❤️ (…and more to come later.)

Lille venn, jeg har elsket deg siden lenge før du ble født. Jeg håper en del av deg vet det. Noen ganger er jeg alt for stressa, for sur, for streng, for kravstor. Jeg håper likevel at du kjenner mest på kjærligheten. Den er større enn du noen gang vil kunne begripe.

I have been irrationally crazy about you since before you were born. That crazy love  will never end. Never!

Gratulerer med dagen jenta mi!

Jeg sier i dag det jeg sier de fleste dager:

Jeg elsker deg til månen, og tilbake.
Jeg elsker deg til sola, og tilbake.
Jeg elsker deg til alle stjernene i hele universet, og tilbake.
Jeg elsker deg så lenge hjertet kan slå, og helt inn i evigheten også.

Gode, varme klemmer fra mamma. ❤️